Til dere undervektige

[AnonymBruker]

Jeg har hørt at de fleste som er undervektig sliter på en eller annen måte med psykisk helse - stemmer dette? Om du er undervektig selv, sliter du/hva sliter du med?

Jeg har INGENTING i mot undervektige, jeg er bare veldig nysgjerrig og interessert i dette temaet, så ikke ta mitt spørsmål ille opp.

Anonymkode: b1555...d81

[AnonymBruker]

 

Alltid noen som må overkompensere når de ser en tråd som provoserer de, føler seg sårer og snurt og lage en omvendt tråd.. 

Anonymkode: b5d98...b24

[AnonymBruker]

Jeg fikk angst og tvang av anoreksi.

Anonymkode: 06c4a...e68

[AnonymBruker]

Ikke av å vøre undervektig nei, det kan skyldes så mye. Men har man anoreksi så er det en psykisk sykdom. 

Anonymkode: f5326...fa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

 

Alltid noen som må overkompensere når de ser en tråd som provoserer de, føler seg sårer og snurt og lage en omvendt tråd.. 

Anonymkode: b5d98...b24

Hvorfor kaller du det overkompensering? Jeg ble inspirert av den andre tråden, dessuten så lurer jeg på hvor lenge denne tråden for stå kontra den andre. Dobbeltmoralen lenge leve ikke sant. Det har vært ganske så mange tråder i det siste der man "lurer" på noe angående overvektige og det er helt greit det, men hvorfor er det et problem når det kommer til undervektige? Hvorfor er det ikke greit å stille samme spørsmålet når det kommer til undervektige?

Anonymkode: b1555...d81

[AnonymBruker]

Det finnes knapt undervektige lenger. Så tipper at du ikke får så mange svar. 

Anonymkode: 89e73...c24

[AnonymBruker]

Fordi jeg har vært undervektig i hele mitt voksne liv, tror alle at jeg er naturlig tynn.

Sannheten er en godt skjult spiseforstyrrelse. Og depresjoner med jevne mellomrom.

Anonymkode: 82090...c3d

[AnonymBruker]

Er du korka? Nei!! selvfølgelig ikke! 

Anonymkode: 665e7...647

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor kaller du det overkompensering? Jeg ble inspirert av den andre tråden, dessuten så lurer jeg på hvor lenge denne tråden for stå kontra den andre. Dobbeltmoralen lenge leve ikke sant. Det har vært ganske så mange tråder i det siste der man "lurer" på noe angående overvektige og det er helt greit det, men hvorfor er det et problem når det kommer til undervektige? Hvorfor er det ikke greit å stille samme spørsmålet når det kommer til undervektige?

Anonymkode: b1555...d81

Jeg kaller det overkompansering fordi du nettop her sa at du så den andre tråden og opprettet denne, med nett den samme ordlyden..  Typisk er da at en ble såret av den andre tråden og ville såre tilbake. 

Kom igjen; du vet hvorfor dette ikke er det samme!

Om en er alt for undervektig blir en tvangsinnlagt.. Mens en kan være aldri så overvektig og aldri bli tvangsinnlagt, det må være frivillig om en ønsker hjelp f.eks.

Selv ønsker jeg at de som er sykelig overvektig får den samme hjelpen som de som er sykelig undervektig. At de blir tvangsinnlagt og blir behandlet som en fare for seg selv, dette kunne nok reddet mange overvektige. 

Når vi snakker om dobbeltmoralsk så vil ikke de sykelig overvektige ha denne "tvangshjelpen", og de vil ikke ha slike paragrafer, rett og slett fordi de ønsker en normalisering, noe vi ser at de sykelig undervektige aldri får. Både sykelig overvektige og sykelige undervektige bør og har krav på hjelp. Men det går ann å være både undervektig og overvektige i følge bmi og være helt sunn og frisk!

Anonymkode: b5d98...b24

[AnonymBruker]

Mistenker at jeg er undervektig pga. høytfungerende angst. Men vet ikke, for jeg har aldri vært diagnostisert.

Anonymkode: a6cbc...afc

[AnonymBruker]

Er undervektig og sliter med angst og depresjon. Har et komplisert forhold til mat og er helt klart spiseforstyrret men har ingen offisiell diagnose der 

Anonymkode: c33fd...506

[AnonymBruker]

Anoreksi, angst, ocd, depresjon 

Anonymkode: 1b66a...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg kaller det overkompansering fordi du nettop her sa at du så den andre tråden og opprettet denne, med nett den samme ordlyden..  Typisk er da at en ble såret av den andre tråden og ville såre tilbake. 

Kom igjen; du vet hvorfor dette ikke er det samme!

Om en er alt for undervektig blir en tvangsinnlagt.. Mens en kan være aldri så overvektig og aldri bli tvangsinnlagt, det må være frivillig om en ønsker hjelp f.eks.

Selv ønsker jeg at de som er sykelig overvektig får den samme hjelpen som de som er sykelig undervektig. At de blir tvangsinnlagt og blir behandlet som en fare for seg selv, dette kunne nok reddet mange overvektige. 

Når vi snakker om dobbeltmoralsk så vil ikke de sykelig overvektige ha denne "tvangshjelpen", og de vil ikke ha slike paragrafer, rett og slett fordi de ønsker en normalisering, noe vi ser at de sykelig undervektige aldri får. Både sykelig overvektige og sykelige undervektige bør og har krav på hjelp. Men det går ann å være både undervektig og overvektige i følge bmi og være helt sunn og frisk!

Anonymkode: b5d98...b24

Du kan slappe helt av, jeg er ikke i noen av kategoriene så er ikke såret men lurer som sagt på akkurat det samme som hen i den andre tråden, men jeg ser jo det at det er mye mer fordommer og slikt i en tråd om de som er overvektige enn de som er undervektige. Bare måten man prater på er så nedlatende når det kommer til overvektige.  Derfor er det like greit å lage en tråd som er lik den andre å se hvor lenge den får bli værende. Men du virker plaget av denne tråden, men det er greit, kan ikke glede alle.

Kjenner for øvrig mange undervektige og de sliter med akkurat det samme som overvektige i helsevesenet, ikke på grunn av vekten men fordi alle andre tilstander blir tillagt vekten. Har du smerter i kroppen, ja da må du gå opp i vekt eller ned i vekt, har du vondt i halsen ja, nei du må opp eller ned i vekt. Drit i at de har kreftsvulster og revmatisme, bare de går opp eller ned i vekt så er alt greit. Man ser seg rett og slett blind på vekt og legger vekk muligheten for at de faktisk har tilstander som ikke skyldes vekten.

 

Anonymkode: b1555...d81

[Ava+,]

Er undervektig. Tror jeg har en bmi på 17, men har aldri hatt problemer med mat. Er bare naturlig tynn.

[AnonymBruker]

Mannen min er lett undervektig og grunnen er at han glemmer å spise og tenker ikke på mat. Han merker at han er sulten, men hvis han holder på med noe prioriterer han det over mat. Så han hopper ofte over måltider og glemmer at han har kjøpt inn noe godt til seg selv. Eneste gangene han tar initiativ til å begynne middagslagingen her hjemme er hvis jeg begynner å bli bitchy, for da vet han at jeg trenger mat.

Anonymkode: 07dc0...211

[AnonymBruker]

Jeg var undervektig før, nå har jeg kommet meg opp på en BMI på ca 19/20. Før var jeg på ca 17-18.

Hadde ikke psykiske problemer, men jeg har alltid vært slik at om jeg opplever noe vondt feks et brudd eller en større konflikt, så klarer jeg ikke å spise. Vet ikke om det kan kalles psykisk problem.

Ellers takler jeg bare veldig godt å være sulten, og synes ikke det er noe problem å gå litt sulten. Dersom jeg er veldig opptatt kan jeg også droppe et måltid.

Anonymkode: 2bc22...53f

[AnonymBruker]

Er naturlig tynn. Da jeg var barn ble jeg tvunget i mer mat enn jeg egentlig orket. Alle andre barn i familien måtte de heller passe på. Når jeg begynte med svømming så spiste jeg 6 pakker med nudler når jeg kom hjem. Altså, ei hel gryte. Jeg spiste 10 burgere på mcdonalds og jeg ble ikke dårlig en gang. Samme problem hadde jeg når jeg var 15, like tynn. Mamma sa til slutt stopp fordi hun ikke hadde råd til at jeg spiste så mye. 
Jeg er voksen nå og like tynn. I dag har jeg vært hos legen, så han søker om resept på næringsdrikk. Gjør ikke saken lettere at jeg har begynt med adhd medisin, den tørker munnen min og matlysten er fraværende. 
Jeg spiser jo likevel, om kvelden når munnen ikke er tørr lenger så spiser jeg skikkelig. 
Jeg har tilbakevennende moderat depresjon og mye generell uro. 

Anonymkode: b96d3...109

[AnonymBruker]

jeg trener forresten for å holde meg i form og å få opp pulsen reduserer angsten en liten stund. Styrketrening hjelper meg å ikke se så syltynn ut

Anonymkode: b96d3...109

[AnonymBruker]

Jeg var undervektig og på grensa til undervektig fra jeg var 12 til jeg var over 30, det var først etter jeg fikk angst og depresjon at jeg kom meg opp på normalvekt. Og nå etter jeg ble frisk nok til å fungere i arbeidslivet har jeg 5-8 kg som burde av...

Anonymkode: 546da...f39

[AnonymBruker]

Jeg var undervektig i 20-årene. Under normal BMI. 

Var rett og slett ikke glad i mat, det ga meg ingenting, og var samtidig veldig aktiv. 

Tok parallelt med dette en veldig tung mastergrad, var aktivt sosialt, fikk en krevende jobb og leverte godt karrieremessig, giftet meg. Og hadde det bra og var lykkelig på alle mulige måter. 

Nå har jeg lært meg at jeg spiser tre sunne måltider om dagen fast, uansett om jeg har lyst på eller ikke. 

Anonymkode: cda7d...e9a