Har jeg en personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Jeg gjemmer meg i huset mitt så mye jeg kan, har mistet alle vennene mine fordi jeg vil være alene. Flyttet til en helt ny by for å være alene. Jeg hater at folk spør om livet mitt.

Har ikke energi til å dra utenfor huset. Blir ekstremt sliten av å dra en tur til butikken eller ta tog/buss til en plass. Når jeg snakker med mennesker får jeg frysninger og blir trøtt. Har ingen glede og stapper i meg mat mens jeg ser netflix slik at jeg ikke skal føle noe.

jeg får dagpenger fordi jobben min gjorde meg utslitt. Har ingen vitaminmangler eller noe sykdom. 

Anonymkode: 1bb29...cf3

[AnonymBruker]

Kan være dyp depresjon. Uansett er du psykisk syk og må ta kontakt med fastlegen din slik at du får hjelp.

Anonymkode: 9dd32...c2c

[AnonymBruker]

Du tenker at vanlige folk på kg kan svare på dette? Hvorfor utdanner man da psykologer og psykiater med 5 pluss års utdanning??

Anonymkode: 8619c...e4d

[Gjest AthenaRavenLuna]

Det kan kun en psykolog eller psykiater svare på. 

[AnonymBruker]

Jeg er litt samme type, bare mer moderat. Jeg fungerer i jobb men velger vekk å være med mennesker på fritiden, kanskje sosial et par ganger i året. Jeg trives slik og har ingen personlighetsforstyrrelse(så vidt jeg vet) for jeg KAN men jeg vil ikke. Blir også sliten av å være rundt mennesker. Jeg har derimot et par nærme venner jeg kan ha i livet mitt. 

 

Spørsmålet er vell egentlig, trives du med det? Vist svaret er nei: gå til legen å prat om hvordan du har det, oppsøk en psykolog. Det du sliter med er jo ting som går an å gjøre noe med, om du vil. Jeg vil ikke gjøre noe med det for jeg har det bra med situasjonen, men det er jo også fordi det ikke begrenser meg i hverdagen, jeg er ikke så glad i å gå rundt i butikker selv også men det går bra, så om det virkelig er noe som hemmer deg så ville jeg gjort noe med det.

Anonymkode: ff258...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg gjemmer meg i huset mitt så mye jeg kan, har mistet alle vennene mine fordi jeg vil være alene. Flyttet til en helt ny by for å være alene. Jeg hater at folk spør om livet mitt.

Har ikke energi til å dra utenfor huset. Blir ekstremt sliten av å dra en tur til butikken eller ta tog/buss til en plass. Når jeg snakker med mennesker får jeg frysninger og blir trøtt. Har ingen glede og stapper i meg mat mens jeg ser netflix slik at jeg ikke skal føle noe.

jeg får dagpenger fordi jobben min gjorde meg utslitt. Har ingen vitaminmangler eller noe sykdom. 

Anonymkode: 1bb29...cf3

Har det vært slik lenge? Du sier du hadde venner før, hva var annerledes da? For meg høres det mest ut som en alvorlig depresjon, alt det du skriver kan i hvertfall stemme med det. Om det er det eller noe annet som gjør at du har vondt, kan jeg selvfølgelig ikke si noe om, men at du skriver her inne kan tyde på at du ønsker endringer i livet ditt. Jeg  synes derfor at du bør ta kontakt med fastlegen din på mandag og be om henvisning til psykolog og ta det videre derfra. Stor klem! 

Anonymkode: 11861...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har det vært slik lenge? Du sier du hadde venner før, hva var annerledes da? For meg høres det mest ut som en alvorlig depresjon, alt det du skriver kan i hvertfall stemme med det. Om det er det eller noe annet som gjør at du har vondt, kan jeg selvfølgelig ikke si noe om, men at du skriver her inne kan tyde på at du ønsker endringer i livet ditt. Jeg  synes derfor at du bør ta kontakt med fastlegen din på mandag og be om henvisning til psykolog og ta det videre derfra. Stor klem! 

Anonymkode: 11861...4e2

Siden etter videregående. Ble helt alene. Hadde ingen rutiner, ingen system rundt meg som krevde at jeg måtte møte opp til ting, ble forlatt til meg selv. Alle vennene mine var ressurssterke og begynte å studere etc, mens jeg falt litt av. Hadde ikke lenger noen rundt meg. 
 

Jeg jobbet og jobbet for å slippe å bare sitte hjemme, for å føle meg nyttig til noe. Men det endte bare opp med at jeg gikk i dypere og dypere isolasjon, og nå er det dette som er normalen for meg. En gang gikk jeg ikke ut døra på 1 mnd. 

Anonymkode: 1bb29...cf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Siden etter videregående. Ble helt alene. Hadde ingen rutiner, ingen system rundt meg som krevde at jeg måtte møte opp til ting, ble forlatt til meg selv. Alle vennene mine var ressurssterke og begynte å studere etc, mens jeg falt litt av. Hadde ikke lenger noen rundt meg. 
 

Jeg jobbet og jobbet for å slippe å bare sitte hjemme, for å føle meg nyttig til noe. Men det endte bare opp med at jeg gikk i dypere og dypere isolasjon, og nå er det dette som er normalen for meg. En gang gikk jeg ikke ut døra på 1 mnd. 

Anonymkode: 1bb29...cf3

Huff, stakkars deg 😟 Det er veldig fælt å havne i en sånn vond sirkel. Jeg har har flere i min familie som sliter/har slitt og vet hvor vanskelig det kan være å komme på riktig vei igjen, selv med hjelp og støtteapparat rundt. 

En i familien min isolerte seg også veldig og var ikke ut av huset på månedsvis av gangen, skole eller jobbing var helt  utelukket. Hun var ganske ung da og ikke så mottagelig for hjelp. Men etter hvert fikk  hun allikevel et ønske om å møte verden igjen og begynte å gå litt ut og treffe andre, og selvom alt er ikke like lett nå heller har hun kommet utrolig lang vei siden den gangen hun isolerte seg og unngikk alt og alle. Så det går an å bli bedre og at du tar det opp her, tror jeg  at tyder på at du har et ønske om å gjøre noe med det. Eller kanskje er det først nå at du føler deg mer klar for å be om hjelp? Jeg håper uansett at du tar kontakt med fastlege og ber om henvisning videre. Livet kan være så morsomt og givende og jeg unner deg å få oppleve det igjen. Klem! ❤️

Anonymkode: 11861...4e2

[AnonymBruker]

Du har sosial angst. Eller agorafobi. Alt blir verre så lenge du låser deg inne. Du blir nødt til å tvinge deg selv til å gå til en psykolog. Jeg gjorde det, mistet mye av livet mitt så mitt råd til deg er, tving deg selv nå! Tiden går fortere enn du aner

Anonymkode: 4a507...c37

[Fru2020]

Det kan være mange årsaker til at du har det som du har det, en alvorlig depresjon kan utarte seg på den måten som du beskriver. Men det kan også andre diagnoser.

Hva navnet på en eventuell diagnose er kanskje ikke det viktigste, men at du finner en måte til å gjøre livet ditt bedre på? 

Jeg ville kontaktet fastlegen og presentert det du skriver til oss så kan dere legge en plan. 

Lykke til.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med fastlegen, så kan du få en utredning hos DPS.

Det første jeg tenkte på var engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse.

 

Anonymkode: 5d3d1...2ea

[Purple_Pixiedust]

Ut fra det du skriver tyder det ikke på en personlighetsforstyrrelse, men det kan jo være ting du utelater som ville ha mer betydning for det.

Synes det virker mer som depresjon. Men igjen så er det vanskelig å si når man ikke vet hele bildet. Det kan du gi til en behandler som da kan vurdere hva som er galt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg gjemmer meg i huset mitt så mye jeg kan, har mistet alle vennene mine fordi jeg vil være alene. Flyttet til en helt ny by for å være alene. Jeg hater at folk spør om livet mitt.

Har ikke energi til å dra utenfor huset. Blir ekstremt sliten av å dra en tur til butikken eller ta tog/buss til en plass. Når jeg snakker med mennesker får jeg frysninger og blir trøtt. Har ingen glede og stapper i meg mat mens jeg ser netflix slik at jeg ikke skal føle noe.

jeg får dagpenger fordi jobben min gjorde meg utslitt. Har ingen vitaminmangler eller noe sykdom. 

Anonymkode: 1bb29...cf3

Ingen av oss er psykologer. Men om jeg skal komme med et forslag tenker jeg kanskje i retning introvert type ev unnvikende pf. 

Anonymkode: 72808...8ad