De unge har ofret nok?

[Siddisen]

Jeg undrer meg på hvorfor alle sier de unge har ofret nok i pandemien og at det er kø på BUP for de sliter etter alle konsekvensene av covid.Hva eksakt har de ofret?

De som virkelig har ofret og fått livene sine ødelagt er jo de voksne som mistet jobben,gikk konkurs,måtte selge alt de eier og har pga pandemien.

Vi kan ikke stenge skolene og barnehagene for vi må tenke på konsekvensene for de unge? Men de som sliter der er jo lærerne som får ekstra arbeid,småbarns foreldre som både skal være lærer og barnehageansatt for sine barn samtidig som de skal yte på hjemmekontor.

De unge jeg har snakket med synes det er helt greit å ha hjemmeundervisning.De slipper å stå opp tidlig og ta buss,de med sosial angst og de som blir mobbet på skolen har det bedre.

Ang det sosiale så har jo ungdommene hatt lov å treffes på fritiden.Idretten har i stor grad vært skånet. Alle fikk ta avgangseksamen.Ja russetiden ble kjedelig,men ærlig talt.

Så kommer argumentet med at de som sliter med omsorgs svikt i hjemmet blir etterlatt til seg selv.Men hva med resten av året da?Hva med helger og hverdager etter kl 16.00?Den lange sommerferien?

Barn og ungdom er ikke så skjøre at de ble helt ødelagte av de få ukene med stengning i mars i fjor.Jeg skjønner ikke argumentene.  Skulle  heller tro det var kø hos DPS av voksne som har mistet hele livsgrunnlaget sitt i pandemien enn barn og unge.

Og ja jeg har 3 barn selv.Men tror nok livene deres i større grad hadde blitt ødelagt viss jeg og mannen min måtte selge huset,bilen og gått på dagpenger.

Jeg føler dette er tanker man ikke skal si høyt..

Hva mener dere?

Endret 14. april 2021 av Siddisen

[Example]

Du ser dette fra en voksens perspektiv. Man er ung kun en gang, og det er i denne perioden vi stor grad formes som mennesker. Det er lett å glemme når man selv har distansert seg fra det. Noen barn klarer seg helt fint, men gjør ikke det, og mange har blitt preget voldsomt. Man ser ungdom som tidligere fungerte fint slite voldsomt, og jeg er redd mange ikke kommer seg tilbake der de var. Det at det har vart lenge, gjør ikke saken noe bedre. 

I tillegg er det snakk om store læringstap. Det er en konsekvens vi alle må leve med. I det kompetansedrevne samfunnet vi får i fremtiden vil nok flere falle av, og byrden blir større for alle. Dette ville skjedd uansett, men sannsynligvis i større grad nå.

Helt enkelt må du, jeg og andre beregne dårligere velferd og høyere skatter for å forsørge de som faller av nå. 

[Phoenix]

Jeg tenker at ungdom og unge voksne har betalt en høy pris. Det er en dyrebar tid der vennskap og sosiale relasjoner utover familien betyr mer enn det gjør både før og etter denne alderen. Det er disse som må strekke seg lengst vekk fra sin naturlige atferd i disse dager. Og de får aldri denne tiden tilbake. 

Studenter som har flyttet til andre byer for å studere har stått helt uten nettverk og pengestøtte. Stipendet alene dekker ikke mye i for eksempel Oslo, så deltidsjobb er absolutt nødvendig for de fleste. Men det er jo ikke så lett å få tak i under disse forholdene. Og regjeringen har ikke hjulpet. Mange studenter er stengt inne i små hybler, nærmest som små fengsler når man ikke har den tilhørende friheten av å være ung og sosial. Dette hadde vært tungt for de fleste, og jeg har ingen forståelse for voksne som ikke har passende medfølelse for denne gruppen.

Mental helse er ekstra sårbar når man er ung.  Det å måtte stå på har ikke de samme negative psykologiske effektene som å bli isolert. Voksne har en mye høyere grense for hva man opplever som isolasjon, og derfor er det faktisk forskjell på voksne og unge. 
 

Jeg kunne skrevet mer, men jeg tror meningen min har kommet godt frem. Jeg er uenig med TS.

 

[Gjest havrekaffe]

Registrerer at man har blitt veldig opptatt av barn og ungdoms sin helse når det rammer barn og unge fra "ressurssterke" familier.

 

Altså her snakker man nærmest om traumatisering fordi de ikke får truffet venner og festet, men de barna og ungdommene som lever i voldelige familier i den situasjonen landet er i snakker man nesten ikke om. Det er en skam.

[Tulling]

Offer er kanskje ikke det beste ordet. Barn og unge i alder der påvirkning har store konsekvenser for resten av livet kan nå være i en posisjon de ellers ikke ville vært. Noen har kanskje en bedre opplevelse enn de ville hatt ellers. Men for de aller aller fleste, har de mistet ganske mye av normaliteten og stabiliteten som skaper trygge handlekraftige voksne.

Handlekraftige voksne har opplevd hvordan det var. Ja, ofrer nok i kroner og øre. Men barndommen er kort, og utrolig viktig for veien videre i livet.

Og som en annen nevner, barn velger ikke hvordan de har det. Påvirkningen på de voksne går også ut over barna deres. Hva skjer når voksne som kanskje hadde problemer i utgangspunktet, skal ta vare på barn etter disse voksne mistet normaliteten som limte eksistensen såpass sammen at de ikke gjorde like mye selvdestuktiv adferd ? (avhengighet, psykiske lidelser som går ut over omgivelsene)

Har barnet til alkisen, som ikke er med venner lenger, med en far som bare sitter og drikker, ofret mindre enn familier som må justere ned forbruket, og kanskje har med fritid til å dra på hytta enn de ellers ville hatt ?

Endret 14. april 2021 av Tulling

[Gjest LadyTrouble]

Man har nå jobbet steinhardt for å skape forventninger om at barn/unge og unge voksne tar varig skade av å ikke kunne få leve sitt sedvanlige bortskjemte norske liv selv i en tidsbegrenset periode så det er som forventet. Man høster som man sår. 

Og man kan vel ikke helt underkjenne belastningen med å bo med foreldre som syr puter under armene på barna heller. "Dakkar, lille vennen min som ikke får vaksine for å drekka i russebussen! Ho mor skal nok skaffe psykolog for traumebehanding, min lille Pluttipott!"

 

[Tulling]

LadyTrouble skrev (4 minutter siden):

Man har nå jobbet steinhardt for å skape forventninger om at barn/unge og unge voksne tar varig skade av å ikke kunne få leve sitt sedvanlige bortskjemte norske liv selv i en tidsbegrenset periode så det er som forventet. Man høster som man sår. 

Og man kan vel ikke helt underkjenne belastningen med å bo med foreldre som syr puter under armene på barna heller. "Dakkar, lille vennen min som ikke får vaksine for å drekka i russebussen! Ho mor skal nok skaffe psykolog for traumebehanding, min lille Pluttipott!"

 

Ooof, desverre også relevant. Og hvor lenge skal de blø på korset etter dette ?

[Billiebi]

LadyTrouble skrev (7 minutter siden):

Man har nå jobbet steinhardt for å skape forventninger om at barn/unge og unge voksne tar varig skade av å ikke kunne få leve sitt sedvanlige bortskjemte norske liv selv i en tidsbegrenset periode så det er som forventet. Man høster som man sår. 

Og man kan vel ikke helt underkjenne belastningen med å bo med foreldre som syr puter under armene på barna heller. "Dakkar, lille vennen min som ikke får vaksine for å drekka i russebussen! Ho mor skal nok skaffe psykolog for traumebehanding, min lille Pluttipott!"

 

Herregud så idiotisk skrevet. Det handler om å ikke få interagere med omverden, møte nye mennesker, miste en hel studietid mens man sitter alene på en hybel med 15 kvadrat. Blakk i tillegg.

Men ok da, hvis du virkelig mener at det er foreldrenes putesying som gjør at dette er ille for de unge. Hvis foreldrene bare hadde sagt «ta deg sammen så går det bra» så hadde det sikkert gått mye bedre med de unge🙄 jada...

[Gjest Smeltemann]

Siddisen skrev (5 timer siden):

Jeg undrer meg på hvorfor alle sier de unge har ofret nok i pandemien og at det er kø på BUP for de sliter etter alle konsekvensene av covid.Hva eksakt har de ofret?

De som virkelig har ofret og fått livene sine ødelagt er jo de voksne som mistet jobben,gikk konkurs,måtte selge alt de eier og har pga pandemien.

Vi kan ikke stenge skolene og barnehagene for vi må tenke på konsekvensene for de unge? Men de som sliter der er jo lærerne som får ekstra arbeid,småbarns foreldre som både skal være lærer og barnehageansatt for sine barn samtidig som de skal yte på hjemmekontor.

De unge jeg har snakket med synes det er helt greit å ha hjemmeundervisning.De slipper å stå opp tidlig og ta buss,de med sosial angst og de som blir mobbet på skolen har det bedre.

Ang det sosiale så har jo ungdommene hatt lov å treffes på fritiden.Idretten har i stor grad vært skånet. Alle fikk ta avgangseksamen.Ja russetiden ble kjedelig,men ærlig talt.

Så kommer argumentet med at de som sliter med omsorgs svikt i hjemmet blir etterlatt til seg selv.Men hva med resten av året da?Hva med helger og hverdager etter kl 16.00?Den lange sommerferien?

Barn og ungdom er ikke så skjøre at de ble helt ødelagte av de få ukene med stengning i mars i fjor.Jeg skjønner ikke argumentene.  Skulle  heller tro det var kø hos DPS av voksne som har mistet hele livsgrunnlaget sitt i pandemien enn barn og unge.

Og ja jeg har 3 barn selv.Men tror nok livene deres i større grad hadde blitt ødelagt viss jeg og mannen min måtte selge huset,bilen og gått på dagpenger.

Jeg føler dette er tanker man ikke skal si høyt..

Hva mener dere?

Skjønner ikke den med at livene til disse ungeneer ødelagt jeg heller,  de sitter jo for det meste inne med dataen og spiller mot hverandre , det gjorde de før pandemien og det gjør dem nå under pandemien. 

Som du sier så er det verre at de mister det hjemmet de har .

Det er vel mere vi voksne som påstår at barna blir ødelagt av pandemien.

[2ro]

Barn og unge har fått en ny hverdag. Om de har ofret for mye? Jeg tror nok de har måtte ofret enda mer og fått større skader om tiltakene ikke har vært som de er. De fleste skoler har ikke vært stengte så lenge. De fleste barn har hatt mulighet til fritidsaktiviteter nesten hele perioden. De har hele tiden hatt anledning til å møte venner. Vi er i en tid der det digitale også er viktig i en normalsituasjon, så de har hatt tilgang til digitale plattformer for sosial omgang. 

Det er de som sliter. Men sliter de pga tiltak eller sliter de pga pandemien? Dette er også forbigående. Tror virkelig alle at om man blir psykisk syke så blir man aldri frisk? I denne situasjonen, hva er sykdom og hva er normal (forbigående) reaksjon på en verden i krise? 

De fleste barn har det meste av året hatt tilgang til undervisning i klasserommet. En hel generasjon har ikke fått ødelagt sin akademiske framtid. Hva med barn fra krig, er det ingen håp for de da? 

Det verste for barn og unge har vært å miste omsorgspersoner. Eller sitte på følelsen av at de smittet noen som ble alvorlig syke. 

De som sliter må få hjelp... Men det er et voldsomt fokus på dette så jeg er positiv til at dette ikke blir en permanent krise. Vi hadde forøvrig mye selvskading og angst for korona også. Hvem vet, kanskje vi får på plass system som faktisk virker også etter pandemien.

 

Endret 14. april 2021 av 2ro

[Gjest LadyTrouble]

Billiebi skrev (2 minutter siden):

Herregud så idiotisk skrevet. Det handler om å ikke få interagere med omverden, møte nye mennesker, miste en hel studietid mens man sitter alene på en hybel med 15 kvadrat. Blakk i tillegg.

Men ok da, hvis du virkelig mener at det er foreldrenes putesying som gjør at dette er ille for de unge. Hvis foreldrene bare hadde sagt «ta deg sammen så går det bra» så hadde det sikkert gått mye bedre med de unge🙄 jada...

Noe av det aller viktigste unge voksne skal lære er faktisk å være alene. Før man klarer det, har men ikke engang bruk for personlig frihet fordi man er ute av stand til å ta frie valg. Og jeg mener: du sikter til studenter her. De er myndige mennesker så jeg vil gjerne høre din begrunnelse for at de skal være fritatt samfunnsansvar. 

[Gjest byråkrati]

Er litt fascinerende for oss "datanerder". Jeg tilbrakte mesteparten av tenårene og ungdomstiden bak en skjerm. Var på min første fest som 23-åring, første gang jeg drakk alkohol var jeg 22. Fikk ikke en skikkelig vennegjeng før jeg var 18. Første kjæreste også langt inn i 20-årene. Osv. Idag gjør jeg det bedre enn mange på min alder. Coronapandemien hadde vært drømmelivet for meg som levde i min egen dataverden og ikke brydde meg særlig om det utenfor. 

Når det gjelder hvem man skal prioritere når det gjelder coronavaksinen osv. Jeg kan forstå man ønsker prioritere de unge fordi man er redd for en økning frafall i skolen. Vi ser også en økning i antall syke, så mulig det blir katastrofalt noen tiår frem i tid. Men det er også meget tungt for de som er 30 og 40 som kanskje ikke har hatt det lett heller. 30 år er egentlig ikke så gammelt og det er flere som ikke egentlig har komt til det punkt at de er etablert med jobb, familie, kjæreste når de er 30. Jeg har flere kjente som har vimset mellom studier og jobb, som ikke har funnet en plass, som nå kanskje er arbeidsledige eller sliter med å finne fulltidsjobb. Det gir litt følelse av da vi var 19 og lurte på hva vi skulle gjøre med livene våre. De er der enda. Slike individer tenker jeg er like sårbare for depresjon som de unge skal være. 

Syntes for øvrig folk i serviceyrker burde få vaksine først, uansett alder. Syntes det er skammelig at for eks folk som jobber i matbutikk ikke blir prioritert. De gjør en viktig jobb med matdistribusjon og burde prioriteres når alle i risikogruppene er vaksinert. 

[Enmanelskeråhate]

Siddisen skrev (5 timer siden):

Jeg undrer meg på hvorfor alle sier de unge har ofret nok i pandemien og at det er kø på BUP for de sliter etter alle konsekvensene av covid.Hva eksakt har de ofret?

De som virkelig har ofret og fått livene sine ødelagt er jo de voksne som mistet jobben,gikk konkurs,måtte selge alt de eier og har pga pandemien.

Vi kan ikke stenge skolene og barnehagene for vi må tenke på konsekvensene for de unge? Men de som sliter der er jo lærerne som får ekstra arbeid,småbarns foreldre som både skal være lærer og barnehageansatt for sine barn samtidig som de skal yte på hjemmekontor.

De unge jeg har snakket med synes det er helt greit å ha hjemmeundervisning.De slipper å stå opp tidlig og ta buss,de med sosial angst og de som blir mobbet på skolen har det bedre.

Ang det sosiale så har jo ungdommene hatt lov å treffes på fritiden.Idretten har i stor grad vært skånet. Alle fikk ta avgangseksamen.Ja russetiden ble kjedelig,men ærlig talt.

Så kommer argumentet med at de som sliter med omsorgs svikt i hjemmet blir etterlatt til seg selv.Men hva med resten av året da?Hva med helger og hverdager etter kl 16.00?Den lange sommerferien?

Barn og ungdom er ikke så skjøre at de ble helt ødelagte av de få ukene med stengning i mars i fjor.Jeg skjønner ikke argumentene.  Skulle  heller tro det var kø hos DPS av voksne som har mistet hele livsgrunnlaget sitt i pandemien enn barn og unge.

Og ja jeg har 3 barn selv.Men tror nok livene deres i større grad hadde blitt ødelagt viss jeg og mannen min måtte selge huset,bilen og gått på dagpenger.

Jeg føler dette er tanker man ikke skal si høyt..

Hva mener dere?

Du bor tydeligvis ikke i Oslo eller Viken. Idretten har vært skånet, er du morsom? Barn og unge har et mye større sosialiseringsbehov enn å få være med 1-2 venner. De skal lære seg avansert samspill og sosiale koder med andre. Når BUP melder om 30% økning så sier det sitt. 
Så er det jo ingen som sier at voksne som mister jobber eller livsverket sitt ikke ofrer mye

[Billiebi]

LadyTrouble skrev (3 minutter siden):

Noe av det aller viktigste unge voksne skal lære er faktisk å være alene. Før man klarer det, har men ikke engang bruk for personlig frihet fordi man er ute av stand til å ta frie valg. Og jeg mener: du sikter til studenter her. De er myndige mennesker så jeg vil gjerne høre din begrunnelse for at de skal være fritatt samfunnsansvar. 

Jeg mener ikke de skal være fritatt samfunnsansvar. Men at middelaldrende kan anerkjenne at disse har det ekstra tøft. Og det du sier om å lære å være alene er ikke sant. Ingen poeng å lære å sitte dønn mutters alene dag etter dag, år etter år. Ingen som får «dannelse» av dette.

[asterix]

Datteren min var skikkelig skolelei i 10. klasse og blomstret opp da hun begynte på videregående høsten 2019. Hun ville bli konditor og hun elsket skolen, klassen, fagene, ja alt. Hun fikk toppkarakterer hele høsten. 

Så kom Corona'en og de fikk hjemmeskole. Hun holdt motet oppe lenge selv om hun savnet skolen og vennene der. Etter hvert falt hun mer og mer sammen og mistet all motivasjon. De var på skolen av og til, men det ble ingen kontinuitet. De kunne heller ikke komme seg ut i praksis fordi de få stedene som fortsatt var i drift tok ikke sjansen på å få inn elever som mulig ekstra smitterisiko.

Tiden går og karakterene hennes raser fordi all motivasjon er borte. Muligheten for å få lærlingeplass til høsten er tilnærmet ikke eksisterende og dagene har blitt til en kamp for å få henne såpass ut av tungsinnet at hun faktisk får levert oppgaver som hun skal, slik at hun får bestått i det hele tatt.

[Example]

2ro skrev (12 minutter siden):

Barn og unge har fått en ny hverdag. Om de har ofret for mye? Jeg tror nok de har måtte ofret enda mer og fått større skader om tiltakene ikke har vært som de er. De fleste skoler har ikke vært stengte så lenge. De fleste barn har hatt mulighet til fritidsaktiviteter nesten hele perioden. De har hele tiden hatt anledning til å møte venner. Vi er i en tid der det digitale også er viktig i en normalsituasjon, så de har hatt tilgang til digitale plattformer for sosial omgang. 

Det er de som sliter. Men sliter de pga tiltak eller sliter de pga pandemien? Dette er også forbigående. Tror virkelig alle at om man blir psykisk syke så blir man aldri frisk? I denne situasjonen, hva er sykdom og hva er normal (forbigående) reaksjon på en verden i krise? 

De fleste barn har det meste av året hatt tilgang til undervisning i klasserommet. En hel generasjon har ikke fått ødelagt sin akademiske framtid. Hva med barn fra krig, er det ingen håp for de da? 

Det verste for barn og unge har vært å miste omsorgspersoner. Eller sitte på følelsen av at de smittet noen som ble alvorlig syke. 

De som sliter må få hjelp... Men det er et voldsomt fokus på dette så jeg er positiv til at dette ikke blir en permanent krise. Vi hadde forøvrig mye selvskading og angst for korona også. Hvem vet, kanskje vi får på plass system som faktisk virker også etter pandemien.

 

Den store feilen man gjorde var å stenge ned alle skolene i fjor så lenge som man gjorde. Det har satt noen spor som gjør mange litt ekstra sårbare nå, og mange har ikke kommet seg etter det. I tillegg er det utrolig kritikkverdig at man ikke bare stengte skolene, men også hjelpeapparatet rundt. Det er så hodeløst at jeg nesten ikke har ord for det. Regjeringen lot helsedirektoratet ta styringen på dette, og det burde de aldri gjort. 

Det har stilt norske barn og unge i en vanskelig posisjon, som gjør at man nå har vanskelig for å sette inn tiltak. Oslo har valgt å gjøre det, og må ta konsekvensene av det.

Det er fint at kritikken nå kommer. Mediene er nå opptatt av det, men var påfallende stille da det skjedde. De har dessverre et troverdighetsproblem.

[Gjest O.G.]

LadyTrouble skrev (41 minutter siden):

Man har nå jobbet steinhardt for å skape forventninger om at barn/unge og unge voksne tar varig skade av å ikke kunne få leve sitt sedvanlige bortskjemte norske liv selv i en tidsbegrenset periode så det er som forventet. Man høster som man sår. 

Og man kan vel ikke helt underkjenne belastningen med å bo med foreldre som syr puter under armene på barna heller. "Dakkar, lille vennen min som ikke får vaksine for å drekka i russebussen! Ho mor skal nok skaffe psykolog for traumebehanding, min lille Pluttipott!"

 

Er mesta sånn.

[Example]

LadyTrouble skrev (11 minutter siden):

Noe av det aller viktigste unge voksne skal lære er faktisk å være alene. Før man klarer det, har men ikke engang bruk for personlig frihet fordi man er ute av stand til å ta frie valg. Og jeg mener: du sikter til studenter her. De er myndige mennesker så jeg vil gjerne høre din begrunnelse for at de skal være fritatt samfunnsansvar. 

Og et samfunnsansvar du og alle voksne mennesker har er å ta barn og unges utfordringer på alvor. 

Deres stemme er ikke så tydelig, og drukner i alle særinteresser som finnes rundt i Norge. Noen må bare på hytta i Sverige, andre må bare ha innleide polakker i firmaet sitt mens andre igjen må bare stenge skolene fordi de skal kunne føle seg trygge.

[Example]

LadyTrouble skrev (45 minutter siden):

Man har nå jobbet steinhardt for å skape forventninger om at barn/unge og unge voksne tar varig skade av å ikke kunne få leve sitt sedvanlige bortskjemte norske liv selv i en tidsbegrenset periode så det er som forventet. Man høster som man sår. 

Og man kan vel ikke helt underkjenne belastningen med å bo med foreldre som syr puter under armene på barna heller. "Dakkar, lille vennen min som ikke får vaksine for å drekka i russebussen! Ho mor skal nok skaffe psykolog for traumebehanding, min lille Pluttipott!"

 

Så utrolig lite refleksjon her, at det er skremmende. 

[velociraptor]

Siddisen skrev (5 timer siden):

...

De unge jeg har snakket med synes det er helt greit å ha hjemmeundervisning.De slipper å stå opp tidlig og ta buss,de med sosial angst og de som blir mobbet på skolen har det bedre.

Ang det sosiale så har jo ungdommene hatt lov å treffes på fritiden.Idretten har i stor grad vært skånet. Alle fikk ta avgangseksamen.Ja russetiden ble kjedelig,men ærlig talt.

...

Hvor bor du egentlig? Idretten har vært skånet? Jeg ler høyt. I Viken og Oslo har det knapt vært lov med fritidsaktivitet på 13 måneder nå. Og lov å treffes på fritiden? Å møte 1-2 venner utenfor skole-kohorten. Hva med de som ikke er noen 1-2 beste venner? Hva med de som har flere venner de er glade i? Hva Askjer med vennskap mellom yngre barn som ikke får se hverandre på et år? De dør ute, og det er ikke bare å ta opp tråden igjen etter et par år da.

Fint at de unge du har snakket med synes hjemmeskole er ok. Niesen min sliter max på grunn av mye hjemmeundervisning, ser ut til å stryke i flere fag og har måttet begynne å gå til samtaler pga depresjon. Her i huset var hjemmeskolen helt ok, men nedstengt barneidrett har ført til mye gråt og vært en svært negativ faktor. 

2ro skrev (18 minutter siden):

Barn og unge har fått en ny hverdag. Om de har ofret for mye? Jeg tror nok de har måtte ofret enda mer og fått større skader om tiltakene ikke har vært som de er. De fleste skoler har ikke vært stengte så lenge. De fleste barn har hatt mulighet til fritidsaktiviteter nesten hele perioden. De har hele tiden hatt anledning til å møte venner. Vi er i en tid der det digitale også er viktig i en normalsituasjon, så de har hatt tilgang til digitale plattformer for sosial omgang. 

Det er de som sliter. Men sliter de pga tiltak eller sliter de pga pandemien? Dette er også forbigående. Tror virkelig alle at om man blir psykisk syke så blir man aldri frisk? I denne situasjonen, hva er sykdom og hva er normal (forbigående) reaksjon på en verden i krise? 

De fleste barn har det meste av året hatt tilgang til undervisning i klasserommet. En hel generasjon har ikke fått ødelagt sin akademiske framtid. Hva med barn fra krig, er det ingen håp for de da? 

Det verste for barn og unge har vært å miste omsorgspersoner. Eller sitte på følelsen av at de smittet noen som ble alvorlig syke. 

De som sliter må få hjelp... Men det er et voldsomt fokus på dette så jeg er positiv til at dette ikke blir en permanent krise. Vi hadde forøvrig mye selvskading og angst for korona også. Hvem vet, kanskje vi får på plass system som faktisk virker også etter pandemien.

 

Det hjelper lite for barna i Viken og Oslo at barn i Lofoten og Stavanger har fått lov å gå på svømming, ballett og fotball mesteparten av tiden. For det har de ikke fått her. Det er ikke alle som har hatt anledning til å møte venner, for når man skal begrense antall nærkontakter blir de minst populære barna alene, de som vanligvis fikk være med innimellom. Digitale plattformer for sosial omgang? På barneskolen? Det funker bare ikke.