Hva tenker utlendinger om at vi pakker inn kritikk?

[Pipaluk]

Det er jo et rart fenomen dette med å gå rundt grøten.  Nordmenn er ofte veldig lite direkte når vi skal gi kritikk og det kan jo oppfattes veldig underlig, og noen ganger som er mer kritikk enn om man gikk rett på sak. 

 Jeg så det var en utenlandsk dame som la ut et spørsmål om norsk grammatikk i en facebookgruppe. Hun startet med å skrive " vennligst forklar meg"!, noe som flere valgte å korrigere på.   Det var en av de som svarte henne som startet med en sånn, " ikke for å være ufin, eller såre deg, men du kan ikke skrive det på norsk, da det oppfattes som en kommando. Og avsluttet med " håper jeg ikke var altfor strengt nå, for det var virkelig ikke meningen" Jeg selv har ikke noe problemer med å bare skulle si at her må du bruke annen formulering enn vennligst, da de ikke er en norsk versjon av Please. For det er vel ikke noen større sak enn det? 

For en tid tilbake så fulgte jeg opp en somalier som hadde arbeid/språkpraksis på en kiwibutikk. Sjefen hadde innkalt han til møte da hun ikke var fornøyd med innsatsen hans. Hun brukte også veldig lang tid til å komme til poenget om at han ikke jobbet fort nok. Det var formuleringer som " ja dette er bra, men du kan bli bedre". For en som ikke forstår nyansene i det norske språk, kan få problemer med å forstå hva som ligger bak "kan".

Så hva tenker nye landsmenn rundt dette? Er det vanskeligere å forstå og forholde seg til kritikk når den er så ullen?  Foretrekker de at kritikken er tydeligere og direkte?

[Gjest ti10]

Generelt sett er det vel like individuelt for utlendinger som for nordmenn, og så har man kanskje det med kultur å ta hensyn til, så jeg tror ikke man kan skjære alle utlendinger over en kam her. Men hvis det er snakk om å korrigere folk som ikke er så gode i norsk, bør man jo være såpass tydelig at de forstår. Det behøver ikke å bety at man skal være frekk, men kutte all innpakningen og si hva det gjelder på en høflig og tydelig måte.

Jeg synes selv at mange nordmenn kan være utydelige, rett og slett fordi de snakker så mye at budskapet blir borte inni en talestrøm av dill.