Denne fedmedebatten...

[Sandum.PT]

Fnuggolina skrev (31 minutter siden):

Jeg tenker vel at du TS her glemmer en sentral del av problemstillingen - og det er den mentale delen.

På ingen måte! Den mentale deler er jo den viktigste delen.

Jeg ser på innlegget mitt at det kan virke som om jeg ikke har tenkt over det i det hele tatt, så det må jeg jo bare presisere. Men det offentlige ordskiftet nå legger ikke akkurat til rette for å gjøre det mentale lettere for folk heller. Det er jo en stor og komplisert problemstilling. Målet med innlegget var egentlig bare å skape litt debatt rundt det og høre hva folk mener.

Jeg er 100 % enig i at en eventuell løsning for de fleste hovedsakelig vil være å jobbe med det mentale/vaner/uvaner i tillegg til det miljømessige. Men adferdsendring er absolutt en stor del av det.

Det du skriver om at det skal være mentalt bærekraftig, og om det da innebærer en litt høyere BMI, så er det mer positivt enn psykisk uhelse på en lavere BMI. Helt enig!

Alt i moderasjon  Jeg er veldig for et normalt kosthold og en normalt aktiv livsstil. Vel, så lenge vi ikke definerer normalt som det gjennomsnittet av befolkningen ser ut til å gjøre akkurat nå - sitte stille hele dagen og overspise.

Også helt enig i at slank aldri skal være målet. Helse og en bærekraftig (for den enkelte) sunn livsstil må jo være målet, uansett hvordan kroppen ser ut når man er i god helse.

Tror ikke vi er så uenige her  

[AnonymBruker]

Sandum.PT skrev (5 timer siden):

Hva synes dere om det offentlige ordskiftet, og om denne "nei, det er umulig å gå ned i vekt og bli der"-holdningen som presenteres? Jeg kan da ikke fatte og begripe at disse ekspertene egentlig innerst inne mener det på en så krass måte. Men det er da en gang sånn det blir fremstilt?

Jeg lider av fedme, veier mellom 97 kg og 100 kg fordelt på 170 cm, og har veid dette i noen år nå. Jeg syns disse holdningene og påstandene er svært demotiverende og gir meg følelsen av at det ikke er noe jeg vil klare å mestre. Jeg kjemper jo mot en ganske tragisk statistikk. Jeg orker ikke begynne å søke etter forskningen nå, men der er forskning som viser at de fleste som går ned i vekt, går opp igjen i vekt i løpet av kort tid etter vekttapet. Jeg forstår det slik at når de sier at slanking ikke er løsningen, så mener de at det er en livsstilsendring som skal til, og at denne endringer må fortsette resten av livet. Det vil si om ditt vanlige kosthold består av hvitt brød og junk-food annenhver dag, så må det kuttes ut, kanskje reduseres til hvitt brød og junk-food en eller to ganger i uken fremfor annenhver dag. At man tar små valg som etter hvert vil gi store resultater. Problemet her er at slikt tar tid, og om personen ikke ser resultatet på vekta innen noen måneder, da vil personen tenke at dette ikke fungerer og dermed går tilbake til uvanene hen hadde i utgangspunktet. 

Det er så mye som skjer i hodet når det kommer til vektnedgang, livsstil, fedme og hele den pakken her. Det er vanskeligere enn det høres ut. For meg, som har et dårlig forhold til mat, er det ekstremt vanskelig å ha et variert og balansert kosthold, når man har en svart-hvitt holdning man har hatt siden barndommen. Jeg har en mor med dårlige holdninger til spisevaner, kosthold og mat, og dette har påvirket meg og mine søsken i stor grad, men mine søsken lider ikke av fedme. Min mor gjør det. Min mor unnskylder det med at det er genetikk og slik er det bare. 

Jeg vil ned i vekt. Men det er vanskelig og føles umulig. Denne debatten gjør ikke saken bedre for meg. 

Anonymkode: 39fc0...576

[Gjest Fnuggolina]

Sandum.PT skrev (1 time siden):

På ingen måte! Den mentale deler er jo den viktigste delen.

Jeg ser på innlegget mitt at det kan virke som om jeg ikke har tenkt over det i det hele tatt, så det må jeg jo bare presisere. Men det offentlige ordskiftet nå legger ikke akkurat til rette for å gjøre det mentale lettere for folk heller. Det er jo en stor og komplisert problemstilling. Målet med innlegget var egentlig bare å skape litt debatt rundt det og høre hva folk mener.

Jeg er 100 % enig i at en eventuell løsning for de fleste hovedsakelig vil være å jobbe med det mentale/vaner/uvaner i tillegg til det miljømessige. Men adferdsendring er absolutt en stor del av det.

Det du skriver om at det skal være mentalt bærekraftig, og om det da innebærer en litt høyere BMI, så er det mer positivt enn psykisk uhelse på en lavere BMI. Helt enig!

Alt i moderasjon  Jeg er veldig for et normalt kosthold og en normalt aktiv livsstil. Vel, så lenge vi ikke definerer normalt som det gjennomsnittet av befolkningen ser ut til å gjøre akkurat nå - sitte stille hele dagen og overspise.

Også helt enig i at slank aldri skal være målet. Helse og en bærekraftig (for den enkelte) sunn livsstil må jo være målet, uansett hvordan kroppen ser ut når man er i god helse.

Tror ikke vi er så uenige her  

Personlig tror jeg langt flere hadde benyttet seg av diverse treningsaktiviteter om man fokuserte på akkurat dette.

Middelveien.

Jeg mener - les på presentasjonen PT’ er gir selv.

«Jeg kan hjelpe deg å gå ned i vekt, øke muskelmasse - bli den beste versjonen av DEG».

Asså, 🙄 Hvem orker å være sin beste versjon i alt? Ingen. På jobb skal man prestere best. Man skal være best i senga. Husk mindfullness, yoga, tretrinns tanntråd, jogg etter DENNE metoden fordi mest fettforbrenning. Men ikke jogg likevel, du får mindre biceps. Ikke klag på noe, vær positiv. 

De jeg kjenner som har fedme er ærlige på at de er der av en grunn, og det er 100% relatert til psykisk uhelse. 

De jeg kjenner som har gått mye ned i vekt er også der av psykisk uhelse.

Jeg veide selv minst når jeg hadde størst fysisk uhelse, men JESUS så mye komplimenter man får - av begge kjønn. Helt utrolig mye oppmerksomhet fordi man er tynn. Og veldig mange kommenterer antakelser rundt helsesituasjon. «Du trener sikkert hele tiden, du som er så X og Y». De kommentarene kommer ikke om man har normalvekt eller er opp mot øvre del av normal BMI (med mindre man som kvinne er utpreget muskuløs). 

Mulig jeg tar feil, men jeg tror risikoen fra å gå fra lett overvekt til fedme hadde blitt redusert om samfunnet generelt var mindre spiseforstyrret.

Hadde vi blitt opplært fra barnsben av til at mat = næring og ikke «dette blir du pen/slank/rippet» av hadde nok ting vært annerledes.

Så er det også i all hovedsak et politisk spørsmål - ikke individuelt ansvar primært. 

Gjør det langt mer rimelig å spise sunt.

Hvorfor USA har så mange med ekstrem fedme? Sikkert flere forklaringer, men at folk spiser dårlig når en er fattig pga en helt ekstrem kynisk bransje er det jo ingen tvil om.

Brundtland er vel en av få som har turt å røre litt borti sukkerindustrien. 

Slutt med shamingen av enkeltindividet, begynn med matindustrien og kyniske krefter som tjener FETT på usikre barn, ungdom og voksne. 

Eksempel: handler du på Tights.no er produktbeskrivelsen på det sukkerfrie med omtrentlig like mye kalorier som originalen «godteri uten den dårlige samvittigheten». Really? 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (4 timer siden):

Kutt ut potetgull og sjokolade fra det jeg skriver. Det står fortsatt at det er de usunne middagsalternativene som er oftest på tilbud. I tillegg tar folk seg råd til "kos" når sjokolade og potetgull er så billig. 

100% sant. Spis sunnere og mindre kaloririkt.

Anonymkode: a2aa9...429

[Gjest Albbas]

Jeg er så enig med HI! 

Så Debatten jeg også, og wow, snakk om å knuse all motivasjon. Budskapet er å heller unngå å gå mer opp i vekt. Javel, så for at jeg skal holde vekta jeg har skal jeg fortsette å spise chips eller sjokolade 4 ganger i uka? Jeg skal fortsette å drikke en sukkerfull iskaffe hver dag? Jeg skal fortsette med det jeg VET er dårlige vaner fordi noe annet er nytteløst? 

Vi bør fokusere på sunt kosthold og aktivitet sier de. Javel, men det er faktisk ensbetydende med vektnedgang for mange, med mindre de mener man skal ha et sunt kosthold SAMTIDIG som man beholder det usunne? Er det det man mener? 

Jeg er helt enig med ekspertene i at man ikke trenger å gå ned MASSE i vekt for å få en helsegevinst, men dette ble jo veldig unyansert da. Kan vi ikke ha en mellomting? 

Og så er budskapet så tvetydig. I episode 2 får Ronny først vite av han ene professoren at neida, han bør ikke slanke seg. Så får han vite at han har søvnapne. Åneimen DASÅ, da bør du slanke deg! Så folk skal heller vente til de HAR fått helsemessige problemer før de slanker seg? Og for folk med helsemessige problemer er det et poeng i å slanke seg, men for de som er friske og like tjukke er det for vanskelig?? 

Nei jeg er frustrert. Dette tror jeg forvirrer mange. Og i stedetfor å si at kroppen vil tilbake til sin opprinnelige vekt og det er så vanskelig bør man si jo, det er møkkvanskelig å holde vekta. Skal du greie det må du kanskje kjempe for det hele livet, men det ER konsekvensen av størrelsen du har! Det er vanskelig! Og kanskje handler det ikke så mye om biologiske prosesser, men at når du har levd 20 år med fedme vil hodet ditt ALLTID huske hvordan det var å spise mye mer enn du gjør som slank, og du vil lengte tilbake og du må kanskje stå imot denne lengselen resten av livet. Men det ER mulig. 

Jeg syns disse ekspertene sier mye bra altså, det er viktig å få frem at det ikke handler om viljestyrke og at det bare er å spise mindre og bevege seg mer. Men de bikker jo så mye over på motsatt side at jeg seriøst vurderte å plukke fram chipsposen mens jeg så på for hvorfor ikke?? 

Og jo, klart pris har mye å si på folks vaner. Tror dere smågodtkonsumet blant folk er den samme, i snitt, når butikkene kjører priskrig på smågodt? Tror dere salget av sjokoladeplater er uendret før påske når de selger 5 for 100? Butikkene kjører slike kampanjer fordi det FUNGERER. Pris betyr noe. Det gjør faktisk det. 

 

[Gnå]

Jeg synes det er mange interessante perspektiver, både i tv-programmet og i etterfølgende debatter.

Men har vi hengt oss litt vel opp i vekt og BMI? For selv om en ser bort ifra vekten og BMI'en til Ronny (og kanskje mange andre?), så kommer vi vel ikke bort ifra at han hadde hatt godt av litt mindre øl og burger, og mer næringsrik mat?

Og i stedet for å fokusere på at han skal slanke seg, er det kanskje like hensiktsmessig å fokusere på et sunnere kosthold, og mer bevegelse på grunn av alle de andre fordelene det har? Og hvis man er riktig heldig, kommer kanskje en sunnere vekt på kjøpet?

[Gjest Albbas]

2 hours ago, Gnå said:

Jeg synes det er mange interessante perspektiver, både i tv-programmet og i etterfølgende debatter.

Men har vi hengt oss litt vel opp i vekt og BMI? For selv om en ser bort ifra vekten og BMI'en til Ronny (og kanskje mange andre?), så kommer vi vel ikke bort ifra at han hadde hatt godt av litt mindre øl og burger, og mer næringsrik mat?

Og i stedet for å fokusere på at han skal slanke seg, er det kanskje like hensiktsmessig å fokusere på et sunnere kosthold, og mer bevegelse på grunn av alle de andre fordelene det har? Og hvis man er riktig heldig, kommer kanskje en sunnere vekt på kjøpet?

Selv mistenker jeg at det kanskje er budskapet til disse ekspertene, men jeg syns det drukner i "umulig å slanke seg". For mange med fedme betyr jo sunnere kosthold og mer aktivitet at man går ned i vekt. Så når vektnedgang er umulig hører jeg faktisk også at det er umulig å opprettholde et sunt kosthold hvis du ikke har hatt det før. 

For meg innebærer et sunnere kosthold at jeg går ned i vekt. Vektnedgangen er for meg den beste indikatoren på at jeg er på rett spor. Og jeg har ikke fedme en gang... Og jeg blir motivert av vektnedgang. Jeg BLIR motivert av at sunnere kosthold faktisk viser seg i endringer på kroppen. Nå er neppe jeg målgruppa for alle motstridende råd, men jeg tror ikke alle med fedme heller blir så motivert av at man kan drite i å få en lettere kropp, men at man må forholde seg til "sunt kosthold" uten synlige resultater, og er du så overfladisk at du ønsker synlige resultater så driver du ønsketenking... 

Nei jeg tror disse "ekspertene" bør tenke bedre gjennom hva de faktisk formidler. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Går man ned i vekt via livsstilsendring så er jo «slanking» en del av det. Slanking betyr egentlig bare å bli mindre, det betyr ikke «gå på en umulig diett og gå tilbake til overspising etterpå» selv om noen tror det. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

Poenget her er jo at ved en varig livsstilsendring så vil vekta lettere holde seg stabil fordi du fortsetter å spise akkurat det samme som mens du gikk ned i vekt.  En slankekur er ofte et midlertidig kostholdsregime som man følger til man har oppnådd ønsket vekt. Så går man tilbake til sitt gamle kosthold, og da siger den gamle vekta på igjen også....

Jeg kjenner mange som har prøvd all verdens rare dietter, og rast ned i vekt. Når diett-perioden er over kryper vekta ganske fort tilbake til gamle høyder (og noen ganger blir de enda tykkere).  Men vil de høre på meg selv om de ser at min livsstilsendring fungerer?  Nope. De er ute etter en quick-fix kur som de holder ut fordi de ser frem til belønningen, som er at de kan spise burgermeny på Mc Donalds, og sjokolade/ chips til kveldskosen foran tv igjen....

Anonymkode: 78144...8f0

[Gjest Albbas]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Poenget her er jo at ved en varig livsstilsendring så vil vekta lettere holde seg stabil fordi du fortsetter å spise akkurat det samme som mens du gikk ned i vekt.  En slankekur er ofte et midlertidig kostholdsregime som man følger til man har oppnådd ønsket vekt. Så går man tilbake til sitt gamle kosthold, og da siger den gamle vekta på igjen også....

Jeg kjenner mange som har prøvd all verdens rare dietter, og rast ned i vekt. Når diett-perioden er over kryper vekta ganske fort tilbake til gamle høyder (og noen ganger blir de enda tykkere).  Men vil de høre på meg selv om de ser at min livsstilsendring fungerer?  Nope. De er ute etter en quick-fix kur som de holder ut fordi de ser frem til belønningen, som er at de kan spise burgermeny på Mc Donalds, og sjokolade/ chips til kveldskosen foran tv igjen....

Anonymkode: 78144...8f0

Det er jo ikke poenget til de som uttaler seg i denne saken. Deres poeng og budskap er at varig vektnedgang er tilnærmet umulig å få til. Punktum. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner den politiske viljen til å "normalisere" overvekt, BMI 25-30, når over halvparten av befolkningen er overvektige. Da slipper man som samfunn å ta tak i det som et problem, og frigjør individer fra dårlig samvittighet og eventuell skamfølelse. Det er da lettere å tenke at, jaja jeg har "bare" en BMI på 28, har tross alt ikke fedme.

Alle vet at fedme øker risikoen for en lang rekke sykdommer betraktelig. Men det gjør også "bare" overvekt. 

Sannheten er at normalspennet på BMI 18,5 - 25 ikke er satt vilkårlig. Det er en normal basert på at man har lavest risiko for sykdom innenfor disse verdiene. BMI er ikke skrevet i stein. Selvfølgelig kommer det også an på faktorer som muskelmasse, magemål og fysisk form. Feks risikoen for kreft går kraftig opp når man er over normalvekt. 

 

Mange lener seg på argumentet med at vi blir stadig eldre, men de som er gamle i dag er av krigsgenerasjonen som er oppvokst på husmannskost. Og ingen blir over 100 med stor overvekt. I USA går levealderen ned pga fedme.

Det føles som om vi som samfunn er i ferd med å resignere, og bare godta den kosten denne utviklingen betyr for helsevesen og samfunn. 

Anonymkode: fa29b...744

[Sandum.PT]

Fnuggolina skrev (3 timer siden):

[...]

Jeg synes det er en vanskelig debatt og skal ikke late som at jeg sitter på noe som engang kan ligne en fasit.

Men det er veldig interessant og gledelig å se engasjement rundt dette og å lese gjennom alle svarene her! 😊

Utrolig kjekt å få innsikt i alles tanker og meninger, og det skaper jo funderinger i mitt eget hode rundt dette.

Selv merker jeg jo at jeg er tyngst når miljøet rundt meg og vanene påvirker meg negativt. Hadde en periode med refluksbarn og veldig lite søvn, lite trening, dårlig tid og mye take-away. På 1,5 år gikk jeg opp 16 kg. Kan ikke si at jeg spiste noe mer "junk" eller godteri utover take-away heller. Men stress og lite søvn gjorde appetitten stor og kroppen slapp.

Nå har ting stabilisert seg, jeg er tilbake i gode treningsvaner og har fått en bedre rutine på kostholdet, og jeg er foreløpig 10 kg ned igjen.

Jeg har vært gjennom mange rare slankekurer bare for å eksperimentere litt på meg selv, og det har stadig vært veldig tvangspreget og har faktisk blusset opp en del av en underliggende (ikke klinisk) OCD jeg har.

Men når det gjøres på livsstilsmåten så kommer liksom vektnedgang (for meg) som et resultat av at jeg vil spise næringsrikt og være aktiv for å kunne ha energi til barna, og fordi jeg synes det er kjekt å bevege meg og kjenne at jeg bruker kroppen. Jeg liker å pushe meg, men kan jo skjønne at ikke alle er i samme båt her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg vil ned i vekt. Men det er vanskelig og føles umulig. Denne debatten gjør ikke saken bedre for meg. 

Anonymkode: 39fc0...576

Denne debatten er vanskelig, for den balanserer på så mange forskjellige meninger og forskninger, så den orker jeg ikke å være med på, men innlegget ditt minnet meg om meg selv, så ville svare deg:) 
Det er mulig, jeg har veldig lik bakgrunn som deg, en overvektig mor og tenkte før veldig svart/hvitt om kosthold. Fikk høre av en slektning at jeg måtte spise mindre, så begynte å overspise på to måltider om dagen, for det var jo mindre? Eller? Da jeg tok grep var jeg voksen og veide over 100 kg, fordelt på 167 cm. Det som måtte til for meg var å se at dette måtte være en livsstilsendring, men med små endringer så ville det ta en evighet, og å se endring forholdsvis kjapt, er viktig for at de fleste skal gidde å fortsette. Så endret kosthold ved å registre på GR sine sider den gangen, og lå på 1500 kcal i ukedagene fordelt over flere måltider. Når jeg hadde gått ned 10kg begynte jeg å gå tur, etter 10 til med annen trening. Gikk ned 30 kg. Når jeg var ferdig trappet jeg sakte litt opp i intakte  tillot meg litt mer utskeielser men passet på å ta tak hvis jeg så at det var en negativ trend. Det er ti år siden nå, og med unntak av at vekten gikk opp ti kg etter en graviditet så har vekta vært stabil på under 75 kg, og der er jeg fornøyd. Så det er mulig, men tror ikke det er realistisk hvis man tenker man bare skal kutte ut en bolle, eller en pose nachos i uka. Eller sånn som i Ronnys tilfelle å kutte ut en øltype. Da vil det nok gå for tregt til at de fleste vil se nytten av det. Så dersom man klarer å stå i ett litt strengere regime over en stund, og samtid forstå at man ikke kan gå tilbake til slik det var, så et det mulig med varig vektendring. Håper du kommer dit du ønsker😊

Anonymkode: b355c...edb

[Gjest Anonymus Notarius]

"Hemmeligheten" bak å holde seg slank er rett og slett gode vaner og selvkontroll. Det gjelder både de som alltid har vært slanke, og de som har gått ned fra fedme/overvekt til normalvekt. Forskjellen er bare at for de som alltid har vært slanke er disse vanene så innlærte at de tenker ikke så mye over det, mens for dem som har gått ned mye er det vanskelig. At de som har gått ned ofte går opp igjen er ikke fordi kroppen deres "vil legge på seg", det er fordi de ikke klarer å holde på de gode vanene. Selvfølgelig grovt forenklet, mange unntak osv. Men jeg tror dette er essensen.

Det er ikke komplisert å holde seg slank, man må ikke spise noen spesielle matvarer, og man trenger ikke kutte ut godteri, kaker og snacks. Man må bare ikke spise for mye. Og det er det mange gjør - de spiser altfor mye, og da hjelper det ikke å spise aldri så sunt. Store mengder mat er tilgjengelig for oss hele tida, og vi må rett og slett bare lære oss gode vaner og ha nok selvkontroll til ikke å spise hele tida.

Endret 27. april 2021 av Anonymus Notarius

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (42 minutter siden):

"Hemmeligheten" bak å holde seg slank er rett og slett gode vaner og selvkontroll. Det gjelder både de som alltid har vært slanke, og de som har gått ned fra fedme/overvekt til normalvekt. Forskjellen er bare at for de som alltid har vært slanke er disse vanene så innlærte at de tenker ikke så mye over det, mens for dem som har gått ned mye er det vanskelig. At de som har gått ned ofte går opp igjen er ikke fordi kroppen deres "vil legge på seg", det er fordi de ikke klarer å holde på de gode vanene. Selvfølgelig grovt forenklet, mange unntak osv. Men jeg tror dette er essensen.

Det er ikke komplisert å holde seg slank, man må ikke spise noen spesielle matvarer, og man trenger ikke kutte ut godteri, kaker og snacks. Man må bare ikke spise for mye. Og det er det mange gjør - de spiser altfor mye, og da hjelper det ikke å spise aldri så sunt. Store mengder mat er tilgjengelig for oss hele tida, og vi må rett og slett bare lære oss gode vaner og ha nok selvkontroll til ikke å spise hele tida.

Selvkontroll blir litt feil ord synes jeg i denne debatten. Selvkontroll er litt som motivasjon, den er ikke konstant så da vil vekta gå etter gode og dårlige perioder med selvkontroll. Det som gjelder for å holde vekta er å relære kroppen hvilke vaner som skal gå automatisk, og det tar lang tid. Vi trenger å gjøre om endringene til vaner som faller oss naturlig på automatikk, og det kan ta opp til to år. Mange av oss har uvanen at vi automatisk craver noe å spise på foran TV-en, dette er en av de uvanene man må relære til en ny automatikk. Når man har godt innlærte vaner så trenger man ikke å ha sterk selvkontroll resten av livet. Selvfølgelig må man ha noe selvkontroll mens man gjør endringer, men man bør ta det sakte nok til at man ikke legger alt ansvaret på selvkontroll for det fungerer ikke i lengden. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

[AnonymBruker]

mjaus skrev (På 26.4.2021 den 9.18):

Reagerte på det med høyeste vekt litt selv. Jeg gikk ned 23kg i 2017 å har holdt meg så og si der hele tiden, med unntak av enkelte ganger så går man ned og opp 3-5kg men thats it?

Gikk ned det samme i 2012-13, leste om det samme at det var 90% sjanse for å gå opp igjen, tenkte at no way skal ikke skje meg. Holdt meg på samme vekt i nesten 5 år, nå er jeg dessverre tilbake på utgangspunktet, så man må iallefall klare å holde seg selv i nakken, og å holde seg til den nye livsstilen. Det klarte jeg i 5 år da før det begynte å skli mer og mer ut.

Anonymkode: b5eb4...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg skjønner den politiske viljen til å "normalisere" overvekt, BMI 25-30, når over halvparten av befolkningen er overvektige. Da slipper man som samfunn å ta tak i det som et problem, og frigjør individer fra dårlig samvittighet og eventuell skamfølelse. Det er da lettere å tenke at, jaja jeg har "bare" en BMI på 28, har tross alt ikke fedme.

Det er i og for seg en ting, for meg er det mere : Jeg ser at jeg ikke kommer ned i det som er normalvektig BMI, jeg vet at Jeg ikke er komfortabel i Normalvektig BMI (jeg ser ut som ett spøkelse) , konklusjonen er at hvis dette er det som kreves for at jeg skal leve lenge, vel, da dør jeg. 

Det er ikke lenger noe POENG i å gjøre den innsatsen jeg gjør i forhold til å gjørt relative sunne valg.  Det er litt samme tankegang i forhold til alkohol : det er så tynne rammer for hva som er akseptert, at man bare går:  Greit, jeg er alkoholiker, jeg lever med det.

Dette er litt som lover; hvis du kriminaliserer hva folk regner som normalt, mister loven sin funksjon.

Anonymkode: 392d4...daa

[Druid]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2021 den 10.32):

Jeg lurer litt på hva de legger i påstanden at "kroppen vil tilbake til høyeste vekt". Kroppen har ikke så mange måter å kommunisere dette på. At man mangler impulskontroll er ikke det samme som at kroppen har et ønske om å legge på seg. 

Mener de at de som har gått ned mye legger på seg en større andel av kaloriene de spiser, mens folk som alltid har vært tynne sender en del av disse kaloriene ut med avføringen? Det er jo fullstendig irrasjonelt. 

Den eneste forskjellen er at de ikke klarer å motstå usunn mat, som igjen er årsaken til at de la på seg mye i første omgang. Det er ikke "kroppen som vil opp i vekt".

Anonymkode: 13f52...a9f

Det er faktisk forskning på begge disse delene, og det er grunnlag for påstandene. Hvis det ikke hadde vært sånn ville det ikke vært tynne mennesker som fråtset på usunn mat, og folk som gikk på like dietter som hadde helt ulike vekt utviklinger. 

Og det er helt reellt at folk tar opp kalorier veldig forskjellig; mye av forskningen vi gjør på slankemidler er nettopp å skape denne typen reaksjoner. 

[Druid]

Gnå skrev (23 timer siden):

Men har vi hengt oss litt vel opp i vekt og BMI? For selv om en ser bort ifra vekten og BMI'en til Ronny (og kanskje mange andre?), så kommer vi vel ikke bort ifra at han hadde hatt godt av litt mindre øl og burger, og mer næringsrik mat?

Og i stedet for å fokusere på at han skal slanke seg, er det kanskje like hensiktsmessig å fokusere på et sunnere kosthold, og mer bevegelse på grunn av alle de andre fordelene det har? Og hvis man er riktig heldig, kommer kanskje en sunnere vekt på kjøpet?

Problemet for mange er jo nettopp at ingen har godt av mindre øl og burger (som er næringsrik så det holder; det er hele problemet)

Den eneste grunnlaget for å ofre det som er godt og som man egentlig ønsker mere av, er egentlig det som handler om kroppens reaksjon på det man spiser. Og det er jo det som gjør at man innfører begrepet slanke seg. 

Det er jo ikke slik at man ønsker å spise sundt og bevege seg. I så fall hadde man hatt et annet sett med problemer. 

 

[AnonymBruker]

Man blir tykk av å kose seg, hele tiden. Han kan fortsatt ha et godt liv og god livskvalitet (jeg vil påstå mye bedre) om han begrenset kosen til en gang i uken og ved spesielle anledninger

skal man kose seg hele tiden er jo det ikke like spesielt. Julemat smaker best på julaften har det vært en gang i uka har det vært trassig.

Anonymkode: 16963...8af

[Sandum.PT]

Der kom episode 3, og da fikk vi jo flere ting å tenke på. Jeg har SÅ lyst til å like dette programmet, men hva er det som har vært hovedpoengene hittil?

At vektnedgang er et umulig prosjekt, og det måtte jo selvsagt komme: Drit i å trene/være aktiv, det har ikke noe for seg det.

Jeg skjønner jo hvor de vil, men det blir bare så forenklet og så feil at jeg vrir meg.