Selvutvikling og å "date for å date"

[Herlighet]

Jeg har datet for å øve meg på dating. Jeg skal ikke si noe annet, enn at det fungerte utmerket for min del. For meg handler det litt om det samme som å dra på ett jobb intervju, for en jobb du ikke vil ha, for å øve på situasjonen. For å bli komfortabel og trygg i å møte nye mennesker, på ulike måter. Det er lettere å gå på date med noen du ikke har så høye forventninger til, fordi du har ikke så mye å tape og du slapper mer av. Det tankesettet er lettere å ta med seg videre på neste date, ergo er du mer deg selv.

Det tok meg noen dater å komme dit, men helt klart verdt det!

Eneste jeg må øve på nå, er å slutte å bable så mye om samfunnet, selvutvikling, forskjeller på kjønnene og politikk som jeg synes er spennende og heller dele litt mer om meg, som person. 

Endret 5. april 2021 av Herlighet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Som mann i 40årene, med flere forhold bak meg. Så tenker jeg som følger: kjønnskampen mellom kvinner og menn i dag er så ekstrem. At forhold ikke er mulig lenger, relasjonen mellom menn og kvinnen er helt ødelagt.

Derfor satser jeg kun på elskerinner, da slipper man et komplisert forhold. Der man kun møtes for sex 2-4 ganger pr mnd.

Så kan man heller dyrke tiden sin med mannlige venner  Passer meg utmerket, for menn og kvinner passer utrolig dårlig sammen.

Anonymkode: 70efc...165

Du trenger sannelig lite sex. Kunne tenkt meg et sånt opplegg, men det er helt dødfødt om det er på så streng krisrasjonering.

Anonymkode: 34f97...b8b

[AnonymBruker]

Prøvedate med noen du ikke liker er neppe vits i. Det er uansett komplisert å være morsom og kommunisere godt med dem du tenner umiddelbart på og liker. Jeg har gjort det, og var likevel helt idiot med drømmeprinsene så klart. Synes ikke det er så sjeldent med umiddelbar kjemi, det kan du nesten forutse ut fra humor i chattingen og forutgående kommunikasjon.

Anonymkode: 34f97...b8b

[Herlighet]

Alle må finne det som passer for en selv, jeg snakket kun ut av egen erfaring. Jeg har aldri giddet å gå på date med en jeg ikke er nyskjerrig på, eller interessert i på en eller annen måte. Men full pakke hører sjeldenheten til, for de aller fleste. Jeg planla det heller ikke som prøvedating, annet enn at jeg ville ut der og bli komfortabel med datinglivet og datingsituasjonen. 

En annen fordel med tinder er at du faktisk finner ulike typer mennesker der, som man kan øve seg på hvis man er litt bevisst. Det også hjelper en hel masse, i alle fall for min del. 

[AnonymBruker]

De fleste guruer som Matthew Hussey gir dessverre ikke alltid de beste praktiske rådene. Veldig mye av det som blir lært vekk i den industrien er abstrakte konsepter som når det kommer til stykke, ikke er helt avgjørende for om det går veien eller ikke når du møter en dame. 

Veldig kort oppsummert, så er det godt nok å være normal på date. Dvs dersom du klarer å holde en oppegående samtale, vise interesse, lytte til damen osv så er det ikke særlig mye mer hokkus pokkus enn det. Om damen er interessert i å se deg videre etter at du har presentert deg selv på en god måte kommer ned til i hvor stor grad hun er tiltrukket av deg. Du kan prøve å skape litt spenning på date gjennom øyekontakt, smil o,l, men min erfaring er at man ikke trenger å gjøre dette heller. Liker damen deg trenger du bare å oppføre deg normalt. På et tidspunkt gjør du relasjonen fysisk (date 3 for eksempel, men du kan gjøre det tidligere om damen er veldig giret), og så eskalerer det til sex. Har du god sex med damen, og får henne til å komme er sjanse gode for at hun faller for deg. Ta å les deg litt på biokjemien knyttet til det å forelske seg, og spesielt hvordan det funker for damer. 

Jeg synes ikke du burde gå på dates med folk du ikke er interessert i. Det vil ikke hjelpe deg å komme over kneiken med en du har interesse for. 

Anonymkode: 142b3...473

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2021 den 12.49):

Som mann i 40årene, med flere forhold bak meg. Så tenker jeg som følger: kjønnskampen mellom kvinner og menn i dag er så ekstrem. At forhold ikke er mulig lenger, relasjonen mellom menn og kvinnen er helt ødelagt.

Derfor satser jeg kun på elskerinner, da slipper man et komplisert forhold. Der man kun møtes for sex 2-4 ganger pr mnd.

Så kan man heller dyrke tiden sin med mannlige venner  Passer meg utmerket, for menn og kvinner passer utrolig dårlig sammen.

Anonymkode: 70efc...165

Du hører jo ikke et kvidder på hva ts spør om og øser bare ut din egen livserfaring og holdninger som om det er det eneste riktige. Ikke rart du er dårlig på den samhandlingen som kreves i et parforhold da.

Anonymkode: 5a39b...a33

[Engel]

Kommer ikke denne øvingen av seg selv da? Man må jo som regel på en del dater før det klaffer? Jeg ser nå i alle fall på dater som ikke blir noe mer som læring til senere. For for hver date blir jeg bedre på å se hva som er viktig for meg, hva som funker og ikke funker osv. Eller er problemet at prestasjonsangsten tar deg så snart du er på date med noen du tror kan være bra? Uansett tenker jeg at det ikke er så dumt å prøve å date litt ulike typer mennesker da. Plutselig klaffer det veldig med en person man ikke hadde trodd skulle passe... Man kan fort gå seg litt vill i bildet på hva man tror man vil ha også.

Jeg har forresten prøvd det å date noen litt over tid for å se om tiltrekningen kommer. men min erfaring er at hvis det ikke er en viss fysisk tiltrekning der fra start så kommer den heller ikke. Det er mer når man møter folk i en helt annen setting og ikke ser på dem som "kjæresteemne" i det hele tatt at det kan oppstå tiltrekning etter hvert. Ergo tenker jeg at tiltrekningen har vært der egentlig hele tiden, man er bare ikke bevisst på den fordi man ikke er i den settingen.  Man har ikke på de brillene for å si det sånn.

[Tor P]

Engel skrev (3 timer siden):

Eller er problemet at prestasjonsangsten tar deg så snart du er på date med noen du tror kan være bra?

Tror nok det ligger litt her - jeg går ikke på date med noen dersom jeg ikke tror det vil være eksepsjonelt bra - og da blir prestasjonsangsten deretter... Så nå skal jeg i stedet gjøre akkurat det du foreslår, nemlig å date litt ulike typer - man vet jo aldri, right? Og uansett interessant å møte nye folk - og lærerikt.

Engel skrev (3 timer siden):

Det er mer når man møter folk i en helt annen setting og ikke ser på dem som "kjæresteemne" i det hele tatt at det kan oppstå tiltrekning etter hvert. Ergo tenker jeg at tiltrekningen har vært der egentlig hele tiden, man er bare ikke bevisst på den fordi man ikke er i den settingen. 

Er nok ikke helt enig med deg der, for tror at noen forhold trenger litt mer tid på "komme i gang" (sånn var det ihvertfall med forrige kjæresten min) - men klart, man må jo kjenne et det skjer noe fra gang til gang, og at den endringen i magefølelsen går i rett retning. Uansett veldig interessant det du skriver, at det er de man "bare aldri har tenkt over på den måten" og hvor det finnes en helt annen mulighet for at noe kan oppstå heller enn de man hele tiden har sett på med "de brillene". Noe å tenke over! 🙂

[Engel]

Tor P skrev (19 timer siden):

Er nok ikke helt enig med deg der, for tror at noen forhold trenger litt mer tid på "komme i gang" (sånn var det ihvertfall med forrige kjæresten min) - men klart, man må jo kjenne et det skjer noe fra gang til gang, og at den endringen i magefølelsen går i rett retning. Uansett veldig interessant det du skriver, at det er de man "bare aldri har tenkt over på den måten" og hvor det finnes en helt annen mulighet for at noe kan oppstå heller enn de man hele tiden har sett på med "de brillene". Noe å tenke over! 🙂

Misfostå meg rett, jeg sier ikke at det er helt utenkelig at man kan "oppdage det fulle potensialet" etter hvert. Men erfaringen er at det må være noe tiltrekning der. Jeg har møtt et par stk der de "på papiret" er den perfekte partneren for meg. Like verdier, like interesser osv. Men om det ikke er en fysisk tiltrekning der som jeg kan merke fra start, altså om jeg har møtt noen 2-3 ganger og ikke kjenner på lyst til å være fysisk nær de, så vil det heller aldri komme. Samme hvor godt jeg liker de ellers. Men hvis det fysiske egentlig er der, men man bare er litt usikker på om man passer sammen med personen så kan det være en litt annen sak. Men det jeg tenkte når du beskrev hun som trakk seg, så tenker jeg at det kanskje er det hun har kjent på, at det fysiske ikke  var der. Og det har ikke noe med om man er "kjekk nok", det er en følelse, en tiltrekning. Ofte udefinerbar, men veldig tydelig. Jeg har opplevd dette også med veldig kjekke menn. Man bare merker sterkt at dette ikke er en person man har lyst på fysisk nærhet med. Kanskje uten å klare å sette fingeren på årsaken til det. Når man møtes i en datingsetting så ser man jo bevisst etter dette. Når man møter folk på jobb eller i andre settinger så er jo ikke dette noe man tenker på.  Da merker man mer om dette er en person man trives med eller ikke. Og så kan ting bygge seg opp derfra, gjerne uten at man er bevisst på det.

[Tor P]

Bare en liten oppdatering. Prøvd ut å date litt bredere og legge litt mindre i det, for å få litt "sosial trening" og lære å stresse litt mindre på date. Etter 9 dater siste par måneden med 5 ulike så kan jeg si at det har vært en ubetinget suksess!

Mindre stresset og mye mer "meg selv" på date og har kunnet bare slappe av og ha det hyggelig, gøy og interessant uavhengig av "hva det ble ut av daten". Møtt noen interessante og hyggelige damer, selv om ingen har vært en særlig god match dessverre. Sammen med boka "Models" av Mark Manson så har det endret hele måten min å tenke rundt dating på en entydig positiv måte. Så kan anbefales 😎

[AnonymBruker]

Tor P skrev (På 5.4.2021 den 17.26):

Nei, ikke nødvendigvis, og det er vel egentlig det jeg føler er problemet. Kvinnen jeg var på et par dates med hadde veldig overlappende interesser med meg innenfor det samme som hadde å gjøre med psykologi og kjemi, og samtalen vi hadde om dette var både morsom og interessant. Men det betydde derimot ikke at det bli kjemi. Fordi felles interesser ikke er nok, det mangler en X-faktor som kanskje ikke har noe med meg å gjøre i det hele tatt, men som jeg selv lurer på er fordi jeg i mitt fokus på å vise frem mine "gode kjæresteegenskaper" på det planet gjør at jeg fremstår som kjedelig og inngir lite attraksjon. Og at det er noe jeg trenger å øve på ved å rett og slett ha noen dater som "ikke betyr noe for meg"

Du skriver nettopp problemet ditt: du er opptatt av å vise frem hvor flott du er, og så skal hun bli forelsket i deg og dine flotte egenskaper på grunnlag av det. Det er akkurat som de mennene på Tinder som skryter av at de eier bil og båt og leilighet, og tror at i kraft av dette vil kvinnen falle for han. Det de ikke skjønner er at damen må føle at han SER henne, og er nysgjerrig på henne. Hun må føle seg som den mest spesielle damen i verden og da er iallefall en bedre start å stille spørsmål, være genuint nysgjerrig i å vite hvem hun er, og la henne prate mer enn du prater selv.

Anonymkode: 5a39b...a33

[AnonymBruker]

Svarer på HI - aner ikke hvilken retning tråden tok etter det 😉

Jeg reagerer på at du ser på din evne til å lese den andre som ditt selling point. Betyr ikke det til syvende og sist at du ofte har mulighet til å fin-innstille deg på personen, ettersom du tror du føler dens andre umiddelbare behov? Går ikke dette strengt talt under manipulasjon? 😄 Du undres over at ikke kjemien var der på den daten? Kanskje fordi det skal mer til enn en felles interesse for å oppleve det. Blant annet ønsker jeg å møte autentiske personer og ikke folk som prøver å reflektere meg! Mange har også evne til å "sense tilbake vet du. " 

Selv er jeg verdensmester i begge deler og det er sikkert noe av grunnen til hvorfor jeg med letthet kommer inn i forhold men hvorfor det også går galt igken også etter et par måneder. Tror ikke dette er mine selling points. 😄💩

 

Anonymkode: e9c9a...e59

[Tor P]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Svarer på HI - aner ikke hvilken retning tråden tok etter det 😉

Jeg reagerer på at du ser på din evne til å lese den andre som ditt selling point. Betyr ikke det til syvende og sist at du ofte har mulighet til å fin-innstille deg på personen, ettersom du tror du føler dens andre umiddelbare behov? Går ikke dette strengt talt under manipulasjon? 😄 Du undres over at ikke kjemien var der på den daten? Kanskje fordi det skal mer til enn en felles interesse for å oppleve det. Blant annet ønsker jeg å møte autentiske personer og ikke folk som prøver å reflektere meg! Mange har også evne til å "sense tilbake vet du. " 

Selv er jeg verdensmester i begge deler og det er sikkert noe av grunnen til hvorfor jeg med letthet kommer inn i forhold men hvorfor det også går galt igken også etter et par måneder. Tror ikke dette er mine selling points. 😄💩

 

Anonymkode: e9c9a...e59

Interessant at du nevner det, en av de tingene jeg har lagt av med er nettopp det å skulle lese og "please" den andre, men heller ærlig og oppriktig (og hyggelig) bare er meg selv. De tingene som er bra med meg skinner gjennom det jeg sier uten at jeg trenger å bevisst skulle vise frem for å prøve å imponere. Fokuset mitt nå er utelukkende på at jeg skal ha en hyggelig og morsom date, og det som skjer det skjer (eller ikke). Det gjør at jeg er mindre stresset og nervøs og gjør opplevelsen mer avslappende og hyggelig for både meg og den jeg er på date med. Hun får dessuten et mer riktig bilde av meg, og jeg av henne. Så en stor forbedring!

[AnonymBruker]

Hva med å legge bort tanker om å fremstå som spennende og spennende dater? Hva med å gå på en date med intensjonen å ha en hyggelig tid. Tenker i "gamle dager" når jeg var yngre og det var ikke apper og sånn fokus på selve datingen sånn som nå og var så mye enklere, synest jeg da.  Vi traff hverandre, gjerne ut og tok en øl.. Snakket, lo og pratet og hadde det bare fint. Om jeg ønsker å treffe en person igjen så har det mye med om jeg føler han er tilstede og ikke at "wow" han har gjort mye spennende. 

Anonymkode: 43a88...dfb

[Tor P]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva med å legge bort tanker om å fremstå som spennende og spennende dater? Hva med å gå på en date med intensjonen å ha en hyggelig tid. Tenker i "gamle dager" når jeg var yngre og det var ikke apper og sånn fokus på selve datingen sånn som nå og var så mye enklere, synest jeg da.  Vi traff hverandre, gjerne ut og tok en øl.. Snakket, lo og pratet og hadde det bare fint. Om jeg ønsker å treffe en person igjen så har det mye med om jeg føler han er tilstede og ikke at "wow" han har gjort mye spennende. 

Anonymkode: 43a88...dfb

Som er helt nøyaktig det jeg skriver om over...

Litt misunnelig på de som datet "i gamledager", får et inntrykk av at ting var enklere før Tinder...