Engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg har sett denne personlighetsforstyrrelsen dukke opp ofte i tråder i det siste, og ønsker meg en egen tråd for den også.

Tenkte vi kunne dele litt erfaringer med dette her.

Litt om lidelsen:

1. Unngår sosiale og yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.

2. Er ikke villig til å involvere seg med andre mennesker så sant vedkommende ikke er sikker på å bli likt.

3. Er tilbakeholden i intime forhold av frykt for å bli beskjemmet eller latterliggjort.

4. Er besatt av frykten for å bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.

5. Er hemmet i nye mellommenneskelige situasjoner på grunn av følelse av utilstrekkelighet.

6. Ser på seg selv som sosialt udyktig, som en som mangler personlig appell eller er mindre verdt enn andre.

7. Er uvanlig nølende når det gjelder å ta sjanser eller å involvere seg i enhver ny aktivitet fordi vedkommende kan tenke at det kan føre en i forlegenhet.

Engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse er en svært vanlig lidelse, både i den generelle befolkningen og blant pasienter i spesialisthelsetjenesten.

Det dreier seg om personlighetsproblemer preget av skyhet, sosial tilbakeholdenhet, en følelse av mindreverd og utilstrekkelighet.

Det typiske er at man lengter etter sosial kontakt, men er overfølsom for avvisning og kritikk og av den grunn har en tendens til å unngå relasjoner med andre.

Slike problemer medfører ofte mye lidelse, ensomhet og isolasjon og betydelige vansker når det gjelder utdannelse og arbeid. 

Personer med Unnvikende personlighesforstyrrelse ser på verden som et kaldt sted hvor terskelen for å bli såret, kritisert eller avvist er lav.

Derfor er man svært opptatt av ikke å gi dårlig inntrykk og ikke gjøre eller si ting som kan vekke andres negative oppmerksomhet.

I neste omgang fører dette til at man blir overdrevent fokusert på andres reaksjoner.

Man bruker mye tid på å analysere  kommentarer og reaksjoner fra andre mennesker.

Dette er en type grubling hvor man konkluderer med at man har dummet seg ut, eller er uønsket av andre.

 Unnvikende personlighetsforstyrrelse (også kalt Engstelig-unnvikende personlighetsforstyrrelse) er en psykisk lidelse med kronisk indre usikkerhet, nervøsitet og sårbarhet i kontakt med andre mennesker som fremste symptomer.

Denne vedvarende tilstanden kjennetegnes ved en utstrakt bruk av unngåelse som mestringsstrategi i møte med utfordrende situasjoner i hverdagslivet.

Utover å være hypersensitive til andres reaksjoner, har personer med unnvikende personlighetstype et normalt følelsesspekter.

De har også som folk flest et ønske om å ha nære relasjoner og fungere sosialt. Men overbevisningen om at de er grunnleggende uønskelige og redselen for å bli såret, kommer i veien for å realisere disse ønskene.

De velger derfor å holde seg mest mulig unna andre personer. Spesielt unngår de å danne nære relasjoner.

Den ekstreme redselen for å bli avvist av andre, fører til at de tar ingen som helst risiko for å bli kjent med andre.

Anonymkode: e00f5...968

[AnonymBruker]

Interessant. 
 

Jeg kjenner meg igjen i mange av punktene over her. Fikk en aha-opplevelse og følte at det var noen brikker som falt på plass, men har aldri blitt diagnostisert. 

Når jeg tenker over det så er det nok valg av yrke som har «redda» meg, for nå blir jeg tvunget til å være sosial og omgås andre mennesker hver dag, og det er ikke alle situasjoner jeg kan unngå/unnvike fra selv om det føles ubehagelig. Jeg har derfor erfart at selv om situasjoner føles ubehagelig og jeg bare har lyst å synke ned i bakken, så mestrer jeg utfordringene og vokser på det. Men det er noen dager som er tøffere enn andre, der jeg føler meg uønsket, utilstrekkelig og trist. Men jeg vet med meg selv at det kun er i mitt eget hode. 
 

Ønsker å høre fra andre med denne lidelsen. 

 

Anonymkode: 2692b...cd1

[AnonymBruker]

Hei.

Har denne diagnosen og vil gjerne tilføre at depresjoner og sosial angst ofte hører med. Jeg kom inn på DPS pga av depresjon og fikk diagnosen unnvikende, tilbakevendende depresjon og sosial angst etter utredning der. Er ikke alltid lett å leve med da iallefall jeg er avhengig av å føle meg trygg for å fungere. 

Dette er ofte en diagnose som ikke så ofte blir snakket om da vi med denne diagnosen ikke søker hjelp eller forteller hvordan vi har det. 

Anonymkode: d51df...822

[AnonymBruker]

Jeg er under utredning, får snart svar. Jeg jobber, gjør jobben slik den skal gjøres (veldig enkel, fysisk, trenger ingen utdannelse eller språkkunnskaper), men er overhodet ikke sosial. Jeg klarer ikke menge meg med folk i lunsjen eller på julebord. Jeg har utdannelse, men sliter med å tro at jeg kan gjøre noe med den. Jeg har helt klart valgt feil vei i forhold til personligheten min, men gjort er gjort. 
Har heldigvis venner som ikke trigger den verste følelsen i meg, men slik har det ikke alltid vært. 
Kjæreste har jeg ikke, og jeg kommer nok til å være alene for alltid. Jeg hadde mest sannsynlig havnet i guinnes rekordbok for verdens kjedeligste personlighet. Forventer alltid å bli forlatt.

Anonymkode: 47869...136

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt forskjellen mellom denne og sosial angst? Jeg har sosial angst og føler mye av det som står beskriver angsten min?

Anonymkode: 0377e...08c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt forskjellen mellom denne og sosial angst? Jeg har sosial angst og føler mye av det som står beskriver angsten min?

Anonymkode: 0377e...08c

Henger jo veldig sammen dette. Selv om jeg selv har diagnosen klarer jeg ikke å skille på sosial angst og unnvikende alltid. 

Anonymkode: d51df...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Henger jo veldig sammen dette. Selv om jeg selv har diagnosen klarer jeg ikke å skille på sosial angst og unnvikende alltid. 

Anonymkode: d51df...822

Men hvorfor er det da to forskjellige diagnoser? Spør bare fordi jeg er nysgjerrig, for jeg synes denne diagnosen høres ut som det samme som sterk sosial angst.

Anonymkode: 0377e...08c

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvorfor er det da to forskjellige diagnoser? Spør bare fordi jeg er nysgjerrig, for jeg synes denne diagnosen høres ut som det samme som sterk sosial angst.

Anonymkode: 0377e...08c

Det som skiller er blant annet hvor mye adferden avviker fra "normalen" i samfunnets normer i forhold til både jobb, sosialt liv osv. En personlighetsforstyrrelse er svært gjennomgripende. Det er en skjevutvikling i følelseslivet som påvirker mer/på en annen måte enn angst. 

Skal sies at unnvikende PF er i gruppen "mild" personlighetsforstyrrelse. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse for eksempel er klassifisert som en mer alvorlig PF.

Endret 13. april 2021 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvorfor er det da to forskjellige diagnoser? Spør bare fordi jeg er nysgjerrig, for jeg synes denne diagnosen høres ut som det samme som sterk sosial angst.

Anonymkode: 0377e...08c

Min psykolog visualiserte det for meg, i veldig grove trekk, ved å se på sosial angst som en "mild" diagnose som de fleste kan bli frisk fra. En personlighetsforstyrrelse er mere kronisk, og ofte mere "alvorlig", som de fleste ikke blir kvitt. 

Anonymkode: f9094...53e

[AnonymBruker]

UPF har sterkere og mer omfattende symptomer. Ved UPF har man lavere funksjon når det kommer til selvbilde, identitet og relasjoner enn de med sosial angst. Det er mer tilknytningsangst ved UPF, særlig sterk frykt for å bli forlatt og vanskeligheter med tilknytning i nære relasjoner. De som har UPF har oftere opplevd omsorgssvikt enn de som har sosial angst.

Anonymkode: e80e1...047

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men hvorfor er det da to forskjellige diagnoser? Spør bare fordi jeg er nysgjerrig, for jeg synes denne diagnosen høres ut som det samme som sterk sosial angst.

Anonymkode: 0377e...08c

For meg så er angst og unnvikende/engstelig er to ulike ting. 

Angst overstyrer alt man har av følelser, det tar helt overhånd og man mister kontrollen. Håndterer man ikke angsten, fører det å miste kontrollen til enda mer angst. Man får også angst for å få angst. Angst er en vond sirkel, men en sirkel som er mulig å bryte. Ikke at jeg har klart det, og føler det er umulig. 

Unnvikende og engstelig er at man unngår situasjoner som kan være bl.a overveldende, vanskelige eller hvor man må prestere noe. Det kan også føre til angst. Disse trekkene er mer en del av personligheten, og er kronisk. 

Så de er tett sammenkoblet, disse tilstandende, men de er ikke det samme.

Anonymkode: 4df83...492

[AnonymBruker]

Jeg er en merkelig krysning av borderline og unnvikende. Holder temperamentet mitt for meg selv, fremstår som en rolig, behersket og mild dame, men mine få nærmeste er klar over, på godt og vondt at jeg dessverre har et fyrverkeri av et temperament. Har liten komfortsone, få venner, og jobber mest hjemmefra. Livet er litt stusselig, dessverre.

Anonymkode: 18075...ea7

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Min psykolog visualiserte det for meg, i veldig grove trekk, ved å se på sosial angst som en "mild" diagnose som de fleste kan bli frisk fra. En personlighetsforstyrrelse er mere kronisk, og ofte mere "alvorlig", som de fleste ikke blir kvitt. 

Anonymkode: f9094...53e

Med dagens behandling så er det mange som blir tilnærmet frisk fra en personlighetsforstyrrelse også. Det krever mye jobbing og en må nok ha det i bakhodet, men diagnosen kan altså bli fjernet fordi man ikke lenger oppfyller kriteriene. 

Ut over det er jeg enig i hva du skriver.

[AnonymBruker]

Jeg har lest om denne og jeg oppfyller alle krav i denne listen. Jeg fikk asperger, men jeg har ikke denne "tilbakestående" oppførselen aspergere kan ha. Har veldig mangel på ord nå, ikke tilbakestående, men litt spesiell. Jeg vet om 3 med as og man legger merke til dem ganske fort, måten de er kledd, går, snakker og ser på livet. De hater mennesker. Jeg hater ikke mennesker, jeg bare har ekstrem angst for å være sosial i perioder. Tror alltid at de snakker stygt om meg, redd for å bli avvist/glemt om jeg tar kontakt, redd for å ikke bli likt rett og slett og jeg tror at alt er kjefting. Noen ganger hvis folk ikke reagerer nærmest med å møte meg med åpne armer og store smil så tror jeg at de bare vil bli kvitt meg. 

Anonymkode: daa3a...990

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har lest om denne og jeg oppfyller alle krav i denne listen. Jeg fikk asperger, men jeg har ikke denne "tilbakestående" oppførselen aspergere kan ha. Har veldig mangel på ord nå, ikke tilbakestående, men litt spesiell. Jeg vet om 3 med as og man legger merke til dem ganske fort, måten de er kledd, går, snakker og ser på livet. De hater mennesker. Jeg hater ikke mennesker, jeg bare har ekstrem angst for å være sosial i perioder. Tror alltid at de snakker stygt om meg, redd for å bli avvist/glemt om jeg tar kontakt, redd for å ikke bli likt rett og slett og jeg tror at alt er kjefting. Noen ganger hvis folk ikke reagerer nærmest med å møte meg med åpne armer og store smil så tror jeg at de bare vil bli kvitt meg. 

Anonymkode: daa3a...990

Det er ikke uvanlig at man kan forveksle personlighetsforstyrrelser og AS. Jeg fikk først avhengig, unnvikende og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som diagnoser. Da jeg fikk AS-diagnosen så ble emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse stående, mens avhengig og unnvikende PF ble tatt bort da trekkene fra dette kunne forklares godt nok ut fra AS-diagnosen. Så rydde det på noen andre diagnoser etter hvert. 

Er jo også viktig å huske på at de fleste har noen eller flere trekk fra diverse personlighetsforstyrrelser. Det er hvor mange trekk man har, og intensiteten av disse som avgjør om man har PF eller ikke. Derfor er det slik at man kan tro man har en diagnose når man leser om den på nett, men så blir man utredet også viser det seg at trekkene er ikke sterke nok til å faktisk ha diagnosen(e).

[AnonymBruker]

Jeg er satt opp på halvdagsutredning.

Er det slik at de kan sette en diagnose basert på de tre timene? 

Hva om det er asbergers jeg har, og ikke unnvikende.

Kan de sette asbergers på kun tre timer?

 

Anonymkode: e00f5...968

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Det er ikke uvanlig at man kan forveksle personlighetsforstyrrelser og AS. Jeg fikk først avhengig, unnvikende og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som diagnoser. Da jeg fikk AS-diagnosen så ble emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse stående, mens avhengig og unnvikende PF ble tatt bort da trekkene fra dette kunne forklares godt nok ut fra AS-diagnosen. Så rydde det på noen andre diagnoser etter hvert. 

Er jo også viktig å huske på at de fleste har noen eller flere trekk fra diverse personlighetsforstyrrelser. Det er hvor mange trekk man har, og intensiteten av disse som avgjør om man har PF eller ikke. Derfor er det slik at man kan tro man har en diagnose når man leser om den på nett, men så blir man utredet også viser det seg at trekkene er ikke sterke nok til å faktisk ha diagnosen(e).

men hva er "best"? Jeg ville heller hatt pf eller asperger, fordi as er du født med og jeg føler det er veldig sett ned på+ at mange uvitende tror det er en hjerneskade. Så hvis jeg sier at jeg har det så kan mange rygge unna før de blir kjent med meg fordi de tenker at de må ta ansvar for meg eller noe. Umyndiggjør meg rett og slett. 
Men å si at man har pf er heller ikke lurt da mange tror at man kan være en psykopat eller farlig. 

Men pf kan man bli frisk fra. 
Jeg er autistisk på enkelte områder, som i at jeg sorterer, jeg trenger oversikt, jeg sliter med å se gråsoner og jeg føler noe i hjernen ikke helt fungerer, som i at jeg er stengt inne på en måte.

Men jeg har ikke sær gange, jeg møter blikket til folk, jeg sliter ikke med å snakke med fremmede og jeg kan alle høffelighetsformer. 

Men at jeg sliter sosialt kan også skyldes pf. Jeg kritiserer meg selv omtrent hele tiden.

Anonymkode: daa3a...990

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

men hva er "best"? Jeg ville heller hatt pf eller asperger, fordi as er du født med og jeg føler det er veldig sett ned på+ at mange uvitende tror det er en hjerneskade. Så hvis jeg sier at jeg har det så kan mange rygge unna før de blir kjent med meg fordi de tenker at de må ta ansvar for meg eller noe. Umyndiggjør meg rett og slett. 
Men å si at man har pf er heller ikke lurt da mange tror at man kan være en psykopat eller farlig. 

Men pf kan man bli frisk fra. 
Jeg er autistisk på enkelte områder, som i at jeg sorterer, jeg trenger oversikt, jeg sliter med å se gråsoner og jeg føler noe i hjernen ikke helt fungerer, som i at jeg er stengt inne på en måte.

Men jeg har ikke sær gange, jeg møter blikket til folk, jeg sliter ikke med å snakke med fremmede og jeg kan alle høffelighetsformer. 

Men at jeg sliter sosialt kan også skyldes pf. Jeg kritiserer meg selv omtrent hele tiden.

Anonymkode: daa3a...990

Hva som er verst/best å ha vet jeg ikke. Jeg har jo begge deler, så har liksom ikke tenkt over det. Det er ikke noe jeg vil dele med så mange i utgangspunktet. Kun de som kjenner meg godt får vite det. Og da vet de jo at jeg er ikke en person man trenger å rygge unna. Nye personer deler jeg det jo ikke med. Ikke det at jeg har møtt så mange nye mennesker de siste årene.

[AnonymBruker]

Har noen av dere gått i behandling for unnvikende pf, og hva ville dere isåfall anbefalt?

Anonymkode: 47869...136