Konfliktskye folk

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd for mange ganger at mennesker jeg knapt nok kjenner, mennesker som av en eller annen grunn ser på seg selv som sjefen/lederen drive med konfrontering. 
 

Mennesker jeg i utgangspunktet er totalt uinteressert i. Har valgt å tolke det som at det ofte kan være mye ego blandet inn i slike konfrontasjoner, for de fleste kommer ut av det blå. 
 

Hadde vært så kult å bli konfrontert av en person som faktisk kan kunsten å konfrontere. Blir litt som med konstruktiv kritikk. Tipper bare 5-10 % av den konstruktive kritikken er reell, resten er bare unnskyldninger for at den andre har indre frustrasjoner som tas utover den ‘konfliktskye’, dvs, en person som yter lite motstand. 
 

Har aldri skjønt hvorfor ikke disse personene velger noen som er like kranglete som dem selv ... så de faktisk kan lære noe selv og ikke tråkke på den andre personen. Blir jo litt som å konkurrere i 60-meteren med jevngode sprintere, ikke den treigeste du finner, så den som konfronterer er sikret gevinst, uansett. 

Anonymkode: 5b1e4...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2021 den 23.16):

Følelsen er gjensidig, kan ikke fordra dramatiske mennesker.

Anonymkode: 6d4e0...5ca

Det er ikke nødvendigvis snakk om å være hissig, men den fornuftige mellomtingen. Den som tør å ta opp et problem, eller si sin mening om endringer eller rutiner i møte  med leder f eks, i motsetning til den konfliktsky som holder kjeft og ser ned i fanget på møte, for etterpå og gå og klage og syte bak lederens rygg. 

Anonymkode: 8eb4a...080

[AnonymBruker]

Skybe skrev (20 timer siden):

En arbeidskolega / formann hevdet at det verste han viste var konfliktskye personer.     Personer som ikkje turte seie sin mening overfor sin leder var ein trussel mot miljøet.       Hvordan hadde verden blitt dersom lederne ikkje turde sei sin oppriktige mening overfor andre lands ledere ?    I mange land er det forbudt å sei sin mening, og slik vil vi ikkje ha det i Norge.     Det bør vera en demokratisk rett å kunne gji utrykk for sine meninger i alle samanhenger, og "drite seg ut " om så er.

Dette har jeg opplevd flere ganger i arbeidslivet. Å være den som sier noe, fronter meninger jeg vet flere sitter med i samme møte. De sitter og stirrer i bordplata, kommer kanskje etterpå og sier det var bra sagt. Og det har ikke engang vært «konflikter» i den forstand, bare helt vanlig med ulike syn på en sak. Har også hatt lederstillinger, og det er så mye lettere å hanskes med medarbeidere som er åpne og ærlige og sier hva de mener, enn det motsatte. Har også selv alltid opplevd respekt selv om man kan være uenige i sak, det gjør jo ofte at man får et nærere forhold til personen.

Anonymkode: 8eb4a...080

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er ikke nødvendigvis snakk om å være hissig, men den fornuftige mellomtingen. Den som tør å ta opp et problem, eller si sin mening om endringer eller rutiner i møte  med leder f eks, i motsetning til den konfliktsky som holder kjeft og ser ned i fanget på møte, for etterpå og gå og klage og syte bak lederens rygg. 

Anonymkode: 8eb4a...080

Når jeg tenker på konfliktskye så tenker jeg på folk som blir veldig ukomfortabel av å krangle direkte. Så hvis det er en bølle på kontoret så vil de ikke forsvare seg ved å gå inn i en skrikematch med vedkommende, men heller "angripe" h*n på subtile måter(kall det baksnakking). 

Men det er viktig for de konfliktskye at de har noen som tåler en konfrontasjon på laget. 

 

Hvis sjefen i ditt eksempel er en bølle som blir aggressiv hvis ansatte tar opp problemer eller kommer med meninger om endringer, så syns jeg ikke det er galt at de ansatte snakker seg i mellom og velger ut en til å ta konfrontasjonen direkte. 

 

Hvis sjefen er en rasjonell og god leder så handler det ikke om konfliktskyhet hvis man ikke tør å ta opp problemer, men mer angst.

 

 

 

Anonymkode: 6d4e0...5ca

[AnonymBruker]

Moren min har et truende kroppsspråk tar ikke et nei for et nei - derfor sender jeg ofte en skriftlig melding etterpå og avlyser- nei du det kan jeg ikke allikevel det kommer noe i veien den dagen.

Hva gjør det med et barn å vokse opp i slike omgivelser? Jeg elskervmeg selv for at jeg tok tak i det og tør i stadig større grad være meg selv og si ifra selv om dei iblant gjøres skriftlig og bare en sjelden gang face to face. Men jeg glimter stadig vekk til. Jeg er ingen nikkedukke mer. Har de( min mor og søster) og andre fått erfare.Og de misliker det sterkt.De vil helst ha tilbake den selvutslettende gamle meg og lurer stadig på når jeg blir meg selv igjen.Det skjer ikke.

Anonymkode: a1e6b...306

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette har jeg opplevd flere ganger i arbeidslivet. Å være den som sier noe, fronter meninger jeg vet flere sitter med i samme møte. De sitter og stirrer i bordplata, kommer kanskje etterpå og sier det var bra sagt. Og det har ikke engang vært «konflikter» i den forstand, bare helt vanlig med ulike syn på en sak. Har også hatt lederstillinger, og det er så mye lettere å hanskes med medarbeidere som er åpne og ærlige og sier hva de mener, enn det motsatte. Har også selv alltid opplevd respekt selv om man kan være uenige i sak, det gjør jo ofte at man får et nærere forhold til personen.

Anonymkode: 8eb4a...080

Noen er på styremøte etter styremøte har vert holdt fordi dei er konfliktskye, og ønsker ikkje å komme på "kant " med sin sjef.    Største utfordringen mange står overfor er heller hvordan man seier til, og innfallsvinkelen for hvordan man takler en konflikt.    Det handler bare rett og slett å lære seg å  førsøke å vera  litt "diplomat" når ein skal løse eit problem.    Mange slå ut piggene umiddelbart de møter en konflikt ,og inntar en Egoholdning.    

Selv hadde eg i mange år store problem med å "åpne meg " . under avdelingsmøter på jobben o.l.     Årsaken til dette låg m.a. at eg som barn ofte blei kritisert for det eg gjorde.     Det skal vera lov å kritisere, men da må kritikken vera konstruktiv.     

Foreldre skal vera eit forbilde for barna  også når det gjeld å håndtere konflikter.   Mange barn opplever idag samlivsbrudd, og ingen skal komme å fortelle meg at barn ikkje blir påvirket av det.   

Endret 30. april 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

En mellomting er bra, en må velge sine kamper.. 

Anonymkode: 1f05d...cc6

Enig. Man må velge sine kamper, se ting et større perspektiv. 
Det er tusen grunner til at mennesker er som de er, og ingen er bare det ene eller det andre. 
Å skrive at man ikke kan fordra konfliktskye mennesker er sjokkerende lite reflektert.

Anonymkode: f0eb7...cfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg tenker på konfliktskye så tenker jeg på folk som blir veldig ukomfortabel av å krangle direkte. Så hvis det er en bølle på kontoret så vil de ikke forsvare seg ved å gå inn i en skrikematch med vedkommende, men heller "angripe" h*n på subtile måter(kall det baksnakking). 

Men det er viktig for de konfliktskye at de har noen som tåler en konfrontasjon på laget. 

 

Hvis sjefen i ditt eksempel er en bølle som blir aggressiv hvis ansatte tar opp problemer eller kommer med meninger om endringer, så syns jeg ikke det er galt at de ansatte snakker seg i mellom og velger ut en til å ta konfrontasjonen direkte. 

 

Hvis sjefen er en rasjonell og god leder så handler det ikke om konfliktskyhet hvis man ikke tør å ta opp problemer, men mer angst.

 

 

 

Anonymkode: 6d4e0...5ca

Huff, nei, snakker ikke om så ekstreme forhold. Men mange er rett og slett redde for å gi uttrykk for uenighet. For eksempel en diskusjon om en kjedelig arbeidsoppgave skal utføres kun av den ene gruppa, eller fordeles likt på begge grupper. Det er helt greit å si hva man mener i diskusjonen, selv om lederen sier at «det skal bli slik». Å si fra om at «dette er ikke så god løsning fordi oppgaven krever kontinuitet, og det er bedre at færre jobber med det» - noen er konfliktsky og sier ikke det (før etterpå, i krokene). Særlig menn, har jeg lagt merke til. Det er ikke snakk om angst, men at man unngår all uenighet, gjerne for ikke å bli oppfattet som vanskelig av sjefen. Det de ikke skjønner, er at man ikke nødvendigvis oppfattes som vanskelig, men som en stødig bidragsyter.

Anonymkode: 8eb4a...080

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er ikke nødvendigvis snakk om å være hissig, men den fornuftige mellomtingen. Den som tør å ta opp et problem, eller si sin mening om endringer eller rutiner i møte  med leder f eks, i motsetning til den konfliktsky som holder kjeft og ser ned i fanget på møte, for etterpå og gå og klage og syte bak lederens rygg. 

Anonymkode: 8eb4a...080

Det stemmer ikke.  Det har ingenting med klaging og syting bak lederens rygg å gjøre. Det er ulojalt og helt feil.  Jeg deltar selvfølgelig fullt ut i møtet og i bestemmelsene som tas, men er ikke så taletrengt som visse andre.

 

[AnonymBruker]

Verste sort er de som er "konfliktskye". De som er med på dramaet litt udirekte og hvisker og tisker i bakgrunnen. De folka som ikke går an å konfrontere og tydeligvis verken har null selvrespekt eller respekt for andre. "Wet noodle-syndrom" kaller jeg det. Slimete og fullstendig uten ryggrad.

Anonymkode: be4e2...bd3

[AnonymBruker]

Mange som er konfliktsky tror at når de sier ifra vil det medføre en konflikt. Nei, sånn er det ikke. Det går an å si ifra uten at det blir konflikt. Å stå opp for seg selv er ikke det samme som å lage bråk. Det er faktisk ikke nødvendig å heve stemmen engang for å stå for sin mening. 

Anonymkode: 98922...862

[AnonymBruker]

Har ingen problemer med konfliktsky mennesker.

Det jeg derimot ikke liker er konfliksky mennesker som baksnakker. De tørr ikke å konfrontere vedkommende det gjelder, og sprer eder og galle bak ryggen på vedkommende. Det synes jeg er uredelig og feigt. 

Anonymkode: ed376...129

[AnonymBruker]

Kiwipie skrev (På 28.4.2021 den 22.44):

Jeg kan heller ikke fordra konfliktsky mennesker.   Vet ikke hvor man har dem, forsvarer deg ikke foran andre selv om de er enige, tør ikke si ifra om noe(men full av meninger på tomannshånd) osv.   Unngår dem etter flere dårlige erfaringer. 

..og er feig. Men sant: iIngen skal anklage konfliktskye pyser for å skape krig selv om de lager giftige miljøer som er til å ta å føle på hvor enn de oppholder seg. Men de starter jo ingen krangel så da er det helt greit. 

Anonymkode: 8f29e...3ee

[AnonymBruker]

Passer meg bra, så kan kranglefantene holde hverandre med selskap 🤣

Anonymkode: 6a17e...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

..og er feig. Men sant: iIngen skal anklage konfliktskye pyser for å skape krig selv om de lager giftige miljøer som er til å ta å føle på hvor enn de oppholder seg. Men de starter jo ingen krangel så da er det helt greit. 

Anonymkode: 8f29e...3ee

Det er utrolig vanskelig å forsvare seg mot den oppførselen hvis det faktisk skulle bli en "sak" ut av det. Om man sjøl ikke er konfliktsky og behandler problemet direkte kan man fort bli sett på som den som lagde/er problemet. Folk har en tendens til å fraskrive sånne folk ansvar.

Anonymkode: be4e2...bd3

[Gjest Acer]

Vi lever utvilsamt i eit mer konfliktfylt samfunn idag en tidligere ettersom  vi har fått langt flere regler å forholde oss til både i jobbsamanheng, NAV m.v.

Folk var langt mindre konfliktfylte, før  og hadde mye  større tolleranse før.   Vi lever i eit Egosamfunn der vi er blitt mer såtbare for våre rettigheter, og likstilling m.v.  

[AnonymBruker]

Konfliktsky person = hvorfor vil du ikke krangle med selveste MOI? Jeg tilfører ypperlig kvalitet, du har å ta imot mine utmerkede kvaliteter. Åååh. Jeg er så fryktelig bra og det er ditt ansvar å bekrefte det for MOI. 

Det virker aldri som at det faller dem inn at de er fryktelig uinteressante ... 

Anonymkode: 5b1e4...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er ikke nødvendigvis snakk om å være hissig, men den fornuftige mellomtingen. Den som tør å ta opp et problem, eller si sin mening om endringer eller rutiner i møte  med leder f eks, i motsetning til den konfliktsky som holder kjeft og ser ned i fanget på møte, for etterpå og gå og klage og syte bak lederens rygg. 

Anonymkode: 8eb4a...080

Ja, men i slike situasjoner beholder den andre jobben, og den første....? 

Anonymkode: 9be02...b57

[AnonymBruker]

Jeg er også konfliktsky og kan ikke fordra det selv heller. Føler meg ofte maktesløs ovenfor andre og føler for å gjemme meg når jeg merker at andre har forventninger som jeg ikke kan/ønsker å oppfylle. Tror det henger igjen fra barndommen da sånn adferd var nødvendig, men jeg har ofte følt meg som fanget i en glassvegg. Jeg har mine følelser og meninger, men det jeg syns er vanskeligst å uttrykke er mine behov. Jeg jobber konstant med dette, å si ifra, og har blitt mye flinkere til å ihvertfall ikke bli helt spøkelse. Men det er ikke lett eller noe man får gjort med over natten, delvis sikkert fordi jeg er ganske følsom av natur, at jeg jobber mot ganske dype spor, og at det er en del meningsløs frykt fra barndommen som har satt seg i kroppen. I det siste har jeg blitt mer utadvendt, men det er raskt at konfliktskyheten går over i sånn klovnerolle hvor jeg skal gjøre alle glade. Det er ikke så lett bestandig å være menneske. 

Anonymkode: db1e3...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.4.2021 den 16.14):

Mange som er konfliktsky tror at når de sier ifra vil det medføre en konflikt. Nei, sånn er det ikke. Det går an å si ifra uten at det blir konflikt. Å stå opp for seg selv er ikke det samme som å lage bråk. Det er faktisk ikke nødvendig å heve stemmen engang for å stå for sin mening. 

Anonymkode: 98922...862

Disse menneskene er ofte vokst opp med at slik skal det være. De er blitt psykisk mishandlet  i oppveksten og utviklet seg til å bli stille og unnselig.

Anonymkode: a1e6b...306