Hva er verre: at det faktisk skjer eller konstant frykt for at det skjer?

[AnonymBruker]

Eksempel: venninna mi er kjemperedd for kreft. Ekstremt. Og sånn har det vært i mange år. Hun lever ikke, rett og slett. Angst, angst, angst...Er det bedre enn kreften? 

En annen er veldig redd for at mannen skal forlate henne. Sover dårlig, ofte i dårlig humør, unngår å møte venner fordi hun må "passe på mannen"....Er det bedre enn at han går? 

 

Hva synes dere? 

Anonymkode: bdbb5...dd3

[AnonymBruker]

Det verste er frykt i lang tid, fordi det ikke gjør noe som helst annet enn å unødig skade. Joda, at ting skjer skader jo også, men da vet du jo at det er sånn og kan enten gjøre noe med det eller la det gå over ( som kjærlighetssorg) 

Å bruke mye tid på å være redd for noe som KAN ( og dermed kan hende ikke) skjer, er bare destruktivt. 

Anonymkode: 7c7c9...b5e

[AnonymBruker]

For egen del, det å gå å være redd for at noe skal skje er langt verre enn at det faktisk skjer.

 

Anonymkode: e8d02...be5

[AnonymBruker]

Det varierer fra tilfelle til tilfelle, og hvordan partene håndterer situasjonen.

Venninna kunne nok på en måte fått det bedre ved å få konstantert kreft, at hun gikk over i en annen "modus" enn å konstant leve i frykt. Livet hadde muligens åpnet seg på ulike måter, men samtidig blir dempet. Kanskje hun hadde funnet kraften til å kjempe mot kreften, en kraft hun ikke klarer å mobilisere mot frykten.

Sjalusi og redsel i forhold er kanskje en klarere sak. Ja, det vil være bedre han går, om de har forsøkt å jobbe mye med dette. Det kan være noe som styrker henne, om hun blir nødt til å leve individuelt, så kanskje hun også kan jobbe med seg selv og dermed komme over frykten for at mannen skal forlate henne. Det er ofte grunnet dårlig selvtillit og lavt selvbilde, noe som kan styrkes ved å måtte være på egenhånd.

Anonymkode: 8c488...740

[AnonymBruker]

Gå med konstant frykt tror jeg. 

Anonymkode: a2d24...1cf

[AnonymBruker]

Spør du en amerikaner som "opplevde" 11. sept. er han nok rimelig klar på at han heller lever med den konstante og voldsomme frykten for terror som var særlig på 2000-tallet (under busken), enn et nytt, stort angrep.

Anonymkode: 8c488...740

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

For egen del, det å gå å være redd for at noe skal skje er langt verre enn at det faktisk skjer.

 

Anonymkode: e8d02...be5

Enig i det, erfaringsmessig er jeg veldig mye redd for mye som ikke skjer, og de få tingene som faktisk skjer, blir langt bedre enn hva jeg frykter. Mens andre opplever det nok motsatt, samt mange ligger i mellom et sted.

Anonymkode: 8c488...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

For egen del, det å gå å være redd for at noe skal skje er langt verre enn at det faktisk skjer.

 

Anonymkode: e8d02...be5

Enig. Når man dedikerer livet sitt til frykt...Er det verdt det? 

Anonymkode: bdbb5...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Spør du en amerikaner som "opplevde" 11. sept. er han nok rimelig klar på at han heller lever med den konstante og voldsomme frykten for terror som var særlig på 2000-tallet (under busken), enn et nytt, stort angrep.

Anonymkode: 8c488...740

Jeg tenker på mer "hverdagslige" ting enn 9/11

Anonymkode: bdbb5...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det varierer fra tilfelle til tilfelle, og hvordan partene håndterer situasjonen.

Venninna kunne nok på en måte fått det bedre ved å få konstantert kreft, at hun gikk over i en annen "modus" enn å konstant leve i frykt. Livet hadde muligens åpnet seg på ulike måter, men samtidig blir dempet. Kanskje hun hadde funnet kraften til å kjempe mot kreften, en kraft hun ikke klarer å mobilisere mot frykten.

Sjalusi og redsel i forhold er kanskje en klarere sak. Ja, det vil være bedre han går, om de har forsøkt å jobbe mye med dette. Det kan være noe som styrker henne, om hun blir nødt til å leve individuelt, så kanskje hun også kan jobbe med seg selv og dermed komme over frykten for at mannen skal forlate henne. Det er ofte grunnet dårlig selvtillit og lavt selvbilde, noe som kan styrkes ved å måtte være på egenhånd.

Anonymkode: 8c488...740

Ja, hun er så redd at livet hennes består av å løpe til leger, gjøre undersøkelser, sjekke alt flere ganger i året. Ser hun noe om kreft i avisa, får hun panikk. Hun er så redd for livet, men hun har da ingen liv!! Det hun har er fengsel! 

Anonymkode: bdbb5...dd3

[Mt3]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, hun er så redd at livet hennes består av å løpe til leger, gjøre undersøkelser, sjekke alt flere ganger i året. Ser hun noe om kreft i avisa, får hun panikk. Hun er så redd for livet, men hun har da ingen liv!! Det hun har er fengsel! 

Anonymkode: bdbb5...dd3

Hun burde nok fått hjelp til å overkomme frykten. Det samme med venninnen som frykter at mannen skal gå fra henne, ut ifra beskrivelsen kan det fort bli en realitet pga hennes oppførsel og ikke fordi han i utgangspunktet ville ønsket det.

Å få kreft er ikke verdens undergang, om en oppdager det tidlig så er det fult mulig å bli frisk. Det er som med all annen sykdom, om en lever en nogenlunde sunn og lett aktiv livsstil, lytter til kroppen og søker hjelp når noe oppleves unormalt så kan det meste kureres.

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (22 minutter siden):

Hun burde nok fått hjelp til å overkomme frykten. Det samme med venninnen som frykter at mannen skal gå fra henne, ut ifra beskrivelsen kan det fort bli en realitet pga hennes oppførsel og ikke fordi han i utgangspunktet ville ønsket det.

Å få kreft er ikke verdens undergang, om en oppdager det tidlig så er det fult mulig å bli frisk. Det er som med all annen sykdom, om en lever en nogenlunde sunn og lett aktiv livsstil, lytter til kroppen og søker hjelp når noe oppleves unormalt så kan det meste kureres.

Hun går til psykolog, men hun blir ikke bedre. Og sånn har det vært i minst 5-6 år nå. 

Anonymkode: bdbb5...dd3

[Mt3]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun går til psykolog, men hun blir ikke bedre. Og sånn har det vært i minst 5-6 år nå. 

Anonymkode: bdbb5...dd3

Da bør hun bytte ut psykologen.

Finn på aktiviteter som utfordrer og gir mestringsfølelse som du kan tvinge dine venninner med på. 

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (20 minutter siden):

Da bør hun bytte ut psykologen.

Finn på aktiviteter som utfordrer og gir mestringsfølelse som du kan tvinge dine venninner med på. 

Jeg prøver. Samtidig er det slitsomt å høre hele tiden "Hva hvis..." om alt hun leser eller alle "symptomer" hun finner 

Anonymkode: bdbb5...dd3

[AnonymBruker]

Er det noen andre her som er kjemperedde for noe? 

Anonymkode: bdbb5...dd3

[AnonymBruker]

Ser i andre tråder at folk er redde for innbrudd og det minnet meg om min storesøster 😁 Hun er ikke bare redd, hun er...Hun løper til boden hver eneste dag bare for å sjekke at alt er i orden! Til og med da hun var syk og lå i senga, måtte hun opp og sjekke boden "just in case" bare fordi hun har sykkel og vinterklær der. Hun var også redd å dra på en spa-helg med oss. "Hva om noe skjer i boden?". Er det bedre enn innbrudd? 

Anonymkode: bdbb5...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Eksempel: venninna mi er kjemperedd for kreft. Ekstremt. Og sånn har det vært i mange år. Hun lever ikke, rett og slett. Angst, angst, angst...Er det bedre enn kreften? 

En annen er veldig redd for at mannen skal forlate henne. Sover dårlig, ofte i dårlig humør, unngår å møte venner fordi hun må "passe på mannen"....Er det bedre enn at han går? 

 

Hva synes dere? 

Anonymkode: bdbb5...dd3

Andre? 😊

Anonymkode: bdbb5...dd3

[Uakseptabel]

Den konstante fryken! For du vet faktisk ikke hvordan du reagerer når det faktisk skjer! Jeg har opplevd en slik ting man kan frykte, og da var det jo virkelighet så da er det liksom bare "suck it up, bittercup" . Og tok det som en lærdom.

Så ellers kan jeg vel si at ca 90% av alt jeg har gått rundt og vært redd for og plaget av aldri skjedde. 

Jeg leste en setning i en bok om sinnet (husker ikke navnet på boka), men det stod "det fine med virkeligheten er at alt er begrenset av nettopp virkeligheten". I tankene er ingenting begrenset og all dritt kan skje. 

Derfor skal vi ha ting å gjøre så vi må fokusere ut. Å gå ledig gir tid til å tenke.

Eksemepel her var at jeg er periode var redd for økonomisk tap. Var redd for at pengene jeg hadde spart osv skulle gå til noen som kunne kreve dem. Paranoide tanker, jeg er klar over det, men jeg hadde dem og følte at myndighetene så på meg med argusøyne fordi jeg ikke hadde betalt en eneste bot enda "det er hennes tur snart". En gang meldte jeg meg på noe som kostet litt men innså at jeg hadde satt lista litt for høyt og ville trekke meg. Men kontrakten var signert og jeg måtte ut med det de hadde krav på. Etter litt krangel med ledelsen om at det var dårlig formulert i kontrakten så fikk jeg tilbake 40% og måtte se resten tapt. Nesten så jeg var sint hele tiden og vurderte å lage en konto for "andres krav" haha. 

Pleide å ha billett men opplevde aldri kontroll så jeg sluttet å kjøpe. Dette var mens jeg enda var ganske ung og ikke brydde meg så om hvordan samfunnet fungerte. Det tok ikke mange dagene før dem var der gitt og jeg prøvde å komme meg ut og alt men måtte se spillet tapt. Ga dem det jævla kortet mitt og tenkte det ikke var vits å prøve. Betalte der og da siden det var billigst og fikk en lapp om at saken var ute av verden. Tok det bare som en modningsprossess, at det kan gå slik om man bryter reglene.

Det andre jeg har vært redd er at mannen jeg liker skal finne annen dame. Noe totalt bortkastet, for dette har jeg vært redd for med alle jeg har vært forelsket i og alle gangene de har funnet seg dame så har følelsene mine for dem vært borte 😛 

Endret 4. april 2021 av Uakseptabel

[AnonymBruker]

Uakseptabel skrev (6 timer siden):

Den konstante fryken! For du vet faktisk ikke hvordan du reagerer når det faktisk skjer! Jeg har opplevd en slik ting man kan frykte, og da var det jo virkelighet så da er det liksom bare "suck it up, bittercup" . Og tok det som en lærdom.

Så ellers kan jeg vel si at ca 90% av alt jeg har gått rundt og vært redd for og plaget av aldri skjedde. 

Jeg leste en setning i en bok om sinnet (husker ikke navnet på boka), men det stod "det fine med virkeligheten er at alt er begrenset av nettopp virkeligheten". I tankene er ingenting begrenset og all dritt kan skje. 

Derfor skal vi ha ting å gjøre så vi må fokusere ut. Å gå ledig gir tid til å tenke.

Takk ☺️

Anonymkode: bdbb5...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2021 den 9.45):

For egen del, det å gå å være redd for at noe skal skje er langt verre enn at det faktisk skjer.

 

Anonymkode: e8d02...be5

Har du noen eksempler? 😊

Anonymkode: bdbb5...dd3