Han ville bli utfordret

[AnonymBruker]

Singel i 5 år, traff endelig en jeg kunne se for meg som kjæreste., møttes i 2 mnd, og nå er jeg «dumpet» =‘  utrolig leit. Sa han tror vi ønsker oss ulike ting, at han ønsker først og fremst å bli utfordret i et forhold, jeg ønsker først og fremst trygghet.  Det stemmer nok dette, men jeg lever nok litt mer i følelsene når jeg velger kjæreste.. enten liker jeg dette mennesket på den måten, eller så gjør jeg det ikke. Jeg ble også litt forbauset over prioriteringen, men har lest i noens datingprofiler et ønske om å møte noen som «utfordrer», og jeg undres over dette. For meg er en kjærlighetsrelasjon er sted jeg kan være trygg, føle meg hjemme, hvor man støtter hverandre, er gode venner, og et team i livets opp-og nedturer. Synes det er litt snodig, dette ønsket om at en kjæreste skal utfordre deg, dytte deg ut av komfortsonen og stille deg til veggs i intense diskusjoner. Er dette forholdet anno 2021?  Kanskje jeg er av den mer tradisjonelle typen ? 

 Jeg tror ikke man skal forvente å finne en partner som kan være alt for deg heller, man trenger stimuli utenom forholdet også. For meg er det viktigste å føle meg elsket og trygg i et forhold, og det er også dette jeg setter mest pris på ved mannen. Men dette Beskyttelsesinstinktet ser ut til å bli mindre gjeldende, og mange ønsker seg heller «en like» på alle mulige plan.. nattens funderinger, som jeg ville skrive ned her.. 

Anonymkode: bf188...343

[AnonymBruker]

Jeg blir utrygg om partner er enig med meg i alt. 

Når begge parter tenker egne tanker, har egne meninger - og uttrykker det til hverandre, da blir jeg trygg. 

Anonymkode: c7fe8...495

[Engel]

Jeg trenger helt klart en mann som tør å utfordre meg. En som tør å si fra når han er uenig med meg, og som kan pushe meg litt når jeg trenger det. Kanskje få meg til å prøve nye ting?

En som bare er enig og som ikke har egne meninger gjør meg utrygg. De vet man ikke hvor man har, og man vet rett og slett ikke helt hvem de er. Det er ikke snakk om å starte krangler eller noe sånt. Men bare si meningene sine og tørre å utfordre meg til å se ting fra andre sider. Og være tydelig på hvem han er og hva han står for. Hva han liker. Kan det være dette han savner?

Endret 2. april 2021 av Engel

[Gjest byråkrati]

Begge deler. Alltid på samme lag og støtter hverandre. Men man tørr og klarer utfordre hvorfor den andre personen tenker eller ønsker gjøre som den gjør. Har møtt smarte menn som har mer ordinære kjærester, man merker at de ikke tenker like bra som de ville gjort om de hadde blitt utfordret på områder som er viktige for dem og som er sentrert rundt kjernen av hvem de er. 

Det betyr ikke at man krangler hele tiden. Tvert imot er det ikke sinte følelser involvert når man diskuterer. Man er genuint intereressert i den andre sin mening, selv om den går på tvers av ens egen. Man liker å bli utfordret av noen som genuint ønsker å forstå deg og hvorfor du mener som du gjør. 

Det er en veldig intim opplevelse der man vet at man blir akseptert for hvem man egentlig er på innsiden. Det er mer trygghet enn at man bare nikker til hverandre i det meste. Man vet at partneren er der til tross for alt. 

Endret 2. april 2021 av byråkrati

[AnonymBruker]

Han er ikke interessert i deg. Hva han begrunner det med er egentlig likegyldig, og det kan godt være det bare er noe han sier for å en forklaring. 

Anonymkode: 46c8d...b67

[AnonymBruker]

byråkrati skrev (59 minutter siden):

Begge deler. Alltid på samme lag og støtter hverandre. Men man tørr og klarer utfordre hvorfor den andre personen tenker eller ønsker gjøre som den gjør. Har møtt smarte menn som har mer ordinære kjærester, man merker at de ikke tenker like bra som de ville gjort om de hadde blitt utfordret på områder som er viktige for dem og som er sentrert rundt kjernen av hvem de er. 

Det betyr ikke at man krangler hele tiden. Tvert imot er det ikke sinte følelser involvert når man diskuterer. Man er genuint intereressert i den andre sin mening, selv om den går på tvers av ens egen. Man liker å bli utfordret av noen som genuint ønsker å forstå deg og hvorfor du mener som du gjør. 

Det er en veldig intim opplevelse der man vet at man blir akseptert for hvem man egentlig er på innsiden. Det er mer trygghet enn at man bare nikker til hverandre i det meste. Man vet at partneren er der til tross for alt. 

ts her : )  Ja, enig at det er veldig fint. I mitt forrige forhold, samboer i tre år, hadde vi det slik at vi kunne diskutere og snakke natten lang, og det var veldig fint. Men for meg så forutsetter det at man kjenner hverandre og er trygg i utgangspunktet også. Før denne karen her datet jeg en mann mye lenger som jeg var veldig uenig med i mye, og han ble bare hissig og sur i diskusjoner, og jeg syntes det var veldig slitsomt. Er nok litt redd for å starte med det.. han jeg forteller om i tråden møtte jeg ikke mange nok ganger til at vi ble godt nok kjent, så jeg tror nok at han bare ikke var nok interessert. Hvis en fyr virkelig liker en jente på den romantiske måten, så tror jeg han velger å fortsette og utforske. Og det er helt ok at man ikke kjenner den tiltrekningen..ble nok litt skuffet fordi jeg ikke fikk vist han hele meg og latt meg komme til et punkt hvor jeg tør å utfordre mer. Men jeg tror det ikke er så komplisert egentlig,. enten så føler man det, eller så gjør man det ikke. Det hadde vært lettere for meg å forholde meg til om han bare sa det i grunn. 

Anonymkode: bf188...343

[AnonymBruker]

Ville bare gitt blaffen i å tenke på det. Å ønske trygghet i ett forhold er helt normalt og veldig legitimt. Man må jo og tufte et forhold på følelser til syvende og sist, og ikke: "hva kan denne personen tilby meg?". Du fikk følelser, han fikk tydeligvis ikke det når han er stuck på å ticke sjekklisten sin. Og hvis han faktisk velger seg damer etter sjekkliste, så vil du ikke være den damen..

Anonymkode: f2add...be8