.

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Oi, dette er som å lese om meg selv da jeg var 23! Jeg begynte på sosionomstudier da jeg ønsket å jobbe med folk og gjøre en forskjell, er også veldig empatisk av meg, men det er ikke et problem. En stor del av studiene går også ut på grensesetting mm. Jeg endte opp med å hoppe av studiene da jeg ikke hadde kommet så langt i egen behandling som jeg trodde, så jeg sier vent! Det er kjipt å pushe seg når man kanskje egentlig har nok med å finne ut av seg selv, du vil ha mye bedre forutsetninger for å lære og ikke minst trives mens du studerer. Jeg angrer skikkelig på at jeg hoppet på studiene, hadde jeg utsatt det 1-2 år, hadde jeg nok klart å fullføre. 

Lykke til uansett hva du ender opp med å velge, men husk at det ikke er noen skam i å investere litt av livet på seg selv  

Anonymkode: 69120...42f

[AnonymBruker]

#2 her igjen! Tenkte også å legge til at jeg endte opp med å aldri ta opp studiene igjen og jobber nå som ufaglært med folk og elsker hvert minutt av det. Joda, hadde vært fint med den ekstra kompetansen, men jeg har ikke hodet og psyken til å studere, så da får det bare bli. Kan hende jeg sjekker ut kortere deltidsstudier etterhvert da.

Anonymkode: 69120...42f

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Ønsker deg alt godt ts♥️♥️♥️♥️

Anonymkode: 82f3f...52b

[AnonymBruker]

Om du ikke er klar for eksamen nå, snakk med studieveileder og se om noe kan gjøres. Uansett bør du ta kontakt med lege og få bekreftelse på sykdom mtp Lånekassen, om du får støtte derfra. 

Slik du beskriver familien din får jeg et inntrykk av at de er med på å holde deg tilbake? Er de endel av årsaken til at du går i behandling? Bor du for deg selv? Kan du ha nytte av å flytte? 

Generelt vil jeg si at det ikke er en god idé å starte noe nytt og krevende når du allerede ligger nede. Det kan føre til mer press og flere nederlag. Gi deg selv rom til å heles og fokuser på en ting av gangen. Å være student er mye mer krevende enn å stå i jobb. 

Anonymkode: ad223...f52

[AnonymBruker]

Du bør ikke starte på et krevende studie nå. Det vil heller dra deg mer ned om du ikke lykkes. Kanskje noen frie studiepoeng i et emne som interesserer deg er bedre nå. Da får du studietrening, men uten så mye press. 

Ønsker deg lykke til! Jeg et sikker på at du vil nå målene dine om du først får ryddet opp i alt det andre først!

Anonymkode: 06dee...ca4

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Gjest supernova_87]

Du sier du er stolt og ikke vil la noe stoppe deg, men hva om det er denne tankegangen som stopper deg fra faktisk å komme videre i livet? At du er så opptatt av fremgang at du ikke tar deg tid til å gjøre den viktige jobben å bli frisk og robust faktisk er. 

Jeg kjenner mye fra meg selv igjen i deg og her er noen tanker jeg skulle ønske jeg hadde visst i din situasjon som meg for noen år tilbake:

- Du kan søke og så takke nei i juli

- Familien din har ingenting med å bestemme hvilke utdanningsvalg du kan ta

- Å ta seg tid til å leges og styrkes fra traumer og psykdom er viktig jobb, gjør den skikkelig og gi deg tid, for hastverk er lastverk og medfører ofte at man er syk og sliten mye lenger 

- Det er ikke en styrke at man greier å presse seg, spesielt ikke om det medfører skjørere psyke og at man blir nedtrykt og får angst

- Å bli sosionom innebærer å være relativt stabil og avklart med egne ting, så den tanken om at du skulle begynt med sosionom og vært ferdig nå: hvordan skulle det fungert mtp at du har det sånn som du har det

- Jo før man aksepterer at man har en annen tidsplan enn andre, jo bedre

- Å ha livserfaring kan være en fantastisk fordel som sosionom, dersom man har et avklart forhold til det og ikke trigges veldig mye

- Man kan lære seg å regulerer egen empati, å ha "for mye empati" handler som oftest om manglende evne til å regulere egne følelser og ikke at man egentlig bryr seg mer enn andre 

Lykke til med valget! 

Hadde det vært meg, hadde jeg lagt det bort og brukt de neste 15 mnd på å lege meg selv vha terapi, aktivitet osv. Og begynt å studere som 24-åring mens jeg holdt frem i terapi. 

[Mariell1995]

Det er vanskelig for meg å si, om det kan fungere for deg å gå i behandling og skole samtidig eller ikke (du har sikkert krav på å få ekstra økonomisk støtte, sånn at du ikke trenger å jobbe ved siden av? Det har jeg)...

Jeg har mitt å stri med selv, og studerer på andreåret for å bli sosionom. Jeg har dårlige perioder noen ganger, men som går over etter kortere eller lenger tid. Jeg jobber med det jeg sliter med ved siden av studiet, og har gode mennesker rundt meg. 

Hadde jeg vært deg, så kanskje jeg hadde søkt, i tilfelle ting ser annerledes ut om noen måneder, og heller takket nei hvis jeg ikke var klar til høsten. Forresten, så var ikke alle like begeistret for at jeg valgte å søke studie heller (noe jeg har stått i en gang før også for øvrig, i forhold til noe på videregående). Men jeg gjorde det, og jeg angrer ikke  Det er mitt liv, jeg bor for meg og er voksen dame. Å bli sosionom er drømmen min, så da følger jeg selvfølgelig det! Sosionomyrket er jo også veldig bredt, og gir mange ulike muligheter med både mer «tunge» saker/arbeidsplasser, og «mindre tunge» saker/arbeidsplasser

Du er velkommen til å ta kontakt hvis du vil snakke  

Endret 13. april 2021 av Mariell1995

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

 

 

❤️

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg råder også til å vente, noe jeg ser du har gjort. Jeg er forsinket i studiene på grunn av mye av det samme, og jeg startet opp igjen for tidlig. Jeg klarer meg så vidt, men det hadde vært bedre for meg å vente. Lykke til med alt!

Anonymkode: 799c3...521

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Det virker som om at du prøver å overkompensere med "livet" for å døyve dine problemer, som igjen gjør at du mislykkes på alle plan, og havner i en vond spiral med altfor høye krav til deg selv hvor du ikke mestrer noe som helst. 

Du må ta en ting av gangen, og begynne i riktig ende. 

Så at du har droppet studier nesten år er bra. Du må starte "på nytt", og nullstille deg. Ta tak i dine psykiske problemer, la det være det eneste du gjør neste år. Dette er ditt hovedproblem. Deretter må du framover gjøre det som gir deg mestring. Ikke ta deg vann over hodet igjen. Studér gjerne med lavere belastning etter hvert. Det handler om å sørge for at du legger opp til at du lykkes. Det handler om å skape seg gode følelser, og føle at ting går din vei igjen. 

Anonymkode: da6cd...271

[AnonymBruker]

Og du? Prøv å legg av deg denne "flink-pike"-holdningen. Lev utifra dine utgangspunkt og perspektiv. Kun tilfredsstill dine egne minimumskrav, og så legger du bort hva andre tenker og tror om deg. Det er uviktig for deg uansett. Gi faen i andre. Finn deg selv, planlegg deg selv og vær deg selv. Livet ditt handler om deg, og ingen andre. 

Anonymkode: da6cd...271

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Gjest SVK]

Klem. 

Ville bare si at jeg synes du er superreflektert og superempatisk så  når du føler deg klar så tror jeg du blir en fantastisk sosionom. 

[Silva Pluvialis]

SVK skrev (På 21.4.2021 den 0.35):

Klem. 

 

Takk. 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel