Hund som skremmer folk

[AnonymBruker]

Jeg har en hannhund på 10 år. Ganske frisk og sprek enda, men synet begynner å skrante litt, særlig i mørke/dårlige lysforhold. Han er også litt usikker på nye ting. Det siste året har han begynt å reagere ved å varsle (bjeffe/knurre) på ting han ikke helt ser hva er. Det gjelder særlig folk i mørke klær på kvelden, folk som bærer store vesker/bager, eller har på store flagrende klær. Om de ikke har helt "menneske-form" på avstand blir han usikker, og sier ifra. 

Jeg har han alltid i bånd, så han får aldri nærkontakt med noen. Han er heller ikke så interessert i å hilse på noen, og de som kjenner han vet jo at han bare er snill. 

Men han er ganske grov i målet, så jeg skjønner at han kan virke skremmende for fremmede.

Det er jo ikke alle han varsler på. Når han varsler kommer det noen grove boff/murring/knurring når vi nærmer oss, men så fort han ser at det er et menneske gir han seg. Det er ikke alle vi møter som bryr seg heller. Men noen ser jeg jo blir usikre/redde. Jeg synes ikke det er noe ålreit, men vet ikke helt hva/om jeg kan gjøre noe med det. Vi pleier å prøve å unngå plutselige møter i mørket, men det er ikke så lett å unngå folk i Oslo. 

Hunden er i utgangspunktet lydig, han er god på kontakt, og om jeg ser en potensiell "farlig" person før han, får jeg ofte oppmerksomheten hans og passeringen går fint. Men vi får ikke gjort det ved hver eneste passering av folk, og det er ikke alltid lett å vite hvem/hva han vil reagere på og ikke. 

Er det innafor å tenke at folk bare får tåle en hund som bjeffer på de ved passering? Burde jeg gå inn for å skåne folk for en bjeffende hund? Eller kan jeg bare tenke at folk må tåle det? Jeg har kontroll på han, så han er jo ingen fare. Men det vet jo ikke nødvendigvis de folka jeg møter. 

Anonymkode: 832f3...88a

[Tabris]

En ting er hva passerende folk må tåle, noe annet er hva du tenker hunden må tåle. Det er ikke en god følelse om man ofte har en utrygg følelse når man er ute på tur. Så jeg ville gjerne jobbet med det, både for hundens del og kanskje også av hensyn til de passerende.

Jeg vil anbefale at du når du ser noen kommer som du tenker han kan reagere på, så ville jeg trekt ut til siden og fått større avstand. Så stor avstand at din hund ikke blir anspent og knurrer, men klarer å trene kontakt med deg. Så sier du "bra!" og gir godbit når han ser på deg og "bra!" og gir godbit i det øyeblikket han snur hodet mot de som passerer. Da erfarer han både at a) avstanden er så stor at frykten ikke trigges i så stor grad at han føler han trenger å knurre og b) han får gradvis positive assosiasjoner til passerende mennesker fordi de betyr godbit fra deg.

[little fairy]

Jeg ville forsøkt å finne noen plasser det er mindre folk. Feks i skogen. Finne noen avsides stier og ikke der alle går. Ville gått lengste turen når det er lyst. Kortere tur på kvelden i mørke. Trenger den mer aktivisering på kveld så kan jo dere leke inne, hjernetrim, øve på triks osv.

Du ks  jo også kjøpe dekken "hund i trening" eller lignende. Da forstår gjerne de fleste tegningen. At dette ikke er noe du bare "lar" hunden gjøre sånn uten videre. Virker jo som kontakt ved passering funker fint innimellom. Fortsett med det.har du mulighet kan du gå på andre siden av veien, i en bue eller utenfor fortauet ved passering. Gjør du det tidlig nok så forstår sikkert personene at du forsøker å holde avstand og hunden vil jo ikke kunne bjeffe "direkte" på de. Jeg har lært inn kontaktlyd. Det kan kanskje være en ide? Kanskje du får kontakt raskere og kanskje han reagerer likevel om han bjeffer også slutter? 

[Troyamin]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har en hannhund på 10 år. Ganske frisk og sprek enda, men synet begynner å skrante litt, særlig i mørke/dårlige lysforhold. Han er også litt usikker på nye ting. Det siste året har han begynt å reagere ved å varsle (bjeffe/knurre) på ting han ikke helt ser hva er. Det gjelder særlig folk i mørke klær på kvelden, folk som bærer store vesker/bager, eller har på store flagrende klær. Om de ikke har helt "menneske-form" på avstand blir han usikker, og sier ifra. 

Anonymkode: 832f3...88a

For meg så høres det ut som nedsatt livskvalitet når hunden er blitt usikker. Du kan jo ikke fortelle den at det ikke er noe å være redd for. Jeg ville avlivet min hund hvis dette oppsto. Tap av syn som fører til usikkerhet vil bare forverres. 

Hvis du ikke ønsker å avlive, ville jeg i det minste fortsatt turene akkurat som før. Gi blaffen i folk. Hunden din er tross alt i bånd. Ikke begynn med avstand. Hunden din merker kjapt at du har endret deg og da vil du bare forsterke at det er noe skummelt lenger borte. 

 

[AnonymBruker]

Troyamin skrev (På 26.3.2021 den 14.56):

For meg så høres det ut som nedsatt livskvalitet når hunden er blitt usikker. Du kan jo ikke fortelle den at det ikke er noe å være redd for. Jeg ville avlivet min hund hvis dette oppsto. Tap av syn som fører til usikkerhet vil bare forverres. 

Hvis du ikke ønsker å avlive, ville jeg i det minste fortsatt turene akkurat som før. Gi blaffen i folk. Hunden din er tross alt i bånd. Ikke begynn med avstand. Hunden din merker kjapt at du har endret deg og da vil du bare forsterke at det er noe skummelt lenger borte. 

Avlivning er ikke aktuelt helt enda, han har mye livsglede. 

Og han er jo ikke redd folk, bare ting han ikke helt ser hva er. Om han oppdager noe "skummelt" og begynner å varsle, gir han seg fort om jeg er rolig (jeg pleier å si "døh, det er bare en mann, det går fint", så roer han seg).

Problemet er jo at han allerede har kommet med knurring og et par boff, og folk vi møter kan synes det er skummelt...

Men jeg lurer på om det bare er greit å gi litt blaffen i om jeg skremmer noen, han er jo under kontroll og ikke farlig... Men det sitter langt inne, har liksom alltid etterstrebet at ikke jeg og bikkja skal være til bry for noen  😅

Anonymkode: 832f3...88a