Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du må jo dra til legen og sjekke deg for hjernerystelse! Komme deg vekk! Det er ikke verdt å filosofere på hvorfor, bare kom deg vekk ❤️

Anonymkode: 42969...12f

Takk, skal reise til legen i morgen dersom jeg ikke er i bedre form. Jeg tror nok jeg har fått en hjernerystelse for jeg er i skikkelig dårlig form. 

Tror dette er dråpen som medfører skilsmisse. Ingen skal få behandle meg på denne måten. Det verste er at datteren vår på 9 år var vitne til hele hendelsen 😥

Alt er så kaotisk i hodet. Vi har akkurat bygget hus, bekymrer meg for vi ikke får solgt det slik vi får betalt ned alt lånet. Ingen av oss har god nok inntekt til å betjene lånet alene, så huset må selges. Vi har også 3 barn, orker ikke tanken på hvordan de vil reagere. 

Mannen min har riktig nok forandret seg mye siste 1,5 årene, men jeg hadde aldri trodd han skulle gjøre noe slikt. Veldig uventet siden han aldri har hatt voldelige tendenser tidligere. Jeg tror muligens han hadde en flørt med en kvinne for rundt 2 år siden, han har nektet for det, men jeg er ganske sikker at det har skjedd et eller annet. Etter dette har samlivet vårt bare gått nedover. Han har vært mer og mer sur og egoistisk. Begynt å drikke mer alkohol. Vil ikke ha sex eller kose. Prioritere seg selv og sin egen fritid, jeg og ungene har komt i siste rekke. 

Det er egentlig minste problemet, men jeg gruer meg veldig til å fortelle folk om at vi skal skille oss. Normalt sett bryr jeg meg ikke så mye om hva andre mennesker tenker om meg, men av en eller annen merkelig grunn føles det litt som et nederlag. 

 

 

Anonymkode: 24676...eac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Takk, skal reise til legen i morgen dersom jeg ikke er i bedre form. Jeg tror nok jeg har fått en hjernerystelse for jeg er i skikkelig dårlig form. 

Tror dette er dråpen som medfører skilsmisse. Ingen skal få behandle meg på denne måten. Det verste er at datteren vår på 9 år var vitne til hele hendelsen 😥

Alt er så kaotisk i hodet. Vi har akkurat bygget hus, bekymrer meg for vi ikke får solgt det slik vi får betalt ned alt lånet. Ingen av oss har god nok inntekt til å betjene lånet alene, så huset må selges. Vi har også 3 barn, orker ikke tanken på hvordan de vil reagere. 

Mannen min har riktig nok forandret seg mye siste 1,5 årene, men jeg hadde aldri trodd han skulle gjøre noe slikt. Veldig uventet siden han aldri har hatt voldelige tendenser tidligere. Jeg tror muligens han hadde en flørt med en kvinne for rundt 2 år siden, han har nektet for det, men jeg er ganske sikker at det har skjedd et eller annet. Etter dette har samlivet vårt bare gått nedover. Han har vært mer og mer sur og egoistisk. Begynt å drikke mer alkohol. Vil ikke ha sex eller kose. Prioritere seg selv og sin egen fritid, jeg og ungene har komt i siste rekke. 

Det er egentlig minste problemet, men jeg gruer meg veldig til å fortelle folk om at vi skal skille oss. Normalt sett bryr jeg meg ikke så mye om hva andre mennesker tenker om meg, men av en eller annen merkelig grunn føles det litt som et nederlag. 

 

 

Anonymkode: 24676...eac

Det at datteren deres i tillegg fikk med seg dette sier bare enda mer om hvor ille dette er. 

Nå må du finne frem urkreftene dine, kjære deg! Jeg skulle ønske jeg kunne skrike det til deg, med all varme, fortvilelse og empati jeg føler for deg og datteren din! 

Det lar seg vanskelig beskrive med ord alvoret i situasjonen til deg og datteren din. Det er én ting som gjelder her. Når du er alene i morgen pakker du for dere begge, henter henne på skolen og drar på krisesenter. Dere trenger HJELP! Tenk på det stakkars barnet ditt. Hun trenger at du beskytter henne ❤️ At du tar frem urkvinnen og redder dere fra dette marerittet, for det kan DU! Så sterk er DU! Du klarer dette! Det er vondt, det er tøft, vanskelig. Men DU har alt i deg for å mestre! 

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

Takk for linken til sirkelen om vold. Den forklarer en del! Trengte den nå! Alt du skriver stemmer så bra! Nå begynner jobben med å komme seg vekk fra dette på mange plan! 

 

Til du over, har og tenkt på hva.folk sier, men vet du hva? Man skal ikke bry seg om hva de tenker. De har ikke levd det livet vi lever. 

Anonymkode: 74734...e1a

[EnAnonymKonto]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg skulle ønske jeg kunne skrike det til deg, med all varme, fortvilelse og empati jeg føler for deg og datteren din! 

Jeg tror de fleste av oss her i denne tråden har hørt nok skriking for flere liv, så ikke gjør det. Å skrike til noen gjør ikke at de gjør som du sier. 

 

[EnAnonymKonto]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Normalt sett bryr jeg meg ikke så mye om hva andre mennesker tenker om meg, men av en eller annen merkelig grunn føles det litt som et nederlag. 

Sånn hadde jeg det også. Men det snur etter hvert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk, skal reise til legen i morgen dersom jeg ikke er i bedre form. Jeg tror nok jeg har fått en hjernerystelse for jeg er i skikkelig dårlig form. 

Tror dette er dråpen som medfører skilsmisse. Ingen skal få behandle meg på denne måten. Det verste er at datteren vår på 9 år var vitne til hele hendelsen 😥

Alt er så kaotisk i hodet. Vi har akkurat bygget hus, bekymrer meg for vi ikke får solgt det slik vi får betalt ned alt lånet. Ingen av oss har god nok inntekt til å betjene lånet alene, så huset må selges. Vi har også 3 barn, orker ikke tanken på hvordan de vil reagere. 

Mannen min har riktig nok forandret seg mye siste 1,5 årene, men jeg hadde aldri trodd han skulle gjøre noe slikt. Veldig uventet siden han aldri har hatt voldelige tendenser tidligere. Jeg tror muligens han hadde en flørt med en kvinne for rundt 2 år siden, han har nektet for det, men jeg er ganske sikker at det har skjedd et eller annet. Etter dette har samlivet vårt bare gått nedover. Han har vært mer og mer sur og egoistisk. Begynt å drikke mer alkohol. Vil ikke ha sex eller kose. Prioritere seg selv og sin egen fritid, jeg og ungene har komt i siste rekke. 

Det er egentlig minste problemet, men jeg gruer meg veldig til å fortelle folk om at vi skal skille oss. Normalt sett bryr jeg meg ikke så mye om hva andre mennesker tenker om meg, men av en eller annen merkelig grunn føles det litt som et nederlag. 

 

 

Anonymkode: 24676...eac

Det er så forståelig at du tenker hva andre vil si, men vet du.. De har ikke opplevd det du har opplevd. Og det å gå før det eskalerer er viktigere enn hva "alle andre" tenker. Og vi som har kommet oss ut, vet hvor innmari vanskelig det er å ta disse stegene ved å gå, men hva slags liv fremover ØNSKER DU deg? 

Håper det går ok med deg ❤️ Fy flate, ingen fortjener sånt. Er jo helt utrolig det han har gjort.

Og der du må legge skylden for alt er hos HAN. Det er hans feil dette. 

Og når han likevel oppfører seg som en umoden drittunge så vet du jo innerst inne at dere klarer dere fint uten han! ☺️

God klem ❤️

Anonymkode: 8039e...e29

[AnonymBruker]

EnAnonymKonto skrev (3 timer siden):

Jeg tror de fleste av oss her i denne tråden har hørt nok skriking for flere liv, så ikke gjør det. Å skrike til noen gjør ikke at de gjør som du sier. 

 

Det var ikke sånn ment. Det var ment som fortvilelse på hennes vegne. 

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

Er det noen som kan forklare hvorfor jeg blir så utrygg og stresset når han er på avstand og ikke bor her, men så fort han er her igjen føler jeg meg roligere? Nå etter forrige runde er han jo snill som et lam og hjelpsom som bare det, men jeg vet det er falskt. Likevel blir jeg så urolig inni meg når han ikke er her.

Anonymkode: ad669...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er det noen som kan forklare hvorfor jeg blir så utrygg og stresset når han er på avstand og ikke bor her, men så fort han er her igjen føler jeg meg roligere? Nå etter forrige runde er han jo snill som et lam og hjelpsom som bare det, men jeg vet det er falskt. Likevel blir jeg så urolig inni meg når han ikke er her.

Anonymkode: ad669...271

Hei igjen kjære deg 🤗

Først legger jeg ved en lenke til en artikkel her jeg håper du vil lese: 

https://psykopati.blogg.no/tre-maneders-krisen.html?fbclid=IwAR2E_zc-7F1lUAjn3FeEfo7Ugmr7RhknI9JThdvXvU6hWSPTiZGfMqFgvYA

Selv om du ikke er ved 3 mnd krisen kan noe av det du føler forklares i den teksten. Det fins sikkert bedre tekster om temaet, men var den jeg fant akkurat nå. 

En annen ting du må huske på - du, kroppen din, hodet ditt og selvet har gjennomgått en krise, en krise det tar tid å komme over. 

Det du opplever er at traumebåndet ditt (/Stockholm-syndrom) ikke blir brutt siden du fortsatt har kontakt med din eks. Og det "må" du jo pga dere har barn sammen. Traumebåndet forklares som i et annet innlegg jeg la ut her for en side eller to siden, du har vært i et voldshjul, der det er kjærlighet/opphøyelse av deg, deretter devaluering/vold og så er det hvetebrødsdagene/eggeskall.

I dette kan man også si at forholdet deres ble som en slags rus for deg, du ble avhengig av han, og du vil gjerne ruse deg fortsatt fordi det fikk deg til å føle deg bra. Og nå har du abstinenser. For med han så fant du en "trygghet" i forholdet deres. Du vet jo hvordan han var, men det er det du kjenner til og dermed føles det mer "trygt" å være med han, savne han og kjenne på følelsene rundt det. 

Utryggheten for deg kan sies at du vet ikke hvordan du skal leve uten han, fordi du er så vant til å være "avhengig" av han, hvordan han var, måten han var på, at han var i nærheten. Kanskje litt av utryggheten også kan forklares med at du så på han som "barnet" ditt, og nå er "barnet" fløyet ut av redet og skal klare seg på egenhånd, og du vil egentlig bare ta vare på og beskytte dette barnet. 

Helt ærlig, så forstår jeg hvorfor det føles sånn. Å savne noen, eller noe, selv om det ikke var bra for oss. Ofte vil også de gode minnene være mer fremtredende, selv om de gode minnene bare var 5-10% av forholdet og resten var dritt. De blir som en tom ballong du fyller på, fordi du savner det gode. Men det gode var så lite. 

Jeg aner dessverre ikke helt hvordan du SKAL gjøre ting videre, fordi det er ditt liv og du bestemmer over dette. Men jeg kan gi deg noen råd, så får du se hva du klarer å få til. 

1. Så lite kontakt med han som mulig. Å respondere positivt til han kan gi han drivstoff til å gjøre alt for å vise sine beste sider, få deg til å ønske å ha han tilbake, hanke deg inn igjen, vise deg at han har "forandret" seg. - Å gi minst mulig reaksjoner og svar på det han kommer med får han til å innse at du ikke ønsker han tilbake. Ikke la han få liv til å "røre" ved deg igjen. Du vet at han ikke er bra for deg og barna. Hvis muligheten for å ha samvær en annen plass/med noen andre - grip den. DU skal ikke legge alt tilrette for at han skal ha kontakt med barna sine. Det er HAN som burde gjøre sin del av jobben. Det er IKKE DIN JOBB å tilrettelegge for han. 

2. Skriv dagbok, uansett hva du tenker på. Fordi det hjelper deg å sortere følelsene dine rundt det. 

3. Minne deg selv på hans dårlige sider. Skriv ned ALT det VONDE han har gjort mot deg og barna, se på denne lappen hver gang du er i tvil om følelsene dine. 

4. La sorgen få plass. Ta deg tid til å sørge over forholdet deres, at det ikke ble som du kanskje forventet. 

5. TILGI DEG SELV! Du kan aldri få tilgitt han skikkelig, men du kan akseptere at det skjedde. Du vil aldri få en ektefølt unnskyldning fra han, det er bare løgn han kommer med. Men du kan tilgi deg selv for at du falt for triksene, at du tilga han og tok han tilbake gang på gang. 

6. Gå videre, legg en plan. Det er kanskje vanskelig de dagene der følelsene er altfor opprivende, men prøv å legge en plan for hva slags liv du ser for deg:

hva skal du fokusere på?

skal du lage deg en ny rutine/bryte ut av mønstrene dine? 

Hva godt skal du og barna finne på fremover?

Hvilke drømmer har du? 

Ønsker du forandring hjemme? (kommentar: hvis han "sitter igjen" i hus og inventar, kast og forny huset litt, kvitt deg med ting du ikke har GODE minner om, gjør det til ditt og barnas. Ta tilbake hjemmet ditt på din måte)

Hvor ser du for deg å være om 5 år? 

Hva skal du spare til? 

Hva skal du prøve som er nytt (matlaging, reise, hobby, aktivitet, sport, kurs, hage, oppussing, lære et nytt triks)? 

Dersom du ser for deg et forhold i fremtiden, hvilke egenskaper og verdier ønsker du at denne mannen skal ha? 

7. Omgi deg med gode folk, og skap nye minner! Veldig viktig! 

8. Ta vare på deg selv, gi deg selv litt egentid hver dag, gjør noe som er fint med deg selv for deg selv, ta livet ditt tilbake. 

9. Skap et godt bilde av deg selv, skryt av deg selv, forny deg selv, smil til deg selv, se hvilken verdi du har, sett pris på deg selv. Unne deg noe, kjøp fine ting som du setter pris på, bli din egen "kjæreste/bestevenn". Behandle deg selv slik du vil bli behandlet i fremtiden. 

10. Lev livet, gå videre og ikke se deg tilbake. Lag lister over alt du ønsker deg, hva du trenger, hva barna ønsker seg, hva de trenger. Rett og slett - ta livet ditt tilbake, du har kontrollen og du skal beholde kontrollen. 

Absolutt ikke glem: du har vært så sterk, kommet deg så langt, stått i det her og dette klarer du for du er modig, du er tøff og du er ei knakande god person som står opp for deg selv. 

God klem, og lykke til ❤️

 

Anonymkode: 8039e...e29

[AnonymBruker]

Det er så mye frem og tilbake hjemme at jeg blir helt utslitt. Han er sitt beste jeg på hverdager, ordner hjemme og fikser ting for meg, men i helgene drikker han alt for mye og blir enten sur på seg eller mistenksom til meg. Gjerne begge deler egentlig. Han er så redd for at jeg skal finne noen andre før han er "frisk" igjen. Ikke at det er slik at vi skal være sammen igjen når han har ordnet psyken, noe jeg også har sagt til han. Jeg har ingen følelser igjen, så hvor han har det fra vet jeg ikke.. Kan ikke gjøre det mer tydelig også, da tror jeg det blir enda mer slitsomt hjemme. Han skal på ny visning i morgen, denne vil han virkelig ha, så da håper jeg han tar den også. Håper virkelig det ikke går så langt at jeg må kaste han ut, det ville gjort tiden etterpå verre. Jeg vil kunne slappe av når jeg endelig bor alene igjen. Heldigvis skal han bort i helgen, gleder meg til å ha leiligheten for meg selv. 

Anonymkode: b31a2...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.6.2021 den 14.02):

Jeg klarte det!! Ringte og fikk en time til samtale imorgen. Gruer meg, men og litt lettet. Tenk om jeg kan få hjelp til å komme meg bort med barna! 

Anonymkode: 74734...e1a

Hvordan har det gått med deg? Håper at samtalen var til nytte! ❤️

Anonymkode: 9554e...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er så mye frem og tilbake hjemme at jeg blir helt utslitt. Han er sitt beste jeg på hverdager, ordner hjemme og fikser ting for meg, men i helgene drikker han alt for mye og blir enten sur på seg eller mistenksom til meg. Gjerne begge deler egentlig. Han er så redd for at jeg skal finne noen andre før han er "frisk" igjen. Ikke at det er slik at vi skal være sammen igjen når han har ordnet psyken, noe jeg også har sagt til han. Jeg har ingen følelser igjen, så hvor han har det fra vet jeg ikke.. Kan ikke gjøre det mer tydelig også, da tror jeg det blir enda mer slitsomt hjemme. Han skal på ny visning i morgen, denne vil han virkelig ha, så da håper jeg han tar den også. Håper virkelig det ikke går så langt at jeg må kaste han ut, det ville gjort tiden etterpå verre. Jeg vil kunne slappe av når jeg endelig bor alene igjen. Heldigvis skal han bort i helgen, gleder meg til å ha leiligheten for meg selv. 

Anonymkode: b31a2...4dd

❤️ Jeg håper det ordner seg snart, er lenge nok nå.. 

Anonymkode: 8039e...e29

[AnonymBruker]

Nå er selvsagt alt bra igjen. Tok litt tid etter helgen denne gangen.. Mye lettere når vi er venner, slipper å være på vakt hele tiden. Litt falskt fra min side, men minner meg selv på at jeg gjør det for å overleve (metafor, jeg tror ikke han kommer til å drepe meg). Nå gjør han husarbeidet når jeg er på jobb, forsøker vel å vise seg fra sin beste side. Jeg derimot forsøker å ikke være hjemme, i det hele tatt, veldig slitsomt. Heldigvis skal han bort i helgen, så i morgen kveld skal jeg virkelig kose meg alene. Spise med ei venninne på lørdag og ha hele søndagen for meg selv. JEG GLEDER MEG! 

Jeg bestilte meg ny seng i dag. Den har 3-4 ukers leveringstid. Så håper han er ute til da. Er egentlig ikke plass til to senger i leiligheten, men var sluttsalg på denne så kunne ikke la vær. Det er faktisk veldig deilig å ha gjort det, det er et tegn på at han skal ut. Jeg har ikke turt å gjøre det før nå. Kanskje merkelig, men jeg ser på det som en skikkelig seier! Håper egentlig det blir noen uker på sofaen også, mellom da han tar med senga og den nye kommer. 

Akkurat nå har jeg trua på at alt går bra, at han er ute innen noen uker og at jeg ikke kommer til å slite for mye etterpå.

Anonymkode: b31a2...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nå er selvsagt alt bra igjen. Tok litt tid etter helgen denne gangen.. Mye lettere når vi er venner, slipper å være på vakt hele tiden. Litt falskt fra min side, men minner meg selv på at jeg gjør det for å overleve (metafor, jeg tror ikke han kommer til å drepe meg). Nå gjør han husarbeidet når jeg er på jobb, forsøker vel å vise seg fra sin beste side. Jeg derimot forsøker å ikke være hjemme, i det hele tatt, veldig slitsomt. Heldigvis skal han bort i helgen, så i morgen kveld skal jeg virkelig kose meg alene. Spise med ei venninne på lørdag og ha hele søndagen for meg selv. JEG GLEDER MEG! 

Jeg bestilte meg ny seng i dag. Den har 3-4 ukers leveringstid. Så håper han er ute til da. Er egentlig ikke plass til to senger i leiligheten, men var sluttsalg på denne så kunne ikke la vær. Det er faktisk veldig deilig å ha gjort det, det er et tegn på at han skal ut. Jeg har ikke turt å gjøre det før nå. Kanskje merkelig, men jeg ser på det som en skikkelig seier! Håper egentlig det blir noen uker på sofaen også, mellom da han tar med senga og den nye kommer. 

Akkurat nå har jeg trua på at alt går bra, at han er ute innen noen uker og at jeg ikke kommer til å slite for mye etterpå.

Anonymkode: b31a2...4dd

Har han vært på noen flere visninger? 

Anonymkode: 021e7...4de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2021 den 11.10):

Hvordan har det gått med deg? Håper at samtalen var til nytte! ❤️

Anonymkode: 9554e...b0e

Det har gått bra på en måte. Har skjønt at det er håp, og muligheter. Driver å leter etter leilighet i skjul, sånn at jeg kan be om depositumsgaranti fra nav. Er ikke bare å finne en passe rimelig leilighet med 2-3soverom i rett område. (Kan ikke bo så langt unna buss etc pga skole og barn) 

Anonymkode: 74734...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2021 den 11.52):

Nå er selvsagt alt bra igjen. Tok litt tid etter helgen denne gangen.. Mye lettere når vi er venner, slipper å være på vakt hele tiden. Litt falskt fra min side, men minner meg selv på at jeg gjør det for å overleve (metafor, jeg tror ikke han kommer til å drepe meg). Nå gjør han husarbeidet når jeg er på jobb, forsøker vel å vise seg fra sin beste side. Jeg derimot forsøker å ikke være hjemme, i det hele tatt, veldig slitsomt. Heldigvis skal han bort i helgen, så i morgen kveld skal jeg virkelig kose meg alene. Spise med ei venninne på lørdag og ha hele søndagen for meg selv. JEG GLEDER MEG! 

Jeg bestilte meg ny seng i dag. Den har 3-4 ukers leveringstid. Så håper han er ute til da. Er egentlig ikke plass til to senger i leiligheten, men var sluttsalg på denne så kunne ikke la vær. Det er faktisk veldig deilig å ha gjort det, det er et tegn på at han skal ut. Jeg har ikke turt å gjøre det før nå. Kanskje merkelig, men jeg ser på det som en skikkelig seier! Håper egentlig det blir noen uker på sofaen også, mellom da han tar med senga og den nye kommer. 

Akkurat nå har jeg trua på at alt går bra, at han er ute innen noen uker og at jeg ikke kommer til å slite for mye etterpå.

Anonymkode: b31a2...4dd

Håper det har gått bra nå i helga, at du har fått hentet deg inn litt. Veldig bra du har bestilt seng, et skritt til på veien 😊🙌💪

Anonymkode: 8039e...e29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2021 den 18.42):

Det har gått bra på en måte. Har skjønt at det er håp, og muligheter. Driver å leter etter leilighet i skjul, sånn at jeg kan be om depositumsgaranti fra nav. Er ikke bare å finne en passe rimelig leilighet med 2-3soverom i rett område. (Kan ikke bo så langt unna buss etc pga skole og barn) 

Anonymkode: 74734...e1a

Det er bra du har begynt å se etter leilighet, håper at det dukker opp noe. Hvis han fortsatt er ille eller såpass vanskelig og tungt å bo hjemme så be om plass på krisesenteret. De er der for å hjelpe i vanskelige situasjoner, de kan også hjelpe med å få tak i leilighet og hjelpe med nav. Håper det ordner seg for dere ❤️

Anonymkode: 8039e...e29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håper det har gått bra nå i helga, at du har fått hentet deg inn litt. Veldig bra du har bestilt seng, et skritt til på veien 😊🙌💪

Anonymkode: 8039e...e29

Takk ❤️  Ja, hadde en super helg! Virker faktisk som han har fått snakket litt med riktige personer i helgen også. Han virker iallefall som om han skjønner bedre hvorfor det er slutt, tar det (tilsynelatende) til seg når jeg forteller hvorfor. Fortalte han også at jeg har kjøpt seng, og det forsto han godt. Håper han finner noe snart bare, han er så kresen på hvordan han vil bo og jeg kan ikke kaste han ut uten at det gjør meg utrygg videre.. Vi er fortsatt venner i det minste, så det går greit å bo sammen. 

Anonymkode: b31a2...4dd

[AnonymBruker]

Jeg hadde voldskartlegging på krisesenteret for to dager siden, og fikk en score som viste «alvorlig vold», det nesthøyeste nivået. Veldig rart. Jeg har liksom tenkt at dette ikke var så ille og at jeg tar på vei for bagateller. 

Nå sitter jeg og lurer på om jeg svarte feil. Kan jeg ha levd i så mange år med alvorlig vold? Jeg hater meg selv for at jeg ikke skjønte det før og for at jeg lot barna vokse opp i det. Jeg er en utrolig dårlig mamma. Jeg trodde jeg beskyttet dem og at de ikke merket noe, men det er nok ikke sant 😔

Anonymkode: e4ec6...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg hadde voldskartlegging på krisesenteret for to dager siden, og fikk en score som viste «alvorlig vold», det nesthøyeste nivået. Veldig rart. Jeg har liksom tenkt at dette ikke var så ille og at jeg tar på vei for bagateller. 

Nå sitter jeg og lurer på om jeg svarte feil. Kan jeg ha levd i så mange år med alvorlig vold? Jeg hater meg selv for at jeg ikke skjønte det før og for at jeg lot barna vokse opp i det. Jeg er en utrolig dårlig mamma. Jeg trodde jeg beskyttet dem og at de ikke merket noe, men det er nok ikke sant 😔

Anonymkode: e4ec6...506

Du, det gjorde jeg også da jeg tok den testen.. Og så tenkte jeg, ok, men da VET jeg jo mer hvor mye jeg har funnet meg i. Hva kan man gjøre med det i fremtiden? Lære seg hva man skal se etter. 

Barna dine og deg kommer til å klare dere, det her går fint. Nå har du tatt første steg og kontaktet krisesenter og tatt den testen. Så er det å planlegge neste steg. Hva kan du gjøre for deg selv og for barna dine fremover som kan gjøre dere ok igjen? Styrke familiebåndene deres? Starte et nytt og bedre liv? Legge en plan? 

Du skal IKKE skamme deg over det her, det er veldig mange som får en skikkelig øyeåpner av å være på krisesenter eller snakke med profesjonelle. Du har gjort et godt valg, du åpnet opp om det som har vært vondt og vanskelig. Bare DET er et viktig steg på veien. 

Sender deg en god klem, det går bra ❤️ Barna klarer seg, bare gi de varme, trygghet og stabilitet i tiden fremover. Snakk om de vonde tingene hvis de spør eller hvis du ser de sliter. Ta vare på deg selv. Og viktigst av alt.. Har du kommet deg vekk fra den som har gjort dere vondt? 

Anonymkode: 8039e...e29