Stine Knutsen

[Sol Rampelyset]

Tråden er ryddet for latterliggjøring, persondebatt og spekulasjoner. 

Sol, admin.

[Heahea1]

Nathalie skrev (13 minutter siden):

Hva er greia med å gråte uten tårer? Satt og så på rettssaken og der gråter Amber Heard konstant uten tårer. Det minnet meg umiddelbart om Stine🥺😅

My dog stepped on a bee😂 Da tenkte jeg på Stine 🫣

[Frøken_ida]

Heahea1 skrev (22 minutter siden):

My dog stepped on a bee😂 Da tenkte jeg på Stine 🫣

Same! 😅

[Gjest Polarpuma]

Er ikke Stine litt lik Tori Spelling? (Bilde er fra Se & Hør)

[Agurk]

Gubben har tatt til fornuft og bedt om hjelp på Kåge 😅

[Agurk]

Polarpuma skrev (1 minutt siden):

Er ikke Stine litt lik Tori Spelling? (Bilde er fra Se & Hør)

Hvilken sak har Se & Hør om Stine?

[Egentlig-grei]

Agurk skrev (4 minutter siden):

Gubben har tatt til fornuft og bedt om hjelp på Kåge 😅

😂😂😂😂

[Gjest Polarpuma]

9 minutter siden, Agurk said:

Hvilken sak har Se & Hør om Stine?

Ingen. Saken er om Tori Spelling. Men jeg synes Stine ligner på Tori. Eller er det bare meg som ser det?

[Egentlig-grei]

Jeg hadde noen minutter til overs i dag og bladde nedover hennes Facebook-side. Flere innlegg fra tidligere år om hvor mye hun elsker bursdager🥳 Vet at det ble arrangert morsomme barneselskap fra mors side i barneskolealder. Og at mor var veldig «på» når det gjaldt relasjoner, besøk hjem av venner med mer.

Det er også publisert et offentlig innlegg der hun skriver et rørende dikt til en savnet mamma fra 2011. 

[Egentlig-grei]

Polarpuma skrev (2 minutter siden):

Ingen. Saken er om Tori Spelling. Men jeg synes Stine ligner på Tori. Eller er det bare meg som ser det?

Helt klart likheter!

[Nana]

Egentlig-grei skrev (5 timer siden):

Jeg hadde noen minutter til overs i dag og bladde nedover hennes Facebook-side. Flere innlegg fra tidligere år om hvor mye hun elsker bursdager🥳 Vet at det ble arrangert morsomme barneselskap fra mors side i barneskolealder. Og at mor var veldig «på» når det gjaldt relasjoner, besøk hjem av venner med mer.

Det er også publisert et offentlig innlegg der hun skriver et rørende dikt til en savnet mamma fra 2011. 

Det er akkurat denne ambivalensen/omskiftningene som gjør at hun mister all troverdighet. Det er så mye som ikke henger i hop. F.eks det at hun reiser på besøk til en hun traff på rehab for 12 år siden, men de har ikke hatt kontakt annet enn fra etter jul, og nå er hun blitt «mor Spania»?

Barndommen hennes er trist og har satt spor. Fordelen med å være voksen er at man kan bearbeide. Det finnes eksperter på PTSD, abandonment issues/utrygg eller ambivalent tilknytning etc etc.

Mulig jeg har skrevet det før, men ta den esken på 17.mai som et eksempel. Hvis ting gir triggere, så polet man sammen med terapeut, noen man stoler på (mannen?) eller så lar man være inntil man har noen der. Tror ikke hun aner hva en trigger er. Hun blir utrygg rundt alkohol, faktisk sånn at hun blir liggende under et teppe og gråte hvis mannen skal ut. Men at han åpnet en øl (?) i dag, det reagerte hun ikke på. Hun er helt, helt avslappet rundt andre som drikker.

Ikke en gang la meg starte på alle diagnosene. Jeg har selv kreft med mange følgeskader som kan minne om det Stine sier at hun har. Jeg verker, har fatigue og livet er langt fra som før.

Da er det dønn provoserende å se noen som hevder å være syk, shoppe, danse, rydde, organisere og klage.

Lurer på hvordan hun hadde klart mitt liv. Oppkast hver dag. Føtter som verker. Tarmer og blære som er ødelagt og ofte tarmslyng PÅ EKTE. Hun kan umulig være klar over hvor vondt det er. Hvis hun måtte ligge i sengen eller på sykehuset i 4-5 dager i strekk, uten å klare annet enn å gå på toalettet så tror jeg nesten hun hadde likt det.

Og btw - besvimer man i dusjen/på badet må man på sykehuset og få sjekket skader + EKG. Man får dusjstol og krakk fra hjelpemiddelsentralen og håndtak til å holde seg i. Sykehuset setter i gang et apparat, de koordinerer og kan til og med koble på hjemmesykepleien - for med så mange diagnoser, prolaps, hudsykdom, besviming, smerter som krever ketamin (!!), fatigue, angst (og det er vel bare halvparten) så får man hjelp til å lage middag - evt varmer de Fjordland for deg. Du får fysio og ergoterapeut hjem og elektrisk stol sånn at man kan sitte og lage mat og gjøre husarbeid.

For meg som egentlig ser på meg selv som frisk men som må disponere kreftene og er periodevis dårlig, så blir jeg så eitrandes provosert av henne. Jeg er ikke med på jul eller 17.mai fordi jeg er sengeliggende. Men sånn er det. Jeg får fremdeles god mat og pakker av mine kjære. Hadde jeg stått opp og danset sånn som hun gjør, ville jeg blitt sengeliggende resten av dagen.

Er jeg på butikken så sover jeg etterpå. Er jeg til legen så sovner jeg etterpå. Og jeg trente 5 ganger i uken før jeg ble syk så grunnlaget er der. Det er 3 år siden sist jeg var sosial med venninner og 3,5 år siden jeg hadde nok energi til å dra på ferie. Og dette er ikke tull. Når jeg blir utslitt så ser alle det - jeg har sett det selv i speilet, og det ser ut som om noen har gitt meg halvveis narkose. Øynene går igjen og jeg må sitte/ligge der jeg er.

Det finnes naturlig nok mange varianter av funksjonsnivå og hvor rammet man blir. Men med alt det Stine ramser opp, så hadde hun ikke orket å shoppe hver dag (her i huset er det hjemkjøring fra Meny fordi jeg aldri vet om jeg vil være frisk nok til å kunne gå ut), hun hadde ikke orket å organisere og planlegge uteområdet.

Hun måtte ha bitt i det sure eplet og tatt i mot hjelp fra venner og familie som ikke vet hva godt de kan gjøre - men de har jo også sine liv å leve så man kan ikke misbruke de. Ok, så fikk jeg ikke plantet og gjort det fint til 17.mai i år. Jeg var faktisk ikke ute av sengen. Men forrige 17.mai var det fine blomster og deilig frokost og det vil det kanskje bli neste 17.mai også.

Ah, nå kom jeg på migrene. Jeg har det og min svigerinne har det myyye verre enn meg. For min del så virker heldigvis migrenemedisin (hvis ikke så har jeg sterkere lut i bakhånd). Eneste er at jeg ikke tåler lys og lyd. Min svigerinne konker heeelt ut og må på legevakten hver gang, på ekte. Fordi ingen medisiner hjelper, hun besvimer, kaster opp og ser ut som hun skal forsvinne fra oss. Så, Stine, det er ikke migrene du har. Paracet hjelper ikke mot migrene. Som med prolaps så blir man ikke frisk etter to timer. Og migrene + mobil? Ikke for 1 milliard.

Jeg blir provosert fordi jeg lett kan sammenligne det hun påstår å ha med mitt eget liv. Ting rammer tilfeldig, men man må gjøre det bedre ut av det. Man kan være en god samtalepartner selv om man for øyeblikket ikke kan møtes på kafé. Man må være obs på at partneren ikke blir «sykepleier» og innse at man mister noen på veien fordi man alltid er den som avlyser/blir dårlig/plutselig må på sykehus - altså tiltrekker seg negativ oppmerksomhet og som det er noe styr med hele tiden.

Og så blir man automatisk ufrivillig egoistisk fordi veldig mye av livet handler om prøvesvar, operasjoner, venting på om sånn og sånn har effekt og det bør man være oppmerksom på. Jeg elsker å høre på andres problemer (ikke Stine sine) og å høre venner og familie snakke om jobb og normale ting - for da føler jeg tilknytning til min gamle verden med jobb og full fart og deadlines etc.

Jeg er ikke noe mønster-menneske. Av og til tenker jeg at jeg ikke orker mer. Mens med Stine så er det nesten som hun får energi av å være syk? Hun får en slags «high» av kanskje å måtte på sykehus, å ha angst - dvs det å prate om det.

Det normale ville vel vært å skaffe seg de hjelpemidlene hun trenger and get on with it. Er det så interessant med alt som er galt og ille? Og at hun fikk kort på Flyr og en flyvertinne som «passet på» - hvem vil ha den type oppmerksomhet når man har angst? Jeg blir btw kjørt med rullestol frem til flyet og det har aldri vært noen som har «passet på» meg - ikke en gang på Emirates som har verdens beste service. Men igjen - hvem vil ha den type oppmerksomhet?

Stine er en pen jente og tydeligvis ressurssterk. Jeg føler med henne i det som evt måtte være reelt. Hun er sjarmerende og full av liv (spesielt når hun glemmer seg). Hvorfor ikke slå av snap og få den oppmerksomheten hun craver på en annen måte? Bruke tiden på mann og barn? Bli besøksvenn i Røde Kors? (Paradoksalt nok så gir det mer krefter enn det tar). Sende MME gratis til Ukraina? Sove en time lenger? Bare slutte og vifte rundt med den mobilen hele dagen mens minstemann strekker seg etter henne og får null respons.

Skru av mobilen og få deg en dusjstol og psykolog, så er vi på god vei.

Unnskyld evt skrivefeil.

[Frøken_ida]

Egentlig-grei skrev (9 timer siden):

Jeg hadde noen minutter til overs i dag og bladde nedover hennes Facebook-side. Flere innlegg fra tidligere år om hvor mye hun elsker bursdager🥳 Vet at det ble arrangert morsomme barneselskap fra mors side i barneskolealder. Og at mor var veldig «på» når det gjaldt relasjoner, besøk hjem av venner med mer.

Det er også publisert et offentlig innlegg der hun skriver et rørende dikt til en savnet mamma fra 2011. 

Det med bursdager og selskap er helt riktig. 😊

[SnippSnappSnute2]

Nana skrev (4 timer siden):

Det er akkurat denne ambivalensen/omskiftningene som gjør at hun mister all troverdighet. Det er så mye som ikke henger i hop. F.eks det at hun reiser på besøk til en hun traff på rehab for 12 år siden, men de har ikke hatt kontakt annet enn fra etter jul, og nå er hun blitt «mor Spania»?

Barndommen hennes er trist og har satt spor. Fordelen med å være voksen er at man kan bearbeide. Det finnes eksperter på PTSD, abandonment issues/utrygg eller ambivalent tilknytning etc etc.

Mulig jeg har skrevet det før, men ta den esken på 17.mai som et eksempel. Hvis ting gir triggere, så polet man sammen med terapeut, noen man stoler på (mannen?) eller så lar man være inntil man har noen der. Tror ikke hun aner hva en trigger er. Hun blir utrygg rundt alkohol, faktisk sånn at hun blir liggende under et teppe og gråte hvis mannen skal ut. Men at han åpnet en øl (?) i dag, det reagerte hun ikke på. Hun er helt, helt avslappet rundt andre som drikker.

Ikke en gang la meg starte på alle diagnosene. Jeg har selv kreft med mange følgeskader som kan minne om det Stine sier at hun har. Jeg verker, har fatigue og livet er langt fra som før.

Da er det dønn provoserende å se noen som hevder å være syk, shoppe, danse, rydde, organisere og klage.

Lurer på hvordan hun hadde klart mitt liv. Oppkast hver dag. Føtter som verker. Tarmer og blære som er ødelagt og ofte tarmslyng PÅ EKTE. Hun kan umulig være klar over hvor vondt det er. Hvis hun måtte ligge i sengen eller på sykehuset i 4-5 dager i strekk, uten å klare annet enn å gå på toalettet så tror jeg nesten hun hadde likt det.

Og btw - besvimer man i dusjen/på badet må man på sykehuset og få sjekket skader + EKG. Man får dusjstol og krakk fra hjelpemiddelsentralen og håndtak til å holde seg i. Sykehuset setter i gang et apparat, de koordinerer og kan til og med koble på hjemmesykepleien - for med så mange diagnoser, prolaps, hudsykdom, besviming, smerter som krever ketamin (!!), fatigue, angst (og det er vel bare halvparten) så får man hjelp til å lage middag - evt varmer de Fjordland for deg. Du får fysio og ergoterapeut hjem og elektrisk stol sånn at man kan sitte og lage mat og gjøre husarbeid.

For meg som egentlig ser på meg selv som frisk men som må disponere kreftene og er periodevis dårlig, så blir jeg så eitrandes provosert av henne. Jeg er ikke med på jul eller 17.mai fordi jeg er sengeliggende. Men sånn er det. Jeg får fremdeles god mat og pakker av mine kjære. Hadde jeg stått opp og danset sånn som hun gjør, ville jeg blitt sengeliggende resten av dagen.

Er jeg på butikken så sover jeg etterpå. Er jeg til legen så sovner jeg etterpå. Og jeg trente 5 ganger i uken før jeg ble syk så grunnlaget er der. Det er 3 år siden sist jeg var sosial med venninner og 3,5 år siden jeg hadde nok energi til å dra på ferie. Og dette er ikke tull. Når jeg blir utslitt så ser alle det - jeg har sett det selv i speilet, og det ser ut som om noen har gitt meg halvveis narkose. Øynene går igjen og jeg må sitte/ligge der jeg er.

Det finnes naturlig nok mange varianter av funksjonsnivå og hvor rammet man blir. Men med alt det Stine ramser opp, så hadde hun ikke orket å shoppe hver dag (her i huset er det hjemkjøring fra Meny fordi jeg aldri vet om jeg vil være frisk nok til å kunne gå ut), hun hadde ikke orket å organisere og planlegge uteområdet.

Hun måtte ha bitt i det sure eplet og tatt i mot hjelp fra venner og familie som ikke vet hva godt de kan gjøre - men de har jo også sine liv å leve så man kan ikke misbruke de. Ok, så fikk jeg ikke plantet og gjort det fint til 17.mai i år. Jeg var faktisk ikke ute av sengen. Men forrige 17.mai var det fine blomster og deilig frokost og det vil det kanskje bli neste 17.mai også.

Ah, nå kom jeg på migrene. Jeg har det og min svigerinne har det myyye verre enn meg. For min del så virker heldigvis migrenemedisin (hvis ikke så har jeg sterkere lut i bakhånd). Eneste er at jeg ikke tåler lys og lyd. Min svigerinne konker heeelt ut og må på legevakten hver gang, på ekte. Fordi ingen medisiner hjelper, hun besvimer, kaster opp og ser ut som hun skal forsvinne fra oss. Så, Stine, det er ikke migrene du har. Paracet hjelper ikke mot migrene. Som med prolaps så blir man ikke frisk etter to timer. Og migrene + mobil? Ikke for 1 milliard.

Jeg blir provosert fordi jeg lett kan sammenligne det hun påstår å ha med mitt eget liv. Ting rammer tilfeldig, men man må gjøre det bedre ut av det. Man kan være en god samtalepartner selv om man for øyeblikket ikke kan møtes på kafé. Man må være obs på at partneren ikke blir «sykepleier» og innse at man mister noen på veien fordi man alltid er den som avlyser/blir dårlig/plutselig må på sykehus - altså tiltrekker seg negativ oppmerksomhet og som det er noe styr med hele tiden.

Og så blir man automatisk ufrivillig egoistisk fordi veldig mye av livet handler om prøvesvar, operasjoner, venting på om sånn og sånn har effekt og det bør man være oppmerksom på. Jeg elsker å høre på andres problemer (ikke Stine sine) og å høre venner og familie snakke om jobb og normale ting - for da føler jeg tilknytning til min gamle verden med jobb og full fart og deadlines etc.

Jeg er ikke noe mønster-menneske. Av og til tenker jeg at jeg ikke orker mer. Mens med Stine så er det nesten som hun får energi av å være syk? Hun får en slags «high» av kanskje å måtte på sykehus, å ha angst - dvs det å prate om det.

Det normale ville vel vært å skaffe seg de hjelpemidlene hun trenger and get on with it. Er det så interessant med alt som er galt og ille? Og at hun fikk kort på Flyr og en flyvertinne som «passet på» - hvem vil ha den type oppmerksomhet når man har angst? Jeg blir btw kjørt med rullestol frem til flyet og det har aldri vært noen som har «passet på» meg - ikke en gang på Emirates som har verdens beste service. Men igjen - hvem vil ha den type oppmerksomhet?

Stine er en pen jente og tydeligvis ressurssterk. Jeg føler med henne i det som evt måtte være reelt. Hun er sjarmerende og full av liv (spesielt når hun glemmer seg). Hvorfor ikke slå av snap og få den oppmerksomheten hun craver på en annen måte? Bruke tiden på mann og barn? Bli besøksvenn i Røde Kors? (Paradoksalt nok så gir det mer krefter enn det tar). Sende MME gratis til Ukraina? Sove en time lenger? Bare slutte og vifte rundt med den mobilen hele dagen mens minstemann strekker seg etter henne og får null respons.

Skru av mobilen og få deg en dusjstol og psykolog, så er vi på god vei.

Unnskyld evt skrivefeil.

Føler med deg, sterk historie ❤️. Vi stiller de samme spørsmål  ved Stine sin adferd rundt sykdommer, diagnoser og oppmerksomhet i alle situasjoner. Fokus er henne. Mest mulig fokus og oppmerksomhet. Det er trist for barna å vokse opp med en fraværende og selvsentrert mor. Som er opptatt av det perfekte hjem Og fasade. Hvem er hun bak fasaden?

 

[Sol Rampelyset]

Tråden er ryddet for spekulasjoner. 

Sol, admin.

[Sammy!]

SnippSnappSnute2 skrev (På 19.5.2022 den 10.20):

Hun er skeptisk og får angst når hun kjenner på alkohol lukt av ukjente. Hun reagerer på sin egen mann, når han har drukket. 

Hun er ikke skeptisk til mannen til venninnen. Han er som en far for henne.

Med hennes bakgrunn høres dette veldig rart ut og unaturlig ut, å slippe en fremmed mann inn i livet så fort. Å kalle en fremmed for en far er noe få gjør. Dette må være spesielt for mannen det gjelder også. 

Når man vokser opp med alkohol, vold og overgrep, trigger dette alt i systemet vårt. Alle møter er en stor utfordring. Jeg er hyper skeptisk, jeg er livredd og slipper sjelden noen inn. Før jeg har blitt godt kjent og trygg på personer. Det tar lang tid å bli kjent med nye mennesker. 

Stine kaster rundt seg med store ord.

Dette har jeg også tenkt mye på. Jeg kan lite om traumer i forbindelse med foreldres alkoholproblemer, men jeg syns det er rart at hun selv kan nyte alkohol og at andre mennesker kan gjøre det i nærheten og sammen med henne, men ikke hennes egen mann. Det nytter ikke å skylde på relasjonen til mannen, når andre er som foreldre for henne, da blir det isåfall veldig motsigende? Det minner heller om å være kontrollerende, at hun ikke vil at mannen skal være ute å drikke. 

[Gjest Polarpuma]

8 minutter siden, Sammy! said:

Dette har jeg også tenkt mye på. Jeg kan lite om traumer i forbindelse med foreldres alkoholproblemer, men jeg syns det er rart at hun selv kan nyte alkohol og at andre mennesker kan gjøre det i nærheten og sammen med henne, men ikke hennes egen mann. Det nytter ikke å skylde på relasjonen til mannen, når andre er som foreldre for henne, da blir det isåfall veldig motsigende? Det minner heller om å være kontrollerende, at hun ikke vil at mannen skal være ute å drikke. 

Du sier noe der. Denne “reservemamma og “reservepappa” kan godt drikke mens hun er der, og Stine kan drikke sammen med dem, uten problem. Men hennes egen mann kan ikke drikke, uten at hun blir nervøs. 🧐

[Sharp75!]

Polarpuma skrev (2 minutter siden):

Du sier noe der. Denne “reservemamma og “reservepappa” kan godt drikke mens hun er der, og Stine kan drikke sammen med dem, uten problem. Men hennes egen mann kan ikke drikke, uten at hun blir nervøs. 🧐

Hun blir vel nervøs når mannen drikker borte? For da vet hun ikke hvilken tilstand han er i når han kommer hjem i...... 🤷‍♀️

Når man leser i tråden her angående hennes traume og alkohol så er det mye uvitenhet........ 

[Chrisssi]

Hun må være skikkelig, skikkelig ensom. Det er både fascinerende og uendelig trist med disse endeløse monologene. Og trangen til å fortelle hvor alt er kjøpt og hva det kostet. 

Hun kunne trenge en jobb og kolleger, ekte mennesker å snakke med og få impulser fra, fremfor den ørkesløse hverdagen hun har. 

Jeg tok en runde med telefonen slik hun gjør, fikk det ikke til, føltes bare komplett idiotisk og trist. 

Sjekket disse Spania "foreldrene", merkelig at nesten fremmede folk dullet slik med henne.

[Gjest Polarpuma]

4 minutter siden, Sharp75! said:

Hun blir vel nervøs når mannen drikker borte? For da vet hun ikke hvilken tilstand han er i når han kommer hjem i...... 🤷‍♀️

Når man leser i tråden her angående hennes traume og alkohol så er det mye uvitenhet........ 

Jeg har vært sammen med en alkoholiker, så jeg vet littegrann om det… Stoler hun ikke på mannen sin, som hun skryter sånn av?

[Kaffeskål]

Lurer på om det  kommer en rosa kopp, som kan matche joggedressen (for det er veldig viktig å kunne matche kopp mot antrekk🤦🏼‍♀️) i posten snart gitt…