Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Ok dette gjelder en bestevenninne jeg har hatt i mange år. Vi har det veldig morsomt sammen og er relativt like, bortsett fra at hun tydelig alltid har slitt med sjalusi.

Tidligere har hun eks. aldri gratulert meg med at jeg har fått meg ny kjæreste, eller at jeg har kommet inn på drømmestudiet mitt osvosv. ... Hun har aldri unnet meg noe, og blir alltid oppgløtt i ansiktet dersom hun har gjort noe bedre enn meg eller liknende. Selv har jeg aldri brydd meg noe særlig og har tatt hun for den hun er, men nå er jeg lei av akkurat dette. Selv bruker jeg mye energi på å være støttende og en god venninne, men jeg føler jeg får lite tilbake.

 

Nylig snakket vi i en vennegjeng om giftemål. Ei av oss har vært sammen med typen sin i ett år, hun jeg skriver om har ikke kjæreste og jeg har hatt kjæreste i flere år. Så begynner denne jenta å bli gira over at førstenevnte venninne kanskje kan ha bryllup om ikke altfor mange år, mens hun ikke nevner kjæresten min og meg som har vært sammen lenge og tydelig er lykkelige. Og da jeg forteller at familiemedlemmer spør om vi skal gifte oss snart, så reagerer hun slik: "Hææ? Hvorfor det?". Så svarer jeg at vi jo har vært sammen lenge og at det hadde vært naturlig, og da ser hun sjalu ut i blikket. Og jeg spurte henne senere om hun virkelig mener at det er rart vi forlover oss snart, så fikk hun nesten ikke til å svare. Jeg spør kun fordi jeg er lei av at hennes sjalusi skal ta så mye plass i rommet. Nå er det min tur til å skinne. 

Hun har også prøvd å stjele kjæresten min flere ganger, latt som at han har flørtet med henne. Det har han virkelig ikke. 

I tillegg skal vi få oss hund. Dette er noe jeg har drømt om hele livet. Hun spør ikke om det og virker sjalu når vi snakker om at kjæresten min og jeg blir som en familie. 


Og jeg ønsker å nevne at jeg ikke er typen til å snakke mye om meg selv, og det har alltid vært viktigere for meg å fremsnakke andre. Så derfor synes jeg det er tungt å ikke få oppmerksomheten jeg fortjener tilbake.

Vi har et skikkelig bra vennskap ellers, men denne sjalusien er destruktiv.

Anonymkode: e12d0...447

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Dere må vel ikke skinne på tur?

Skinn hele tiden da. Gled deg over livet. Blås i hennes reaksjon. Hun er sjalu, ja, men det blir ikke lett å fikse det. Men du kan jo si at du savner at hun er mer positiv for din del. 

Anonymkode: 7d498...b5f

  • Liker 1
Skrevet

Hun virker ikke som noe særlig god venninne. Stjele kjæresten din? Hadde trukket meg unna henne. Venner skal være der for hverandre og oppbygge hverandre. Ikke rive hverandre ned.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ei venninne som stadig snakker om seg selv og skryter av alt mulig. Hun fremstår ikke så sjalu om jeg forteller om bra ting som har skjedd meg, men hun gir det lite oppmerksomhet. Hun skal også alltid høyne. For eks: Vi er begge i starten av 30-årene og hun fikk seg lappen i fjor. Jeg har ikke tatt lappen enda. Begynte med kjøretimer for rundt to år siden, og har tatt alt det obligatoriske. Strøk på oppkjøringa, og tok deretter en lang pause av personlige grunner. Med en gang jeg fortalte at jeg hadde begynt med kjøretimer, så gikk det plutselig noen dager, også hadde venninna mi gjort det samme. Hun tok seg mye fri for å kjøre, og tok oppkjøringa før meg, og besto. Ikke lenge etter kjøpte hun seg bil, og nå prater hun stadig om at hun syns det er rart at jeg ikke har lappen enda, som tross alt er over 30. Og spør meg hele tida hvordan det går med kjøringa. Og hvilken bil skal jeg kjøpe meg? Når jeg sier at jeg og samboer har allerede bil, så er ikke det bra nok. Jeg må jo ha min egen! Puuuh, såå mye prat om den kjøringa. Forteller jeg at jeg er stolt fordi jeg klarte å øvelseskjøre fra A til B, så sier hun bare: "du må få deg lappen snart altså! Er så deilig å kjøre alene!" . Osv osv. Jeg velger å ikke bry meg noe om det, og heller "skryte" av meg selv til andre folk som gidder å komme med noe hyggelig tilbake. Så får jeg og denne venninnen snakke om andre ting. :)

Anonymkode: 3dc07...ae8

AnonymBruker
Skrevet

Hadde en sånn bestevenninne jeg også. Hun slet på et personlig plan med mye. Jeg gjorde også det, så det bandt oss litt sammen. Samtidig er jeg en person som jobber meg gjennom det. Så jeg kom inn på drømmestudiet da hun droppet ut av sitt, fikk kjæreste i en tid hun var singel og drømmejobb da hun var arbeidsledig. Det var hardt for vennskapet og jeg har alltid dømt henne litt for at hun var sjalu. Vennskapet røk etter hvert, fordi jeg visste at hun etter lang tids sjalusi unnet meg de nedturene jeg opplevde senere i livet. Hun godtet seg da. 
I ettertid opplevde jeg å bli sjalu på venner som ble gravide da vi slet over lengre tid i prøverørsprosess. Så jeg fikk oppleve å være på den andre siden, og det var vondt. Jeg ville jo gjerne glede meg på andres vegne, men fikk det ikke til. 

Anonymkode: 2f5ba...e37

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...