Gå til innhold

Bidragsordning


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Sirkeline

:-? Min samboer har tvillinger fra tidligere forhold, og vi har 1 felles barn. Vi har samvær med de etter hva lover og regler sier; annenhver helg og 1 dag i uken. Vi betaler et relativt høyt barnebidrag, også dèt etter fastsatte prosentsatser.

Men jeg vil vite; er det riktig at familie på min samboers side skal kjøpe klær og utstyr til sine barnebarn, når de allerede er subsidiert fra oss. Moren til barna får jo sin del til å kjøpe det de trenger.

Jeg mener jo ikke at de aldri skal få noe, men....

Andre som er i samme situsjon, som kan fortelle meg hvordan de takler dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

hei,

det er vel opp til besteforeldrene å avgjøre. De er vel voksne nok til å vite om de ønsker å kjøpe noe til sine barnebarn eller ikke......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg vil vite; er det riktig at familie på min samboers side skal kjøpe klær og utstyr til sine barnebarn' date=' når de allerede er subsidiert fra oss. [/quote']

Du kan jo snu på spørsmålet da; er det riktig at familie skal kjøpe klær og utstyr til deres barn, dere foreldre skal jo betale for det barnet deres trenger...

At besteforeldre bidrar med klær, gaver og penger til sine barnebarn er da helt normalt, om de har råd og lyst til det. At faren bidrar til barnas opphold gjennom bidrag spiller da vel ingen rolle? Han bidrar vel til deres barns opphold også, og kanskje deres barn får gaver fra besteforeldrene av og til?

Jeg synes ikke dette er noe å hisse seg opp for, selv om det skulle være sånn at besteforeldrene eventuelt bidrar med mer overfor tvillingene enn deres barn - hvis tvillingenes mor er alene har hun sannsynligvis mye dårligere råd enn dere selv om hun mottar barnebidrag, og hjelp fra besteforeldrene er helt sikkert kjærkomment!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir iallefall ikke riktig at de ikke skal bidra med noe til tvillingene, når de gjør det med deres felles barn! De er jo like mye besteforeldre uansett hva dere betaler i bidrag! Du og din samboer har vel i utgangspunktet midler til å kjøpe det ders felles barn trenger, men synes du at besteforeldre da skal la være å kjøpe noe til h*n?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

I utgangpunktet synes jeg at alle barna skal få like mye. Tilogmed mine foreldre gir stebarnet mitt(som ikke bo hos oss) like mye som de gir til mine barn. Når det gjelder mine svigerforeldre er det "skjevfordeling" både med gaver og oppmerksomhet i forhold til barnebarna. Dette tror jeg de blir å merke når de blir eldre, om de ikke har merket det allerede.

Selvfølgelig er det ingen regel uten unntak, og i noen tilfeller kan det være nødvendig å være "urettferdig". Ellers så bruker vi å spørre hva barnet trenger, slik at familien kan kjøpe ting barnet trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg begriper ikke hvorfor det skal gjøres forskjell på disse barnebarna, og hvorfor du i det hele tatt legger deg opp i hvordan disse besteforeldrene bidrar? Får ikke dine barn det de skal ha kanskje? Uansett så er det ingen sammenheng mellom samvær og det å betale bidrag, det koster penger å ha barn - og det skal ikke være gratis bare fordi man ikke bor sammen med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Besteforeldrene må da få lov til å bruke så mange penger de vil på barnebarna. Uansett om dere betaler en formue i bidrag. Slik er det hos oss også. Sambo betaler en formue i bidrag til barnas mor, men likevel kjøper foreldrene hans klær og leker til de når de har lyst. De gjør heller ikke forskjell på barnebarna.

Det jeg reagerer på ved vår situasjon, er at moren til disse barna bruker bidragspengene på alt annet enn klær til ungene, så hver gang de kommer til oss, stiller de i hullete sokker osv... :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sirkeline

Okey, okey, okey!!! :roll:

Men både moren til barna og hennes nye samboer jobber, så det er ikke det at de har dårlig råd. Men jeg føler mange ganger at barnebidraget går til helt andre ting enn barna. Og når de kommer til oss eller besteforeldrene, er de mange ganger kledd i slitt og/eller for smått tøy. Så klart bestemor synes synd på barnebarna, og drar dem med på handletur.

Alle kan jo tenke seg at det ikke er så kult og sponse samboerens ex med penger, for det er det jeg føler at vi gjør.

Jeg er absolutt ikke hissig, jeg er voksen nok til å innse at det ikke skal være noe forskjell på vårt barn og tvillingene.

Men er det noen av dere som er i samme situasjon, med andres barn og felles barn? Hvis ikke, er det umulig å tenke seg alle rare tanker/følelser som må skjules eller takles.

Men poenget er iallefall at det blir en hvilepute for moren, at hun slipper å kjøpe endel klær og utstyr, fordi besteforeldrene gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg i at barnebidraget bør gå til barna. Det er jo det som er hele poenget med bidraget... :roll:

Og jeg skjønner godt at du blir frustrert over at ungene kommer med slitt tøy. Og at du føler at dere sponser moren når hun ikke bruker pengene til det de opprinnelig er ment for... Sånn er det her også... :roll:

Men besteforeldrene er sikkert oppegående mennesker, og skjønner vel hvor landet ligger når det gjelder moren og hennes pengeforbruk... De spanderer sikkert klær av egen vilje også. :blunke:

Mitt tips, er å ikke bry seg. La de bruke det de vil på ungene. Det er deres penger, så de må jo få bestemme selv...

Men angående de slitte klærne de stiller med, så er det jo mulig å slenge litt med leppa når anledningen byr seg... Vi har begynt å kaste de hullete sokkene i alle fall. Og kjøper ikke nye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du "føler" at moren bruker pengene på alt annet enn klær til barna. Det høres ut som om bidraget kun skal gå til klær til barna, det er ganske mange andre utgifter tilknyttet barna da... Jeg vet at mine merutgifter ved å ha barn er atskillig høyere enn det dobbelte av bidraget, selv om jeg holder klesbudsjettet utenfor, ergo; jeg bidrar mer til mitt barns opphold enn hva faren gjør, selv om hun ikke får nye klær hver måned.

Nå har du ikke sagt noe om hva du mener moren bruker bidraget til, men hvis det er sånn at hun kjøper nye klær til seg selv mens ungene går i filler forstår jeg at du blir frustrert, men det er kanskje en mulighet at dere har ulikt syn på hva som er for slitt? .

Det er lett å synse og føle da, men også til alt annet barna forbruker og koster!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med siste taler.

Når en far og en mor flytter fra hverandre, skal begge fremdeles bidra til barnas livsopphold. Den som ikke har hovedomsorg, sier jo i indirekte at h*n har tillit til den andre forelderen som omsorgsperson. I dette må det også ligge tillit til bidragsmottakers prioriteringer av penger.

Dere har jo egne barn så dere vet hvor mye det koster. At mannen din spytter i 4-5000 i måneden gjør ikke at dere kan være med å styre en annen families prioritering.

Dersom det du sier er tilfelle, at de kommer i utslitte klær, bør din samboer snakke med barnemoren om dette (hvis det plager ham også da?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnebidraget skal gå til barna, men det er nå engang slik at det er ikke lett å si at akkurat de pengene skal gå til klær, mat og andre ting bare til barna! Det blir nok som med barnetrygden, det går med i det store dragsuget!

Du sier det ikke er så kult å sponse samboerens eks med penger, og det forstår jeg veldig godt, men jeg har vanskelig for å tro at det er det dere gjør! Om barna går i litt slitte klær, så er ikke det kjempekrise. Unger kan da ikke gå i flunkende nye klær hele tida. Det har iallefall ikke jeg råd til... Og får de mat, har varme og trygge senger så tror jeg du kan føle deg trygg på at pengene blir brukt til det de er ment, nemlig til barnas beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Henriette

Hei sirkelline!

Har aldri vært inne her før, men jeg må bare sende deg/dere noen ord om hvordan min familie takler dette med mine/dine barn. Min samboer har en sønn fra før og jeg en datter fra før. De er like gamle. Det har seg slik at min samboers sønn er farmors øyensten ( eneste barnebarnet) mens min datter er nesten som luft. Vi har samvær med gutten annenhver helg og da kan du tro farmor er her å passer på... Ringer for å be seg selv hit eller vi bort til dem slik at hun kan hilse på gutten, holder kontakt hele helga.. Alltid et eller annet hun skal eller vil gjøre med oss.. Aldri at vi hører et eneste pip fra henne når det er bare oss tre andre hjemme. Det jeg etterhvert har gjennomskuet er at det er ikke oss hun vil møte, det er kun gutten.. Vi kan være der på besøk og hun ofrer oss andre tre nesten ikke en tanke.. Det er blitt skikkelig ille :x Egentlig så driter jeg i hvordan hun behandler meg, men det er min datter som er problemet... Hun skjønner ikke hvorfor det skal være slik!!! At de aldri ringer til henne, at de aldri kommer å henter henne for en tur på butikken, at hun blir tilsidesatt i alle sammenhenger. De kjøper alt du kan tenke deg til han, de kommer stadig med nye klær også dyre ting som vintersko og dresser til han. Enda de vet han har masse klær og alt han trenger så har de lagt det opp slik at de må alltid ha med gave. De er heller ikke særlig pengesterke. Hver eneste gang har de alltid med noe og innimellom en liten ting til min datter også. Men jeg kjenner henne så godt at jeg vet hun gjør det for å "kjøpe" seg kjærlighet. Alt blir så falskt å overfladisk.. Jeg blir så rasende!!!

Jeg skjønner ikke at et voksent menneske kan gjøre noe sånnt! Forskjellsbehandle barn på denne måten...

Har du/ dere noen gode råd?

Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette... Samboeren min blir bare sur om jeg tar opp dette med han så det nytter ikke! Å ta det opp med henne vil jeg vel helst ikke heller da hun sliter med psyken og nervøsitet.

Huff huff.. her ble det mye stygt sagt om min tilkommende svigermor, men jeg synes det er vanskelig å sitte inne med det også!!

Heldigvis har jeg min svigerinne som støtter meg 100% og vet hvordan situasjonen er......

Hilsen en som håper på bedre tider :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei Henriette.

Du skriver ingenting om farmor og farfar til ditt eget barn, så da går jeg ut fra at de ikke har kontakt...?

Hva med å snakke med dine egne foreldre, slik at de har med seg noe til ditt barn når de kommer? Kanskje din samboer da vil få øynene opp for hvordan det virker inn hos barna. Han kan kanskje be sine foreldre om å vente med gavene til de er alene med sitt barnebarn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sexysadie

dere sponser moren....

Snedig hvordan sambo nr 2 blir litt smålig m.h.t til sin manns fortid og særkullsbarn....

hold dere for gode til d!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...