Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)
On 4/18/2021 at 10:55 AM, AnonymBruker said:

Det virker som om at du prøver å overkompensere med "livet" for å døyve dine problemer, som igjen gjør at du mislykkes på alle plan, og havner i en vond spiral med altfor høye krav til deg selv hvor du ikke mestrer noe som helst. 

Du må ta en ting av gangen, og begynne i riktig ende. 

Så at du har droppet studier nesten år er bra. Du må starte "på nytt", og nullstille deg. Ta tak i dine psykiske problemer, la det være det eneste du gjør neste år. Dette er ditt hovedproblem. Deretter må du framover gjøre det som gir deg mestring. Ikke ta deg vann over hodet igjen. Studér gjerne med lavere belastning etter hvert. Det handler om å sørge for at du legger opp til at du lykkes. Det handler om å skape seg gode følelser, og føle at ting går din vei igjen. 

Anonymkode: da6cd...271

 

On 4/18/2021 at 10:57 AM, AnonymBruker said:

Og du? Prøv å legg av deg denne "flink-pike"-holdningen. Lev utifra dine utgangspunkt og perspektiv. Kun tilfredsstill dine egne minimumskrav, og så legger du bort hva andre tenker og tror om deg. Det er uviktig for deg uansett. Gi faen i andre. Finn deg selv, planlegg deg selv og vær deg selv. Livet ditt handler om deg, og ingen andre. 

Anonymkode: da6cd...271

Mulig du mener innlegget godt, men  utrolig stygt å si at noen "mislykkes på alle plan" og "ikke mestrer noe som helst". 

Endret av SVK
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
SVK skrev (9 timer siden):

Mulig du mener innlegget godt, men  utrolig stygt å si at noen "mislykkes på alle plan" og "ikke mestrer noe som helst". 

Det var ikke meningen å uttrykke meg slik. Jeg mente det egentlig godt. 

Jeg mente bare at TS kanskje har tatt seg vann over hodet i livet uten å ta hensyn til seg selv, som igjen har satt henne i denne frustrerende situasjonen. 

Ref: 

"Men så er jeg jo så stolt da. Skal ikke la noe stoppe meg. Skal ikke gi meg. Skal ikke godta begrensninger. Føler jeg kaster bort tid om jeg ikke begynner nå, selv om jeg føler at det kanskje er feil tidspunkt. Jeg er jo vant til å presse meg, så om jeg hadde startet, så vet jeg jo at jeg hadde klart det tilslutt.

Men så er det jo om det er best, eller om det lureste er å ta seg en liten pause. Jobbe med meg selv, og heller søke igjen til neste år. Det er jo ikke egentlig noe nederlag å vente. 24 år er jo ikke gammelt for å begynne på et slikt studie. Jeg tror bare at jeg er så utålmodig. Alt skal skje så fort, helst før jeg får tid til å puste."

Jeg leser en person som brenner lunta i begge endene for å leve, uten å ta hensyn til seg selv. Hvor livet overkompenseres, som igjen gjør at ting kanskje eskalerer eller blir halvveis vellykket, men da med en bismak. Som igjen kan gjøre at mestringsfølelsen rundt livet ikke helt er der den skal være. Jeg tenker "en ting av gangen", og kanskje TS burde bruke et år på å kun fokusere på en ting. Problemene sine. Det er på mange måter nok, og en god måte på å gå videre i livet. 

Beklager @Gjenferdet  hvis det jeg skrev kom feil ut. 

Anonymkode: da6cd...271

  • Liker 1
Skrevet (endret)

.

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 1
Skrevet

Tråden er ryddet for brukerdebatt,avsporing,samt svar til dette.

Chantielle mod.

AnonymBruker
Skrevet
Gjenferdet skrev (14 timer siden):

Hei! 

Det går helt fint! :) 

Jeg misforstod deg nok, og ser at du mente det godt. Jeg er enig i betraktningene dine. Den stoltheten min er ikke alltid en styrke. Jeg kan klare ting, men hva er prisen? Jeg har nok ikke vært så flink til å ta vare på meg selv. Heller forsømt og ignorert signalene mine for å dekke over følelsen av å være mislykket og utilstrekkelig. Veldig flink-pike. Det har gitt meg en del smeller tidligere i livet, så jeg tror kanskje at dette er en begynnelse på å kjenne etter på noen grenser.

Takk for at du utdypet hva du mente. :) 

Ja, bra du klarer å lese det jeg skrev med nye øyne, og leser det jeg skriver som det var ment til å være. 

Å gire ned livet mot sine begrensninger kan på mange måter gi deg et bedre liv. Det er viktig å innse at du (kroppen din, psyken din) har et litt annet utgangspunkt enn hva du drømmer om. Det er bedre å meste en ting veldig godt, enn å føle at man ikke mestrer noe. Man er lært opp til at det er viktig og bra å ha ambisjoner. Men alt med måte. Og på mange områder kan det å faktisk leve uten ambisjoner og krav mot seg selv sørge for at du finner deg selv. Det er fort gjort å miste seg selv, sin identitet og sine drømmer når man er opphengt i å nå ambisjoner og overprestere i livet. Så å sette grenser og gi litt mer faen kan bli en revolusjon for deg. Og så tar du alt til sin tid. Husk, én kamp i livet er nok. Vinn den først. 

Anonymkode: da6cd...271

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...