Dere med ADHD/ADD, kjenner dere dere igjen i dette?

[AnonymBruker]

At når dere er lei av noe, så er dere VELDIG lei av noe? Til det punktet hvor dere blir direkte sure og grinete om dere må fortsette å holde på med det?

Anonymkode: 632a4...43f

[AnonymBruker]

Japp, følelsene er litt ubalanserte.. 

Anonymkode: d6589...5c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Japp, følelsene er litt ubalanserte.. 

Anonymkode: d6589...5c8

Og med litt mener jeg egentlig veldig.. 

Anonymkode: d6589...5c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og med litt mener jeg egentlig veldig.. 

Anonymkode: d6589...5c8

Vil du beskrive hvordan det føles?

Anonymkode: 632a4...43f

[AnonymBruker]

Veldig gjenkjennelig 

Anonymkode: 34f4c...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil du beskrive hvordan det føles?

Anonymkode: 632a4...43f

Overveldende. Kan ikke si noe annet ord for det er beskrivende nok håper jeg. Men kan forklare litt.. 

Når jeg studerte så klarte jeg aldri å komme i gang med ting, spesielt ved kjedelige oppgaver. Men noen måtte gjøres, og jeg ble sur, stressa, grudde meg til å fortsette for følte at jeg aldri fikk noe til. Selv når jeg satt hele kvelden og gjorde forsøk etter forsøk på å bli ferdig med oppgaver så var jeg stressa. Klarte som regel å få til oppgaver. Men så var det "nok". Jeg har droppa ut av skole 2 ganger, har bare ikke orka å gjøre noe. Selv etter å få tilbud om å "bare ta én prøve" for å få karakter så sa jeg bare nei (vgs) . "Orka ikke" eller "gadd ikke" gjøre mer. Var bare totalt lei. 

Hvis jeg først blir lei av noe så slutter jeg bare med det jeg holder på med. Samme med jobb, ble lei av jobben og gikk over i sykmelding. "Orka/gadd" ikke jobbe for det ble så kjedelig. Altså såpass at jeg bare kjente at kroppen og hodet gikk i total lås når jeg skulle på jobb og maktet ikke gå på jobb. 

Hadde jobba hardt i praksis på skole og følte at gikk kjempebra. Så hadde jeg én time som gikk skeis. Der det ble påstått noe jeg er sikker på jeg ikke gjorde. Og fordi jeg skalv og pustet ut etter "hendelsen" av nervøsitet mente de jeg var aggressiv. Gikk praksisen ut med godt mot (og utslitt av å gjøre mitt absolutt aller beste), og strøyk (kunne da ikke fortsette det semesteret eller ta eksamen). Prøvde å fortsette neste semester, men klarte ikke å fortsette pga denne ene tilbakemeldingen. Den ble bare liggende og skurre og ødelegge resten av studielysten min. Så jeg droppa ut. For jeg var ferdig. 

Nå har jeg gått udiagnostisert frem til nå. Nylig fått diagnosen og medisiner og er over 30. 

Hvis du leser av ordene så var det ikke sånn at det handlet om normalt ork eller gidd. Bare kroppen og hodet ble dårlig av tanken. Jeg forsøkte å holde meg både i skole og jobb, men brente meg ut gang på gang. Ble utmattet, sliten, gåen, ble sint eller sur eller stressa fordi jeg ikke fikk ting til, ikke husket alt mulig rart og alt ble bare kaos. Sånn totalt bare ferdig med å gjøre det jeg gjorde. 

Håper det var forklarende nok, er ikke lett å beskrive når hodet er kaos 😉😅😊

Anonymkode: d6589...5c8

[AnonymBruker]

Og hvis du mener hverdagslige ting kan jeg fort komme med "ååååh, eller argh.." hvis jeg blir bedt om å gjøre ting jeg ikke vil. Nå er jeg jo voksen nok til å "måtte" gjøre visse ting, men går fort fra å kjenne glede over ting til bare totalt blæææh... 

Anonymkode: d6589...5c8

[Marai]

Ja, men jeh glemmer at det er årsaken,  eller har aldri tenkt på den måten 🙈

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere. Jeg var til utredning for ADD for noen år siden, men fikk ingen diagnose. Fikk vite at jeg har klart meg "for bra" i livet til at det kunne være ADD, til tross for at jeg skulket mye både på ungdomsskolen og på studiespes, før jeg til slutt droppet ut. Begynte på en yrkesfaglig linje og klarte meg greit der, selv om jeg skulket veldig mye der også. Kravene var jo en del lavere, og jeg syntes i tillegg at fagstoffet var mer interessant. Tok fagbrev og begynte på en høyere teknisk utdanning hvor jeg har klart meg greit, men mye av grunnen til det er at kjæresten min går det samme og har vært til stor hjelp. Tror ikke jeg hadde bestått uten ham.

For eksempel så MAKTER jeg ikke å jobbe med det stoffet jeg synes er vanskelig. Føler at jeg ikke får det til i det hele tatt, og det er ikke sjelden at jeg gir opp etter ti minutter. Det hender at jeg får totalt sammenbrudd og begynner å grine fordi jeg blir så sliten i hodet, selv etter kort tid. I ettertid ler vi litt av det fordi det er så typisk meg, men det kan da ikke være normalt? Noe annet som er rart er at jeg alltid har blitt regnet av andre for å være intelligent, noe psykologen også bet seg merke i etter evnetestene. Hun hadde aldri opplevd før at noen bare brukte få sekunder på å svare riktig på hvert hoderegning-spørsmål, og mente jeg umulig kunne ha ADD fordi jeg kunne svare på alle spørsmålene som omhandlet allmennkunnskap. Syntes det var så rart, for å ha ADD er jo ikke det samme som å være dum, treig eller uopplyst?

Det er jo ikke der problemet mitt ligger. Problemet er jo at jeg ikke klarer å holde meg fokusert på noe som helst med mindre jeg er interessert, at jeg blir sur og grinete og gir opp med en gang jeg ikke får til noe eller blir lei av noe, at jeg kan være ekstremt følsom, at folk kan sitte og prate alvor til meg uten at jeg får med meg en dritt av det de sier og at det føles som om kroppen min går på høygir mens tusen tanker farer igjennom hodet mitt når jeg prøver å sove. Dette er bare noe av det jeg opplever, gidder ikke å ramse opp alt.

Føler rett og slett at jeg ikke får til ting som "alle andre" får til, og at jeg tåler langt mindre før jeg ikke gidder mer eller får sammenbrudd. Tror dette innlegget ble litt langt, men hadde satt pris på tilbakemelding om dette er noe dere med ADD kan kjenne dere igjen i.

Anonymkode: 632a4...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Takk for svar, dere. Jeg var til utredning for ADD for noen år siden, men fikk ingen diagnose. Fikk vite at jeg har klart meg "for bra" i livet til at det kunne være ADD, til tross for at jeg skulket mye både på ungdomsskolen og på studiespes, før jeg til slutt droppet ut. Begynte på en yrkesfaglig linje og klarte meg greit der, selv om jeg skulket veldig mye der også. Kravene var jo en del lavere, og jeg syntes i tillegg at fagstoffet var mer interessant. Tok fagbrev og begynte på en høyere teknisk utdanning hvor jeg har klart meg greit, men mye av grunnen til det er at kjæresten min går det samme og har vært til stor hjelp. Tror ikke jeg hadde bestått uten ham.

For eksempel så MAKTER jeg ikke å jobbe med det stoffet jeg synes er vanskelig. Føler at jeg ikke får det til i det hele tatt, og det er ikke sjelden at jeg gir opp etter ti minutter. Det hender at jeg får totalt sammenbrudd og begynner å grine fordi jeg blir så sliten i hodet, selv etter kort tid. I ettertid ler vi litt av det fordi det er så typisk meg, men det kan da ikke være normalt? Noe annet som er rart er at jeg alltid har blitt regnet av andre for å være intelligent, noe psykologen også bet seg merke i etter evnetestene. Hun hadde aldri opplevd før at noen bare brukte få sekunder på å svare riktig på hvert hoderegning-spørsmål, og mente jeg umulig kunne ha ADD fordi jeg kunne svare på alle spørsmålene som omhandlet allmennkunnskap. Syntes det var så rart, for å ha ADD er jo ikke det samme som å være dum, treig eller uopplyst?

Det er jo ikke der problemet mitt ligger. Problemet er jo at jeg ikke klarer å holde meg fokusert på noe som helst med mindre jeg er interessert, at jeg blir sur og grinete og gir opp med en gang jeg ikke får til noe eller blir lei av noe, at jeg kan være ekstremt følsom, at folk kan sitte og prate alvor til meg uten at jeg får med meg en dritt av det de sier og at det føles som om kroppen min går på høygir mens tusen tanker farer igjennom hodet mitt når jeg prøver å sove. Dette er bare noe av det jeg opplever, gidder ikke å ramse opp alt.

Føler rett og slett at jeg ikke får til ting som "alle andre" får til, og at jeg tåler langt mindre før jeg ikke gidder mer eller får sammenbrudd. Tror dette innlegget ble litt langt, men hadde satt pris på tilbakemelding om dette er noe dere med ADD kan kjenne dere igjen i.

Anonymkode: 632a4...43f

Add er vel for å forklare hva du mener du sliter med, men pr nå heter det ADHD uoppmerksom type. Det er den dagdrømmende, tankestrømmende og indre uro delen. At du aldri klarer å sitte stille osv har mer med å muligens ha adhd kombinert type, altså både adhd hyperaktiv ("vanlig" "gutteadhd" teit forklart) og adhd uoppmerksom (dagdrømmende som sagt).

Jeg ville vurdert om du kunne ha prøvd en ny utredning. Selv om man scorer godt på evnetester så er jo ikke adhd det samme som "å være dum" som du sier. Mange klarer seg jo godt fordi man stadig kompenserer for det man mangler (dopamin - belønningssenteret i hjernen), altså man lager seg egne måter å forstå og huske stoff. Er jo flere med adhd som har god og lang utdannelse, det har jo ikke noe med å være hverken smart eller dum (beklager, gjentok meg..). 

Er svært vanskelig for jenter å få adhd diagnose og mange går udiagnostisert (som meg selv som jeg forklarte i tidligere innlegg). Har du barn? For det var først etter barn nr 3 og mange depresjoner at jeg ble utredet. Egentlig ble jeg utredet for depresjon, men fikk altså adhd diagnose blant annet (har flere diagnoser tydeligvis). 

Det er klart at man fint _kan_ klare seg godt meg en adhd diagnose som man ikke har på papiret. Og som du sier vel, så er du vel "for oppegående" til at du fikk diagnosen. Men nå er det noen år siden, hva med å prøve å få innpass på nytt? En ny diagnostisering. Forklar deg til legen hva du sliter med og hva du tror det kan være. Ta også å be om å bli henvist til en fysio motorisk fysioterapeut og be om en MFNU (motorisk funksjonsnevrologisk undersøkelse). Det er en fysisk test hvor du skal gjøre ulike øvelser for å undersøke strammingen i kroppen. Liv Larsen Stray har phD og gjort mange sammenligninger med adhd personer og "stramminger" i kroppen. 

Her er lenke til det jeg snakker om:

http://www.abup.no/et-motorisk-perspektiv-pa-adhd-muskulaere-reguleringsproblemer-ved-adhd/

Stramminger i kroppen kan gjøre at man fort får et ubehag og en uro i kroppen og gjør at man gjerne ligger slengt over pult eller ulike ting. 

Følg også denne personen på TikTok eller sjekk ut videoene hennes og se om du kjenner deg igjen i det. Spesielt de som står "ting jeg ikke visste var adhd relatert part 1, 2 osv.." (Dani Donovan) 

https://vm.tiktok.com/ZMey9Xdbm/

Som sagt, siden det er noen år siden utredning er det kommet mye mer frem i søkelyset de siste årene om kvinner og adhd og at mange går udiagnostisert. Får du ikke plass på dps, gå til en privat hvis du har råd. Er mange i ulike adhd grupper på Facebook f.eks som har psykiater de har gått til som er flinke i sine utredninger. (står på de fleste gruppene at du "må" være diagnostisert, men mange av de slipper inn folk hvis man bare har en mistanke eller at man bare svarer "ja, jeg har adhd" på diagnosen. Spesielt Kvinner med adhd/add på Facebook kan være verdt å sjekke ut. Mange der i lik situasjon. De kan sikkert og hjelpe med å vite om en privat psykiater i nærheten av deg selv. 

Håper du fikk noen svar du kan gruble på 😊😊 Bare å spørre mer hvis du lurer på noe 😊

Anonymkode: d6589...5c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Add er vel for å forklare hva du mener du sliter med, men pr nå heter det ADHD uoppmerksom type. Det er den dagdrømmende, tankestrømmende og indre uro delen. At du aldri klarer å sitte stille osv har mer med å muligens ha adhd kombinert type, altså både adhd hyperaktiv ("vanlig" "gutteadhd" teit forklart) og adhd uoppmerksom (dagdrømmende som sagt).

Jeg ville vurdert om du kunne ha prøvd en ny utredning. Selv om man scorer godt på evnetester så er jo ikke adhd det samme som "å være dum" som du sier. Mange klarer seg jo godt fordi man stadig kompenserer for det man mangler (dopamin - belønningssenteret i hjernen), altså man lager seg egne måter å forstå og huske stoff. Er jo flere med adhd som har god og lang utdannelse, det har jo ikke noe med å være hverken smart eller dum (beklager, gjentok meg..). 

Er svært vanskelig for jenter å få adhd diagnose og mange går udiagnostisert (som meg selv som jeg forklarte i tidligere innlegg). Har du barn? For det var først etter barn nr 3 og mange depresjoner at jeg ble utredet. Egentlig ble jeg utredet for depresjon, men fikk altså adhd diagnose blant annet (har flere diagnoser tydeligvis). 

Det er klart at man fint _kan_ klare seg godt meg en adhd diagnose som man ikke har på papiret. Og som du sier vel, så er du vel "for oppegående" til at du fikk diagnosen. Men nå er det noen år siden, hva med å prøve å få innpass på nytt? En ny diagnostisering. Forklar deg til legen hva du sliter med og hva du tror det kan være. Ta også å be om å bli henvist til en fysio motorisk fysioterapeut og be om en MFNU (motorisk funksjonsnevrologisk undersøkelse). Det er en fysisk test hvor du skal gjøre ulike øvelser for å undersøke strammingen i kroppen. Liv Larsen Stray har phD og gjort mange sammenligninger med adhd personer og "stramminger" i kroppen. 

Her er lenke til det jeg snakker om:

http://www.abup.no/et-motorisk-perspektiv-pa-adhd-muskulaere-reguleringsproblemer-ved-adhd/

Stramminger i kroppen kan gjøre at man fort får et ubehag og en uro i kroppen og gjør at man gjerne ligger slengt over pult eller ulike ting. 

Følg også denne personen på TikTok eller sjekk ut videoene hennes og se om du kjenner deg igjen i det. Spesielt de som står "ting jeg ikke visste var adhd relatert part 1, 2 osv.." (Dani Donovan) 

https://vm.tiktok.com/ZMey9Xdbm/

Som sagt, siden det er noen år siden utredning er det kommet mye mer frem i søkelyset de siste årene om kvinner og adhd og at mange går udiagnostisert. Får du ikke plass på dps, gå til en privat hvis du har råd. Er mange i ulike adhd grupper på Facebook f.eks som har psykiater de har gått til som er flinke i sine utredninger. (står på de fleste gruppene at du "må" være diagnostisert, men mange av de slipper inn folk hvis man bare har en mistanke eller at man bare svarer "ja, jeg har adhd" på diagnosen. Spesielt Kvinner med adhd/add på Facebook kan være verdt å sjekke ut. Mange der i lik situasjon. De kan sikkert og hjelpe med å vite om en privat psykiater i nærheten av deg selv. 

Håper du fikk noen svar du kan gruble på 😊😊 Bare å spørre mer hvis du lurer på noe 😊

Anonymkode: d6589...5c8

Tusen takk for godt og utfyllende svar! Skal ta en titt på linkene du tok med, og så er det mulig jeg ber om en ny utredning etter hvert! 😊

Anonymkode: 632a4...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for godt og utfyllende svar! Skal ta en titt på linkene du tok med, og så er det mulig jeg ber om en ny utredning etter hvert! 😊

Anonymkode: 632a4...43f

Bare hyggelig! 

En siste ting jeg vil nevne: har du adhd er struktur i hverdagen alfa og omega. Å ha en dagsplan, skrive opp avtaler og tidsfrister som er viktig å huske på. Almanakk eller kalender på tlf med flere påminnelser. Ha også en stoppeklokke på (på tlf) der du sier til deg selv at nå SKAL jeg gjøre det og det i 15 minutter og så skal jeg gjøre noe jeg liker/har lyst til (belønning/lystbetont) i 15-30 min og deretter fortsetter jeg 15 min osv. 

Hjelper å korte ned på ting du "må". Altså, ha en plan for 3 ting du må gjøre. Når de er krysset ut legger du til 3 ting til osv.. 

Er det vanskelig å komme i gang med husarbeid, ta litt og litt av gangen (5-12 ting på stua, 5-12 ting på kjøkkenet osv). 

Skryt av deg selv for det du får til, gjerne høyt. "Nå var du flink! Bra jobba!" osv.. 

Anonymkode: d6589...5c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2021 den 8.38):

At når dere er lei av noe, så er dere VELDIG lei av noe? Til det punktet hvor dere blir direkte sure og grinete om dere må fortsette å holde på med det?

Anonymkode: 632a4...43f

Opplever ikke så ofte at jeg må fortsette med noe jeg er lei av? For jeg hadde det slik når jeg var barn at jeg utsatte ting jeg ikke hadde lyst til og slurvet ofte om jeg gikk lei, men hadde heldigvis (beste)foreldre som så til at jeg fullførte og gjorde ting ordentlig, hvis ikke måtte jeg fortsette til det var ordentlig og fullført. Dette har jeg tatt med inn i voksenlivet, for det verste jeg vet er å ha ting ugjort. 
 Men jeg tror jeg skjønner hva du mener, jeg hater når folk snakker for jeg synes de snakker så sent og bruker lang tid på å komme til poenget. Og at de alltid avslutter noe med det de begynte med, prater i sirkler rett og slett. Jeg får bare lyst til å si "jajajajajaja" men det er jo uhøffelig. 
Blir også ekstremt irritert når folk sier ting de har sagt i mange år, som når jeg er hjemme hos mor på ferie og det blir fullt hus og hun sier "hadde vært fint om dere kunne bidratt til å holde det mer ryddig her alle sammen, benken er for rotete igjen nå". Sier hun det til meg så blir jeg sur, for jeg har den vanen at jeg vasker, rydder og setter mitt i oppvaskmaskinen så det er ikke mitt uansett, og da sier jeg "når dette fremdeles er et problem er det ikke vits å si det lenger". 

Anonymkode: 254ae...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2021 den 8.38):

At når dere er lei av noe, så er dere VELDIG lei av noe? Til det punktet hvor dere blir direkte sure og grinete om dere må fortsette å holde på med det?

Anonymkode: 632a4...43f

Ja, spesielt før i tiden, når jeg var tenåring. Det var tilnærmet umulig for meg å følge med eller gjøre arbeidsoppgaver jeg ikke ville, hvis jeg ikke var motivert for det. Jeg kunne faktisk bli helt "klikk" av det, hvis jeg fikk nok. 

Nå i dag er jeg medisinert og generelt mye flinkere til å pushe meg. Man modnes jo, heldigvis. Men ja, det er mye vanskeligere å styre seg selv til å gjøre det man ikke vil, når man har ADHD (tror jeg).

Anonymkode: 0616b...c39