Komboen tenåringsbarn og barnehagebarn

[AnonymBruker]

Flere enn meg som har komboen tenåringssønn/datter og barnehageunger? Jeg har en tenåring fra tidligere forhold som er her annenhver uke. Syns det er veldig vanskelig å balansere fokus på og tilpasning til de tre ungene. Med de to barnehageunger er det ofte «rabalder» og mye som må tas der og da. Leker og ting som småungene holder på med er det litt av overalt, noe tenåringen klager på. Er det urimelig av henne eller ikke å bli oppgitt over leker «overalt»? 
Og så er det så mye jeg ville gjort med den største om vi ikke hadde hatt de små å ta hensyn til. Spise sen middag, dra ut spontant på ettermiddagen og gjøre noe, se en film (som passer tenåringer og voksne) etter middag, sånne små og store ting. Ja, vi kan så klart gjøre slike ting av og til, med noen tilpasninger, jeg har en samboer som også er til stede. Men det er liksom de daglige rutinene som er annerledes med små barn, og som jeg ofte leser om at blir litt annerledes når man får tenåringer. Men min tenåringer får likesom ikke oppleve dette, fordi vi har små barn i hus frem til hun er voksen typ. 
 

Flere enn meg som syns det er vanskelig?

Anonymkode: 01019...611

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp sånn, som det eldste barnet. Men jeg bodde hos min mor 100% fordi faren min er død. Jeg var eldstemann fra et tidligere forhold som «led» av at mor fikk to tette barn da jeg var 10 år og 12 år. Mye var kjipt, vi bodde i en 2-roms i Oslo med 3 barn og 2 voksne. Jeg hadde ikke eget rom. Økonomien var dårlig og vi reiste aldri på ferie. Jeg ble sendt alene på sommerferie til onkel og bestemor, men det ble ikke det samme. Aktiviteter som kino/ andre ting skjedde aldri, da måtte jeg gå alene eller med en venninne etter jeg ble 14 år. Ofte klarte jeg ikke å sovne på kveldene fordi et av mine søsken gråt, jeg ble sliten på skolen. Jeg savnet veldig et jevnaldrende søsken. Det var ikke bare bare. I tillegg var min stefar fra en fremmed kultur og jeg mistet min far brått bare 2,5 år før stefar kom inn i livet vårt.

Dere har sikkert en mye bedre situasjon enn hva jeg hadde da, vi hadde jo dårlig økonomi i tillegg. 

Anonymkode: 4524d...3f2

[AnonymBruker]

Har også to småbarn og en tenåring . Jeg føler en del på skyld overfor henne,  siden det blir mye de små. I tillegg så får man ikke funnet på så mye utenfor hjemmet pga korona,  så det gjør det vanskelig. .

Vi pleier derimot å lage middag kun oss tre (mannen,  jeg og eldste ) hver fredag også spiser vi når de yngste er lagt. Da ser vi også på ting som passer til større barn. Vi har flyttet godteridagen til fredag,  og vi spiser også dette etter at de yngste er lagt. Hver lørdag ser vi på alle mot 1, mesternes mester osv. 

Eldste har også rom i en etasje hvor de små ikke kommer til alene, slik at hun skal få muligheten til å få fred fra de. 

Anonymkode: 06c1e...776

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vokste opp sånn, som det eldste barnet. Men jeg bodde hos min mor 100% fordi faren min er død. Jeg var eldstemann fra et tidligere forhold som «led» av at mor fikk to tette barn da jeg var 10 år og 12 år. Mye var kjipt, vi bodde i en 2-roms i Oslo med 3 barn og 2 voksne. Jeg hadde ikke eget rom. Økonomien var dårlig og vi reiste aldri på ferie. Jeg ble sendt alene på sommerferie til onkel og bestemor, men det ble ikke det samme. Aktiviteter som kino/ andre ting skjedde aldri, da måtte jeg gå alene eller med en venninne etter jeg ble 14 år. Ofte klarte jeg ikke å sovne på kveldene fordi et av mine søsken gråt, jeg ble sliten på skolen. Jeg savnet veldig et jevnaldrende søsken. Det var ikke bare bare. I tillegg var min stefar fra en fremmed kultur og jeg mistet min far brått bare 2,5 år før stefar kom inn i livet vårt.

Dere har sikkert en mye bedre situasjon enn hva jeg hadde da, vi hadde jo dårlig økonomi i tillegg. 

Anonymkode: 4524d...3f2

Takk for svar, og så er det leit å høre at du hadde det sånn.. Vi har helt normal økonomi, så akkurat den biten er bedre. Vi har feks nok soverom til alle  og loftstue. 
 

Og jeg har jo også mye fokus på dette her, og prøver ofte så godt jeg kan der og da å kompensere for hvordan tenåringen min noen ganger kommer i «andre rekke». Feks ved å avtale at vi «store» lager oss noe ekstra godt etter at de små har lagt seg. 
 

Men det er likevel den følelsen av at hverdagen stort sett tilpasses til de minste som er tung. 
 

TS

Anonymkode: 01019...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har også to småbarn og en tenåring . Jeg føler en del på skyld overfor henne,  siden det blir mye de små. I tillegg så får man ikke funnet på så mye utenfor hjemmet pga korona,  så det gjør det vanskelig. .

Vi pleier derimot å lage middag kun oss tre (mannen,  jeg og eldste ) hver fredag også spiser vi når de yngste er lagt. Da ser vi også på ting som passer til større barn. Vi har flyttet godteridagen til fredag,  og vi spiser også dette etter at de yngste er lagt. Hver lørdag ser vi på alle mot 1, mesternes mester osv. 

Eldste har også rom i en etasje hvor de små ikke kommer til alene, slik at hun skal få muligheten til å få fred fra de. 

Anonymkode: 06c1e...776

Den muligheten med soverom i egen etasje har ikke vi, så tenåringen har rom vegg i vegg med den ene lille. Sånn er det bare. Her er det faktisk alle tingene og klærne til småungene som er til størst frustrasjon hos tenåringen. Vi prøver så klart å rydde opp så godt vi kan, men med små unger så blir det mye ting. 
 

Syns bare det er litt sårt å tenke på at sånne ting vi kan gjøre sammen når de som nå er små blir tenåringer, det får ikke jeg og min tenåring gjøre nå i samme grad. Føler også at hvos jeg tar det opp med mannen min, så vil han si noe om at det er forskjellig for alle og sånn er livet, og at tenåringen får mye som andre ikke får fordi hun har to hjem. 
 

ts

Anonymkode: 01019...611

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp i en slik familie som yngstebarnet. 10 års aldersforskjell. Mye handlet jo selvsagt om oss små og storebroren min skjønte ikke vitsen med søsken før han ble voksen(vi alle ble voksne) men han mener nå han hadde det fint. Han fikk mye frihet til å være med venner å dyrke hobbyer. Mamma og pappa kjørte han alltid rundt og kjørte land og stand for han (de var to foreldre da) han fikk også tv på rommet (90taøøer 😂) noe som var stort da. Ellers var det som flere skriver fikk være lenge oppe lage noe god mat og se film osv som ungdomen ønsker. 
siden de yngste barna hsr en far i bildet kan ikke du og tenåringen fast en-to dager i uka når hun er hos dere ha «jente tid» hvor dere drar ut å finner på noe? Eller boltrer dere i loftstua uten små ungene for de kan mannen ha? Gjøre en fast greie så vet hun at fekt onsdag og fredag er mamma og meg tid så blir det lettere å akseptere at søsknene tar litt ekstra tid

 

men ja veldig vanskelig 😕

Anonymkode: 6eedf...987

[AnonymBruker]

Tenåringen her bryr seg ikke så mye om tingene, altså, de er jo helt nødvendige, og jeg ville ment at hun var veldig urimelig om hun hang seg opp i klær og leker. Men her ryddes alt opp hver eneste kveld, og hver eneste morgen etter mellomste har dratt i barnehagen (minste er fortsatt baby), så det er jo bare når de aktivt driver med ting at det flyter. Har alt av leker i Kallax-oppbevaring fra Ikea med bokser, ikke særlig synlig når det er ryddet opp. 

Angeånde bråk sliter vi litt med det, men vi er strenge på at det ikke er lov å gå inn på rom uten å banke på og få tillatelse. Og det er ikke lov å forstyrre storesøster når hun slapper av på eget rom. Kjører ofte på kveldstid til ting og tang, og vi har alltid mat og film etter de små har lagt seg i helgene. Har ikke fått noe klager på det, vi ler mest av at det er hektisk de siste par timene før leggetid og at hun rømmer stua pga bråk. 

Husk at tenåringer gjerne klager på det de kan klage på. Min har feks. klaget på det store huset her som vi kjøpte for noen år siden. Hele oppveksten i bittesmå leide leiligheter bare jeg og hun, der hun drømte om hus, hage og stort rom, og når hun fikk det var huset gammelt, ikke fint, feil farge osv. Det er jo bare slik de er, jeg overser glatt det jeg anser som tull av klaging. Å klage på andre medlemmer i familien, og særs sine egne søsken hadde jeg ikke godtatt. Vi kan sammen le av bråk, og jeg er veldig enig med henne at de bråker mye, trøster med at det vil bli bedre, men å klage på bevis for at de bor her, som leker og klær, hadde ikke blitt godtatt. Eller muligens dere roter veldig med det da? Det vet jo ikke jeg. 

Anonymkode: d12b3...545

[AnonymBruker]

Hmm.. Vi har også småbarn og tenåringsbarn, har ikke tenkt på det slik du gjør tror jeg.

Vi har en fast dag i uka, ofte lørdag, hvor vi spiser når barna er lagt.

Ferier har vi både sammen og hver for oss. Feks har en av oss reist på storbyferier med tenåringene, og en av oss blir hjemme. Sydenferier tar vi sammen, og tilpasser aktiviteter etter alder. 
 
Ellers har de egne rom, tv på rom og på loftsstue. De liker å ha venner på besøk, ofte (precorona) er det 5-10 andre tenåringer på besøk. 
Det er endel leker osv her og, men prøver å rydde bort på rommene deres, i skuffer og skap. 

Anonymkode: b6f79...74e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hmm.. Vi har også småbarn og tenåringsbarn, har ikke tenkt på det slik du gjør tror jeg.

Vi har en fast dag i uka, ofte lørdag, hvor vi spiser når barna er lagt.

Ferier har vi både sammen og hver for oss. Feks har en av oss reist på storbyferier med tenåringene, og en av oss blir hjemme. Sydenferier tar vi sammen, og tilpasser aktiviteter etter alder. 
 
Ellers har de egne rom, tv på rom og på loftsstue. De liker å ha venner på besøk, ofte (precorona) er det 5-10 andre tenåringer på besøk. 
Det er endel leker osv her og, men prøver å rydde bort på rommene deres, i skuffer og skap. 

Anonymkode: b6f79...74e

Takk for at du deler din erfaring. Jeg får inntrykk av at dere kanskje har/hadde to tenåringer, og tenker at det kanskje kan være litt annerledes da. Ikke vet jeg altså, jeg vet bare hvordan det er å ha én (så langt). 
 

ts

Anonymkode: 01019...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Tenåringen her bryr seg ikke så mye om tingene, altså, de er jo helt nødvendige, og jeg ville ment at hun var veldig urimelig om hun hang seg opp i klær og leker. Men her ryddes alt opp hver eneste kveld, og hver eneste morgen etter mellomste har dratt i barnehagen (minste er fortsatt baby), så det er jo bare når de aktivt driver med ting at det flyter. Har alt av leker i Kallax-oppbevaring fra Ikea med bokser, ikke særlig synlig når det er ryddet opp. 

Angeånde bråk sliter vi litt med det, men vi er strenge på at det ikke er lov å gå inn på rom uten å banke på og få tillatelse. Og det er ikke lov å forstyrre storesøster når hun slapper av på eget rom. Kjører ofte på kveldstid til ting og tang, og vi har alltid mat og film etter de små har lagt seg i helgene. Har ikke fått noe klager på det, vi ler mest av at det er hektisk de siste par timene før leggetid og at hun rømmer stua pga bråk. 

Husk at tenåringer gjerne klager på det de kan klage på. Min har feks. klaget på det store huset her som vi kjøpte for noen år siden. Hele oppveksten i bittesmå leide leiligheter bare jeg og hun, der hun drømte om hus, hage og stort rom, og når hun fikk det var huset gammelt, ikke fint, feil farge osv. Det er jo bare slik de er, jeg overser glatt det jeg anser som tull av klaging. Å klage på andre medlemmer i familien, og særs sine egne søsken hadde jeg ikke godtatt. Vi kan sammen le av bråk, og jeg er veldig enig med henne at de bråker mye, trøster med at det vil bli bedre, men å klage på bevis for at de bor her, som leker og klær, hadde ikke blitt godtatt. Eller muligens dere roter veldig med det da? Det vet jo ikke jeg. 

Anonymkode: d12b3...545

Dessverre, så roter vi nok litt vi også ja 😅 Vi er ikke de mest ryddige... Jobber med saken! Tenåringen har småsøsknen hos far også, så det er kanskje også litt grunnen. Småunger overalt. Men sånn er det jo mange som har det! Men ja, veldig enig i det du sier om at klaging på bevis for at de bor her, at de eksisterer, er uaktuelt. Samtidig så prøver jeg å møte henne på følelsene sine som hun er ganske tydelig på: «Ja, jeg skjønner at det kan være slitsomt å ha småsøsken», for det skjønner jeg jo.

 

ts

Anonymkode: 01019...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 
siden de yngste barna hsr en far i bildet kan ikke du og tenåringen fast en-to dager i uka når hun er hos dere ha «jente tid» hvor dere drar ut å finner på noe? Eller boltrer dere i loftstua uten små ungene for de kan mannen ha? Gjøre en fast greie så vet hun at fekt onsdag og fredag er mamma og meg tid så blir det lettere å akseptere at søsknene tar litt ekstra tid

Anonymkode: 6eedf...987

Det er et godt råd, takk for det. Det føles litt vanskelig siden far allerede er en del alene med de minste hver uke pga jobben min. Men, det finnes jo noen timer etter de er lagt for eksempel. Og en ettermiddag i måneden typ burde man kunne få til. Ja, det handler om prioriteringer, og å kanskje være litt tydeligere ovenfor mannen min om at dette er et behov for meg/tenåringen. 
 

ts

Anonymkode: 01019...611

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er bare bare for en tenåring at mor eller far får baby med en ny partner. 

Anonymkode: 8a7c7...c86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Takk for at du deler din erfaring. Jeg får inntrykk av at dere kanskje har/hadde to tenåringer, og tenker at det kanskje kan være litt annerledes da. Ikke vet jeg altså, jeg vet bare hvordan det er å ha én (så langt). 
 

ts

Anonymkode: 01019...611

Vi har hatt to hjemmeboende tenåringer, den ene flyttet ut da yngste ble født for noen år siden (studier altså, ikke pga nytt søsken 😜) Det er enda noen år til den andre flytter, så den er ‘alene’.

Anonymkode: b6f79...74e

[AnonymBruker]

Siden leker og ting irriterer tenåringen, tenker jeg at dere kan være ekstra nøye med småbarna om å rydde det de ikke bruker så lenge de ikke leker på rommene sine. Ifht til klær og sko, er det jo noe man må ha, men man trenger kanskje ikke å ha alt som ikke brukes så ofte fremme? Hvis en jakke kun brukes et par ganger i måneden kan den kanskje heller henge på rommene til småbarna? Ellers gjelder det å kvitte seg med mest mulig ting og leker hele tiden, både på kjøkkenutstyr og klær. Småbarna trenger vel heller ikke å ha alle lekene tilgjengelig hele tiden? Kan halvparten være gjemt på deres rom/bod/garasje mens de leker med den andre halvparten? Også bytter dere etter 1 måned feks? Da blir det mindre ting, og mindre rot. Lekene vil også føles som nye for barna.

Anonymkode: 54626...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har hatt to hjemmeboende tenåringer, den ene flyttet ut da yngste ble født for noen år siden (studier altså, ikke pga nytt søsken 😜) Det er enda noen år til den andre flytter, så den er ‘alene’.

Anonymkode: b6f79...74e

Skjønner! Det er jo sikkert hele sammensettingen og dynamikken som spiller inn her. Og så vil det være forskjellig fra familie til familie. Har har vi to små og en stor (tenåringen var 8 da den første lille ble født). Det er så mange behov som skal dekkes samtidig, legging og amming av småunger på den ene siden, og dugnadsvakter og etter hvert grensesetting med innetider og alt som følger med å ha tenåring på den andre siden.

 

ts

Anonymkode: 01019...611

[AnonymBruker]

Jeg har ikke store barn selv, men var tenåring da jeg fikk småsøsken. Det opplevde jeg som utelukkende positivt og hyggelig. Jeg brukte mye tid sammen med de små. Lekte med dem ute og inne, passet dem hvis foreldrene var ute, ryddet opp hvis det var mye kaos, tok dem med på lekeland/badeland eller lignende, gikk turer med vogn når de skulle sove, leverte og hentet i barnehagen og hjalp til på kveld og natt ved mye uro. Kan ikke huske noen negative ting. 

Anonymkode: f896c...eff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke store barn selv, men var tenåring da jeg fikk småsøsken. Det opplevde jeg som utelukkende positivt og hyggelig. Jeg brukte mye tid sammen med de små. Lekte med dem ute og inne, passet dem hvis foreldrene var ute, ryddet opp hvis det var mye kaos, tok dem med på lekeland/badeland eller lignende, gikk turer med vogn når de skulle sove, leverte og hentet i barnehagen og hjalp til på kveld og natt ved mye uro. Kan ikke huske noen negative ting. 

Anonymkode: f896c...eff

Jeg har samme erfaring som eldste datter. Hadde det veldig fint og hjalp mye til. Mamma og jeg hadde mye alenetid sammen på kveldene også, så jeg følte ikke at jeg ble evt tilsidesatt eller lignende. 

Anonymkode: 141bf...4f8

[~white lady~]

Har en ettåring og trettenåring, og har kjent på aldersforskjellen ja. Den yngste tar mye tid og er vanskelig å legge + våkner en del på natt, så jeg får mindre kvalitetstid med eldste enn jeg skulle ønske.

Men tenåringen og jeg lager ofte middag sammen, og vi ser film i kinorommet i helgene om yngste har latt seg legge innen rimelig tid.

Problemet er jo at jeg er så trøtt selv om kvelden at jeg ofte legger meg før tenåringen. Eller sovner sammen med yngste 😅

Men ettåringen ser veldig opp til storebroren sin, og det er mye kjærlighet mellom de, så det er mange fine øyeblikk der altså 😊