Pludtselig venneløs

[AnonymBruker]

Får 1 år siden hadde jeg det veldig fint, hadde det utrolig nok fint under nedstengning med gode naboer, venninner og barna mine. 
Men i høst, sånn pludtselig var det ikke lenger noen som likte meg eller ville prate med meg. Jeg ble byttet ut, og no føler jeg meg så uvelkommen i nabolaget og venninene mine prater nesten ikke med meg. 
Jeg orker nesten ikke å dra ut når naboene våre er på lekeplassen, så gale er det blitt. 
og jeg som trodde jeg hadde fått gode venner, men som no er som ukjente. Jeg kjenner på en sorg, og samtidig føler jeg meg deprimert. Har bare jobben å barna mine. Ellers ingen familie nært, bare en plagsom eks jeg prøver å vere så snill jeg kan med på grunn av barna.

Jeg føler selv jeg er en hyggelig person, lytter til andre og er åpen av meg... 

Tørr nesten ikke å få meg nye nære venner får jeg blir alltid så såret. 
 

Hilsen dame 35.

Anonymkode: 018c6...7db

[AnonymBruker]

Man høster jo gjerne som man sår. Er det en grunn til at «alle» har trekt seg unna? 
jeg mener det er jo ikke bare en! Eller er de opptatt med seg og sitt og du bare er paranoid? Har du fulgt opp vennskapene? 
mange svar kan det være på dette du spør om! Går uansett an å kvinne seg opp og ta ansvar og intiativ til å få det du hadde tilbake igjen!

Anonymkode: b1693...44f

[AnonymBruker]

Huff, det er en vanskelig følelse du sitter med. Det å føle at man blir holdt utenfor eller at man ikke er likt gjør en veldig usikker. Det forsterker ofte situasjonen ved at man trekker seg ennå mer unna. Korona har gjort ting vanskeligere fordi man fort kan føle seg valgt bort. Man blir jo kanskje det også når det begrenses hvor mange man kan være med. Jeg har selv blitt valgt bort til fordel for andre venner. Det føles sårt. Jeg har jo alltid visst at jeg ikke er nummer en, men nå blir det enda tydeligere. 
Har du konkrete bevis på at de ikke liker deg, eller er det bare en følelse?

Anonymkode: 277e2...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Huff, det er en vanskelig følelse du sitter med. Det å føle at man blir holdt utenfor eller at man ikke er likt gjør en veldig usikker. Det forsterker ofte situasjonen ved at man trekker seg ennå mer unna. Korona har gjort ting vanskeligere fordi man fort kan føle seg valgt bort. Man blir jo kanskje det også når det begrenses hvor mange man kan være med. Jeg har selv blitt valgt bort til fordel for andre venner. Det føles sårt. Jeg har jo alltid visst at jeg ikke er nummer en, men nå blir det enda tydeligere. 
Har du konkrete bevis på at de ikke liker deg, eller er det bare en følelse?

Anonymkode: 277e2...8b1

Huff ja det er veldig trist... 

Ja dei hilste ikke lenger på meg. Når jeg prøvde å snakke med dem så var det som at di snakket ned til meg, var negative til alt jeg sa...

ts

Anonymkode: 018c6...7db

[AnonymBruker]

Jeg pleier å være direkte og krass. Skal ikke være det her.

God natt.

Anonymkode: 6f054...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Huff ja det er veldig trist... 

Ja dei hilste ikke lenger på meg. Når jeg prøvde å snakke med dem så var det som at di snakket ned til meg, var negative til alt jeg sa...

ts

Anonymkode: 018c6...7db

I en pandemi fryser man ikke ut folk. Råttent gjort av dem da det er nok ensomhet nå. Vet ikke om det har skjedd men spør noen evt? Inkluder deg selv og se hva som skjer.

Anonymkode: 6e1cf...7aa

[AnonymBruker]

Du kan jo spørre naboene direkte om du har gjort noe for å fornærme de, siden de svarer deg nedlatende. Kan du komme på noe du har sagt som gjør at de svarer på den måten?

Om du foreslår tur ute eller å ta barna med på en lekeplass, vil ingen av dine venninner bli med på det? Om du hører med en og en..

Anonymkode: 033b9...83c

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Huff ja det er veldig trist... 

Ja dei hilste ikke lenger på meg. Når jeg prøvde å snakke med dem så var det som at di snakket ned til meg, var negative til alt jeg sa...

ts

Anonymkode: 018c6...7db

Det er ugreit. Om det ikke hadde vært korona ville jeg rådet deg til å bare være med andre venner. Nå er man jo veldig avhengig av de som bor i nærheten. Kanskje du skal legge deg flat og si det som det er. At du er lei deg hvis du har sagt noe som de er skuffet over, og si at du savner dem. Noe vil antagelig være permanent ødelagt og det blir vanskelig å stole på dem fremover, men kanskje bedre enn alternativet som er fortsatt isfront. Når samfunnet endrer seg igjen kan du være med de trygge vennene dine. 

Anonymkode: 277e2...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Får 1 år siden hadde jeg det veldig fint, hadde det utrolig nok fint under nedstengning med gode naboer, venninner og barna mine. 
Men i høst, sånn pludtselig var det ikke lenger noen som likte meg eller ville prate med meg. Jeg ble byttet ut, og no føler jeg meg så uvelkommen i nabolaget og venninene mine prater nesten ikke med meg. 
Jeg orker nesten ikke å dra ut når naboene våre er på lekeplassen, så gale er det blitt. 
og jeg som trodde jeg hadde fått gode venner, men som no er som ukjente. Jeg kjenner på en sorg, og samtidig føler jeg meg deprimert. Har bare jobben å barna mine. Ellers ingen familie nært, bare en plagsom eks jeg prøver å vere så snill jeg kan med på grunn av barna.

Jeg føler selv jeg er en hyggelig person, lytter til andre og er åpen av meg... 

Tørr nesten ikke å få meg nye nære venner får jeg blir alltid så såret. 
 

Hilsen dame 35.

Anonymkode: 018c6...7db

Dette, ts, uroer meg. Dersom vennskap "alltid" ender med at folk trekker seg unna deg så gjør du noe galt. Og da må du finne ut hva du feiler på. Har du avvikende meninger? Er du ufin eller frekk? Er du påtrengende og slitsom? Gitt at en hel gjeng fryser deg ut vil jeg anta du har sagt eller gjort noe som er sosialt uakseptabelt. Finn ut, gjerne ved hjelp av proff bistand, hva dette "noe" er.

Finn en person du stoler på og fortell vedkommende alt som ledet opp til utfrysingen, også det du tror er irrelevant. Og så tar du imot råd på selvjustering.

Anonymkode: 22931...049

[AnonymBruker]

dette rådet over er godt!

jeg har gjennom livet unngått en del mennesker fordi jeg er ukomfortabel med dem, ikke at de er direkte stygge eller ufine. feks så sliter jeg med å skjønne all type humor, og det kan bli fryktelig slitsomt.jeg hører også litt dårlig, så folk som mumler får lite respons her😅

så er det de som analyserer meg opp og ned i mente; hver mimikk, hver ting jeg sier. får faktisk angst...så det kan være så ufattelig mange ulike grunner til at folk trekker seg unna! jeg opplever dette selv og; folk trekker seg unna meg og. men jeg gidder ikke ta alt personlig, da folk har travle liv.

Anonymkode: 1dee8...0f3

[Zooey]

Hvis dere har vært gode venner så må du kunne ha en åpen samtale med de om hva som har skjedd. 

Hvis jeg hadde vært i din situasjon så hadde jeg satt meg ned med en av de og spurt.

[AnonymBruker]

Det kan være at du bare har hatt maks uflaks også, og er bare nødt til å bygge opp nye vennskap. Jeg hadde et ras av uheldige omstendigheter på samme tid for et par år siden, og de resulterte i at jeg mistet flesteparten av vennene mine. Og jeg er helt sikker på at det ikke var fordi jeg er en kjip person. Poenget mitt er at det kan være flere grunner til at sånt skjer. 

Anonymkode: d2933...688

[AnonymBruker]

Ts her. 
 

Jeg har ikke vert frekk eller noe som jeg kommer på. Eneste jeg kommer på var at nabojenten og mi jente kranglet. Og det endte med at nabojenten sendte stygge sms til mi, og da ga jeg beskjed om at dette ikke va ok. Etter dette så ble jeg mer og mer utfryst. 

Anonymkode: 018c6...7db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2021 den 14.11):

Ts her. 
 

Jeg har ikke vert frekk eller noe som jeg kommer på. Eneste jeg kommer på var at nabojenten og mi jente kranglet. Og det endte med at nabojenten sendte stygge sms til mi, og da ga jeg beskjed om at dette ikke va ok. Etter dette så ble jeg mer og mer utfryst. 

Anonymkode: 018c6...7db

Da var nok det kanskje grunnen ja. Dagens foreldre tåler ingenting. Klarer ikke å se andre barn enn ditt eget. Sitt eget barn er uskyldig og får barnet tilsnakk av en annen voksen så bøur foreldrene krenket på barnet sine vegne. Jeg er selv forelder til barn i barneskolealder. Jeg opplevde det samme som deg. Blebutfryst pga at mitt barn og et nabobarn kranglet. Helt utrolig. 

Anonymkode: 70647...dfd