Bære nag eller være bitter.

[AnonymBruker]

Jeg har ved flere anledninger møtt bitre mennesker. Bitter fordi de har " feil" jobb, bitter på foreldre som ikke gav de en god barndom etc. Selv kan jeg aldri huske å ha vært bitter, i mitt hode er fortid, fortid, ingenting å dra med seg inn i nåtid. Samtidig kan jeg bli totalt oppgitt over å høre på gammelt oppgulp igjen og igjen fra venner Mange ganger har jeg tenkt at dette gidder jeg ikke mer, vil ha folk i mitt liv som får meg i godt humør, ikke dem som suger meg tom for energi. Tenkte i dag at jeg egentlig er veldig heldig som slipper å kjenne på negative følelser som bitterhet og nag. Til dere bitre mennesker, er det slik at dere bruker mye tid på å tenke på negative opplevelser i fortid? Selv føler jeg meg rådløs, hvordan skal man egentlig forholde seg til mennesker som best kan kalles lykketyver? Og bør jeg ha medfølelse med dem siden de tilnærmet konstant ( virker det som ), fokuserer på en fortid som de aldri blir ferdig med? 

Anonymkode: 6a532...ea7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ved flere anledninger møtt bitre mennesker. Bitter fordi de har " feil" jobb, bitter på foreldre som ikke gav de en god barndom etc. Selv kan jeg aldri huske å ha vært bitter, i mitt hode er fortid, fortid, ingenting å dra med seg inn i nåtid. Samtidig kan jeg bli totalt oppgitt over å høre på gammelt oppgulp igjen og igjen fra venner Mange ganger har jeg tenkt at dette gidder jeg ikke mer, vil ha folk i mitt liv som får meg i godt humør, ikke dem som suger meg tom for energi. Tenkte i dag at jeg egentlig er veldig heldig som slipper å kjenne på negative følelser som bitterhet og nag. Til dere bitre mennesker, er det slik at dere bruker mye tid på å tenke på negative opplevelser i fortid? Selv føler jeg meg rådløs, hvordan skal man egentlig forholde seg til mennesker som best kan kalles lykketyver? Og bør jeg ha medfølelse med dem siden de tilnærmet konstant ( virker det som ), fokuserer på en fortid som de aldri blir ferdig med? 

Anonymkode: 6a532...ea7

Nå hørtes du litt bitter ut🤷‍♀️

Anonymkode: f03f3...5be

[Silva Pluvialis]

Om man bærer med seg traumer så er det ikke ‘’bare’’ å la fortid være fortid. Det infiltrerer i tankene, følelsene, relasjonene, atferden, søvnmønster, reaksjonsmønstre og i kroppen.

[AnonymBruker]

Problemet er vel at om man ikke er bitter, så ser bitre folk på det som sitt livs oppgave å overføre bitterheten sin på deg.

Alle de bitre folka er liksom et unntak, selv om de løper for harde livet om de skulle møte noe bitterhet tilbake.

Litt trist at det er såpass stor forskjell på folk.

 

Anonymkode: ee16a...1d1

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (12 minutter siden):

Om man bærer med seg traumer så er det ikke ‘’bare’’ å la fortid være fortid. Det infiltrerer i tankene, følelsene, relasjonene, atferden, søvnmønster, reaksjonsmønstre og i kroppen.

Men så er det haugevis av mennesker med traumer som ikke er bitre. Gjenopplevelser av traumer er noe annet enn å gruble over fortid. 

Anonymkode: 6a532...ea7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Nå hørtes du litt bitter ut🤷‍♀️

Anonymkode: f03f3...5be

Stemmer nok det 😄. Var med en bitter venninne i går så nå er jeg helt utslitt etter å ha lekt hobbypsykolog  .

Anonymkode: 6a532...ea7

[AnonymBruker]

Denne tråden gjør meg bitter...

Anonymkode: 9ec2a...ca5

[AnonymBruker]

Å være bitter er også en normal følelse. Mange går gjennom faser med seg selv i perioder som kan vekke bitterhet. Hvis en har blitt dårlig behandlet, mobbet på skolen etc som har gitt folk plager og begrensninger er det ikke rart folk føler på bitterhet. Om det er en konstruktiv følelse er noe annet. Men dette er en kamp folk må gå gjennom selv.

Anonymkode: 4dccc...869

[Gjest Lunaris]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har ved flere anledninger møtt bitre mennesker. Bitter fordi de har " feil" jobb, bitter på foreldre som ikke gav de en god barndom etc. Selv kan jeg aldri huske å ha vært bitter, i mitt hode er fortid, fortid, ingenting å dra med seg inn i nåtid. Samtidig kan jeg bli totalt oppgitt over å høre på gammelt oppgulp igjen og igjen fra venner Mange ganger har jeg tenkt at dette gidder jeg ikke mer, vil ha folk i mitt liv som får meg i godt humør, ikke dem som suger meg tom for energi. Tenkte i dag at jeg egentlig er veldig heldig som slipper å kjenne på negative følelser som bitterhet og nag. Til dere bitre mennesker, er det slik at dere bruker mye tid på å tenke på negative opplevelser i fortid? Selv føler jeg meg rådløs, hvordan skal man egentlig forholde seg til mennesker som best kan kalles lykketyver? Og bør jeg ha medfølelse med dem siden de tilnærmet konstant ( virker det som ), fokuserer på en fortid som de aldri blir ferdig med? 

Anonymkode: 6a532...ea7

Du har tydeligvis ikke mye innsikt. La meg gjette: du har hatt en problemfri og fin barndom og et generelt enkelt og trygt liv med fast jobb i alle år. Du virker så ignorant og empatiløs at jeg mistenker deg for lav iq i tillegg.

Endret 28. mars 2021 av Lunaris

[te_groupies]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har ved flere anledninger møtt bitre mennesker. Bitter fordi de har " feil" jobb, bitter på foreldre som ikke gav de en god barndom etc. Selv kan jeg aldri huske å ha vært bitter, i mitt hode er fortid, fortid, ingenting å dra med seg inn i nåtid. Samtidig kan jeg bli totalt oppgitt over å høre på gammelt oppgulp igjen og igjen fra venner Mange ganger har jeg tenkt at dette gidder jeg ikke mer, vil ha folk i mitt liv som får meg i godt humør, ikke dem som suger meg tom for energi. Tenkte i dag at jeg egentlig er veldig heldig som slipper å kjenne på negative følelser som bitterhet og nag. Til dere bitre mennesker, er det slik at dere bruker mye tid på å tenke på negative opplevelser i fortid? Selv føler jeg meg rådløs, hvordan skal man egentlig forholde seg til mennesker som best kan kalles lykketyver? Og bør jeg ha medfølelse med dem siden de tilnærmet konstant ( virker det som ), fokuserer på en fortid som de aldri blir ferdig med? 

Anonymkode: 6a532...ea7

Jeg har opplevd det samme....Jeg vet ikke helt, men det beste er å unngå de, eller be de gå litt i seg selv og være fornøyd med livet og kanskje at de i det hele tatt lever. 

Unngå dem er vel best. 

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mye traumer i oppveksten min. Men å være bitter er som å drasse på en ryggsekk full av blytunge steiner som andre har lagt oppi den. Det gidder jeg bare ikke. Jeg velger bort disse følelsene for min del. Men jeg har ikke klart å velge bort et par bitre venninner. Av en eller annen grunn har jeg ikke samvittighet til det. 

Anonymkode: e9cdd...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har opplevd mye traumer i oppveksten min. Men å være bitter er som å drasse på en ryggsekk full av blytunge steiner som andre har lagt oppi den. Det gidder jeg bare ikke. Jeg velger bort disse følelsene for min del. Men jeg har ikke klart å velge bort et par bitre venninner. Av en eller annen grunn har jeg ikke samvittighet til det. 

Anonymkode: e9cdd...9e9

Jeg har også opplevd mye vondt, men tenker som deg. 

Dessuten var de vonde opplevelser vonde nok i seg selv, så jeg vil jo ikke la dem få ødelegge livet fremover også, ved å bruke tid og krefter på å dvele ved gammel dritt. Jeg ønsker å leve og kose meg. Altså må jeg legge bak meg den der dritten. 

Jeg blir veldig sliten av mennesker som gnager veldig på vondt, vanskelig og urettferdig hele tiden. Jeg har selvfølgelig veldig dype, ærlige og åpne samtaler med nære og kjære, men klarer ikke at det er fokus på problemer hele tiden. 

Heldigvis har jeg venner og familie som er mye lik meg der, og blir det for tunge samtaler er det greit å si "Nei nok om det, nå får vi snakke om noe koseligere." 

Nei jeg forstår heller ikke dem som velger å bli bitre og gnage på vondt, vanskelig og urettferdig. 

Skit skjer, men det er en gave å få lov til å gå videre fra vonde hendelser. Så hvorfor noen velger å henge fast og ha fokus på det vonde som skjedde konstant etterpå også er uforståelig. 

Å bli bitter ødelegger eget liv. 

Anonymkode: a0d44...c97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har også opplevd mye vondt, men tenker som deg. 

Dessuten var de vonde opplevelser vonde nok i seg selv, så jeg vil jo ikke la dem få ødelegge livet fremover også, ved å bruke tid og krefter på å dvele ved gammel dritt. Jeg ønsker å leve og kose meg. Altså må jeg legge bak meg den der dritten. 

Jeg blir veldig sliten av mennesker som gnager veldig på vondt, vanskelig og urettferdig hele tiden. Jeg har selvfølgelig veldig dype, ærlige og åpne samtaler med nære og kjære, men klarer ikke at det er fokus på problemer hele tiden. 

Heldigvis har jeg venner og familie som er mye lik meg der, og blir det for tunge samtaler er det greit å si "Nei nok om det, nå får vi snakke om noe koseligere." 

Nei jeg forstår heller ikke dem som velger å bli bitre og gnage på vondt, vanskelig og urettferdig. 

Skit skjer, men det er en gave å få lov til å gå videre fra vonde hendelser. Så hvorfor noen velger å henge fast og ha fokus på det vonde som skjedde konstant etterpå også er uforståelig. 

Å bli bitter ødelegger eget liv. 

Anonymkode: a0d44...c97

Enig i det du skriver, og de fleste mennesker har sitt, så man risikerer å klage til mennesker som har verre ting i bagasjen, enn det man har selv. For det er jo ikke slik at de som føler på mest bitterhet sitter på mest smerte. 

Anonymkode: 6a532...ea7

[AnonymBruker]

Gjest Lunaris skrev (På 29.3.2021 den 0.27):

Du har tydeligvis ikke mye innsikt. La meg gjette: du har hatt en problemfri og fin barndom og et generelt enkelt og trygt liv med fast jobb i alle år. Du virker så ignorant og empatiløs at jeg mistenker deg for lav iq i tillegg.

Finnes mange mennesker som har opplevd traumer som ikke er bitter. 

Anonymkode: 6a532...ea7

[AnonymBruker]

Gjest Lunaris skrev (På 29.3.2021 den 0.27):

Du har tydeligvis ikke mye innsikt. La meg gjette: du har hatt en problemfri og fin barndom og et generelt enkelt og trygt liv med fast jobb i alle år. Du virker så ignorant og empatiløs at jeg mistenker deg for lav iq i tillegg.

Sa den bitre og misunnelige,

Anonymkode: cb436...0aa

[AnonymBruker]

Bitterhet handler vel egentlig om at man har blitt dårlig behandlet over tid og ikke har klart å gjøre noe med det. Enten fordi man var barn og ikke hadde verken ressurser eller verktøy, eller som voksen hvor man fortsatt manglet både ressurser og verktøy. Og det mangler man som voksen pga man ikke lærte det i barndommen. Hvis man har opplevd en eller annen form for omsorgssvikt i barndommen så følger det deg langt inn i voksenlivet. Man har ikke det samme grunnlaget som andre for å kunne ta gode avgjørelser og man har ikke lært hvordan relasjoner skal være. Og de som gjorde dette mot deg, var de som skulle ha støttet deg som mest og alltid vært der for deg. Da er det ikke vanskelig å forstå at det er lett å bli bitter over at man ble sviktet så totalt. 

Jeg er bitter på min eks. Jeg trodde ikke at jeg skulle bli bitter på noen, men jeg endte i en relasjon der jeg mistet meg selv. Jeg ble stadig tråkket på, samtidig som ordene hans ga stadig nytt håp. Jeg er veldig bitter over at den som hevder å elske meg som mest, svikter meg slik. Igjen opplevde jeg å være ensom i en relasjon (mine foreldre var altså de første) og å ikke bli sett eller hørt. Av den som skulle virkelig se og høre meg. Jeg manglet ressurser for å se at dette ikke er riktig, at det ødelegger meg på sikt og at man ikke skal godta slikt. Jeg manglet verktøy for å gjøre noe med det. Selvsagt er det bittert. Helt vanvittig bittert. Jeg skal aktivt jobbe meg ut av bitterheten igjen, men jeg har nå full forståelse for at mennesker ender opp med å føle seg bitre og at følelsen er sterk. Det er følelsen av at andre har behandlet deg på en måte som fikk deg til å føle deg verdiløs, igjen og igjen. Og "andre" er dine nærmeste. Du er heldig som ikke har opplevd dette og hvis du har vokst opp i sunne omgivelser så slipper du det nok også. 

Anonymkode: fd189...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Bitterhet handler vel egentlig om at man har blitt dårlig behandlet over tid og ikke har klart å gjøre noe med det. Enten fordi man var barn og ikke hadde verken ressurser eller verktøy, eller som voksen hvor man fortsatt manglet både ressurser og verktøy. Og det mangler man som voksen pga man ikke lærte det i barndommen. Hvis man har opplevd en eller annen form for omsorgssvikt i barndommen så følger det deg langt inn i voksenlivet. Man har ikke det samme grunnlaget som andre for å kunne ta gode avgjørelser og man har ikke lært hvordan relasjoner skal være. Og de som gjorde dette mot deg, var de som skulle ha støttet deg som mest og alltid vært der for deg. Da er det ikke vanskelig å forstå at det er lett å bli bitter over at man ble sviktet så totalt. 

Jeg er bitter på min eks. Jeg trodde ikke at jeg skulle bli bitter på noen, men jeg endte i en relasjon der jeg mistet meg selv. Jeg ble stadig tråkket på, samtidig som ordene hans ga stadig nytt håp. Jeg er veldig bitter over at den som hevder å elske meg som mest, svikter meg slik. Igjen opplevde jeg å være ensom i en relasjon (mine foreldre var altså de første) og å ikke bli sett eller hørt. Av den som skulle virkelig se og høre meg. Jeg manglet ressurser for å se at dette ikke er riktig, at det ødelegger meg på sikt og at man ikke skal godta slikt. Jeg manglet verktøy for å gjøre noe med det. Selvsagt er det bittert. Helt vanvittig bittert. Jeg skal aktivt jobbe meg ut av bitterheten igjen, men jeg har nå full forståelse for at mennesker ender opp med å føle seg bitre og at følelsen er sterk. Det er følelsen av at andre har behandlet deg på en måte som fikk deg til å føle deg verdiløs, igjen og igjen. Og "andre" er dine nærmeste. Du er heldig som ikke har opplevd dette og hvis du har vokst opp i sunne omgivelser så slipper du det nok også. 

Anonymkode: fd189...9be

Men samtidig finnes det mange mennesker med traumer, som ikke er bitre. 

Anonymkode: 6a532...ea7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men samtidig finnes det mange mennesker med traumer, som ikke er bitre. 

Anonymkode: 6a532...ea7

Selvsagt. Er det din eneste "go to"? Det kan også hende at de har vært bitre tidligere, blir bitre i fremtiden eller ikke. Kanskje har det noe med hvor man er i prosessen? Jeg aner ikke. Og bitterhet er selvsagt ikke konstruktivt hvis man bruker det kun til å klage, men hvis man bruker bitterheten til å bygge seg opp og bli sterkere, så er den jo ikke utelukkende negativ. 

Anonymkode: fd189...9be

[JaVel]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Selvsagt. Er det din eneste "go to"? Det kan også hende at de har vært bitre tidligere, blir bitre i fremtiden eller ikke. Kanskje har det noe med hvor man er i prosessen? Jeg aner ikke. Og bitterhet er selvsagt ikke konstruktivt hvis man bruker det kun til å klage, men hvis man bruker bitterheten til å bygge seg opp og bli sterkere, så er den jo ikke utelukkende negativ. 

Anonymkode: fd189...9be

Hvis man er  bitter i en kort periode kan det absolutt hjelpe på, men når man er bitter i årevis, kommer seg ikke videre, så  ser  jeg på det som bare negativt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.4.2024 den 5.52):

 Men samtidig finnes det mange mennesker med traumer, som ikke er bitre. 

 Anonymkode: 6a532...ea7

hva så? 

bare fordi en del mennesker ikke viser særlig mye bitterhet utad, så skal INGEN andre mennesker være bitre heller?  

Anonymkode: 70e1e...e66