Er dette psykose?

[AnonymBruker]

Av og til føler jeg at livet bare er en stor test. Jeg har uvirkelighetsfølelse og føler at det ikke er ekte. Jeg føler også at jeg har mistet identiteten min. 

Er dette psykose? Eller på vei til å bli det? Eller kan det være noe annet? 

Anonymkode: 342d9...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Av og til føler jeg at livet bare er en stor test. Jeg har uvirkelighetsfølelse og føler at det ikke er ekte. Jeg føler også at jeg har mistet identiteten min. 

Er dette psykose? Eller på vei til å bli det? Eller kan det være noe annet? 

Anonymkode: 342d9...876

Man kan jo aldri vite om det er en begynnende vrangforestilling eller psykose ved å bedømme her på KG. Men det er et positivt tegn hvis du selv forstår at dette er tanker som ikke hører virkeligheten til. Da er det muligens et større tegn på angst. Hva tenker du selv? Det at du er bevisst problemet, kan jo bety at nei, det er ikke psykose.

Oppsøk lege  

Anonymkode: 19c19...9ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Man kan jo aldri vite om det er en begynnende vrangforestilling eller psykose ved å bedømme her på KG. Men det er et positivt tegn hvis du selv forstår at dette er tanker som ikke hører virkeligheten til. Da er det muligens et større tegn på angst. Hva tenker du selv? Det at du er bevisst problemet, kan jo bety at nei, det er ikke psykose.

Oppsøk lege  

Anonymkode: 19c19...9ad

Nei, skjønner den. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker, angst er ikke noe jeg sliter med men har vært psykotisk før. Har en behandler men ser ikke han før etter påske så tenkte det var greit å spørre her. 

Anonymkode: 342d9...876

[AnonymBruker]

Ifølge min behandler kan man ikke gå inn og ut av psykose. Det betyr isåfall at svaret er nei. Men hvordan var du psykotisk sist?

Jeg har deg og min lege sier det er dissosiering pga traumer med angst på toppen. 

Anonymkode: 41073...4dc

[AnonymBruker]

Dette er tegn på dissosiasjon. 

Anonymkode: 813ab...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette er tegn på dissosiasjon. 

Anonymkode: 813ab...7ce

Enig, men det er ikke noe vi kan bedømme her, liksom. TS må til lege.

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nei, skjønner den. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker, angst er ikke noe jeg sliter med men har vært psykotisk før. Har en behandler men ser ikke han før etter påske så tenkte det var greit å spørre her. 

Anonymkode: 342d9...876

Kontakt legevakten? Hvis du ringer dit, så avgjør de om du bør komme eller ikke. Det er det eneste fornuftige.

Anonymkode: aaf63...c0d

[Gjest Shawtyella]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Av og til føler jeg at livet bare er en stor test. Jeg har uvirkelighetsfølelse og føler at det ikke er ekte. Jeg føler også at jeg har mistet identiteten min. 

Er dette psykose? Eller på vei til å bli det? Eller kan det være noe annet? 

Anonymkode: 342d9...876

Dette høres ut som meg. Har du en angstlidelse også? Jeg har derealisasjon, som gjør at alt rundt meg føles uvirkelig. Det er som om jeg går på autopilot og er en drøm/mareritt jeg ikke våkner fra. Jeg mister det helt mentalt, og føler jeg holder på å miste bakkekontakt med verden hver gang dette skjer. Det er så vanskelig å forklare hvordan det føles, det må faktisk bare oppleves. Men jeg føler alt rundt meg er kulisser, og jeg føler meg gal. Har blitt fortalt av psykologer før at om man er psykotisk så vet man det gjerne ikke selv. Det jeg forklarer er ifølge dps/psykologer, absolutt ikke psykose. Så det er ihverfall betryggende. Jeg har lært å ikke være redd når dette skjer. Jeg vil kalle det en lignende opplevelse som søvnparalyse/ut av kroppen, men også helt annerledes. Det føles liksom like fælt, men på en annen måte. Hvis du vil, gjerne kontakt meg på pm. Jeg møter sjelden mennesker som sliter med dette, og husker jeg hadde det forferdelig når jeg som 14-15åring fikk dette, og ingen rundt meg hadde hørt om det.

Jeg fikk derealisasjon/dissosiasjon etter et dødsfall i familien, altså traumer + angst fra før av. Det er ganske alvorlig symptom fra angst det jeg forklarer her, så om dette kommer hver dag, bør man oppsøke hjelp. Det er helt grusomt å ha det slik, og jeg unner ikke min verste fiende dette! Det hjelper å ikke være redd for den "følelsen" som kommer. Man blir jo litt lost i sin egen hjerne, og alt føles annerledes og rart, man mister seg selv litt. Jeg merket at jeg tenkte veldig annerledes når jeg hadde episodene mine med dette. Det var som om en ny verden inni hodet mitt åpnet seg. Jeg tror du kan sammenligne det litt med en LSD-tripp, slik folk har forklart meg at LSD trip er da.

[AnonymBruker]

Det kan absolutt være starten av en psykose! Snakk med legen din, vær så snill.

Anonymkode: 44701...72a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dette er tegn på dissosiasjon. 

Anonymkode: 813ab...7ce

Kunne du skrevet litt mer om dissosiasjon? Var lite å finne på google. 

Anonymkode: 342d9...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ifølge min behandler kan man ikke gå inn og ut av psykose. Det betyr isåfall at svaret er nei. Men hvordan var du psykotisk sist?

Jeg har deg og min lege sier det er dissosiering pga traumer med angst på toppen. 

Anonymkode: 41073...4dc

Sist jeg var psykotisk var jeg veldig opptatt av en ting. Ingen vrangforestillinger eller hallusinasjoner. 

Anonymkode: 342d9...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kunne du skrevet litt mer om dissosiasjon? Var lite å finne på google. 

Anonymkode: 342d9...876

Kan du vennligst vende deg til fagpersonell fremfor KG? 

Anonymkode: aaf63...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Kan du vennligst vende deg til fagpersonell fremfor KG? 

Anonymkode: aaf63...c0d

Jo, selvfølgelig. Føler bare det er litt drastisk å ringe legevakten, så venter heller til jeg har time hos behandler. 

Anonymkode: 342d9...876

[AnonymBruker]

Shawtyella skrev (16 timer siden):

Dette høres ut som meg. Har du en angstlidelse også? Jeg har derealisasjon, som gjør at alt rundt meg føles uvirkelig. Det er som om jeg går på autopilot og er en drøm/mareritt jeg ikke våkner fra. Jeg mister det helt mentalt, og føler jeg holder på å miste bakkekontakt med verden hver gang dette skjer. Det er så vanskelig å forklare hvordan det føles, det må faktisk bare oppleves. Men jeg føler alt rundt meg er kulisser, og jeg føler meg gal. Har blitt fortalt av psykologer før at om man er psykotisk så vet man det gjerne ikke selv. Det jeg forklarer er ifølge dps/psykologer, absolutt ikke psykose. Så det er ihverfall betryggende. Jeg har lært å ikke være redd når dette skjer. Jeg vil kalle det en lignende opplevelse som søvnparalyse/ut av kroppen, men også helt annerledes. Det føles liksom like fælt, men på en annen måte. Hvis du vil, gjerne kontakt meg på pm. Jeg møter sjelden mennesker som sliter med dette, og husker jeg hadde det forferdelig når jeg som 14-15åring fikk dette, og ingen rundt meg hadde hørt om det.

Jeg fikk derealisasjon/dissosiasjon etter et dødsfall i familien, altså traumer + angst fra før av. Det er ganske alvorlig symptom fra angst det jeg forklarer her, så om dette kommer hver dag, bør man oppsøke hjelp. Det er helt grusomt å ha det slik, og jeg unner ikke min verste fiende dette! Det hjelper å ikke være redd for den "følelsen" som kommer. Man blir jo litt lost i sin egen hjerne, og alt føles annerledes og rart, man mister seg selv litt. Jeg merket at jeg tenkte veldig annerledes når jeg hadde episodene mine med dette. Det var som om en ny verden inni hodet mitt åpnet seg. Jeg tror du kan sammenligne det litt med en LSD-tripp, slik folk har forklart meg at LSD trip er da.

Du beskriver det godt! Jeg har ikke noe angstlidelse, men jeg har bipolar (ikke at det har noen sammenheng men). 

Anonymkode: 342d9...876

[Gjest Shawtyella]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du beskriver det godt! Jeg har ikke noe angstlidelse, men jeg har bipolar (ikke at det har noen sammenheng men). 

Anonymkode: 342d9...876

Jeg tror som jeg iallefall har blitt forklart, at dissosiasjon/derealisasjon er et symptom på angst, eventuelt mulig det er symptom på andre ting også? Prøv å søk det opp, mulig det kan være en sammenheng om du til tider er deprimert ol. Jeg er ikke sikker, jeg fikk det i forbindelse med angst, men vi er jo alle forskjellige! 

[AnonymBruker]

Shawtyella skrev (På 30.3.2021 den 16.38):

Jeg tror som jeg iallefall har blitt forklart, at dissosiasjon/derealisasjon er et symptom på angst, eventuelt mulig det er symptom på andre ting også? Prøv å søk det opp, mulig det kan være en sammenheng om du til tider er deprimert ol. Jeg er ikke sikker, jeg fikk det i forbindelse med angst, men vi er jo alle forskjellige! 

Åå, skjønner. Har prøvd å google men finnes ikke så veldig mye om temaet... 

Anonymkode: 342d9...876

[Gjest Shawtyella]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åå, skjønner. Har prøvd å google men finnes ikke så veldig mye om temaet... 

Anonymkode: 342d9...876

https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2007/09/kognitiv-terapi-ved-depersonalisering-og-derealisasjon
 

Veldig fin artikkel om temaet, litt tung å lese men står veldig detaljert og fint der! De som har psykose har som regel ikke forståelsen av at det de ser/føler ikke er virkelig. Altså tror de selv i hodet sitt at det er ekte. Hvis man tenker tanker som: «hva skjer, hvorfor har jeg det sånn? Hva skjer med meg?..» osv.. så har man mest sannsynlig ikke psykotisk episode. De som har psykose vet det gjerne ikke selv, og det er et pluss om man forstår at det er uvirkelig og ikke er ekte! Så les litt om det, men om du føler dette påvirker deg for mye så ville jeg søkt hjelp. Jeg lærte med årene å ikke være like redd for det, og å ta det litt som en "gave", fordi du kan tenke på en helt annen måte når du er i en depersonaliserende episode. Synet, hørselen, følelsene og sansene generelt forandrer seg gjerne hos noen, og man ser kanskje detaljer rundt seg som man aldri hadde lagt merke til foruten uvirkelighetsfølelsen. Litt som en LSD/sopp trip har jeg hørt! Jeg synes nesten det er litt kult at hjernen er så spesiell at den kan få oss til å forandre våre egne sanser på så kort varsel, og så gå tilbake til normalen. Det føles nesten som om en del av hjernen åpnes, en del som ikke til vanlig blir brukt! Dette er nok ikke tilfelle, men for meg føltes det slik ut. Det var ekstremt skremmende, men jeg lærte å bli bittelitt mindre redd for den, og å prøve å se på den som lærerik. Det finnes forskjellige nivåer, for hvis du får angst for å få det, så vil det gjerne komme sterkere tilbake. Så lenge man tenker på det hele tiden, så vil det ikke forsvinne. Det er en litt ond sirkel dessverre.. Noen ser på det som en positiv estetisk opplevelse, andre synes det er ufattelig skremmende! Men 7 år etter jeg fikk det, så lever jeg jo enda, og jeg har jo disse episodene sjeldnere og sjeldnere. Så det var vel egentlig ikke noe å være redd for, selv om det er lett å si nå! 😕

[AnonymBruker]

Shawtyella skrev (19 timer siden):

https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2007/09/kognitiv-terapi-ved-depersonalisering-og-derealisasjon
 

Veldig fin artikkel om temaet, litt tung å lese men står veldig detaljert og fint der! De som har psykose har som regel ikke forståelsen av at det de ser/føler ikke er virkelig. Altså tror de selv i hodet sitt at det er ekte. Hvis man tenker tanker som: «hva skjer, hvorfor har jeg det sånn? Hva skjer med meg?..» osv.. så har man mest sannsynlig ikke psykotisk episode. De som har psykose vet det gjerne ikke selv, og det er et pluss om man forstår at det er uvirkelig og ikke er ekte! Så les litt om det, men om du føler dette påvirker deg for mye så ville jeg søkt hjelp. Jeg lærte med årene å ikke være like redd for det, og å ta det litt som en "gave", fordi du kan tenke på en helt annen måte når du er i en depersonaliserende episode. Synet, hørselen, følelsene og sansene generelt forandrer seg gjerne hos noen, og man ser kanskje detaljer rundt seg som man aldri hadde lagt merke til foruten uvirkelighetsfølelsen. Litt som en LSD/sopp trip har jeg hørt! Jeg synes nesten det er litt kult at hjernen er så spesiell at den kan få oss til å forandre våre egne sanser på så kort varsel, og så gå tilbake til normalen. Det føles nesten som om en del av hjernen åpnes, en del som ikke til vanlig blir brukt! Dette er nok ikke tilfelle, men for meg føltes det slik ut. Det var ekstremt skremmende, men jeg lærte å bli bittelitt mindre redd for den, og å prøve å se på den som lærerik. Det finnes forskjellige nivåer, for hvis du får angst for å få det, så vil det gjerne komme sterkere tilbake. Så lenge man tenker på det hele tiden, så vil det ikke forsvinne. Det er en litt ond sirkel dessverre.. Noen ser på det som en positiv estetisk opplevelse, andre synes det er ufattelig skremmende! Men 7 år etter jeg fikk det, så lever jeg jo enda, og jeg har jo disse episodene sjeldnere og sjeldnere. Så det var vel egentlig ikke noe å være redd for, selv om det er lett å si nå! 😕

Takk for informativt svar. Skal få lest den artikkelen ☺️

Anonymkode: 342d9...876