Denne fedmedebatten...

[Zooey]

Vel, jeg er enig i at "slanking" ikke har mye for seg, men man kan gå ned i vekt og holde vekta ved livsstilsendringer. Det gir også mere mening at man klarer å holde vekta hvis man kun gjør endringer som forblir der etter man har nådd "idealvekten".

[AnonymBruker]

Zooey skrev (Akkurat nå):

Vel, jeg er enig i at "slanking" ikke har mye for seg, men man kan gå ned i vekt og holde vekta ved livsstilsendringer. Det gir også mere mening at man klarer å holde vekta hvis man kun gjør endringer som forblir der etter man har nådd "idealvekten".

Går man ned i vekt via livsstilsendring så er jo «slanking» en del av det. Slanking betyr egentlig bare å bli mindre, det betyr ikke «gå på en umulig diett og gå tilbake til overspising etterpå» selv om noen tror det. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

[AnonymBruker]

Brunello skrev (7 minutter siden):

Pris har mye å si for mange. Fedme er mye mer utbredt hos de med lav inntekt / dårlig råd. Man kan ikke (bare) skylde på at de ikke er godt nok opplyst. 

Men det kan ha sammenheng med mennesketype, og ikke bare pris/økonomi? Litt latskap, gidder ikke legge mye innsats i skolearbeid, gidder ikke lage sunn mat (ferdigmat er ofte usunn), litt lettvinte løsninger?

Jeg kjenner på denne selv. Har lite utdannelse, selv om jeg er smart. Det var mer behagelig å seile gjennom med minimal innsats, men karakterene ble mye dårligere enn de kunne vært. Flaks har gjort at jeg likevel har jobbet meg opp til en greit betalt jobb og har en fantastisk mann som tjener veldig bra. Har fått tre barn, og lager sunn mat utelukkende fordi de fortjener en bra start på livet. Dermed er jeg relativt sunn, selv om jeg egentlig ønsker å ligge på sofaen og spise McDonalds. Jeg kunne lett havnet i gruppen lav inntekt og høy vekt. 

Anonymkode: 13f52...a9f

[AnonymBruker]

Det er jo demotiverende at det er umulig. De bør heller finne ut hvorfor det er så umulig. Man blir jo ikke tykk om man spiser i forhold til forbrenning (uavhengig av om den er høy eller lav). 

Jeg synes de må se på mengderabatt (jeg er dum der 4 for 100). Reklame på tv for snacks og junkfood. Mva på sunne varer som frukt, fisk, grønnsaker og rent kjøtt + meieriprodukter.

Gjøre trening tilgjengelig for alle, som at det kan avskrives på skatten f.eks. 

Vi har en jobb men de på toppen kan gjøre mye for å gjøre det enklere.

Anonymkode: 16963...8af

[Zooey]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Går man ned i vekt via livsstilsendring så er jo «slanking» en del av det. Slanking betyr egentlig bare å bli mindre, det betyr ikke «gå på en umulig diett og gå tilbake til overspising etterpå» selv om noen tror det. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

Nå synes jeg du leser meg med vond vilje. Jeg sikter til dietter og all slanking som ikke er varige endringer. Dessverre så kjøper veldig mange den idéen fremdeles.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo demotiverende at det er umulig. De bør heller finne ut hvorfor det er så umulig. Man blir jo ikke tykk om man spiser i forhold til forbrenning (uavhengig av om den er høy eller lav). 

Jeg synes de må se på mengderabatt (jeg er dum der 4 for 100). Reklame på tv for snacks og junkfood. Mva på sunne varer som frukt, fisk, grønnsaker og rent kjøtt + meieriprodukter.

Gjøre trening tilgjengelig for alle, som at det kan avskrives på skatten f.eks. 

Vi har en jobb men de på toppen kan gjøre mye for å gjøre det enklere.

Anonymkode: 16963...8af

Men hvor er det psykiske tilbudet/ helsemessig behandlingsløp i planen din? De fleste klarer ikke engang å bryte uvaner på egenhånd og de mange med underliggende årsaker som er større enn bare uvaner vil ikke kunne benytte seg av dine tiltak uten et behandlingsløp i tillegg. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

[Brunello]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Men det kan ha sammenheng med mennesketype, og ikke bare pris/økonomi? Litt latskap, gidder ikke legge mye innsats i skolearbeid, gidder ikke lage sunn mat (ferdigmat er ofte usunn), litt lettvinte løsninger?

Jeg kjenner på denne selv. Har lite utdannelse, selv om jeg er smart. Det var mer behagelig å seile gjennom med minimal innsats, men karakterene ble mye dårligere enn de kunne vært. Flaks har gjort at jeg likevel har jobbet meg opp til en greit betalt jobb og har en fantastisk mann som tjener veldig bra. Har fått tre barn, og lager sunn mat utelukkende fordi de fortjener en bra start på livet. Dermed er jeg relativt sunn, selv om jeg egentlig ønsker å ligge på sofaen og spise McDonalds. Jeg kunne lett havnet i gruppen lav inntekt og høy vekt. 

Anonymkode: 13f52...a9f

Du har gode poenger, og jeg er enig med deg i mye av det du skriver. Men det er nok en del som mener det ikke er slik.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Men hvor er det psykiske tilbudet/ helsemessig behandlingsløp i planen din? De fleste klarer ikke engang å bryte uvaner på egenhånd og de mange med underliggende årsaker som er større enn bare uvaner vil ikke kunne benytte seg av dine tiltak uten et behandlingsløp i tillegg. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

Jeg tror ikke de fleste overvektige er psykisk syke. De som er fete pga psykiske utfordringer har også i dag rett til hjelp.

Mener du at dette er i konflikt med forbud mot reklame for snop, mersalg av disse varene... Billigere sunn mat og billigere trening? 

Det går å gjøre begge deler.

Det viktigste blir å forebygge at folk blir overvektige i utgangspunktet. Det er lettere å gjøre noe før det er blitt et problem.

 

Anonymkode: 16963...8af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er helt enig med deg, hvor er det positive? Skal vi som befolkning bare legge oss ned og akseptere at vi blir feitere? Skal vi bare godta at det visstnok ikke er mulig å endre seg og tilpasse seg? Endringer i livssituasjon skjer hele tiden, og vi tilpasser oss hele tiden. Vi har til og med fått en kollektiv tilpasning til ekstremsituasjonen koronapandemien er. Hvorfor skal vi ikke kunne tilpasse oss en mer aktiv og litt sunnere livsstil? 

Jeg syns det viktigste myndighetene kan gjøre er å bidra til å forebygge overvekt og inaktivitet. De bør tilrettelegge for at det er enklere å ta gode valg. Arbeidsgivere bør bidra og tilrettelegge for trening og aktivitet som «gå-møter» i arbeidstiden. Kantine med sunne retter. 
Vi bør ha mer fysisk aktivitet i skolen, og ikke bare i gymtimene. Hvorfor kan ikke naturfag eller samfunnsfag undervises utendørs av og til? Eller engelsk? Lydbok på tur er vel et fint alternativ til å lese en bok? Hvorfor må alt skje sittende på en stol? Vi kan ha flere fag med et sunnere fokus, ernæring som alle kan forholde seg til, og privatøkonomi i tillegg.
Det er masse som kan gjøres! 

Anonymkode: a9682...640

Jeg er så enig med deg. Har en rastløs 9-åring som alltid har vært urolig i klasserommet. ADHD er blitt foreslått, men konsentrasjonsvanskene hans er mer fysiske enn mentale. Han lærer fort og er veldig smart, men har som sagt problemer med å sitte i ro.

I fjor fikk klassen en ny kontaktlærer som tar ungene ut mye mer. Spesielt i naturfag lærer man jo bedre av å se på artene i stedet for å lese om dem i bøker. Barna elsker opplegget, og de lærer fortere. I tillegg blir det jo mye løping og bevegelse.

Hverdagsaktivitet bør være en prioritering både i skole og jobblivet. Jobben min oppfordrer til trening i løpet av arbeidsdagen, noe som er supert!

Anonymkode: ef1bf...32d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg tror ikke de fleste overvektige er psykisk syke. De som er fete pga psykiske utfordringer har også i dag rett til hjelp.

Mener du at dette er i konflikt med forbud mot reklame for snop, mersalg av disse varene... Billigere sunn mat og billigere trening? 

Det går å gjøre begge deler.

Det viktigste blir å forebygge at folk blir overvektige i utgangspunktet. Det er lettere å gjøre noe før det er blitt et problem.

 

Anonymkode: 16963...8af

Jeg sa aldri at de fleste overvektige er psykisk syke. Jeg sa at de fleste har behov for behandling som omhandler psyke og mat. Man trenger ikke være psykisk syk for å ha ekstreme uvaner, forstyrret spisemønster (som alle overvektige har, ellers hadde man ikke vært overvektig), eller andre underliggende årsaker. Allikevel er hjelp og behandling av ekstreme uvaner, forstyrret spising, usunn relasjon til mat og slike underliggende årsaker bunnet i den psykiske helsa. Hvis man skal lære hodet å være med på vektnedgang må man til et behandlingsløp som fokuserer på hodet, altså psyken. 

Selvfølgelig kan du ta med slike småting som du også nevner, men forskning har vist at billigere trening og sunn mat ikke øker aktivitet eller konsum av sunne matvarer. Forbud for reklame hadde vært interessant, men har det egentlig en funksjon nå når vi allerede har vært eksponert for det i så mange år? Hvor skal grensene gå?

Anonymkode: 4aa60...dbb

[AnonymBruker]

Det finnes metoder som virker, men det burde være mye mer fokus på det psykiske. Endring er vanskelig og veldig mye følelser er knyttet opp mot mat for mange. Synest kalorier inn vs kalorier ut mantraet er for enkelt. Men liker heller ikke det deterministiske synet at slanking ikke virker. Hadde en hatt fokus på livskvalitet hadde mange gjerne spist sunnere og bevegd mer seg naturlig.
 

For egen del er jeg høyt utdannet, er ikke lat (gjør det f.eks. godt på jobb), glad i å trene, men «spiste følelsene» mine. Å forstå hvordan viljestyrke virker, å jobbe med endring av tankemønstre og å endre fokus fra lav fett til lav prosessert mat har vært avgjørende. 

 

Anonymkode: 978db...c5c

[AnonymBruker]

1 hour ago, Brunello said:

Kutt ut potetgull og sjokolade fra det jeg skriver. Det står fortsatt at det er de usunne middagsalternativene som er oftest på tilbud. I tillegg tar folk seg råd til "kos" når sjokolade og potetgull er så billig. 

Akkurat det kan man ikke klandre kjøperne for. Det er logisk kortslutning å tenke at man sparer penger når man bruker mer penger. Kjøper du en potetgullpose i tillegg til maten din, så bruker du mer penger, uansett om den kostet 5 eller 50 kr. Du har fortsatt brukt 5 eller 50kr mer enn du trenger.

Så kan man spørre seg selv om det er verdt å bruke de 5 kr på å få dårligere helse og bli tjukkere. Var det verdt å "spare" de kronene på tilbud, når resultatet er dårlig helse og tjukkhet? 

Nei, det er dårlig tenking og logikk for de som tar den avgjørelsen. Man burde heller alltid kjøpe godteri til fullpris, da blir man bevisst på at den dårlige helsen koster, og man må tenke over om man er villig til å bruke 50kr på en pose potetgull. Dette er noe man kan gjøre selv.

Anonymkode: b55d8...b48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg sa aldri at de fleste overvektige er psykisk syke. Jeg sa at de fleste har behov for behandling som omhandler psyke og mat. Man trenger ikke være psykisk syk for å ha ekstreme uvaner, forstyrret spisemønster (som alle overvektige har, ellers hadde man ikke vært overvektig), eller andre underliggende årsaker. Allikevel er hjelp og behandling av ekstreme uvaner, forstyrret spising, usunn relasjon til mat og slike underliggende årsaker bunnet i den psykiske helsa. Hvis man skal lære hodet å være med på vektnedgang må man til et behandlingsløp som fokuserer på hodet, altså psyken. 

Selvfølgelig kan du ta med slike småting som du også nevner, men forskning har vist at billigere trening og sunn mat ikke øker aktivitet eller konsum av sunne matvarer. Forbud for reklame hadde vært interessant, men har det egentlig en funksjon nå når vi allerede har vært eksponert for det i så mange år? Hvor skal grensene gå?

Anonymkode: 4aa60...dbb

Jeg er usikker på om vi legger ulik mening i begrepet overvekt. Når over halvparten av den voksne befolkningen er overvektig virker det rart at alle trenger hjelp for psyken og mat. De fleste spiser litt for mye, beveger seg litt for lite, og gjør dette over tid (så vekten øker litt hvert år). For de med litt overvekt kan innarbeiding av nye vaner og reduserte fristelse gjøre en stoe nok forskjell.

De fleste trenger ikke behandling. Å ha flere hverdager enn kosedager, fredagslunsj som er frukt og smørbrød istedenfor kake For oss som har gått ned fra litt overvekt til normalvekt betyr slikt mye. Å skulle få behandling har vært bortkastet tid. De fleste vet hva vi gjør, rett og galt, men er litt svake for fristelser.

Hvilken tilnærming man har til overvekt fordi man er livsnyter og overvekt pga spiseforstyrrelser er vidt forskjellig. Forebygging er uansett viktig.

Anonymkode: 16963...8af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er usikker på om vi legger ulik mening i begrepet overvekt. Når over halvparten av den voksne befolkningen er overvektig virker det rart at alle trenger hjelp for psyken og mat. De fleste spiser litt for mye, beveger seg litt for lite, og gjør dette over tid (så vekten øker litt hvert år). For de med litt overvekt kan innarbeiding av nye vaner og reduserte fristelse gjøre en stoe nok forskjell.

De fleste trenger ikke behandling. Å ha flere hverdager enn kosedager, fredagslunsj som er frukt og smørbrød istedenfor kake For oss som har gått ned fra litt overvekt til normalvekt betyr slikt mye. Å skulle få behandling har vært bortkastet tid. De fleste vet hva vi gjør, rett og galt, men er litt svake for fristelser.

Hvilken tilnærming man har til overvekt fordi man er livsnyter og overvekt pga spiseforstyrrelser er vidt forskjellig. Forebygging er uansett viktig.

Anonymkode: 16963...8af

Fra bmi 30 har man fedme, jeg legger ofte grensa der. De som ligger under bmi 30, men over 25 er ofte de som vingler mellom normalvekt/ overvekt eller overvekt/ fedme. Overvekt i seg selv er ikke farlig om det ikke går over i fedme, men har man fedme ligger det ofte mye mer bak enn livsnytelse. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fra bmi 30 har man fedme, jeg legger ofte grensa der. De som ligger under bmi 30, men over 25 er ofte de som vingler mellom normalvekt/ overvekt eller overvekt/ fedme. Overvekt i seg selv er ikke farlig om det ikke går over i fedme, men har man fedme ligger det ofte mye mer bak enn livsnytelse. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

Da ser jeg problemet. Jeg setter grensen overvekt ved 25 og sykelig overvektig ved 30. 

 

Anonymkode: 16963...8af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da ser jeg problemet. Jeg setter grensen overvekt ved 25 og sykelig overvektig ved 30. 

 

Anonymkode: 16963...8af

Trykte for fort.

Overvekt og sykelig overvekt er jo forskjellige grader av fedme. Det er viktig å stoppe for vekt øker gjerne over tid, om man ikke passer på.

Anonymkode: 16963...8af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Trykte for fort.

Overvekt og sykelig overvekt er jo forskjellige grader av fedme. Det er viktig å stoppe for vekt øker gjerne over tid, om man ikke passer på.

Anonymkode: 16963...8af

Ja, jeg er enig med deg der. Nå så jeg akkurat debatten og la mye av mine innlegg bli farget derfra. De færreste sliter med overvekt (bmi 25-29) over lengre tid så de er på en måte i en gråsone hvor man bør ta tak før man blir syk/ får fedme. Overvektskategorien gir ingen økt risiko for livsstilssykdommer alene, men øker risikoen for å gå over i fedme som vil gi forhøyet risiko for livsstilssykdommer. Fedme (bmi 30-34,9) og alvorlig fedme (bmi 40+) får man sjelden av kun livsnytelse eller kunnskapsløshet. Har man kommet seg (godt) over fedmegrensa så må det mer til enn at man bare skjerper seg litt, for å ha ansvar alene viser seg å ikke fungere, men jeg vil understreke at jeg er veldig uenig i debatten fordi jeg mener det absolutt er mulig å komme seg ned til overvekt/ normalvekt. Jeg tror bare at støtteapparatet må være større, bedre, tilpasset, lengre oppfølging og generelt få fokuset bort fra skam, skjerp deg og latskap holdning. Er man i fedme+ har man som regel et usunt forhold til mat, og det endrer seg ikke uten kraftig jobb med mye mer enn kalorier inn vs kalorier ut. Hvis man hele tiden skal fokusere på sistnevnte vil man gå ned i vekt, men aldri holde seg der. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/viten/bmi-krangel-blant-eksperter-etter-debatten-pa-nrk-_-er-overvekt-virkelig-sunt_-1.15464525 Legger til denne jeg. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

[Gjest Fnuggolina]

Tja.

Jeg tenker man blander flere debatter.

Den største gruppen her er jo ikke de med alvorlig fedme, men man diskuterer gjerne påstandene om «grensen normalvektig-lett overvekt» (altså BMI på 24-26 ish) i relasjon til helseutfordringene med fedme/alvorlig fedme.

Jeg personlig har en filosofi, og det er:

For de ALLER fleste vil normal aktivitet og normalt kosthold gi en kropp som er helt normalt sunn og bærekraftig livsstil på lang sikt. Det inkluderer psykisk helse også.

Man har unntak på begge sider av skalaen, samt sykdommer - de er ikke relevante i folkehelsedebatten.

Jeg har vært medlem i åresvis på Sats/Elixia, og har personlig aldri giddet å benytte meg av PT. Årsak: 80% av dem nevner kun vektnedgang og «vær den beste versjonen av deg selv». Først i (for)fjor snakket de om treningens viktigste effekt: hjernen.

Og først NÅ snakkes det om viktigheten av fysisk aktivitet for psykisk helse, da fordi sentrene stenges ned.

Ellers takk for min del. 

Det er også gjort forskning på eneggede tvillinger med ulik vekt - og man fant jo nettopp at de slo ut på faktorer som styrer fettlagring/vekt. Den slanke og den overvektige hadde helt ulike profiler, og det var signifikante funn. 

Jeg tror fortsatt mange som sliter med fedme har såpass mye skam knyttet til det, og i tillegg har overspisingsproblemer - men løsningen for dem er ikke nødvendigvis et regime hvor «slank» er målet. 

Slutte å kaste opp/binge - normal fysisk aktivitet og OK kosthold gjør mer enn nok for helsa til en større andel.

Det er for mange av dem langt mer farlig å ha suicidale tanker og handlinger grunnet den psykiske uhelse  enn det er å ende opp med ei vekt som tilsvarer 27-30 i BMI. For eksempel.

Jeg tenker vel at du TS her glemmer en sentral del av problemstillingen - og det er den mentale delen.

Debatten i offentligheten er tullete i den forstand at den er sort/hvitt, på begge sider.

Det er «gi opp» eller «sult deg for alltid».

En annen sentral del av debatten er den psykiske helsen også når man er blitt «tynn nok». Er den bærekraftig om slank = konstant diett? For de fleste er svaret nei.

Og det er nok derfor argumentet om at det å vippe mellom normal og lett overvekt i nedre skala gir lengst levealder: man lever best når man ikke streber mot en lav vekt man naturlig sett ikke har, og samtidig ikke overspiser. For de fleste vil det ende med en sånn type BMI. 

 

 

Endret 26. april 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (17 minutter siden):

Og det er nok derfor argumentet om at det å vippe mellom normal og lett overvekt i nedre skala gir lengst levealder: man lever best når man ikke streber mot en lav vekt man naturlig sett ikke har, og samtidig ikke overspiser. For de fleste vil det ende med en sånn type BMI. 

 

 

Argumentet for å være i øvre del normalvektig/ nedre del av overvekt har også en annen opprinnelse. Mye forskning viser at dette er gunstig etter man fyller 64-70 år fordi det gir beskyttelse mot mange sykdommer som rammer eldre. Eksempel så er fallskader mye mer alvorlig hos slanke eldre. Det var hårreisende at han i debatten ikke nevner at dette gjelder en eldre aldersgruppe og ikke alle når dette er så kjent i forskningen. Når han snakker om dødelighet altså. 

Anonymkode: 4aa60...dbb