Stine Knutsen

[LinaHg]

Jeg fatter ikke at hun ikke er interessert i å oppsøke hjelp og få behandling. Det er ikke vanlig å ha så svingende oppturer og nedturer. Være helt på topp med masse energi for så og gå så langt ned i kjelleren som hun beskriver. Det kan da ikke være noe ålreit for hun selv heller. Men da faller vel mye av sympati, ros og gaver bort om all gråt, klaging og vondter ikke er så fremtredende lenger. Hun er så veldig opptatt av egne vondter og smerter, sier hun blir helt utmattet, at det er så vondt å ha det sånn, at hun kjenner det i hele kroppen osv. Bruker mye tid på å informere alle om det, snakker om det støtt, hver minste lille ting, og full av selvmedlidenhet. Men når hennes egen sønn er syk og må hentes i barnehagen har hun verdens beste tid for å dra og hente han. Da er hun kjapp til å si at «jaja, så syk er han ikke», «det gikk over fort». Jada, vet at barn plutselig blir friskere da de kommer hjem og at feber hos barn kan gå over fort. Mens samtlige av alle hennes vondter og plager, uansett hvor små de er, de skal snakkes om og dyrkes dagen lang. Hun har null omtanke for at kanskje andre i familien er slitne etter lange dager på jobb og i barnehage, at de også kan bli i dårlig form og kjei selv om de ikke har 40 i feber. Alltid hun det er synd på, som har mest vondt, er mest sliten, har mest å stri med, mest sår, har det tøffest. Hun sier det er tøft å stå i når de i rundt henne ikke forstår. Det skjønner jeg. Men det kan fader ikke være lett for de i rundt henne heller. Hun har null selvinnsikt og forståelse for de i rundt seg. Alt handler om henne til enhver tid.

 

[Minmi93]

LinaHg skrev (10 minutter siden):

Jeg fatter ikke at hun ikke er interessert i å oppsøke hjelp og få behandling. Det er ikke vanlig å ha så svingende oppturer og nedturer. Være helt på topp med masse energi for så og gå så langt ned i kjelleren som hun beskriver. Det kan da ikke være noe ålreit for hun selv heller. Men da faller vel mye av sympati, ros og gaver bort om all gråt, klaging og vondter ikke er så fremtredende lenger. Hun er så veldig opptatt av egne vondter og smerter, sier hun blir helt utmattet, at det er så vondt å ha det sånn, at hun kjenner det i hele kroppen osv. Bruker mye tid på å informere alle om det, snakker om det støtt, hver minste lille ting, og full av selvmedlidenhet. Men når hennes egen sønn er syk og må hentes i barnehagen har hun verdens beste tid for å dra og hente han. Da er hun kjapp til å si at «jaja, så syk er han ikke», «det gikk over fort». Jada, vet at barn plutselig blir friskere da de kommer hjem og at feber hos barn kan gå over fort. Mens samtlige av alle hennes vondter og plager, uansett hvor små de er, de skal snakkes om og dyrkes dagen lang. Hun har null omtanke for at kanskje andre i familien er slitne etter lange dager på jobb og i barnehage, at de også kan bli i dårlig form og kjei selv om de ikke har 40 i feber. Alltid hun det er synd på, som har mest vondt, er mest sliten, har mest å stri med, mest sår, har det tøffest. Hun sier det er tøft å stå i når de i rundt henne ikke forstår. Det skjønner jeg. Men det kan fader ikke være lett for de i rundt henne heller. Hun har null selvinnsikt og forståelse for de i rundt seg. Alt handler om henne til enhver tid.

 

Nå som hun er hjemmeværende, burde hun passe på å ta tak i helseplagene sine. Det er tidkrevende og hardt, men det er noe hun skulle ha tatt tak i for lengst. Tidligere terapi har ikke gitt henne så mye bedre hverdag. 

[Egentlig-grei]

Jeg blir så vanvittig provosert over dette vi er vitne til. 

Har selv hatt min dose traumer i oppveksten, fattigdom, psykisk vold og konstante trusler, ingen trygghet eller forutsigbarhet. En mor som i dag ville fylt kriteriene til en antisosial personlighetsforstyrrelse.

Mitt mantra er å aldri bli som henne og jeg er livredd for at mine barn skal føle annet enn trygghet, respekt og kjærlighet. Har hatt mitt i voksen alder, har ikke klart å styre økonomien godt. Tok meg sammen da jeg fikk barn, men gjelden er fortsatt stor. De siste årene har vi derfor levd tilnærmet under fattigdomsgrensen, noe som er vanvittig utmattende. Søvnløse netter med angst over regninger og fremtiden. 

Denne måneden må jeg velge mellom å betale barnehageplass til yngste (fått oppsigelsesvarsel) eller nye brilleglass til eldste siden brillestønaden er tilnærmet borte. Så kommer straks strømregning for desember.

Allikevel, jeg har ingen andre å skylde på enn meg selv og mine dårlige valg tidligere i livet. Jeg kunne sikkert survet meg til erstatninger både her og der, blogget og vlogget for å få en haug med sympatisører til å gi meg penger. Men vet dere hva. This one is on me. Ingen andre. Det eneste alternativ jeg har er å reise meg og kjempe. For ungene mine. Ta ansvar for mine handlinger. Ikke grave meg ned i min egen elendighet. Det er jeg ferdig med. 

Skulle ønske S snart kunne gjort det samme. Selvmedlidenhet og grining på offentlig snapkanal fører bare til økt symptomtrykk og opprettholdelse av hennes personlighetspatologi. Uff.

Beklager langt og rotete innlegg. Måtte bare få det ut. 

Klem til dere alle!

[Supersusa]

LinaHg skrev (1 time siden):

Jeg fatter ikke at hun ikke er interessert i å oppsøke hjelp og få behandling. Det er ikke vanlig å ha så svingende oppturer og nedturer. Være helt på topp med masse energi for så og gå så langt ned i kjelleren som hun beskriver. Det kan da ikke være noe ålreit for hun selv heller. Men da faller vel mye av sympati, ros og gaver bort om all gråt, klaging og vondter ikke er så fremtredende lenger. Hun er så veldig opptatt av egne vondter og smerter, sier hun blir helt utmattet, at det er så vondt å ha det sånn, at hun kjenner det i hele kroppen osv. Bruker mye tid på å informere alle om det, snakker om det støtt, hver minste lille ting, og full av selvmedlidenhet. Men når hennes egen sønn er syk og må hentes i barnehagen har hun verdens beste tid for å dra og hente han. Da er hun kjapp til å si at «jaja, så syk er han ikke», «det gikk over fort». Jada, vet at barn plutselig blir friskere da de kommer hjem og at feber hos barn kan gå over fort. Mens samtlige av alle hennes vondter og plager, uansett hvor små de er, de skal snakkes om og dyrkes dagen lang. Hun har null omtanke for at kanskje andre i familien er slitne etter lange dager på jobb og i barnehage, at de også kan bli i dårlig form og kjei selv om de ikke har 40 i feber. Alltid hun det er synd på, som har mest vondt, er mest sliten, har mest å stri med, mest sår, har det tøffest. Hun sier det er tøft å stå i når de i rundt henne ikke forstår. Det skjønner jeg. Men det kan fader ikke være lett for de i rundt henne heller. Hun har null selvinnsikt og forståelse for de i rundt seg. Alt handler om henne til enhver tid.

 

Veldig enig i alt du skriver. Det er oppleves som urettferdig og håpløst å være kronisk syk, og i tillegg ha hatt en vanskelig oppvekst. Slik er det dessverre for mange.

Det som er viktig er å ta ansvar for sitt eget liv og hverdag, finne en balanse mellom hva som gir deg energi og hva som stjeler energi. Gjennom samtaler og bevisstgjøring hos feks smerteklinikk, fastlege, psykomotorisk fysioterapi, psykolog eller andre, så kan man velge å ha et ganske ålreit liv! Det er ikke enkelt, og det er en jobb man må gjøre selv. 
Jeg kan bare snakke ut fra egne erfaringer ifm kronisk sykdom og en kronglete oppvekst, men det har virkelig en positiv effekt på livet, når man innser at nøkkelen ligger hos en selv ♥️ 

Gjennom å endre tankesett og fokus, løfte blikket fra egen navle så er jeg ganske sikker på at Stine ville hatt mer balanserte og hyggeligere dager. 

 

[charlotte0]

Egentlig-grei skrev (33 minutter siden):

Egentlig-grei skrev (33 minutter siden):

Jeg blir så vanvittig provosert over dette vi er vitne til. 

Har selv hatt min dose traumer i oppveksten, fattigdom, psykisk vold og konstante trusler, ingen trygghet eller forutsigbarhet. En mor som i dag ville fylt kriteriene til en antisosial personlighetsforstyrrelse.

Mitt mantra er å aldri bli som henne og jeg er livredd for at mine barn skal føle annet enn trygghet, respekt og kjærlighet. Har hatt mitt i voksen alder, har ikke klart å styre økonomien godt. Tok meg sammen da jeg fikk barn, men gjelden er fortsatt stor. De siste årene har vi derfor levd tilnærmet under fattigdomsgrensen, noe som er vanvittig utmattende. Søvnløse netter med angst over regninger og fremtiden. 

Denne måneden må jeg velge mellom å betale barnehageplass til yngste (fått oppsigelsesvarsel) eller nye brilleglass til eldste siden brillestønaden er tilnærmet borte. Så kommer straks strømregning for desember.

Allikevel, jeg har ingen andre å skylde på enn meg selv og mine dårlige valg tidligere i livet. Jeg kunne sikkert survet meg til erstatninger både her og der, blogget og vlogget for å få en haug med sympatisører til å gi meg penger. Men vet dere hva. This one is on me. Ingen andre. Det eneste alternativ jeg har er å reise meg og kjempe. For ungene mine. Ta ansvar for mine handlinger. Ikke grave meg ned i min egen elendighet. Det er jeg ferdig med. 

Skulle ønske S snart kunne gjort det samme. Selvmedlidenhet og grining på offentlig snapkanal fører bare til økt symptomtrykk og opprettholdelse av hennes personlighetspatologi. Uff.

Beklager langt og rotete innlegg. Måtte bare få det ut. 

Klem til dere alle!

Vondt å lese! Men har du prøvd å få hjelp i forhold til gjelden? Så slipper du ihvertfall søvnløse netter pga økonomi.

Hvis mesteparten av gjelden er 2 år eller eldre, og den er så stor at du ikke får betalt den ned i overskuelig fremtid, så kan det godt hende at du kvalifiserer for gjeldsordning. Du kan starte med å snakke med gjeldsrådgiver på NAV, hen kan hjelpe deg med en total oversikt, og hjelpe deg til å inngå avtaler med kreditorer. Altså en utenrettslig gjeldsordning. Ellers så kan namsmannen hjelpe deg med å søke rettslig gjeldsordning. Da blir du ferdig med gjelden i løpet av kun 5 år, og har i den perioden et fast budsjett å forholde deg til. Har du vurdert det? 🤗❤️
Men det er noen forutsetninger som ligger til grunn for å få en slik ordning, gjelden må være stor og mesteparten bør være eldre enn 2 år. Tror også du bør ha fast inntekt eller uføretrygd.

Ellers så håper jeg du forstår at alle gjør uheldige valg iblandt, og at det ofte er mye som ligger bak. Du bør ikke klandre deg selv for mye, men heller se fremover og være positiv. ❤️🤗

Endret 5. januar 2022 av charlotte0

[Anneisabell]

Minmi93 skrev (1 time siden):

Nå som hun er hjemmeværende, burde hun passe på å ta tak i helseplagene sine. Det er tidkrevende og hardt, men det er noe hun skulle ha tatt tak i for lengst. Tidligere terapi har ikke gitt henne så mye bedre hverdag. 

Sant som  du sier.  Men nå er vi jo vitne til at mannen ikke forstår hennes reaksjoner..🤷‍♀️ det gjør han nok på et vis,  kanskje ved å fortelle at alt ikke bør deles, og det er nok ekstra vondt å kjenne på. Hvem skal gi henne sympati og gaver hvis ingen skal få ta del i dette dramaet? Har ingen problemer med å forstå at livet er tøft. Men ikke dvel ved hver minste ting, tøft deg selv opp og frem ...

[Minmi93]

Anneisabell skrev (45 minutter siden):

Sant som  du sier.  Men nå er vi jo vitne til at mannen ikke forstår hennes reaksjoner..🤷‍♀️ det gjør han nok på et vis,  kanskje ved å fortelle at alt ikke bør deles, og det er nok ekstra vondt å kjenne på. Hvem skal gi henne sympati og gaver hvis ingen skal få ta del i dette dramaet? Har ingen problemer med å forstå at livet er tøft. Men ikke dvel ved hver minste ting, tøft deg selv opp og frem ...

🙏

[Egentlig-grei]

charlotte0 skrev (1 time siden):

Vondt å lese! Men har du prøvd å få hjelp i forhold til gjelden? Så slipper du ihvertfall søvnløse netter pga økonomi.

Hvis mesteparten av gjelden er 2 år eller eldre, og den er så stor at du ikke får betalt den ned i overskuelig fremtid, så kan det godt hende at du kvalifiserer for gjeldsordning. Du kan starte med å snakke med gjeldsrådgiver på NAV, hen kan hjelpe deg med en total oversikt, og hjelpe deg til å inngå avtaler med kreditorer. Altså en utenrettslig gjeldsordning. Ellers så kan namsmannen hjelpe deg med å søke rettslig gjeldsordning. Da blir du ferdig med gjelden i løpet av kun 5 år, og har i den perioden et fast budsjett å forholde deg til. Har du vurdert det? 🤗❤️
Men det er noen forutsetninger som ligger til grunn for å få en slik ordning, gjelden må være stor og mesteparten bør være eldre enn 2 år. Tror også du bør ha fast inntekt eller uføretrygd.

Ellers så håper jeg du forstår at alle gjør uheldige valg iblandt, og at det ofte er mye som ligger bak. Du bør ikke klandre deg selv for mye, men heller se fremover og være positiv. ❤️🤗

Takk! Jeg har undersøkt dette. Har fast jobb. Dessverre får jeg ikke gjeldsordning på hele gjelden, da mye av den er knyttet til pant i eiendom. Må først selge huset. ❤️

[charlotte0]

Egentlig-grei skrev (10 minutter siden):

Takk! Jeg har undersøkt dette. Har fast jobb. Dessverre får jeg ikke gjeldsordning på hele gjelden, da mye av den er knyttet til pant i eiendom. Må først selge huset. ❤️

Åå ja, så kjipt! 😪 Det stemmer at det med pant i boligen blir stående selv med en slik ordning. Du har sikkert også sjekket om refinansiering er mulig? Også gjennom disse spesial-bankene? Selv om disse bankene er dyre, så er det en god midlertidig løsning om det blir billigere enn å betale ned på gjelden på vanlig måte. Det er så vondt å ha det sånn, blir mye ekstra stress og bekymringer. ❤️

[Fjellgjeiter]

LinaHg skrev (6 timer siden):

Jeg fatter ikke at hun ikke er interessert i å oppsøke hjelp og få behandling. Det er ikke vanlig å ha så svingende oppturer og nedturer. Være helt på topp med masse energi for så og gå så langt ned i kjelleren som hun beskriver. Det kan da ikke være noe ålreit for hun selv heller. Men da faller vel mye av sympati, ros og gaver bort om all gråt, klaging og vondter ikke er så fremtredende lenger. Hun er så veldig opptatt av egne vondter og smerter, sier hun blir helt utmattet, at det er så vondt å ha det sånn, at hun kjenner det i hele kroppen osv. Bruker mye tid på å informere alle om det, snakker om det støtt, hver minste lille ting, og full av selvmedlidenhet. Men når hennes egen sønn er syk og må hentes i barnehagen har hun verdens beste tid for å dra og hente han. Da er hun kjapp til å si at «jaja, så syk er han ikke», «det gikk over fort». Jada, vet at barn plutselig blir friskere da de kommer hjem og at feber hos barn kan gå over fort. Mens samtlige av alle hennes vondter og plager, uansett hvor små de er, de skal snakkes om og dyrkes dagen lang. Hun har null omtanke for at kanskje andre i familien er slitne etter lange dager på jobb og i barnehage, at de også kan bli i dårlig form og kjei selv om de ikke har 40 i feber. Alltid hun det er synd på, som har mest vondt, er mest sliten, har mest å stri med, mest sår, har det tøffest. Hun sier det er tøft å stå i når de i rundt henne ikke forstår. Det skjønner jeg. Men det kan fader ikke være lett for de i rundt henne heller. Hun har null selvinnsikt og forståelse for de i rundt seg. Alt handler om henne til enhver tid.

 

Hu der altså!! Hu sier mannen er sykmeldt pga prolaps i ryggen.. men jaggu meg så er det han som står opp og steller/ ordner gutten for så å kjøre og hente han i barnehagen!!! Og hun STAKKAR.., må jo pleie seg selv… akkurat som om hun gjør noe annet!! Nei ingen sympati for hu der… måtte hun snart møte seg selv i døra å våkne!! 

[Støgga]

Fjellgjeiter skrev (3 minutter siden):

Hu der altså!! Hu sier mannen er sykmeldt pga prolaps i ryggen.. men jaggu meg så er det han som står opp og steller/ ordner gutten for så å kjøre og hente han i barnehagen!!! Og hun STAKKAR.., må jo pleie seg selv… akkurat som om hun gjør noe annet!! Nei ingen sympati for hu der… måtte hun snart møte seg selv i døra å våkne!! 

Blir flau jeg!

[Støgga]

Nå har a mor våknet ja..ut å hente pakke..

[non_stop]

charlotte0 skrev (2 timer siden):

Åå ja, så kjipt! 😪 Det stemmer at det med pant i boligen blir stående selv med en slik ordning. Du har sikkert også sjekket om refinansiering er mulig? Også gjennom disse spesial-bankene? Selv om disse bankene er dyre, så er det en god midlertidig løsning om det blir billigere enn å betale ned på gjelden på vanlig måte. Det er så vondt å ha det sånn, blir mye ekstra stress og bekymringer. ❤️

Ta det der på PM da please. Nok avsporing

[charlotte0]

non_stop skrev (32 minutter siden):

Ta det der på PM da please. Nok avsporing

Sorry da! Skulle bare gi noen gode råd i farta. 🤣

[FrkZ]

Jannike hun har snakket med i to timer,  på tlf i dag tro? Hjalp på humøret hennes iallefall🤪

[Minmi93]

Fjellgjeiter skrev (51 minutter siden):

Hu der altså!! Hu sier mannen er sykmeldt pga prolaps i ryggen.. men jaggu meg så er det han som står opp og steller/ ordner gutten for så å kjøre og hente han i barnehagen!!! Og hun STAKKAR.., må jo pleie seg selv… akkurat som om hun gjør noe annet!! Nei ingen sympati for hu der… måtte hun snart møte seg selv i døra å våkne!! 

Først meg selv og så meg selv..

[Anneisabell]

Støgga skrev (1 time siden):

Nå har a mor våknet ja..ut å hente pakke..

Bra hun kom seg ut  så fort de andre kom hjem. Hun er seriøst ikke sann 

[SnippSnappSnute2]

Egentlig-grei skrev (6 timer siden):

Jeg blir så vanvittig provosert over dette vi er vitne til. 

Har selv hatt min dose traumer i oppveksten, fattigdom, psykisk vold og konstante trusler, ingen trygghet eller forutsigbarhet. En mor som i dag ville fylt kriteriene til en antisosial personlighetsforstyrrelse.

Mitt mantra er å aldri bli som henne og jeg er livredd for at mine barn skal føle annet enn trygghet, respekt og kjærlighet. Har hatt mitt i voksen alder, har ikke klart å styre økonomien godt. Tok meg sammen da jeg fikk barn, men gjelden er fortsatt stor. De siste årene har vi derfor levd tilnærmet under fattigdomsgrensen, noe som er vanvittig utmattende. Søvnløse netter med angst over regninger og fremtiden. 

Denne måneden må jeg velge mellom å betale barnehageplass til yngste (fått oppsigelsesvarsel) eller nye brilleglass til eldste siden brillestønaden er tilnærmet borte. Så kommer straks strømregning for desember.

Allikevel, jeg har ingen andre å skylde på enn meg selv og mine dårlige valg tidligere i livet. Jeg kunne sikkert survet meg til erstatninger både her og der, blogget og vlogget for å få en haug med sympatisører til å gi meg penger. Men vet dere hva. This one is on me. Ingen andre. Det eneste alternativ jeg har er å reise meg og kjempe. For ungene mine. Ta ansvar for mine handlinger. Ikke grave meg ned i min egen elendighet. Det er jeg ferdig med. 

Skulle ønske S snart kunne gjort det samme. Selvmedlidenhet og grining på offentlig snapkanal fører bare til økt symptomtrykk og opprettholdelse av hennes personlighetspatologi. Uff.

Beklager langt og rotete innlegg. Måtte bare få det ut. 

Klem til dere alle!

❤. Livet er ikke for pyser. Takk for at du deler.

[allesote]

Hun vil ikke snakke om det, for det har hun ikke tid eller energi til. Men å skravle i 20 min om at hun ikke har tid eller energi til å snakke om det som foregår det har hun tid til!

[Blåmuggost]

allesote skrev (1 time siden):

Hun vil ikke snakke om det, for det har hun ikke tid eller energi til. Men å skravle i 20 min om at hun ikke har tid eller energi til å snakke om det som foregår det har hun tid til!

Hun vil ikke snakke om det fordi det er for banalt 😉 hun har jo egentlig all verdens av tid. Forstår at man blir lei seg når man har null liv, og bare sitter inne med mobilen sin. Trenger ikke å klage å late som det er noe annet.