Veslevoksent barn

[strynejenta]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva synes du om det? Jeg kjenner ei jente som er 11 år. Hun er veldig bedreviter og tror hun vet alt. Jeg og samboer snakker om solarium for eksempel, så kommentere hun «Er ikke bra å ta solarium, det er farlig» eller «Dere burde ikke drikke alkohol (vi tar kanskje 1 øl eller 1 glass vin til middagen på lørdagen for eksempel). Jeg koser med katten, men katten vår er litt sær, katten mjuauer, så kommentere hu «katten får ikke respekt for deg». Hu er ganske voldsom med katten selv, så kjenner jeg blir litt oppgitt. Jeg blir litt sliten av disse bedreviter kommentaren hele tiden. Er det noe jeg burde si? Eller skal jeg bare overse disse kommentaren? Hu høres jo ut som hu skulle vært 30 år til tider. 

Anonymkode: d8a14...980

Be henne holde kjeft og holde kommentarene får seg selv

[jabx]

Sprinkle skrev (10 timer siden):

Om du opplever henne som en "bedreviter" så kan du svare med "hvorfor". Når hun sier at du dere ikke burde drikke alkohol, så kan du spørre henne hvorfor? Da inviterer du til en samtale om temaet, og du kan faktisk lære henne at et glass alkohol til maten ikke er farlig når man er voksen. Du bruker energien din på helt feil plass nå. 

Prøvd dette, TS?

[AnonymBruker]

Jytte skrev (27 minutter siden):

Jeg var både besserwisser, opprørsk og alt på den alderen. Mine foreldre var separert og min far fikk en yngre dame som flyttet inn. Hun var kjempegrei og tok meg på alvor, kanskje for mye, men det var klart at oppdragelsen var min pappas oppgave. Noe annet ville jeg ikke funnet meg i. 

Men ikke le i retur. 

Noe kan man si, f.eks. at jeg hører at du mener det, det er bra du har standpunkt, men du trenger ikke gjenta dem. 

Vi er voksne og bestemmer selv. Alle er forskjellige. Det ville jeg sagt. Ville også lyttet, hva mener hun og hvorfor tror hun at dere ikke vet det? Uten å kalle henne besserwisser. Er vi ikke alle det til sjuende og sist på noen områder? 

Nå er jeg selv kvinne og har vært der - og har oppdratt 3 jenter så joda jeg ler. Sjølvironi er en ekstremt viktig egenskap å utvikle - besserwisser er en egenskap vi ønsker å dempe. Jentene ler sammen med meg, av meg og vi kan le av oss som gjeng. 

Anonymkode: fafab...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er dødsirriterende!  Har en slik nabofamilie det hele familien er besserwissere de barna unngår jeg som pesten. 

Anonymkode: aba73...f69

Kan komme med et eksempel, ble litt irritert da. Jeg og samboer har ei lita jente på 4 mnd. Ungenbarnet hass satt i bilen sammen med oss. Så kommenterer hu «Du vet hun ikke kan bruke smokk så lenge ja?» Ble irritert for da hadde jeg godt å hørt på disse bedreviter kommentaren lenge, og sier «ja, jeg vet det ja. Du trenger ikke fortelle meg ting jeg allerede vet» Samboer ble drittsur på meg å sier at hu ble lei seg. Skal jeg bare godta alt eller?

Anonymkode: d8a14...980

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan komme med et eksempel, ble litt irritert da. Jeg og samboer har ei lita jente på 4 mnd. Ungenbarnet hass satt i bilen sammen med oss. Så kommenterer hu «Du vet hun ikke kan bruke smokk så lenge ja?» Ble irritert for da hadde jeg godt å hørt på disse bedreviter kommentaren lenge, og sier «ja, jeg vet det ja. Du trenger ikke fortelle meg ting jeg allerede vet» Samboer ble drittsur på meg å sier at hu ble lei seg. Skal jeg bare godta alt eller?

Anonymkode: d8a14...980

«Onkelbarnet» skulle det stå 

Anonymkode: d8a14...980

[AnonymBruker]

Sprinkle skrev (10 timer siden):

Selvfølgelig er det relevant hvilken relasjon du har til vedkommende. Man "irettesetter" ikke barn for slike ting med mindre man er en ansvarlig voksen. Dog synes jeg at det er helt unødvendig å skulle irettesette veslevoksne barn, med mindre hun sier noe fullstendig upassende, noe hun etter dine eksempler ikke har gjort. 

Det at hun sier det hun gjør betyr bare at hun følger med og er moden for alderen. Det vil jevne seg ut med tiden. Det er ingenting negativt med å være veslevoksen annet enn at voksne irriterer seg over det. 

Her er jeg uenig med deg.

Vi hadde mer eller mindre daglig besøk av en veslevoksen jente for mange år siden. 

Dette var en venninne av vårt barn, og da hun begynte å fortelle oss (foreldre) at vi burde satse på de og de aksjene, at vi burde gjøre ditt og datt med boligen vår, at bilen vi kjørte ikke var sikker nok (for gammel) osv, da ble hun irettesatt av meg, selv om jeg ikke var hennes forelder/foresatt.

Jeg ga henne beskjed om at hun var hjertelig velkommen her når som helst, men at jeg ikke ville høre om aksjetips, innredningstips, biltips osv

Foreldrene hennes takket meg fordi de hadde prøvd å få henne til å slutte å si slike ting, men det måtte en utenforståendes milde irettesettelse til for at hun skulle forstå det.

Anonymkode: eecd9...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kan komme med et eksempel, ble litt irritert da. Jeg og samboer har ei lita jente på 4 mnd. Ungenbarnet hass satt i bilen sammen med oss. Så kommenterer hu «Du vet hun ikke kan bruke smokk så lenge ja?» Ble irritert for da hadde jeg godt å hørt på disse bedreviter kommentaren lenge, og sier «ja, jeg vet det ja. Du trenger ikke fortelle meg ting jeg allerede vet» Samboer ble drittsur på meg å sier at hu ble lei seg. Skal jeg bare godta alt eller?

Anonymkode: d8a14...980

Herregud. Dette er jo ingenting. Virker som du misliker dette barnet av andre grunner. Hver minste lille ting hun sier tar du til deg negativt. Det er lett å se at dette er din stedatter og du valgte å endre det til onkelbarnet til mannen fordi folk så det med en gang. 

Anonymkode: d0800...d9a

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Her er jeg uenig med deg.

Vi hadde mer eller mindre daglig besøk av en veslevoksen jente for mange år siden. 

Dette var en venninne av vårt barn, og da hun begynte å fortelle oss (foreldre) at vi burde satse på de og de aksjene, at vi burde gjøre ditt og datt med boligen vår, at bilen vi kjørte ikke var sikker nok (for gammel) osv, da ble hun irettesatt av meg, selv om jeg ikke var hennes forelder/foresatt.

Jeg ga henne beskjed om at hun var hjertelig velkommen her når som helst, men at jeg ikke ville høre om aksjetips, innredningstips, biltips osv

Foreldrene hennes takket meg fordi de hadde prøvd å få henne til å slutte å si slike ting, men det måtte en utenforståendes milde irettesettelse til for at hun skulle forstå det.

Anonymkode: eecd9...338

Hmm. Høres ut som at vedkommende i dette eksemplet du presenterer her, er noe eldre enn 10-11 år da. Om hun er 14-15 burde hun tåle denne milde irettesettelsen som du gjorde her.

Når det gjelder barn under tenåringsalder, så står jeg fortsatt ved at man heller bør invitere til en samtale om temaet, slik at man kan lære vedkommende hvorfor og når man ikke trenger å si det og det. Selv om det var en mild «irettesettelse», så kan det påvirke barnet negativt når det kommer fra, spesielt andre voksne. Man skjønner at man har gjort noe galt, uten å skjønne hvorfor, eller hva man har gjort galt. Det kan føre til at barnet ikke klarer å skjønne når det er greit å snakke om noe og ikke. Det er derfor det er så viktig å snakke om det, fremfor å «slå ned» på det.

Jeg gikk på videregående med ei som var skikkelig bedreviter. Da var vi nesten voksne og burde vite bedre. Min teori er at hun rett og slett fikk tyn for å være veslevoksen som liten, og at hun den dag i dag ikke klarer å skille helt på når man bør si ting og ikke. Jeg irriterte meg aldri over hennes væremåte, fordi jeg prøvde meg å gå i hennes sko. Jeg blir litt flau når jeg hører voksne irritere seg over barn. Nå sikter jeg ikke til deg, men til HI, som åpenlyst grenseløst irriterer seg.

Endret 28. mars 2021 av Sprinkle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Herregud. Dette er jo ingenting. Virker som du misliker dette barnet av andre grunner. Hver minste lille ting hun sier tar du til deg negativt. Det er lett å se at dette er din stedatter og du valgte å endre det til onkelbarnet til mannen fordi folk så det med en gang. 

Anonymkode: d0800...d9a

Min samboer er hennes onkel. Hvordan kan det høres ut som hun er mitt stebarn? Skal man alltid anta at for eksempel fosterbarn er biologiske barn kun fordi det kan se slik ut for utenforstående? 

Anonymkode: d8a14...980

[AnonymBruker]

Sprinkle skrev (6 minutter siden):

Hmm. Høres ut som at vedkommende i dette eksemplet du presenterer her, er noe eldre enn 10-11 år da. Om hun er 14-15 burde hun tåle denne milde irettesettelsen som du gjorde her.

Når det gjelder barn under tenåringsalder, så står jeg fortsatt ved at man heller bør invitere til en samtale om temaet, slik at man kan lære vedkommende hvorfor og når man ikke trenger å si det og det. Selv om det var en mild «irettesettelse», så kan det påvirke barnet negativt når det kommer fra, spesielt andre voksne. Man skjønner at man har gjort noe galt, uten å skjønne hvorfor, eller hva man har gjort galt. Det kan føre til at barnet ikke klarer å skjønne når det er greit å snakke om noe og ikke. Det er derfor det er så viktig å snakke om det, fremfor å «slå ned» på det.

 

Jeg husker ikke om hun var 8 eller 9, men hun var langt unna tenårene.

Jeg fortalte henne at jeg ble lei meg når hunn snakket slik, at hun fortalte meg at det vi hadde og gjorde ikke var bra nok.

Og hun tålte godt irettesettelsen.  Hun tålte det så godt at hun fortsatte å komme på besøk,  og hun besøker meg fremdeles når hun er på disse traktene, selv om det er mange år siden venninnen hennes (datteren min) flyttet hjemmefra. 

 

Anonymkode: eecd9...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan komme med et eksempel, ble litt irritert da. Jeg og samboer har ei lita jente på 4 mnd. Ungenbarnet hass satt i bilen sammen med oss. Så kommenterer hu «Du vet hun ikke kan bruke smokk så lenge ja?» Ble irritert for da hadde jeg godt å hørt på disse bedreviter kommentaren lenge, og sier «ja, jeg vet det ja. Du trenger ikke fortelle meg ting jeg allerede vet» Samboer ble drittsur på meg å sier at hu ble lei seg. Skal jeg bare godta alt eller?

Anonymkode: d8a14...980

Haha, naboungen her på 7 år driver stadig å kommenterer at jeg ikke kan ha sånn og sånn  lue på barnet mitt for det er ikke windstopper, vi kan ikke klippe gresset etter kl 19 om kvelden (hans regel) han har ringt på døra for å sladre om at barnet mitt har ball på trampolinen og det er jo ikke liv etc. når det stakk en purre ut av handleposen min ville han informere meg at man kan ikke spise hele purren. Altså jeg blir gal. Foreldrene er enda verre da, så han går jo i en god skole🤪

jeg pleier bare svare jeg passer på meg og mitt barn, så passer du og foreldrene dine på deg selv. Det preller av og han kommer stadig med nye «tips». 

Anonymkode: aba73...f69

[Jytte]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå er jeg selv kvinne og har vært der - og har oppdratt 3 jenter så joda jeg ler. Sjølvironi er en ekstremt viktig egenskap å utvikle - besserwisser er en egenskap vi ønsker å dempe. Jentene ler sammen med meg, av meg og vi kan le av oss som gjeng. 

Anonymkode: fafab...33f

Mente ikke at man ikke kan le sammen. Barn kan komme med så mye rart, og klart man begynner å le noen ganger, men da en smittende latter. 

Tror ikke jeg var tørr, bare egenrådig og sta. Og kunne ha mine meninger. Jeg fikk ikke dominere så mye jeg ønsket, mine foreldre og mine søskenbarn som var eldre lo ofte av mine utsagn. Vi var likevel verdens beste venner. Det var mine foreldre, og særlig min far jeg kunne virke utfordrerne overfor. Mulig jeg ikke var noen besserwisser, men krevende og en smule bortskjemt i en periode.