Skadelig forhold og reaksjonene etter

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har vært i et forhold med en del psykisk manipulering og har kommet meg ut av det. Det varte i 2 år. Før jeg møtte ham var jeg sprudlende og relativt uredd, mens nå føler jeg meg alene, nevrotisk, sliten, redd og stresset. Kaver rundt i mine egne tanker og isolerer meg. Andre folk gjør meg bare stresset og sliten, har nok fått litt sosial angst siden jeg ikke føler jeg er den samme som jeg var før og jeg er redd de skal se det

Jeg går til en terapeut men føler ikke det hjelper 

Hva skal jeg gjøre? 

Kvinne 31

Anonymkode: aed38...61c

[AnonymBruker]

Opp

Anonymkode: aed38...61c

[AnonymBruker]

Det hjalp meg å se hvem han var og hvordan han manipulerte og psykisk mishandlet meg. En liten patetisk mann som følte seg stor når han kunne få meg til å føle meg dritt, en som trodde han ville blø i hel om han var hyggelig mot meg, en som tok alle sårbarhetene mine og brukte de mot meg. Han definerer ikke meg, han er en taper og jeg tok tilbake meg selv og livet, men det tok tid. Er terapeuten din kurset i psykisk mishandling og narsissisme? Kjenner vedkommende igjen sår i deg?

Anonymkode: c99dc...997

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det hjalp meg å se hvem han var og hvordan han manipulerte og psykisk mishandlet meg. En liten patetisk mann som følte seg stor når han kunne få meg til å føle meg dritt, en som trodde han ville blø i hel om han var hyggelig mot meg, en som tok alle sårbarhetene mine og brukte de mot meg. Han definerer ikke meg, han er en taper og jeg tok tilbake meg selv og livet, men det tok tid. Er terapeuten din kurset i psykisk mishandling og narsissisme? Kjenner vedkommende igjen sår i deg?

Anonymkode: c99dc...997

Takk for støttende innlegg! 

Nei til begge spørsmålene dine egentlig. Vi snakker mye om tankene mine og å få snudd de positivt. Snakker mye om depresjon kanskje for føler jeg driver å vipper. Vurderer kanskje å bytte terapeut

Anonymkode: aed38...61c

[AnonymBruker]

Er det lenge siden bruddet? 

Det som hjelper aller mest er tid. Tid til å lege, tid til å reparere, tid til å finne tilbake til deg selv. 

Er det veldig nylig brudd så er det en krevende, vond og sår tid. Det er bare du som kan klare å komme deg gjennom denne perioden. Det blir tårer, sorg, anger, tanker ("var det virkelig så ille"), sinne, frustrasjon, hjelpeløshet, sårbarhet, lettelse, håp, ny giv. 

Du må rett og slett la følelsene dine jobbe. Det er helt normalt å ha hele spekteret av følelser. Husk å prøve så godt du kan å gjøre litt og litt for å la deg komme deg til hektene. 

Begynn å gjøre det du klarer, drikke vann, fokusere på å få i deg god og næringsrik mat, gå tur. Disse tingene hjelper kroppen din å holde seg i gang. Klarer du ikke gå ut, så prøv så godt du kan å sitte ute i sola, min 5-10 min per dag. Finn en god stol, myk pute, lite bord, kaffekopp og kanskje en god bok hvis du orker. Å lese tenåringsromaner, fantasy eller historier som kanskje får deg til å få tankene bort fra deg selv kan hjelpe. 

Se serie, film (spis, elsk, lev filmen er f.eks en film som omhandler å "finne seg selv etter et vondt brudd"), les som sagt en god bok. Iallefall til du er kommet litt og litt tilbake i formen "din."

Har du en venninne eller et familiemedlem du kan betro deg til? Det hjelper å snakke litt med en person som står deg nær, de fleste pleier å kun ville hjelpe og støtte deg. 

Av og til kan det å isolere seg føles godt, men i bunn og grunn så øker dette angsten for å våge igjen. Våge å snakke med folk, våge å prøve nye ting, våge å være seg selv. Når du føler deg litt klarere i hodet, så prøv så godt du kan å ringe noen eller møte noen. 

Gå tur ned til sjøen, til den nærmeste fjelltoppen. 

Farge håret, gå til frisøren og få en ny frisyre. Ta en spa-dag hjemme med ansiktsmaske, fotbad, vær ekstra nøye med tennene (tanntråd og tannkrem), smink deg selv bare for å gjøre det. 

Hver dag skal du gå til speilet og SMIL! et godt og herlig varmt smil til deg selv. Så skal du klappe deg selv på skuldra og si at du er god, for det er du. Hva du har opplevd og overlevd, at du er der du er i dag. 

Når du begynner å føle deg klar, meld deg på et kurs, bare gjør det. Matlaging, padling, strikkekurs, syskole, turgruppe hva enn.. 

Dra en vei du ikke har vært/du har hatt lyst til å dra til. Bare pakk kofferten og dra (innenfor Norge iallefall.) evt er det en plass det koster å dra til, gjør det du klarer for å spare opp penger til deg. 

Sett deg mål for fremtiden. 

Og veldig viktig å huske på. Du kom deg vekk, hva du har opplevd har vært tøft, men nå skal du gjøre alt du kan for at du skal ha det bra. 

God, god klem ❤️

Anonymkode: 5ddab...afb

[AnonymBruker]

Begynte med å ta tran hver dag

Tok magnesium

Sov på høyre side

Begynte å gå turer

Sa positive ting om meg selv, praktiserte selflove

Skrev ned alt av manipulasjon og mishandling

Kjøpte bøkene: In sheeps clothing,  the journey, pshycopath free &psykopati og kjærlighet

Så på Youtube: Psykopati og kjærlighet (leser også den fantastiske bloggen )

Assc Direct (dyktig) og Soul GPS

Satte meg personlige mål, først var det babyskritt og intens smerte nå er det FRIHET, og (dog dyrt betalt) en visdom jeg ikke hadde tidligere.

 

Anonymkode: 2421d...8b6

[AnonymBruker]

Same story here. 
Har blitt veldig engstelig og fått ocd. Det er 3 år siden og jeg blir ikke bedre. 

Anonymkode: f2400...5ed

[AnonymBruker]

Det tar tid. Men husk at det er mye jobb å komme seg gjennom det. Og den jobben er det DU som må gjøre. Terapeuten skal ikke gjøre deg frisk(ere), men være der som en støttespiller og veileder på veien. Alt for mange tror at terapeutene skal gjøre dem friske og skjønner ikke at det er de selv som må jobbe med det. 

Anonymkode: c456d...2c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sov på høyre side

Hvorfor akkurat høyre side? Jeg spør fordi jeg ble anbefalt venstre side, siden det lettet blodstrømmen til hjertet. 

Anonymkode: 6a8cf...3d7

[AnonymBruker]

Det er vanskelig den første tiden, sånn er det bare. Men jeg skal love deg at du kommer til å innse dag for dag at det var bra at du kom deg unna. Det som hjelpte for meg var å prate med familie og venner. Mye! Igjen og igjen. De hadde heldigvis forståelse for at jeg trengte å snakke om det. Når jeg var kommet over en hump følelsesmessig, tok jeg tak i livet mitt og hold meg opptatt med mye. Alt for å ikke tenke på han. Det tok tid, men vet du hva? Nå har jeg aldri hatt det bedre.

Husk at det han påførte deg, er hans egne problemer. Det er ikke deg det er noe feil med. Du er den personen som du var før du møtte han. Nå må du gi deg selv tid, til at du får deg selv tilbake. Vær ekstremt snill med deg selv. Sende deg en stor klem, vet hvor vanskelig du har det. Lykke til ❤️

Anonymkode: c70b6...6ed

[AnonymBruker]

Ts her 

Oi tusen takk for så utrolig fine og støttende innlegg ❤️ det er fint å lese at noen har vært der. 

Jeg skal gjøre så godt jeg kan og tar til meg alle tingene dere sier. Jeg håper bare dette ender bra. Har ikke en positiv tankegang utvikling for tiden. 

Det er liksom bare meg her nå. Alene dag inn og dag ut, bortsett fra de dagene jeg skal møte venner eller familie (som jeg som regel gruer meg til og er sliten av etterpå) 

Jeg prøver å gi meg selv lov til å være mye alene samtidig. Har et intenst behov for alenetid. 

Går tur. Prøver på selvhjelp. 

Det går sakte men kanskje i riktig retning 

Også er det så mye av... Var det kanskje jeg som var problemet? Er jeg narsissistisk? Jeg lurer på om det kanskje var jeg som var det?

 

Stor lørdags klem til dere alle i tråden  

Anonymkode: aed38...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her 

Oi tusen takk for så utrolig fine og støttende innlegg ❤️ det er fint å lese at noen har vært der. 

Jeg skal gjøre så godt jeg kan og tar til meg alle tingene dere sier. Jeg håper bare dette ender bra. Har ikke en positiv tankegang utvikling for tiden. 

Det er liksom bare meg her nå. Alene dag inn og dag ut, bortsett fra de dagene jeg skal møte venner eller familie (som jeg som regel gruer meg til og er sliten av etterpå) 

Jeg prøver å gi meg selv lov til å være mye alene samtidig. Har et intenst behov for alenetid. 

Går tur. Prøver på selvhjelp. 

Det går sakte men kanskje i riktig retning 

Også er det så mye av... Var det kanskje jeg som var problemet? Er jeg narsissistisk? Jeg lurer på om det kanskje var jeg som var det?

 

Stor lørdags klem til dere alle i tråden  

Anonymkode: aed38...61c

Er du sliten fordi det har gjort godt å møte andre? Eller sliten fordi det har gjort vondt? Det blir nok bedre, men kjente det selv at det var vanskelig å være rundt folk fordi jeg var allerede tappet for energi og så ble jeg enda mer tappet for energi. 

Og de tankene du skriver nederst er en mekanisme man bruker, fordi man vil jo ikke innrømme at man har vært sammen med en som er vond å være med. Man prøver jo alltid å tenke det beste om andre. Men snu tankene til at det er ikke din feil. Heng opp knagg for knagg i hodet, er det kun ditt ansvar hvordan han oppførte seg? Er det kun du som var i det forholdet? Var det kun du som ble isolert/ikke deg selv mer osv..? 

Alenetid er viktig, husk å bruke tid til ting som gjør deg godt. Bruk tid til alt som får tankene bort. Prøvd yoga/meditasjon? Eller sånn fargebok for voksne? Hør på masse podcaster osv. Alt som får tankene dine til å endre vei. Think positive. 

Og husk. Litt etter litt blir alt sakte, men sikkert bedre for hvert lille skritt fremover du tar. 

God klem ❤️

Anonymkode: 5ddab...afb

[AnonymBruker]

Alle mennesker vil ikke det beste for andre, mennesker har varierende empati&noen er onde. 

De farligste er cluster B folk på enden av spekteret som grenser mot psykopati, og psykopater, Covert narsissister kan gjøre mye skade. 

Min eks var en covert narc, han jobber med mennesker for NAV faktisk, ansatt for å kartlegge styrker og svakheter til folk, han er tvers gjennom ond.

Ville ikke vært erfaringen uten, merkelig å si det da jeg tapte år, krefter og økonomi, ble syk.

Stablet meg på bena, ordnet økonomi og fikk ny jobb, leste alt jeg kom over. Livet er mye rikere når man er klok-og ingen vet det;) gir meg en kjapp fordel. Ingenting er skremmende etter en slik erfaring, det blir barnemat i forhold, avvepner giftige mennesker fort og ligger i forkant- uten at de vet det. Det har gitt meg store fordeler.

Anbefaler blogg:psykopati og kjærlighet den gir dere svar på alt dere lurer på.

 

NarcHUNTER;)

Anonymkode: 2421d...8b6

[NewStart87]

Jeg har opplevd det samme som deg TS, bare å sende meg pm om du vil prate.  

[AnonymBruker]

Du må kjenne selv på hva du orker, og hva du ikke orker. Men det er ikke lurt å sitte alene med det du har opplevd tenker jeg. Og du må vertfall ikke tenke at det var du som gjorde noe feil. Det er lett å gå i den fella, når man har vært sammen med en sånn person.

Jeg tvilte også på meg selv. Følte at det var meg som det var noe feil med. Helt til jeg hadde flyttet fra han, og innså at det var han som var idioten etter litt tid. Og hvor mye tid jeg brukte når jeg bodde sammen med han, for å sørge for at alt jeg gjorde var rett. Men det ble aldri rett, han så feil der det ikke var feil. Kjeftet når det ikke var noe å kjefte for. Ga meg skylden for alt som gikk galt. Nei huff. Glad jeg kom meg bort. Hadde jeg blitt der lenger, hadde det ikke vært noe igjen av meg til slutt.

Du trenger tid på å komme deg. Han har brutt deg ned, uten tvil. Nå må du bygge deg selv opp igjen. Ta livet ditt tilbake. Prøv å kos deg i hverdagen om du får det til. Gjør ting som gjør at du føler deg bedre. Det virker kanskje ikke i starten, men det blir bedre etter hvert. Bruk energi på deg selv, ikke bruk energi på fortiden. Du har kommet deg unna, og takk og lov for det!

Anonymkode: c70b6...6ed

[AnonymBruker]

Har ett 10 år langt forhold med psykisk og fysisk mishandling/gaslighting bak meg, gikk i noen år i en slags tåke etter bruddet uten å bli bedre, var deprimert og utslitt! MEN; Jeg jobbet og holdt i gang hele tiden pga avhengig av inntekt og ungene behøvde stabil hverdag.. Det som gjelder for de alle fleste er å BESTEMME SEG for å IKKE være ett offer eller være langt nede, man MÅ gjøre det selv, det hjelper på INGEN måte å legge seg ned. Å være sykemeldt/isolere seg er ikke bra, da stagnerer man dessverre fort og har en "hvilepute" for alt, da et det tungt å komme i jobb igjen med krav og forventninger. Synd men Sant... Og de færreste vil vel innrømme det stemmer. 

Gå til samtale, lag deg mål og sett krav til deg selv. Ha en fast rutine for å stå opp og leggetid, mosjon og noe å gjøre er bare bra. Fysisk aktivitet skader ingen. 

 

Du kommer deg over dette, blokker og slett. Ikke se tilbake.

Anonymkode: 0bf66...146

[AnonymBruker]

TS her

Har lyst å klemme dere siste som har kommentert i tråden skikkelig hardt og lenge, og fortelle dere alt sammen, grine litt kanskje. Skulle ønske det gikk an! 

Tar til meg alt dere skriver og setter stor pris på alt sammen 

Dere sier så mye fornuftig og sant som det er lett å glemme. Skal lese denne tråden hver eneste dag for å minne meg selv på alt dere skriver. 

En ting jeg skulle hatt hjelp til av dere som jeg ikke helt klarer å glemme. Han sa ofte til meg "du kommer aldri til å finne noen som elsker deg like høyt som jeg gjør" og det sitter velldig igjen. Jeg vet at det ikke stemmer men jeg trenger å høre det fra noen andre tror jeg 

Anonymkode: aed38...61c

[AnonymBruker]

NewStart87 skrev (2 timer siden):

Jeg har opplevd det samme som deg TS, bare å sende meg pm om du vil prate.  

Takk❤️

Anonymkode: aed38...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er du sliten fordi det har gjort godt å møte andre? Eller sliten fordi det har gjort vondt? Det blir nok bedre, men kjente det selv at det var vanskelig å være rundt folk fordi jeg var allerede tappet for energi og så ble jeg enda mer tappet for energi. 

Og de tankene du skriver nederst er en mekanisme man bruker, fordi man vil jo ikke innrømme at man har vært sammen med en som er vond å være med. Man prøver jo alltid å tenke det beste om andre. Men snu tankene til at det er ikke din feil. Heng opp knagg for knagg i hodet, er det kun ditt ansvar hvordan han oppførte seg? Er det kun du som var i det forholdet? Var det kun du som ble isolert/ikke deg selv mer osv..? 

Alenetid er viktig, husk å bruke tid til ting som gjør deg godt. Bruk tid til alt som får tankene bort. Prøvd yoga/meditasjon? Eller sånn fargebok for voksne? Hør på masse podcaster osv. Alt som får tankene dine til å endre vei. Think positive. 

Og husk. Litt etter litt blir alt sakte, men sikkert bedre for hvert lille skritt fremover du tar. 

God klem ❤️

Anonymkode: 5ddab...afb

TS her 

Stor klem til deg ❤️❤️ du virker som en kjempefin person. 

Jeg tror faktisk det siste du nevner at jeg er så tappet for energi fra før at det er vanskelig å ha noe energi for å virke engang litt oppegående for de andre. 

Anonymkode: aed38...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her

Har lyst å klemme dere siste som har kommentert i tråden skikkelig hardt og lenge, og fortelle dere alt sammen, grine litt kanskje. Skulle ønske det gikk an! 

Tar til meg alt dere skriver og setter stor pris på alt sammen 

Dere sier så mye fornuftig og sant som det er lett å glemme. Skal lese denne tråden hver eneste dag for å minne meg selv på alt dere skriver. 

En ting jeg skulle hatt hjelp til av dere som jeg ikke helt klarer å glemme. Han sa ofte til meg "du kommer aldri til å finne noen som elsker deg like høyt som jeg gjør" og det sitter velldig igjen. Jeg vet at det ikke stemmer men jeg trenger å høre det fra noen andre tror jeg 

Anonymkode: aed38...61c

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her 

Stor klem til deg ❤️❤️ du virker som en kjempefin person. 

Jeg tror faktisk det siste du nevner at jeg er så tappet for energi fra før at det er vanskelig å ha noe energi for å virke engang litt oppegående for de andre. 

Anonymkode: aed38...61c

Det han skrev "du kommer aldri til å finne noen som elsker deg så høyt som jeg gjør".. Det er mekanismen i narcissisten som skal felle deg enda mer enn du allerede er, han skal skape frykt for at du skal bli forlatt "for alltid". Men tro du meg, det klarte han ikke! Du kom deg unna! Og den som SKAL elske deg aller høyest fra nå av er deg selv, for DU skal fra nå av ALLTID elske deg selv så høyt at du ALDRI skal tilbake til en sånn person. Grensa er satt, grensa er nådd. Du skal finne ut av det, hva tåler jeg, hva skal jeg finne meg i. 

Du skal absolutt ikke ha fokus på å finne en ny som skal elske deg, men den dagen du elsker deg selv høyt igjen, der du føler deg som "deg" igjen, da kan den mannen bare komme. Men frem til da er du opptatt med å pleie forholdet til deg selv. 

Ha troen på deg selv, det her går rette veien. 

Jeg har selv vært i et forhold der det alltid var trusler i luften både snakk om å forlate meg eller at han skulle forlate verden fordi han orket ikke mer, alle var imot han og jeg var den største dritt kjerringa i verden (fordi jeg stod og lagde mat til familien, jeg stod og pratet med et av barna og så kom han basende inn og forlangte oppmerksomhet øyeblikkelig selv om jeg alt var opptatt)... Bare et liiite, ganske uskyldig eksempel på en liten ting han kunne gjøre.. 

Ang det med energi. Har du forresten sjekket blodet ditt? Har du alt du trenger av jern, omega 3, d vitaminer osv..? For vitaminmangel kan fort få alt til å føles tyngre enn det egentlig er. Sunn og god mat. 

Og en annen ting med det med energi. For en periode, når du skal være med venner og familie, forklar dem at du gjerne vil møte dem. Men at for en periode fremover kan det hende at det blir korte besøk, og at du plutselig er nødt for å stoppe besøket/dra fra de du besøker. Og det skal du få lov til å gjøre uten å ha dårlig samvittighet. Fordi det er ikke vits å "plage" kroppen for lenge dersom du føler at nå er det nok. Det er òg en måte å lære å sette grenser for deg selv. Bare vær ærlig med familie og venner, for det ER tøft det du går gjennom, det ER faktisk en livskrise du går gjennom. Det er absolutt ikke noe nederlag i det hele tatt. 

Takk for at du har respondert tilbake, at du klarer det skal du klappe deg selv på skuldra for i dag, du er god 🙌❤️ 

Ønsker deg en trivelig lørdagskveld ☺️❤️

Anonymkode: 5ddab...afb