Blir så sliten av barnet mitt

[AnonymBruker]

Angst og adhd er ofte bestevenner. Angsten kan i mange tilfeller, roes ned hvis adhd blir medisinert. Ikke borte, men lettere og mindre. Fordi den kommer mye av tankekjøret som foregår i hodet. Vet det går tregt på bup for tida, vi sliter med det samme her. Han er medisinert, men skal øke, og får ikke økt før etter timen som stadig blir utsatt. 
 

Det høres ut som 50/50 ikke fungerer for han. Det blir for lite tid med deg, som igjen skaper usikkerhet og gjør han mer intens og klengete. Jeg har en sjuåring som er helt lik for tida og det sliter meg fullstendig ut. Når han endelig sovner, så sovner jeg og. Fordelen med min, er at jeg kan sitte med egne øretelefoner og musikk mens han bruker nettbrettet. Så jeg slipper i hvert fall noe av de grusomme lydene fra brettet. 
 

At han slår seg vrang når det er møkkete i skogen osv kommer rett og slett av at han har sett for seg noe som ikke skjer, og da klarer ikke hodet å omstille seg så fort som hos andre. Vi har og disse rundene med hyl og skrik, grining og tramping. Men de har blitt færre etter medisinoppstart. De er slitsomme både for barnet og oss foreldre, og det er fort gjort at vi mister tålmodigheten av dem. 
 

kan hostingen hans komme av allergi? Pollensesongen har så smått begynt og jeg merker det samme på min her. 
 

angående mat på skolen, sånn holder min på og. Han sier han ikke er sulten, og ikke liker. Jeg har gjort alt jeg har kunnet for å få han til å spise gjennom dagen uten hell. Stekt pannekaker og Gud vet hva jeg ikke har gjort. Ga opp og slutta å si noe. Kommenterte ikke matpakka i det hele tatt. Og nå spiser han. Det er en måte å teste oss på. Jo mer vi maser, jo mindre spiser dem. Men det kan og være dager hvor det rett og slett foregår for mye i hodet hans, så han klarer ikke å spise med alle folkene rundt. Han finner rett og slett ikke roen i lunsjpausa. Så her har læreren blitt flink til å se han, så han og bestevennen hans får lov til å gå ut og spise på gangen de dagene. 

Anonymkode: 118b5...0d8

[AnonymBruker]

Ble litt stum av all forståelsen her. Tusen takk. Jeg må ta meg tid til å lese og tenke litt.

Anonymkode: 164f2...6f9

[AnonymBruker]

Autismespekterforstyrrelse?

Anonymkode: 8b1b9...a5e

[AnonymBruker]

Uff, stakkar deg. Dette høres ikke lett ut.

Ville sett på samvær, ja. Dere har en sterkt utfordret gutt, og da er det ikke sikkert at normal samværsfordeling fungerer for han. Kanskje han trenger mer stabilitet og forutsigbarhet. Skjønner at det å skulle ha ham mer hus deg ikke akkurat er det du ønsker akkurat nå, men om du samarbeider godt med far, kanskje han heller kan ha gutten mer på dagtid, men at han sover og har basen mer hos deg? 

Når det gjelder sovinga så ville jeg bare tatt an opp i senga di, kanskje det roer seg med alt, da, og dere begge får mer overskudd? Var en som sa det godt her på forumet, at dersom det hadde ført til bedre søvn, hadde hun til og med tatt naboen opp i senga  Sånn er jeg og. Jeg blir monsterzombie om jeg får mindre enn 8 timer hver natt. Nå er min bare 5, men hun sover på rommet vårt. Hun har vært en del mørkredd i det siste, og da smyger hun seg bare halvmeteren fra sin seng over i vår, uten at jeg trenger å gjøre noe fra eller til. Kjenner flere foreldre som går opp og ned trapper 3-10 ganger i løpet av en natt. Hadde blitt gal. 

Når det gjelder maten synes jeg der var et godt tips du fikk her om å sende med noen favoritter. Mye bedre at det blir spist en godmorgen-yoghurt og litt jordbær/boller på rugmel med brunost etc. enn at det ikke spises noe. Her er bananvafler en favoritt som alltid blir spist!

Så du fikk tips om det, min er også sånn (og har ikke ADHD), vil helst ha mat separat, så lager sjelden gryteretter, lasagne o.l., og om jeg gjør det, lager jeg et par småting ved siden av, som brun ris, linser og avocad f.eks., så det finnes et alternativ.  

Hodetelefoner når han ser på ting, og om han lager mye lyd selv, så kan du jo snike inn et par ørepropper som tar bort de skarpeste lydene. Mannen min er litt lydsensitiv, og han har gjort det periodevis her når det har vært mye trassing. Man hører jo fremdeles. 

Kunne dere fått et kjeledyr?! Kan være mye selskap i en katt, om dere bor et sted den kan få være ute. Da kunne du kanskje fått være alene på do etc.. Evt. adoptere en litt gammel hund fra dyrebeskyttelsen, som ikke krever så mye aktivitet og er litt sånn rolig og bedagelig? Mange barn med spesielle behov har utrolig godt utbytte av kontakt med dyr. 

Anonymkode: dcbe9...2d9

[AnonymBruker]

Du må jobbe for å trygge han , ha  rutiner på alt og til faste tider. Prate i forkant på hva som skal skje / gi han et bilde på hva som vil / kan møte han når dere er feks på tur, ha en plan for turen - feks  gå i 30 min sitte ned å spise / utforske området , fortell han dette. Bruk all tiden på han , vurder å bruke mer tid i en periode framover ( til sommeren? ) . Du har sikkert fått råd / veiledning når det gjelder din sønns adhd og hva han trenger. Ellers får du vurdere at din sønn  eller du selv sitter med øretelefoner og andre tiltak som vil gjøre det lettere for deg. 

Anonymkode: 50471...e87

[Gjest Tigerlilje86]

Får tårer i øynene! Min er sånn, og han er 11 år. Og i tilegg vil han bare gå i finklær og lager en krig hvær gang jeg nevner at han må ha på joggesko/støvler og genser/jakke. 

 

[AnonymBruker]

Tigerlilje86 skrev (2 timer siden):

Får tårer i øynene! Min er sånn, og han er 11 år. Og i tilegg vil han bare gå i finklær og lager en krig hvær gang jeg nevner at han må ha på joggesko/støvler og genser/jakke. 

 

Samme med min på 11. 

Det er et slit. Overgang til sommerklær, går greit, men når jeg kommer med bukse, genser, støvler og vinterklær. Det er en kamp som sliter meg og mannen min fullstendig ut. Og å kjøpe nye klær i barnets str er helt umulig. Klærne er små og trange, men barnet nekter plent å ha på klær i sin str. De gamle er best. 

Dette var bare en prikk av alt det vi sliter med. Mat, søvn, angst, ingen venner, u name it. 

Det er sånn at jeg noen ganger har mest lyst til å bare reise fra alt.

Anonymkode: f5c99...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2021 den 22.06):

Jeg har 50% omsorg for en super gutt på 8. Han får masse omsorg og kjærlighet og er ellers passe bortskjemt.

Han har ADHD med konsentrasjonsvansker. ADHD går fint, men han er så emosjonell og har angsttanker om alt mulig, spesielt meg og døden og egen helse. Mye kan han ikke beskrive også. I det siste har han også hostet og han har hostet i snart 3 uker. Hver natt, frem til klokka 3-4. Jeg er helt gåen etter et par netter med dårlig søvn, og blir krass og sur når han for 5 gang klikker og griner. Jeg vet at jeg høres ekstremt kald ut nå, men dere vet ikke hvor sliten jeg er.

Feks i dag, har han hatt 2-3 grinekuler. Fordi vi feks skulle på tur og det var skitt i skogen. Eller fordi et spill ikke fungerte og han var frustrert. Han gråter også ofte på kveld og natt, og blir lei seg plutselig om vi er på tur bare han og jeg. Han må ha en kompis der for å føle seg glad. Han er også ekstremt kresen og vil ikke ha mat ( når han først smaker så liker han ofte det ) Men maten på skolen blir ikke spist og han er trøtt og sulten når han kommer hjem. 

Jeg er så gåen. Og så vil han sitte nært meg når han er her. Jeg kan ikke sette meg i et annet rom, jeg må sitte med han.jeg blir så sliten i hodet av lyder og YouTube og film og hva det er. Jeg stress spiser når han er her og opp i vekt når han er hos meg, og ned igjen når han er hos pappaen.

Han vil heller ikke sove i egen seng, men vil sove i min og får helt angst om han skal sove i egen. Da er det masse grining. Han må også være helt tett på meg, så mye som mulig, og blir redd på do, feks. Eller om jeg går på do, så er det roping om noe fordi da er han redd.

Jeg er så stresset over at han sliter sånn og er så urolig og trist om alt mulig..Vi får hjelp fra bup og sånn, men jeg merker at jeg sliter på jobb. Alt blir liksom ekstra ille når vi sover dårlig også. ( nå med hosting ) 

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette. men er helt sliten nå..

Anonymkode: 164f2...6f9

Du begynner teksten med at du har en super gutt, men resten av den laaange teksten viser at du egentlig synes alt annet enn det.. Hvorfor skrive da at han er så super? 

Anonymkode: 83a47...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2021 den 22.06):

Jeg har 50% omsorg for en super gutt på 8. Han får masse omsorg og kjærlighet og er ellers passe bortskjemt.

Han har ADHD med konsentrasjonsvansker. ADHD går fint, men han er så emosjonell og har angsttanker om alt mulig, spesielt meg og døden og egen helse. Mye kan han ikke beskrive også. I det siste har han også hostet og han har hostet i snart 3 uker. Hver natt, frem til klokka 3-4. Jeg er helt gåen etter et par netter med dårlig søvn, og blir krass og sur når han for 5 gang klikker og griner. Jeg vet at jeg høres ekstremt kald ut nå, men dere vet ikke hvor sliten jeg er.

Feks i dag, har han hatt 2-3 grinekuler. Fordi vi feks skulle på tur og det var skitt i skogen. Eller fordi et spill ikke fungerte og han var frustrert. Han gråter også ofte på kveld og natt, og blir lei seg plutselig om vi er på tur bare han og jeg. Han må ha en kompis der for å føle seg glad. Han er også ekstremt kresen og vil ikke ha mat ( når han først smaker så liker han ofte det ) Men maten på skolen blir ikke spist og han er trøtt og sulten når han kommer hjem. 

Jeg er så gåen. Og så vil han sitte nært meg når han er her. Jeg kan ikke sette meg i et annet rom, jeg må sitte med han.jeg blir så sliten i hodet av lyder og YouTube og film og hva det er. Jeg stress spiser når han er her og opp i vekt når han er hos meg, og ned igjen når han er hos pappaen.

Han vil heller ikke sove i egen seng, men vil sove i min og får helt angst om han skal sove i egen. Da er det masse grining. Han må også være helt tett på meg, så mye som mulig, og blir redd på do, feks. Eller om jeg går på do, så er det roping om noe fordi da er han redd.

Jeg er så stresset over at han sliter sånn og er så urolig og trist om alt mulig..Vi får hjelp fra bup og sånn, men jeg merker at jeg sliter på jobb. Alt blir liksom ekstra ille når vi sover dårlig også. ( nå med hosting ) 

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette. men er helt sliten nå..

Anonymkode: 164f2...6f9

Har ikke lest alt, men hvilke medisiner går han på? Noen medisinee kan gi depresjon, angst, selvmordstanker, dårlig matlyst. All griningen, angsten, frykten.. Kan ha noe med medisinene å gjøre. Be om endring i dose eller rett og slett bytte medisin.

Anonymkode: 8da86...167

[AnonymBruker]

Oi, antagelig vis er jeg TS i denne tråden. Jeg har faktisk også adhd selv, og det jeg blir ekstra gåen av er lyd. Og han har lyder konstant. Det er veldig vanskelig å få ro i hodet siden jeg har tankekjør, og konstante mm mm mm huh hu hu osv, ved siden av meg. han har huiet i flere timer nå..🤪 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du begynner teksten med at du har en super gutt, men resten av den laaange teksten viser at du egentlig synes alt annet enn det.. Hvorfor skrive da at han er så super? 

Anonymkode: 83a47...f78

Fordi han har ekstremt mange fine sider, han er en nydelig liten person.  Kanskje du toler dette basert på egne erfaringer om barn som er krevende, eller?  Barn som er krevende er jo også like fine som personer som de som er helt rolige. De kan ha massevis av empati, feks.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har ikke lest alt, men hvilke medisiner går han på? Noen medisinee kan gi depresjon, angst, selvmordstanker, dårlig matlyst. All griningen, angsten, frykten.. Kan ha noe med medisinene å gjøre. Be om endring i dose eller rett og slett bytte medisin.

Anonymkode: 8da86...167

elevanse. Vi har skiftet siden jeg skrev start inlegget og Han har ok effekt av den medisinen. Han er mye husredd da. 

Anonymkode: 164f2...6f9

[Gjest Tigerlilje86]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2022 den 15.50):

Samme med min på 11. 

Det er et slit. Overgang til sommerklær, går greit, men når jeg kommer med bukse, genser, støvler og vinterklær. Det er en kamp som sliter meg og mannen min fullstendig ut. Og å kjøpe nye klær i barnets str er helt umulig. Klærne er små og trange, men barnet nekter plent å ha på klær i sin str. De gamle er best. 

Dette var bare en prikk av alt det vi sliter med. Mat, søvn, angst, ingen venner, u name it. 

Det er sånn at jeg noen ganger har mest lyst til å bare reise fra alt.

Anonymkode: f5c99...717

. 

Endret 3. mai 2023 av Tigerlilje86