Sjalusi - mulig å kurere/ behandle?

[AnonymBruker]

Jeg vet at han jeg var sammen med kan nekte for en ting jevnlig, men brått innrømme noe. Det gjør meg ekstremt mistenksom. Regelrett løgn når jeg har fakta på bordet har skjedd gjentatte ganger. Alt omhandler motsatte kjønn. Dette gjorde meg usikker lenge, jeg følte at han til å være utro og jeg fikk rett. 

Så sier han etterpå at han blir utslitt av min mistenksomhet, så ja, forhold tar slutt av sjalusi og kontroll. Men jeg hadde ikke vært slik om han snakket sant og var trofast. 

Anonymkode: 66e4f...698

[Mt3]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Min erfaring, NEI!

kom deg vekk, ble ett 5 års langt helvette før jeg kom ut

Anonymkode: 014c2...222

Nå er det jo TS som er sjalu... og ønsker å endre seg, det blir noe annet enn å prøve å leve med og endre noen som er sjalu.

TS, får du noe hjelp til å bearbeide opplevelsene du har fra oppveksten? Du og mannen må sette dere ned og snakke sammen, hva kan dere bli enige om av tiltak som reduserer din sjalusi , hva utløser den og hvordan kan du jobbe med deg selv for å roe ned den tankespinn som fører til sjalusi.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg sliter med ekstremt kontroll behov og sjalusi. Sikkert mye med oppveksten og gjøre og blitt dårlig behandlet av menn mye inkl min far. 

Nå vil jeg bli kvitt sjalusien min, hvordan går jeg fram? Elsker mannen min . Vil ikke miste han.. 

Anonymkode: 1c10c...3b2

X damå til en kompis sleit med sjalusi og det blei slutt mellom de. Det var angre grunner også, men jeg tror nok at det var sjalusien han sleit mest med i forhold til x damå. 

Anonymkode: cd3d9...2a5

[Tuppeluri]

Jeg er også sjalu, veldig sjalu.

Han jeg er sammen med nå, og er forlova med, og fått barn med, var kjæresten min på U-skolen også.
Han gikk i fra meg fordi han ville ligge med besteveninna mi, han så for seg hu naken, og sa det høyt og tydelig til meg, kunne fint snakke om andre jenter også å si hvor deilige pupper de hadde. I en alder av 14 år vel og merke. 
Vi var fra hverandre i 2 år ca, før han kom "krypende" tilbake fordi veninna mi hadde null interesse, og han fant seg ingen andre. Å i starten av forholdet var jeg psykelig sjalu. Så sjalu at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men kommunikasjon er viktig. Allerede første året vi var sammen så måtte jeg og han snakke ofte og lenge for å få det til å funke. Jeg har måtte jobbe med selvtilliten, og snakke meg selv opp. Har også vært den typen som har sjekka meldinger, smugtitta på facebooken hans osv, men det gjør jeg ikke nå lengre. Slutta med det i 2019. Istedet for å sjekke i skjul så spør jeg direkte i stedet, og har gitt klar beskjed om at han ikke må lyve til meg uansett hva det gjelder. 

Anyways. Sjalusien min har blitt betraktelig mye bedre nå enn det den var. Jeg hadde et total sammenbrudd i 2019 hvor alt bare raknet å vi holdt på å gå i fra hverandre, men det var fordi jeg var så sjalu at jeg ville ta livet mitt. 
Da trur jeg han endelig forstod hvor grusomt JEG hadde det med meg selv, og hvor mye jeg egentlig jobbet for å ikke tørne helt over, men da hadde jeg holdt følelsene mine så mye til meg selv at jeg bare sprakk. Så igjen: KOMMUNIKASJON

Vi har det relativt greit i dag, vi har forlova oss, kjøpt hus og fått barn, og kjærlighetsforholdet er litt hypp som happ med småbarn i hus, men vi prøver der vi kan. Bruker tid på å se film, og kose oss med ting vi liker. Prøver å vise tillitt til hverandre, og er litt i fra hverandre i ny og ned så vi kjenner på "savn følelsen".

Så selv om mange her mener man skal styre unna en med sterk sjalusi, det KAN bli bedre, om man snakker nok, og har forståelse for hvordan den andre parten har det. Men ikke kontroller gubben din, om han virkelig har lyst å gjøre en ting, så gjør han det uansett hvor kontrollerende du er, bare han er ærlig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet at han jeg var sammen med kan nekte for en ting jevnlig, men brått innrømme noe. Det gjør meg ekstremt mistenksom. Regelrett løgn når jeg har fakta på bordet har skjedd gjentatte ganger. Alt omhandler motsatte kjønn. Dette gjorde meg usikker lenge, jeg følte at han til å være utro og jeg fikk rett. 

Så sier han etterpå at han blir utslitt av min mistenksomhet, så ja, forhold tar slutt av sjalusi og kontroll. Men jeg hadde ikke vært slik om han snakket sant og var trofast. 

Anonymkode: 66e4f...698

Det var fristende å lyve da min kjæreste var sykt mistenksom. Tross alt dreiv han med utstrakt mistenksomhet og mange forsøk på å overvåke/ kontrollere meg. Men nei, jeg tenkte at jeg skulle være sannferdig sjøl i småting. Og heller sette strek for hele forholdet om jeg ikke orka mer. 

Å være et objekt for sjalusi er veldig slitsomt. Sjøl når man ikke har gjort noe som ikke tåler dagens lys. Man må rettferdiggjøre sin egen hverdag. Man føler man aldri får fred. Og å lyve blir attraktivt fordi sannheten virker så triggende på den som er mistenksom. Det var liksom ikke den ting min kjære ikke syntes KUNNE være et tegn på utroskap, nåværende eller framtidig. Heldigvis slutta han. Jeg hadde nok gått fra ham hvis ikke. Selv om det var det siste jeg egentlig ville. 

Anonymkode: a94cb...cb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

X damå til en kompis sleit med sjalusi og det blei slutt mellom de. Det var angre grunner også, men jeg tror nok at det var sjalusien han sleit mest med i forhold til x damå. 

Anonymkode: cd3d9...2a5

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

X damå til en kompis sleit med sjalusi og det blei slutt mellom de. Det var angre grunner også, men jeg tror nok at det var sjalusien han sleit mest med i forhold til x damå. 

Anonymkode: cd3d9...2a5

Det må sies at X damå hans gikk så langt med å sjekke meldinger i fra meg og då fikk han nok rett og slett. Hun var veldig kontrollerende. Hun blokkerte meg også. Han prøvde å gi en forklaring,men det nyttet ikke. 
 

Anonymkode: cd3d9...2a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var fristende å lyve da min kjæreste var sykt mistenksom. Tross alt dreiv han med utstrakt mistenksomhet og mange forsøk på å overvåke/ kontrollere meg. Men nei, jeg tenkte at jeg skulle være sannferdig sjøl i småting. Og heller sette strek for hele forholdet om jeg ikke orka mer. 

Å være et objekt for sjalusi er veldig slitsomt. Sjøl når man ikke har gjort noe som ikke tåler dagens lys. Man må rettferdiggjøre sin egen hverdag. Man føler man aldri får fred. Og å lyve blir attraktivt fordi sannheten virker så triggende på den som er mistenksom. Det var liksom ikke den ting min kjære ikke syntes KUNNE være et tegn på utroskap, nåværende eller framtidig. Heldigvis slutta han. Jeg hadde nok gått fra ham hvis ikke. Selv om det var det siste jeg egentlig ville. 

Anonymkode: a94cb...cb8

Har ikke vært sjalu, mistenksom eller kontrollerende før han her. Jeg var det heller ikke i starten av forholdet. Da gledet jeg meg til å møte alle venner, begge kjønn. Jeg syns det var fint at han stoppet for å prate med venninner ute. Fint at han ga en klem til hun som hadde hatt det vanskelig. At han var så omgjengelig og sosial var en fin side ved han. 

Synd at jeg ble helt ødelagt av alle løgnene og utroskapen. Lurer på om jeg noen gang vil føle meg trygg igjen. 

Anonymkode: 66e4f...698

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har ikke vært sjalu, mistenksom eller kontrollerende før han her. Jeg var det heller ikke i starten av forholdet. Da gledet jeg meg til å møte alle venner, begge kjønn. Jeg syns det var fint at han stoppet for å prate med venninner ute. Fint at han ga en klem til hun som hadde hatt det vanskelig. At han var så omgjengelig og sosial var en fin side ved han. 

Synd at jeg ble helt ødelagt av alle løgnene og utroskapen. Lurer på om jeg noen gang vil føle meg trygg igjen. 

Anonymkode: 66e4f...698

❤

Anonymkode: a94cb...cb8

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg gikk til behandling hos en psykolog som drev med metakognitiv terapi (i motsetning til kognitiv terapi, som er den «vanlige» behandlingsformen hos psykologer). Metakognetiv handler i større grad om hvordan man tenker, enn hva man tenker og hvorfor osv (som er typisk kognitiv terapi), kort fortalt. 

Jeg anbefaler deg å lese om denne behandlingsformen (jeg hadde videosamtaler hos min psykolog) for hos meg ble jeg mye bedre etter kun en time. Det skal visst være veldig effektivt, og hos meg stemte det veldig godt

Bare en anbefaling dersom du ønsker noe helt konkret:) Hos meg hadde i hvert fall sjalusien min (som jeg veldig godt VET var helt ubegrunnet, det er et viktig poeng) gått så langt at jeg ikke så noen annen løsning enn å søke profesjonell hjelp mot den. Dette er nå snart et år siden og jeg har ikke «sjalusianfall» siden.

Anonymkode: 0b250...a08

[AnonymBruker]

Spørsmålet er jo om man tenker at det er en selv eller partneren som må forandre seg for at man skal bli mindre sjalu. Man kan bare forandre seg selv og ta ansvar for sine egne valg. Et forhold som preges av at alt skal kontrolleres er bare destruktivt for begge, uansett om det finnes forståelige grunner til sjalusien eller ei. Er partneren faktisk ikke til å stole på, så vil ikke ekstrem kontroll endre på det, og det er bedre å innse at man selv er mer verdt enn som så og komme seg vekk. Om man fantaserer fram ting som ikke er faktiske tillitsbrudd, er også løsningen å jobbe med seg selv og sin egen selvtillit, IKKE å pålegge partneren alle slags urimelige regler for å føle seg trygg.

Det er jo med sjalusi som med angst. Man blir ikke bedre bare fordi man førsøker å alltid unngå det som utløser sterk angst. Da ligger angsten for å møte det som utløser sterk angst der og murrer hele tiden. Bedre blir man først når man finner ut at "jeg tåler å bli redd", og dermed ikke bruker masse krefter og engstelse for å unngå det man er mest redd for. Sannsynligheten er stor for at den "katastrofen" man bruker så vanvittig mye krefter på å unngå overhodet ikke kommer til å skje, og skulle det skje, kommer man til å overleve likevel. 

Å dempe sjalusien handler om å tåle følelsen. Stikket av usikkerhet og sjalusi bør ikke utløse noe som helst av handling. Man kjenner det, eier det, og gjør ingenting ut av det hverken i form av eget tankekjør eller å gi uttrykk for det til partneren. Du må tåle dine følelser, men forstå at det bare er en følelse og ikke en "sannhet" som skal styre noe som helst. 

Så ja, selvsagt finnes det håp. Ofte er terapi en bra løsning. Ikke parterapi, for det handler om å få styr på sitt eget indre først og fremst. 

Anonymkode: d2cb4...da3

[AnonymBruker]

Sjalusi kommer som regel av dårlig oppdratte mannfolk . Tror de liker det 😎

Jeg er blid, når mannen oppfører seg. Dvs ikke glaner på kvinnfolk med hakeslepp. Ikke flørter foran meg. Ikke har kontakt med ekser og babes på nett. 

Det verste jeg vet,er nå de skal imponere vakre jenter,og skryter uhemmet av seg selv.😆 

Litt sjalusi er sunt. Helst begge veier.

Anonymkode: 91f1b...af6

[AnonymBruker]

Slet med det for mange år siden, nå er jeg lite sjalu. Fikk ingen behandling for det! 
Gikk over av seg selv da jeg ble eldre. Har samboer og barn og kan få en tanke eller to innimellom, men er ikke noe jeg tar utover forholdet lenger! 

Anonymkode: 32d3f...e99