Debatten: ikke vits å slanke seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er og har alltid vært normalvektig og jeg har ikke sunt kosthold. Røyker ikke og drikker lite, bruker ingen rusmidler og spiser ikke kjøtt, men utover det er jeg ikke sunn - jeg spiser masse godteri, chips, kjeks, pizza, fries osv og jeg trener aldri, utover å gå litt tur. Jeg er allikevel slank og har aldri hatt hull i tenner eller sykdommer knyttet til livsstil, i følge alle verdier en lege kan måle er jeg sunn og frisk.

Jeg tror absolutt genetikk spiller en veldig stor rolle på hvor stor man er. Har venninner jeg har kjent hele livet som alltid har levd sunnere enn meg, men allikevel er overvektige og har alltid vært det. 

Anonymkode: 4e05e...e3a

Jeg har samme historie som deg. Men, genetikk har i 99% av tilfelle ikke noe å si og er heller ikke grunnen til at jeg holdt meg nede, mens mine venner ikke gjorde det. Jeg trodde jeg kunne spise store mengder med alt jeg ønsket, men ser nå i ettertid at pga at jeg aldri har slitt med fedme så vil ikke kroppen ha store mengder. Jeg spiste masse middag og det jeg trodde var mye godteri/ snacks ofte, men frokost, lunsj og kveldsmat var jeg lite glad i (brødmat). Jeg trente heller aldri, men hadde studier og kveldsaktiviteter (ikke fysisk aktivitet) som krevde et større NEAT enn de fleste nå har under pandemien. Jeg kan ha en to timers treningsøkt nå pg fortsatt ha lavere forbrenning enn da min NEAT var høyere. At jeg aldri drikker alkohol hjelper også veldig, jeg slipper de kaloriene samt den craven for fett + salt som ofte kommer etter et stort inntak av alkohol (det er en grunn til at mange bestiller en pizza/ burger/ chips midt på natten). 

Mine venninner passet porsjonene sine mer enn meg, gikk fast på hard trening, men drakk både alkohol og hadde en lavere NEAT enn meg. Samtidig hadde de ikke den naturlige begrensningen jeg har, men som aldri synes i sosiale situasjoner. 

Man bør aldri skylde på genetikk såfremst man ikke har påvist stoffskifte problemer, for løsningen for de fleste ligger i vaner, NEAT og egentolkning av egen og andres situasjon som er farget av egen oppvekst, følelser og oppfatning av normalt. 

Anonymkode: e2b61...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har samme historie som deg. Men, genetikk har i 99% av tilfelle ikke noe å si og er heller ikke grunnen til at jeg holdt meg nede, mens mine venner ikke gjorde det. Jeg trodde jeg kunne spise store mengder med alt jeg ønsket, men ser nå i ettertid at pga at jeg aldri har slitt med fedme så vil ikke kroppen ha store mengder. Jeg spiste masse middag og det jeg trodde var mye godteri/ snacks ofte, men frokost, lunsj og kveldsmat var jeg lite glad i (brødmat). Jeg trente heller aldri, men hadde studier og kveldsaktiviteter (ikke fysisk aktivitet) som krevde et større NEAT enn de fleste nå har under pandemien. Jeg kan ha en to timers treningsøkt nå pg fortsatt ha lavere forbrenning enn da min NEAT var høyere. At jeg aldri drikker alkohol hjelper også veldig, jeg slipper de kaloriene samt den craven for fett + salt som ofte kommer etter et stort inntak av alkohol (det er en grunn til at mange bestiller en pizza/ burger/ chips midt på natten). 

Mine venninner passet porsjonene sine mer enn meg, gikk fast på hard trening, men drakk både alkohol og hadde en lavere NEAT enn meg. Samtidig hadde de ikke den naturlige begrensningen jeg har, men som aldri synes i sosiale situasjoner. 

Man bør aldri skylde på genetikk såfremst man ikke har påvist stoffskifte problemer, for løsningen for de fleste ligger i vaner, NEAT og egentolkning av egen og andres situasjon som er farget av egen oppvekst, følelser og oppfatning av normalt. 

Anonymkode: e2b61...be4

Vil nevne at jeg i senere tid har fått meg et sunnere kosthold og en treningsrutine, men det var litt irrelevant til problemstillingen. 

Anonymkode: e2b61...be4

[AnonymBrukern]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvor mange greier det? Er det mer gjennomførbart? Det er jo skitvanskelig å endre livsstilen sin😬 

Anonymkode: 157ef...a56

Selvfølgelig er det gjennomførbart og det er nettopp derfor man ikke skal på diett. Man må endre livsstilen litt og litt. Ikke kutte ut alt samtidig. For eks kun kunne ut fast food i starten. Npr du har vendt deg til det kan du kutte ut brus. Når du har vendt deg til det kan du begynne å trene.. osv osv. ta en ting av gangen så blir du vandt med det og da har du endret livvstilen din

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvsagt er det et poeng å gå ned. Jeg endret livsstil, og gikk ned 50 kg for 8 år siden, og har klart å holde vekten under kontroll siden, helt uten noen form for operasjoner. Men man må velge å prioritere helsen, samt å spise sunn mat som holder en mett lenge. Ingen klarer å leve på lav-kalori dietter i år etter år. Man må gidde å lage seg skikkelig og mettende mat! Jeg trener moderat også. Dette nye med at trening ikke hjelper på vektreduksjon, mener jeg er tull. Treningen hjelper til med å holde blodsukkeret stabilt, samt på den generelle forbrenningen.

Utrolig synd at nrk sprer slik feilinformasjon.

Anonymkode: 23036...8d6

Det er jo netopp det jeg mener. Slik de fremstiller det, er det visst ikke noe poeng å slanke seg, ergo, ikke noe poeng i å prøve å gå ned vekten man har lagt på seg. 

Om man kaller det vektnedgang, slanking eller livsstilsendring burde ikke ha noe å si. Når de fremstiller det sånn, så høres det mest ut som om jeg bare bør innfinne meg med at jeg nå veier 15 kg mer, og sånn er det bare. 

Anonymkode: ae4f1...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke overbevist om at du har rett. De fleste jeg vet som har godtestopp, hvit måned etc er normalvektig. Har aldri noen gang hørt noen med betydelig overvekt prøve dette. 

Jeg tror rett og slett at forskjellen ofte mellom normalvektig og overvektig er nettopp det du belyser. Jeg antar du som har slike tanker er overvektig. Det er ikke slik at man skal ta igjen det tapte, man lot jo være å spise det av en grunn.

 

Anonymkode: 68ab6...f3c

Hva er bakgrunnen for at du føler for å slenge ut slikt?

Jeg er normalvektig, aktiv, med et sunt kosthold.

Men har vokst opp med en mor som stadig prøvde en kur, eller sukkerstopp en måned, og i praksis har slanket seg i 40 år nå, mye "lidelse" og dårlige følelser, og vekten har bare steget jevnt videre. 10 ned, 15 opp, har vært livshistorien hennes. 

Nettopp derfor det innimellom renner over for meg når jeg leser om "godtestopp" og periodisk faste her inne. 

Anonymkode: d06d2...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og hva er forskjell på dette og «slanking»? Det er jo nettopp det du beskriver her som folk prøver å gjøre når de slanker seg, og det er jammen ikke lett å få til over lengre tid. 

Anonymkode: 157ef...a56

Så vanvittig mange som føler seg angrepet i denne tråden. 

Jeg bare slang et av flere eksempler på et normalisert forhold til. Erstatt 3 sunne måltider med 5 da... om det plager deg. Og sleng på et kakestykke her og der, og et glass vin i helgen. 

Kurer, dietter, fasting, lavkarbo+++ er ikke et normalisert og bærekraftig forhold til mat. Like lite som å sulte seg halve dagen for så å gå på en solid sprekk på kvelden, spise til man er kvalm og uggen til middag, godtestopp for å begynne på igjen, er det. 

Anonymkode: d06d2...e26

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så bra. Men når året er over, du har da ikke tenkt å spise det tapte? 

Jeg antar du gjør det for å bryte en vane, eller nullstille kroppen, lære at man kan ha det greit uten sjokolade

Anonymkode: 68ab6...f3c

Jeg gikk tilbake til gamle synder da året var over. Nå ser jeg ikke noe poeng med et nytt slikt sjokoladefritt år men heller lære seg begrensning og nyte det i riktig mengde. Som med all annen mat.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Litt, men i praksis er forskjellen liten. (På vekt altså, på tenner er genetikk veldig viktig.) Jeg er sikker på at hvis du og venninnene dine logger absolutt alt dere spiser og drikker i 30 dager, vil dere se at du har færre kalorier inn (evt flere ut) enn de overvektige venninnene dine.

Realiteten er at all forskning viser at tjukke mennesker underrapporterer hvor mye de spiser, mens tynne mennesker overrapporterer. Jeg trodde jeg hadde høy forbrenning, fordi jeg spiser så mye, helt rim jeg logget absolutt alt jeg spiste (og trente) i en måned. Da viste det seg at kaloriene lå på ganske nøyaktig det man skulle tro ut i fra vekt og høyde. Men jeg husker bedre de gangene jeg overspiser, enn de gangene jeg glemmer å spise etc. Min overvektige venninne derimot, glemte flere ganger å logge noe av det hun spiste (ta seg et par druer uten å tenke over det, glemme seg og ta en twist fra bordet på personalrommet), og likevel viste loggen hennes at hun spiste mer enn meg på en måned, selv om vi begge alltid har hatt inntrykket av at jeg spiser mye og hun lite. 

Det er heller ikke sånn at sunt = lite kalorier. Man kan spise seg feit på sunn mat, og holde seg slank på usunn mat. En jeg kjenner lever på japp, cola zero og sjokoladeis. Hun er tynn/slank (lavnormal BMI), fordi de totale kaloriene per dag ikke er mer enn hun forbrenner, men sunt er det jo ikke. Ikke er hun syk heller. Dårlig livsstil øker sjansen for livsstilsykdommer, men det garanterer dem jo ikke. Det er mange som har røykt hele livet og likevel blir 90 år uten å ha fått problemer med lungene. Men de som røyker har likevel i snitt mer problemer med lungene, enn de som ikke røyker

 

Viljestyrke 🤷🏼‍♀️ 

 

Anonymkode: 9f59c...c72

Det er jo det folk ikke har. Om man kaller det slanking eller livsstilsendring spiller ingen rolle🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 157ef...a56

[AnonymBruker]

AnonymBrukern skrev (1 time siden):

Selvfølgelig er det gjennomførbart og det er nettopp derfor man ikke skal på diett. Man må endre livsstilen litt og litt. Ikke kutte ut alt samtidig. For eks kun kunne ut fast food i starten. Npr du har vendt deg til det kan du kutte ut brus. Når du har vendt deg til det kan du begynne å trene.. osv osv. ta en ting av gangen så blir du vandt med det og da har du endret livvstilen din

Hvis det var så «gjennomførbart» ville vi ikke hatt det problemet med overvekt vi har i samfunnet i dag. 
 

Det er ikke som om folk ikke har prøvd det. 

Anonymkode: 157ef...a56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo det folk ikke har. Om man kaller det slanking eller livsstilsendring spiller ingen rolle🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 157ef...a56

🙂 Jeg tenker at slanking er veien ned, livsstilsendringen kan både være veien og veien etter (slanking) for å holde vekten. Slanking, slik jeg ser det, er da man gjør store endringer for å få raskere resultater... Mens livsstilsendringen er en senere prosess og vedlikehold.

Uansett om man går fort eller sakte ned, krever det en livsstilsendring for å holde vekten etterpå. Hva som blir rett for hver enkelt kommer an på mye. Livssituasjon, genetikk, motivasjon etc. Jeg har hatt suksess med store omlegginger (slanking) og så en liten livsstilsendring. 

Hvorfor man ble overvektig spiller også en rolle. Var det noe som skjedde en kort periode (krise, sykdom, skade, pandemi, studiestart etc) eller vaner man har vokst opp med. Har man hatt "gode vaner" men noe skjedde bør jo ikke livsstilsendring være så dramatisk og slanking kanskje være greit for å gå tilbake til start. Er det en livstid med vaner skal det mer endringer på plass og kanskje man lærer mye mer i prosessen livsstilsendring... Som man ikke ville fått ved pulverkur, knekkebrød diett eller grapefrukt

Men at det er umulig nekter jeg å akseptere. Vanskelig og kanskje man må gjennom noen runder, absolutt. Tapte muskler kan bygges på nytt, nye vaner kan skapes osv. 

 

Anonymkode: 68ab6...f3c

[Jaymie]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis det var så «gjennomførbart» ville vi ikke hatt det problemet med overvekt vi har i samfunnet i dag. 
 

Det er ikke som om folk ikke har prøvd det. 

Anonymkode: 157ef...a56

Det er gjennomførbart, det betyr ikke at det er lett. Man har de beste forutsetningene om man har god sosial støtte, jevnlig aktivitet (gåturer f.eks.), tar en uvane av gangen, oppfølging fra helsevesen, mindre skjermtid og helst jobber med psyken samtidig (noen må ha psykolog/ samtaleterapi). Hvor mange prøver seg på hele den jobben? De fleste prøver seg på såkalte quick fixes, starter for hardt eller uten et støttende nettverk (sosialt og profesjonelt). Gjerne alle tre samtidig. Samfunnet er dessverre ikke lagt opp for at flertallet av de som sliter med fedme har tilgang til metoden som fungerer, og der er problemet. I tillegg har vi holdninger om latskap og skam knyttet til fedme som gjør terskelen for å få profesjonell støtte og hjelp større. 

[AnonymBruker]

Dette er demotiverende tull. Kjenner personlig titalls personer som har hatt varig vektnedgang.

Anonymkode: d403f...16c

[AnonymBruker]

Problemet er at slanking er en Quick Fix. Du går ned i vekt, men opp igjen hvis du går tilbake til det gamle kostholdet. Kostholdet var grunnen til at du gikk opp...

Derfor må en livsstilsendring til, ikke bare slanking.

Anonymkode: 98802...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette! Jo mindre sukker og korn jeg spiser, jo mindre cravings.

Anonymkode: 9f59c...c72

Ja definitivt. Fant i januar ut at jeg ønsket meg selv bedre, enda jeg er langt fra feit, helt normalvektig. Så sluttet å spise sukker, og ikke annet enn fullkorn, ingen juice, ingen kunstig søting, full stopp. Og ingen alkohol, ingen alkoholfri øl etc. Nå, 4 mnd senere tåler jeg det ikke. Spiste litt sjokolade her en dag da det ble tilbudt, men jeg blir så dårlig. To dager intens hodepine og det verste, sykt craving etter mer. Uten sukker og hvitt mel, ingen cravings etter noe i det hele tatt. Nydelig. Gikk ned 2 kg, antar det var de jeg hadde for mye da. Så litt var det jo. Men om folk hadde visst hva den driten gjør med kroppen... føles som ren gift å få det i seg igjen når man først har slutta. Og dette har jeg levd med i nesten 40 år. Så skummelt...

 

 

Anonymkode: da3ed...354

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig og vet at jeg spiser annerledes enn mine slanke venninner, men det er ikke så åpenbart. Feks de spiser jo den samme maten som meg når vi samles, og flere ganger så har bestevenninnen min som veier sikkert noe og 50 kg bestilt kake på kaffe når jeg bare har tatt en kaffe. Men det virker som om de er mer komfortable med å gå lange perioder uten mat også, og det klarer ikke jeg. 

Det er vanskelig å motivere seg til vektnedgang når alle sier at det ikke er noe vits. Men jeg har mange risikofaktorer i slekten, diabetes, kreft og hjertesykdom, og jeg vet at som overvektig så vil jeg være mye mer utsatt for å bli syk. Så jeg vil jo ned i vekt. Er bare så håpløst å få det til. Går alltid opp igjen med en gang jeg er i mål. 

Anonymkode: 9bc8f...ae3

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det samfunnet som skal ta ansvar for din og min overvekt 

Vi kan vel først som sist innføre denne leveregelen her i Norge: Om staten vil. 

Satt hos en psykolog som messet om det samme når jeg slet en periode, det er ikke ditt ansvar, det er ikke noe du kan gjøre. Altså, om ikke jeg kan ta ansvar for eget liv, hvem skal da ta det? 

Anonymkode: 5fa51...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selvfølgelig er det samfunnet som skal ta ansvar for din og min overvekt 

Vi kan vel først som sist innføre denne leveregelen her i Norge: Om staten vil. 

Satt hos en psykolog som messet om det samme når jeg slet en periode, det er ikke ditt ansvar, det er ikke noe du kan gjøre. Altså, om ikke jeg kan ta ansvar for eget liv, hvem skal da ta det? 

Anonymkode: 5fa51...50c

Til sist er handler all behandling om ansvar for eget liv, men som samfunn må vi støtte alle behandlinger. Det inkluderer forstyrrede spisemønstre i alle retninger. 

Anonymkode: e2b61...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er overvektig og vet at jeg spiser annerledes enn mine slanke venninner, men det er ikke så åpenbart. Feks de spiser jo den samme maten som meg når vi samles, og flere ganger så har bestevenninnen min som veier sikkert noe og 50 kg bestilt kake på kaffe når jeg bare har tatt en kaffe. Men det virker som om de er mer komfortable med å gå lange perioder uten mat også, og det klarer ikke jeg. 

Det er vanskelig å motivere seg til vektnedgang når alle sier at det ikke er noe vits. Men jeg har mange risikofaktorer i slekten, diabetes, kreft og hjertesykdom, og jeg vet at som overvektig så vil jeg være mye mer utsatt for å bli syk. Så jeg vil jo ned i vekt. Er bare så håpløst å få det til. Går alltid opp igjen med en gang jeg er i mål. 

Anonymkode: 9bc8f...ae3

Du skriver: du vil ned i vekt. Da kan du klare det. 

Det er vanlig å legge på seg litt etter man er ferdig å slanke seg (økt vann etc). Men veier du deg ofte og er oppmerksom på hva som er dine feller er jeg sikker på at du får det til. En er dessverre ikke ferdig når man når ønsket vekt. 

Folk er ulike med å føle sult også. Men det er trolig sant med rask og kort energi. Man blir raskere og mer akutt sulten med raske karbohydrater.

Og en annen ting om man har prøvd noe og feilet, kan det være lurt å prøve noe helt annet. 

Anonymkode: 68ab6...f3c

[Gjest Albbas]

1 hour ago, AnonymBrukern said:

Selvfølgelig er det gjennomførbart og det er nettopp derfor man ikke skal på diett. Man må endre livsstilen litt og litt. Ikke kutte ut alt samtidig. For eks kun kunne ut fast food i starten. Npr du har vendt deg til det kan du kutte ut brus. Når du har vendt deg til det kan du begynne å trene.. osv osv. ta en ting av gangen så blir du vandt med det og da har du endret livvstilen din

Men dette er jo slanking! 

Alle dere som påstår at å endret livsstil er et motsetning til slanking, det er jo ikke det. 

Forskerne snakker om statistikk som viser at folk som går betydelig ned i vekt nesten aldri greier å opprettholde den nye vekta. 

Det gjelder OGSÅ de som gikk inn for å endre livsstil. De er ikke skjermet. Slanking er ikke ensbetydende med kortvarig diett, slanking er ALL vektnedgang som følge av bevisste grep. 

Endrer du livsstil og går ned i vekt har du slanket deg. Og statistisk sett er det sånn 95% sannsynlighet for at du går opp igjen. 

Det er nemlig veldig enkelt å stolt si at man har endret livsstil, men har du holdt på i fire måneder eller to år så vet du jo strengt tatt ikke det. Kom tilbake om 10 år. Har du fortsatt den nye livsstilen? Flott, du har greid å endre den! Men en stor andel av de andre som endret livsstilen sin vil ha gått tilbake til gamle vaner, selv om de i 2021 skrøt på KG over hvordan de endret livsstil. 

Og det er fordi det er VANSKELIG å endre livsstil. Det er kjempekrevende for et menneske å holde på nye vaner, når kroppen kanskje har 20 års erfaring med å spise hva man vil. Man kan være motivert i 1 år, 2 år, men plutselig skjer det noe som setter en ut av balanse, og hjernen er ekspert på å ty til gamle mønstre. Og vips er du i samme pott som 95% av de andre som trodde de endra livsstil. 

Det gjør det jo ikke umulig å endre livsstil, men hvis dere tror at forskerne bare snakker om smale dietter når de snakker om hva som ikke funker, så har dere misforstått. De snakker om vektnedgang, punktum. Og grunnen er som sagt at livsstilsendring faktisk er så utrolig vanskelig. Ikke i praksis, men hjernen din vil på et eller annet tidspunkt motarbeide deg. 

[hlidskjalf]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er og har alltid vært normalvektig og jeg har ikke sunt kosthold. Røyker ikke og drikker lite, bruker ingen rusmidler og spiser ikke kjøtt, men utover det er jeg ikke sunn - jeg spiser masse godteri, chips, kjeks, pizza, fries osv og jeg trener aldri, utover å gå litt tur. Jeg er allikevel slank og har aldri hatt hull i tenner eller sykdommer knyttet til livsstil, i følge alle verdier en lege kan måle er jeg sunn og frisk.

Jeg tror absolutt genetikk spiller en veldig stor rolle på hvor stor man er. Har venninner jeg har kjent hele livet som alltid har levd sunnere enn meg, men allikevel er overvektige og har alltid vært det. 

Anonymkode: 4e05e...e3a

Og da spiser du ikke mer kalorier enn du forbruker. Det spiller ingen rolle hva slags matvarer det er. Kalorioverskudd gir vektoppgang, underskudd gir vektnedgang. Det er ikke mer mystisk enn det. Ingen gener i verden vil få noen til å skape energi ut av ingenting. Universets lover gjelder for alle.

Men det er mange såkalte "eksperter" og "forskere" som vil ha det til å være noe annet. Og det er fordi slanking er en milliardindustri og da vil det tiltrekke seg horder av utspekulerte lurendreiere som ikke skyr noen midler for å enten få oppmerksomhet eller selge ett eller annet ubrukelig produkt eller metode som skal være en lettvint løsning.