Er dette arvelig? Psykisk helse

[AnonymBruker]

Har datet en mann i 3mnd nå. Venter på ny bosted, siden jeg ifra min forrige. 

Hørte nettopp at faren til han jeg holder på med tok livet sitt da han var liten. Er slike ting arvelig? Altså ag han kan havne i en mørk kjeller han også? 

Anonymkode: 22c54...c3c

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 22c54...c3c

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Har datet en mann i 3mnd nå. Venter på ny bosted, siden jeg ifra min forrige. 

Hørte nettopp at faren til han jeg holder på med tok livet sitt da han var liten. Er slike ting arvelig? Altså ag han kan havne i en mørk kjeller han også? 

Anonymkode: 22c54...c3c

Alle kan havne i en mørk kjeller, selv du. Spørsmålet er hva man gjør med det. Selvmedlidenhet og "stakkars meg" holdning er ikke arvelig.

Anonymkode: 9766a...611

[AnonymBruker]

Det meste av sykdom er noe arvelig, men har man hatt psykisk sykdom i nær familie er en gjerne mer bevisst det, og er nesten bedre forberedt på psykiske utfordringer enn andre. Min far tok selv livet sitt, og jeg håper ikke det får noen til ikke å satse på meg. Det er det ikke grunn til.

Anonymkode: 0f933...488

[Whistler]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har datet en mann i 3mnd nå. Venter på ny bosted, siden jeg ifra min forrige. 

Hørte nettopp at faren til han jeg holder på med tok livet sitt da han var liten. Er slike ting arvelig? Altså ag han kan havne i en mørk kjeller han også? 

Anonymkode: 22c54...c3c

Den første setningen gir absolutt ingen mening.  Hva betyr det? Alle kan havne i en mørk kjeller. 

[Gjest Smeltemann]

De er mer eksponert for å få sånne diagnoser ja.

[Knottogtott]

Jeg fikk høre fra min psykolog at det er arvelig! Både min oldefar prøvde å ta sitt liv (han ble stoppet i tide), min onkel slet veldig psykisk og tok selvmord, bestefar tok selvmord. Pappa har hatt sine problemer, og jeg har slitt veldig med ocd (ikke 100 % frisk), angst, depresjon og selvmordsforsøk! Nå er jeg 26 år, og har det mye bedre enn på lenge.

[AnonymBruker]

Knottogtott skrev (2 timer siden):

Jeg fikk høre fra min psykolog at det er arvelig! Både min oldefar prøvde å ta sitt liv (han ble stoppet i tide), min onkel slet veldig psykisk og tok selvmord, bestefar tok selvmord. Pappa har hatt sine problemer, og jeg har slitt veldig med ocd (ikke 100 % frisk), angst, depresjon og selvmordsforsøk! Nå er jeg 26 år, og har det mye bedre enn på lenge.

Så man er mer disponert for psykisk sykdom da om mor eller far har tatt sirt liv? Nå vet ikke jeg hva slags psykisk problem han hadde, men mulugens chizofreni. 

Jeg har hørt i ettertid at min farfar tok livet sitt. Greit å vite om slike ting er arvelig. 

Anonymkode: 22c54...c3c

[AnonymBruker]

Knottogtott skrev (3 timer siden):

Jeg fikk høre fra min psykolog at det er arvelig! Både min oldefar prøvde å ta sitt liv (han ble stoppet i tide), min onkel slet veldig psykisk og tok selvmord, bestefar tok selvmord. Pappa har hatt sine problemer, og jeg har slitt veldig med ocd (ikke 100 % frisk), angst, depresjon og selvmordsforsøk! Nå er jeg 26 år, og har det mye bedre enn på lenge.

Huff da. 

Anonymkode: 22c54...c3c

[AnonymBruker]

Det er dobbel faktor her. Barn av foreldre som tar livet sitt har, i effekt av hendelsen, større sjanse for å få psykiske problemer og/eller lidelser (altså mannen du dater). I tillegg er slike faktorer arvelige, og attpåtil mener de at traumer endrer genmaterialet vi gir videre til våre barn (altså kan barna til han du dater få slike gener). 

Men det betyr ikke at det er garantert å skje. Barnet trenger ikke få noen av genene, evt. trenger de ikke være "aktive". Hvis man er obs på det er det mye man kan gjøre for å hjelpe på et tidlig stadie, skulle barnet være disponert. 

Anonymkode: db8c6...e43

[AnonymBruker]

Ja det er arvelig, ofte ser man de samme psykiske lidelser og resultatene av dette over familiegenerasjoner. Men i dag har vi kommet langt innenfor psykiskhelse (men absolutt ikke i mål), det vil ofte derfor gå fortere og enklere for eksempelvis en psykolog å finne gode måter å forebygge og fange opp, om man har kjent psykisk sykdom i familien psykologen er klar over.
 

Anonymkode: 58c02...e51

[Nowayback]

Ikke nødvendigvis arvelig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det er arvelig, ofte ser man de samme psykiske lidelser og resultatene av dette over familiegenerasjoner. Men i dag har vi kommet langt innenfor psykiskhelse (men absolutt ikke i mål), det vil ofte derfor gå fortere og enklere for eksempelvis en psykolog å finne gode måter å forebygge og fange opp, om man har kjent psykisk sykdom i familien psykologen er klar over.
 

Anonymkode: 58c02...e51

Han jeg holder på med virker veldig stødig. Han kan for det om spør hva jeg gjør flere ganger daglig. Men nå er vi tidlig i forelskelsen. Bør jeg være engstelig mht videre forhold? Jeg er blitt så glad i han og vil igrunnen alt med han. 

Anonymkode: 22c54...c3c

[AnonymBruker]

Selvom det er arvelig er det viktig å huske på at ikke alt som er arvelig arves. 
Det blir som med krøllete hår, det er også arvelig, men ikke alle som har foreldre med krøller får krøller selv. 
 

Anonymkode: 58c02...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

(altså kan barna til han du dater få slike gener). 

Det vil jo si at jeg er disponert for å få psykisk lidelse da. Siden min bestefar tok livet sitt? 

Anonymkode: 22c54...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han jeg holder på med virker veldig stødig. Han kan for det om spør hva jeg gjør flere ganger daglig. Men nå er vi tidlig i forelskelsen. Bør jeg være engstelig mht videre forhold? Jeg er blitt så glad i han og vil igrunnen alt med han. 

Anonymkode: 22c54...c3c

Nei du trenger nok ikke å engste deg for å ta forholdet videre.
for selvom det er arvelig med psykisk sykdom, trenger det ikke arves, å det kan hende han ikke har arvet noe av det. 
Det er også stor forskjell på hvor alvorlig det evt. rammer, har han (og om dere blir mer seriøse muligens også du)  litt bevissthet rundt egen/hans psyke og er oppmerksomme på evt. tidlig tegn på at noe er galt, kan dette fanges opp fort og øke forutsetningene for å forhindre at det utvikler seg til noe mer alvorlig. 
 

Anonymkode: 58c02...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nei du trenger nok ikke å engste deg for å ta forholdet videre.
for selvom det er arvelig med psykisk sykdom, trenger det ikke arves, å det kan hende han ikke har arvet noe av det. 
Det er også stor forskjell på hvor alvorlig det evt. rammer, har han (og om dere blir mer seriøse muligens også du)  litt bevissthet rundt egen/hans psyke og er oppmerksomme på evt. tidlig tegn på at noe er galt, kan dette fanges opp fort og øke forutsetningene for å forhindre at det utvikler seg til noe mer alvorlig. 
 

Anonymkode: 58c02...e51

Vanskelig å se når man ikke bor sammen. 

Anonymkode: 22c54...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vanskelig å se når man ikke bor sammen. 

Anonymkode: 22c54...c3c

Ja det er helt sant! Fikk det kanskje ikke godt nok frem, men er i hovedsak han selv som kan se disse tegne tidlig, men senere kanskje hun å om de tar forholdet videre, da tenkte jeg på om de tok det så langt at de flytter sammen ol. 

Anonymkode: 58c02...e51

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvom det er arvelig er det viktig å huske på at ikke alt som er arvelig arves. 
Det blir som med krøllete hår, det er også arvelig, men ikke alle som har foreldre med krøller får krøller selv. 
 

Anonymkode: 58c02...e51

Jeg har kun arvet utseende etter pappa, bortsett fra håret (eller mangelen på det) som er etter min morfar.

Jeg har en masse egenskaper som jeg har tilegnet meg gjennom miljø, så det er langt i fra slik at alt arves. Hva som skjer i livet, spesielt i oppveksten har veldig mye å si.

Hvis man er en god og ansvarlig forelder som gir barna en trygg og solid oppvekst, så tviler jeg på at man arver oldefars tendens til suicidal oppførsel.

Min mening er at depresjoner, angst og suicidal oppførsel veldig ofte har sammenheng med en vanskelig og utrygg barndom som har ført til traumer man tar med seg videre som voksen. Et barn som ikke opplever fysisk eller psykisk vold, men som har det trygt og godt i oppveksten har gode utsikter til å klare seg bra.

[AnonymBruker]

... skrev (7 timer siden):

Jeg har kun arvet utseende etter pappa, bortsett fra håret (eller mangelen på det) som er etter min morfar.

Jeg har en masse egenskaper som jeg har tilegnet meg gjennom miljø, så det er langt i fra slik at alt arves. Hva som skjer i livet, spesielt i oppveksten har veldig mye å si.

Hvis man er en god og ansvarlig forelder som gir barna en trygg og solid oppvekst, så tviler jeg på at man arver oldefars tendens til suicidal oppførsel.

Min mening er at depresjoner, angst og suicidal oppførsel veldig ofte har sammenheng med en vanskelig og utrygg barndom som har ført til traumer man tar med seg videre som voksen. Et barn som ikke opplever fysisk eller psykisk vold, men som har det trygt og godt i oppveksten har gode utsikter til å klare seg bra.

Helt enig igrunnen. Min farfar tok livet sitt, og min bestefar var alkoholiker , vold i hjemmet til min mor. Men jeg ar hatt verdens beste oppvekst. Har kommet meg greit gjennom nedturer i livet. Det er nok takket være en trygg og god oppvekst hjemme med mye kjærlighet. 

Anonymkode: 22c54...c3c