.

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

En gladnyhet: Barnevernet tar omtrent ikke unger i det hele tatt nå. De er LIVREDDE pga alle sakene som har vært i media. Jeg jobber tett med barnevernet og selv barn både jeg og barnevernet ser burde bli tatt ut av familien, blir boende.... Alle tiltak skal prøves ut i hjemmet først. 
 

Med andre ord; du kan slappe helt av. Du er ikke frisk, som du sier, og må få riktig hjelp. Men du mister ikke barna med mindre det kan bevises at du enten slår dem, eller misbruker dem seksuelt. 

Anonymkode: e9757...436

Du har misforstått! Barnevernet er ikke livredde pga. alle sakene som har vært i media. EMD dommene som har vært oppe nå har ikke felt Norge for å ha tatt ut barna av hjemmene, men det handler om samvær når barna først er tatt ut av hjemmet. 

«Alle» tiltak skal være prøvd ut først, så frem det ikke er fare for liv og helse. Slik har det alltid vært. Du som jobber så tett med barnevernet vet vel at det ikke er barnevernet som bestemmer om barna skal tas ut fra hjemmet? Det er fylkesnemda. Barnevernet må dermed vise frem til dokumentasjon for at ulike hjelpetiltak er prøvd ut (over tid) og hvilken effekt de har hatt på familien. Barnevernet får jo ikke medhold av Fylkesnemda om de ikke kan vise frem til noe slik dokumentasjon.

Håper virkelig ikke du jobber tett opp i mot barnevernet. Du aner jo tydeligvis ikke noe om hvordan de jobber. Så slutt å spre feilinformasjon. 

Anonymkode: 37874...43e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 

Du har misforstått! Barnevernet er ikke livredde pga. alle sakene som har vært i media. EMD dommene som har vært oppe nå har ikke felt Norge for å ha tatt ut barna av hjemmene, men det handler om samvær når barna først er tatt ut av hjemmet. 

«Alle» tiltak skal være prøvd ut først, så frem det ikke er fare for liv og helse. Slik har det alltid vært. Du som jobber så tett med barnevernet vet vel at det ikke er barnevernet som bestemmer om barna skal tas ut fra hjemmet? Det er fylkesnemda. Barnevernet må dermed vise frem til dokumentasjon for at ulike hjelpetiltak er prøvd ut (over tid) og hvilken effekt de har hatt på familien. Barnevernet får jo ikke medhold av Fylkesnemda om de ikke kan vise frem til noe slik dokumentasjon.

Håper virkelig ikke du jobber tett opp i mot barnevernet. Du aner jo tydeligvis ikke noe om hvordan de jobber. Så slutt å spre feilinformasjon. 

Anonymkode: 37874...43e

Selvfølgelig vet jeg dette. Samtidig evner jeg å lese det som har kommet frem av konstruktiv kritikk mot BV, og det er ikke tvil om at BV er i endring på flere felt enn ettervern og samvær. 

Jeg er veldig glad vi har et barnevern jeg, og jeg syntes de jeg jobber med i BV er kloke og flinke folk, så ikke angrip en samarbeidspartner Husk at det er store forskjeller fra kommune til kommune også - tydeligvis. 

Anonymkode: e9757...436

[AnonymBruker]

Man melder til barnevernet for at barn skal få det de har krav på. Hva det betyr varierer heldigvis. Barn som har syke foreldre (fysisk eller psykisk) kan ha behov for samtale etc. 

Anonymkode: 1533a...2e6

[AnonymBruker]

Hei, hvis barna har det bra hos faren sin, er det teg på god omsorgsevne hos deg at du lar barna være der når du strever psykisk. Så kan det hende at du strever såpass at det går ut over barna den tiden de er hos deg, da kan bekymringsmelding være på sin plass. Eller hvis du stadig blir veldig dårlig psykisk slik at barnas omsorgssituasjon blir ustabil. Eller hvis du lar dem være hos far, og de ikke har det bra der. 

Anonymkode: 28184...002

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

En gladnyhet: Barnevernet tar omtrent ikke unger i det hele tatt nå. De er LIVREDDE pga alle sakene som har vært i media. Jeg jobber tett med barnevernet og selv barn både jeg og barnevernet ser burde bli tatt ut av familien, blir boende.... Alle tiltak skal prøves ut i hjemmet først. 
 

Med andre ord; du kan slappe helt av. Du er ikke frisk, som du sier, og må få riktig hjelp. Men du mister ikke barna med mindre det kan bevises at du enten slår dem, eller misbruker dem seksuelt. 

Anonymkode: e9757...436

 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Selvfølgelig vet jeg dette. Samtidig evner jeg å lese det som har kommet frem av konstruktiv kritikk mot BV, og det er ikke tvil om at BV er i endring på flere felt enn ettervern og samvær. 

Jeg er veldig glad vi har et barnevern jeg, og jeg syntes de jeg jobber med i BV er kloke og flinke folk, så ikke angrip en samarbeidspartner Husk at det er store forskjeller fra kommune til kommune også - tydeligvis. 

Anonymkode: e9757...436

Du har åpenbart ikke peiling og bør slutte å spre så grov feilinformasjon! At bvt knapt flytter barn i dag grunnet de er LIVREDDE osv, har jeg kommentert før. Videre rimelig hårreisende å skrive at de lar barn bo hjemme som de mener bør flytte. For deretter å avslutte med at man ikke mister barn med mindre det handler om vold eller overgrep, noe som OGSÅ er feil. Lite tillitvekkende og direkte vranglære

Anonymkode: c07d8...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Du har åpenbart ikke peiling og bør slutte å spre så grov feilinformasjon! At bvt knapt flytter barn i dag grunnet de er LIVREDDE osv, har jeg kommentert før. Videre rimelig hårreisende å skrive at de lar barn bo hjemme som de mener bør flytte. For deretter å avslutte med at man ikke mister barn med mindre det handler om vold eller overgrep, noe som OGSÅ er feil. Lite tillitvekkende og direkte vranglære

Anonymkode: c07d8...f38

Det er nå satt veldig på spissen da, da jeg skrev sånn litt i farta glemte jeg litt at det sitter folk her som selvfølgelig ikke har noe grunnlag til å forstå det. Det beklager jeg! Hvis du legger godviljen til tror jeg du likevel forstår hva jeg snakker om. Og du trenger ikke klassifisere folk "som uten peiling" på bakgrunn av en litt sleivete kommentar. 

Anonymkode: e9757...436

[AnonymBruker]

Når man skriver på et forum kan man ikke ta med alle nyansene - det skjønner du også. Selvfølgelig vet jeg at det er 10000 ulike grunner til at et barn eventuelt blir flyttet eller ikke flyttet. Men det er ikke til å stikke under en stol at omsorgsovertagelser går NED, mens hjelpetiltak går OPP. Jeg tror derfor, ut fra det TS skriver, at hun kan ta det helt med ro! BV vil antagelig bare sikre at barna har det fint og ikke blir "dratt med" for mye inn i mors problematikk. 

Anonymkode: e9757...436

[AnonymBruker]

Men jeg må også få lov til å fortelle om min erfaring; og det er at det holdes igjen, særlig på omsorgsovertagelser. Saksbehandlere som mener unger burde vært flyttet gir familien den 78-ende sjansen til å rydde opp, selv om det ikke er mye progresjon. Kanskje det er helt annerledes der du jobber. 

Anonymkode: e9757...436

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er nå satt veldig på spissen da, da jeg skrev sånn litt i farta glemte jeg litt at det sitter folk her som selvfølgelig ikke har noe grunnlag til å forstå det. Det beklager jeg! Hvis du legger godviljen til tror jeg du likevel forstår hva jeg snakker om. Og du trenger ikke klassifisere folk "som uten peiling" på bakgrunn av en litt sleivete kommentar. 

Anonymkode: e9757...436

Det er ikke sleivete kommentar, men grove, usaklige påstander du nå bagatelliserer. Jeg kommenterer det som står skrevet, som nettopp vitner om uvitenhet. Det er rett og slett ikke mulig å servere noe slikt om man har kunnskapen. Men fint du har presisert at du ikke jobber der selv

Anonymkode: c07d8...f38

[Gjest Airman]

Cleo88 skrev (13 timer siden):

Jeg gidder ikke ab-tråder lenger

Jeg har ikke gjort noe mot mine barn og er en god mor. Pga dåelig psykisk helse som gjør at de nå er litt lenger hos far (avtalt oss imellom) har det blitt sendt bekymringsmld til barnevernet. Jeg skjønner det ikke... 

Har vært langt nede i et par uker og tenker at det var greit og riktig at de er der de er. Er jeg da en dårlig mor? 

Nå kjenner jeg meg (igjen) mer rastløs, forbannet og utålmodig enn deprimert. Er det en forbedring eller ikke? Ikke vet jeg. I alle fall får jeg lyst til å... Jeg vet ikke hva. 

Kan jeg miste omsorgsretten når jeg faltisk ikke har ungene hos meg når det ikke er bra? Har heller vært unntaket enn regelen også men nå driver man og kødder det til for meg, mens jeg egentlig bare prøver å komme meg på bena. 

Jeg har utdannelse, jobb (som jeg ikke utfører akkurat nå) og de fleste aner nok ikke at jeg sliter en del fra tid til annen. Får så lyst til å smadre noen og knuse dem helt, verbalt, fordi jeg blir pissed... 😇

Ja nå armerte du virkelig alle hobbypsykologene og toppmoralistene i kg 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men jeg må også få lov til å fortelle om min erfaring; og det er at det holdes igjen, særlig på omsorgsovertagelser. Saksbehandlere som mener unger burde vært flyttet gir familien den 78-ende sjansen til å rydde opp, selv om det ikke er mye progresjon. Kanskje det er helt annerledes der du jobber. 

Anonymkode: e9757...436

Man SKAL prøve det minst inngripende først, ingenting nytt ved det

Anonymkode: c07d8...f38

[AnonymBruker]

CMHuser skrev (11 timer siden):

Dette stemmer ikke, så ikke ta alle under en kam!

Det stemmer på en prikk, foreldrene får så mange sjanser nå for tiden at det er helt vilt.

Anonymkode: 11036...a09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Men jeg må også få lov til å fortelle om min erfaring; og det er at det holdes igjen, særlig på omsorgsovertagelser. Saksbehandlere som mener unger burde vært flyttet gir familien den 78-ende sjansen til å rydde opp, selv om det ikke er mye progresjon. Kanskje det er helt annerledes der du jobber. 

Anonymkode: e9757...436

Det er slik jeg oppfatter at det er i min hjemkommune, barnet som ble sagt at enkelte ansatte helst ville plasere fra fødselen. Bor fortsatt hjemme 1,5 etterpå med miljøterapeut som undersøker familien og foreldrenes samspill hver uke. Så lenge foreldrene frivillig samarbeider med bv kan det dra ut og ut og ut i det uendelige. 

Anonymkode: 11036...a09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Man melder til barnevernet for at barn skal få det de har krav på. Hva det betyr varierer heldigvis. Barn som har syke foreldre (fysisk eller psykisk) kan ha behov for samtale etc. 

Anonymkode: 1533a...2e6

Nei, der tar du fullstendig feil. Helsepersonell har taushetsplikt og kan kun bryte denne ved melding til bv dersom dei har grunn til å tru at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det kan naturligvis diskuteres kva som ligg i omgrepet "alvorlig omsorgssvikt", men den som melder må ha vurdert omsorgssituasjonen som "betydelig sviktende". At melder meiner at barna kan ha nytte av samtale eller andre former for milde hjelpetiltak for å få det betre, men der det ikkje er mistanke om alvorlig omsorgssvikt, er ikkje nok for å kunne bryte teieplikta! Du kan lese meir her: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helsepersonelloven-med-kommentarer/opplysningsplikt-m.v/-33.opplysningsplikt-til-barnevernet

(Utdrag) 

"Hva som omfattes av begrepet "alvorlig omsorgssvikt", og som dermed utløser en plikt til å melde fra til barneverntjenesten vil alltid avhenge av forholdene rundt det enkelte barnet. I en del tilfeller vil det være klart at barnet befinner seg i en situasjon som utløser plikt til å melde fra til barneverntjenesten. I andre tilfeller vil dette være vanskeligere å vurdere. Det er ikke lett å trekke absolutte grenser mellom akseptabel og uakseptabel omsorg. Alvorlighetsgraden og antallet forsømmelser barnet utsettes for, må vurderes. Det er også av betydning om forsømmelsene er sporadiske eller vedvarende.

Begrepet «mishandling» innebærer alvorlig fysisk eller psykisk krenkelse som kan ha vart over tid. Alvorlig omsorgssvikt innebærer en betydelig sviktende ivaretakelse av barnets grunnleggende behov for stimulering, oppfølging og beskyttelse.

Emosjonell omsorgssvikt omfattes også. Det innebærer at det foreligger alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling." 

Helsepersonell kan gjerne dra inn barnevern som samarbeidspartner for at barna skal få det bedre, men da må foreldre samtykke til dette. Det kan sikkert vere fint å få hjelp med barna i ein belastande situasjon, anten det dreier seg om psykisk eller fysisk sjukdom, men da er det altså krav til samtykke. 

Terskelen for å inngi melding til bv utan samtykke er høg. Sjå f.eks Nova rapport Taushetsplikt,
opplysningsrett og opplysningsplikt (2013). https://fagarkivet.oslomet.no/bitstream/handle/20.500.12199/3417/6818_1.pdf?sequence=1

(Side 84) "Opplysningsplikten til barneverntjenesten er begrenset til de alvorlige tilfellene. Det følger av at barnevernloven § 6-4 andre ledd blant annet viser til § 4-12 – vilkårene for tvangsinngrep ved omsorgsovertakelse. Det at et barn ikke lever under optimale forhold, eller at man er bekymret for et barn uten at man dermed frykter slike situasjoner som § 6-4 andre ledd tar sikte på, gir altså ikke adgang til å fravike taushetsplikten. Ikke enhver form for sviktende omsorg utløser opplysningsplikt – plikten beror på alvorlighetsgraden"

Mulig at eg misforsår deg, men eg tolkar det du skriv som at du meiner at helsepersonell (eller andre  offentlig tilsette) kan melde foreldre utan samtykke ved mindre alvorlige forhold enn det som står i lov og forarbeid. Kan eg spørje kvar du har feilinfoen fra? 

Anonymkode: 50916...fdf

[MiaHI]

Her er det tydeligvis DPS som har meldt mor til barnevernet. Som flere nevner har ikke helsepersonell plikt til å melde om psykisk sykdom før de er bekymret for omsorgssvikt. Da har de tydeligvis vurdert det slik. Det er umulig for oss her inne å vurdere at noe anne er tilfelle for TS. Ut fra innlegget til TS blir jeg selv litt bekymret. Fokuset ligger på hennes sinne og hvordan noen kunne gjøre dette mot HENNE. 

Fra en som har vokst opp med en psykisk syk mor (som lik TS fungerte godt i perioder), vil jeg si at jeg syns det er fint at slike bekymringsmeldinger blir sendt. Barnevernet kan gjøre mer enn å bare ta fra foreldre barna. I mitt tilfelle skulle jeg ønske jeg fikk en form for oppfølging når jeg var barn/tennåring, som kanskje hadde gjort livet videre enklere. Uansett om en forelder som er psykisk syk tror de skjermer barna fra seg selv og sin sykdom, er ikke det alltid tilfelle. At noen kan komme utenfra å vurdere dette syns jeg er bra. Barn sier nesten aldri fra selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, der tar du fullstendig feil. Helsepersonell har taushetsplikt og kan kun bryte denne ved melding til bv dersom dei har grunn til å tru at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det kan naturligvis diskuteres kva som ligg i omgrepet "alvorlig omsorgssvikt", men den som melder må ha vurdert omsorgssituasjonen som "betydelig sviktende". At melder meiner at barna kan ha nytte av samtale eller andre former for milde hjelpetiltak for å få det betre, men der det ikkje er mistanke om alvorlig omsorgssvikt, er ikkje nok for å kunne bryte teieplikta! Du kan lese meir her: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helsepersonelloven-med-kommentarer/opplysningsplikt-m.v/-33.opplysningsplikt-til-barnevernet

(Utdrag) 

"Hva som omfattes av begrepet "alvorlig omsorgssvikt", og som dermed utløser en plikt til å melde fra til barneverntjenesten vil alltid avhenge av forholdene rundt det enkelte barnet. I en del tilfeller vil det være klart at barnet befinner seg i en situasjon som utløser plikt til å melde fra til barneverntjenesten. I andre tilfeller vil dette være vanskeligere å vurdere. Det er ikke lett å trekke absolutte grenser mellom akseptabel og uakseptabel omsorg. Alvorlighetsgraden og antallet forsømmelser barnet utsettes for, må vurderes. Det er også av betydning om forsømmelsene er sporadiske eller vedvarende.

Begrepet «mishandling» innebærer alvorlig fysisk eller psykisk krenkelse som kan ha vart over tid. Alvorlig omsorgssvikt innebærer en betydelig sviktende ivaretakelse av barnets grunnleggende behov for stimulering, oppfølging og beskyttelse.

Emosjonell omsorgssvikt omfattes også. Det innebærer at det foreligger alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling." 

Helsepersonell kan gjerne dra inn barnevern som samarbeidspartner for at barna skal få det bedre, men da må foreldre samtykke til dette. Det kan sikkert vere fint å få hjelp med barna i ein belastande situasjon, anten det dreier seg om psykisk eller fysisk sjukdom, men da er det altså krav til samtykke. 

Terskelen for å inngi melding til bv utan samtykke er høg. Sjå f.eks Nova rapport Taushetsplikt,
opplysningsrett og opplysningsplikt (2013). https://fagarkivet.oslomet.no/bitstream/handle/20.500.12199/3417/6818_1.pdf?sequence=1

(Side 84) "Opplysningsplikten til barneverntjenesten er begrenset til de alvorlige tilfellene. Det følger av at barnevernloven § 6-4 andre ledd blant annet viser til § 4-12 – vilkårene for tvangsinngrep ved omsorgsovertakelse. Det at et barn ikke lever under optimale forhold, eller at man er bekymret for et barn uten at man dermed frykter slike situasjoner som § 6-4 andre ledd tar sikte på, gir altså ikke adgang til å fravike taushetsplikten. Ikke enhver form for sviktende omsorg utløser opplysningsplikt – plikten beror på alvorlighetsgraden"

Mulig at eg misforsår deg, men eg tolkar det du skriv som at du meiner at helsepersonell (eller andre  offentlig tilsette) kan melde foreldre utan samtykke ved mindre alvorlige forhold enn det som står i lov og forarbeid. Kan eg spørje kvar du har feilinfoen fra? 

Anonymkode: 50916...fdf

Korrekt.

Anonymkode: c07d8...f38

[AnonymBruker]

MiaHI skrev (1 minutt siden):

Her er det tydeligvis DPS som har meldt mor til barnevernet. Som flere nevner har ikke helsepersonell plikt til å melde om psykisk sykdom før de er bekymret for omsorgssvikt. Da har de tydeligvis vurdert det slik. Det er umulig for oss her inne å vurdere at noe anne er tilfelle for TS. Ut fra innlegget til TS blir jeg selv litt bekymret. Fokuset ligger på hennes sinne og hvordan noen kunne gjøre dette mot HENNE. 

Fra en som har vokst opp med en psykisk syk mor (som lik TS fungerte godt i perioder), vil jeg si at jeg syns det er fint at slike bekymringsmeldinger blir sendt. Barnevernet kan gjøre mer enn å bare ta fra foreldre barna. I mitt tilfelle skulle jeg ønske jeg fikk en form for oppfølging når jeg var barn/tennåring, som kanskje hadde gjort livet videre enklere. Uansett om en forelder som er psykisk syk tror de skjermer barna fra seg selv og sin sykdom, er ikke det alltid tilfelle. At noen kan komme utenfra å vurdere dette syns jeg er bra. Barn sier nesten aldri fra selv.

Einig i at dette kan vere tilfelle. På den andre sida, dersom det er slik at ts er meldt "for å vere på den sikre sida", utan at det er mistanke om omsorgssvikt, så er det alvorlig. Og da er ho er i sin fulle rett til å vere sint (som eg har skrive før, så må ho så klart ikkje vise sinne i møte med bv 🙂) 

Vi har ikkje oversikt over situasjonen, og det kan så kart vere slik at DPS har gjort rett ved å melde. Men det er ikkje alle som melder til barnevernet som er klar over kvar grensene mellom teieplikt og meldeplikt går. At man jobber i helsetenesta er ingen garanti for at man har jus'en klart for seg, dessverre. Eg har sjølv opplevd å bli meldt av helsepersonell utan at det var mistanke om omsorgssvikt (ikkje psykisk i mitt tilfelle da). Så temaet misforstått meldeplikt engasjerer meg. 

Anonymkode: 50916...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Men jeg må også få lov til å fortelle om min erfaring; og det er at det holdes igjen, særlig på omsorgsovertagelser. Saksbehandlere som mener unger burde vært flyttet gir familien den 78-ende sjansen til å rydde opp, selv om det ikke er mye progresjon. Kanskje det er helt annerledes der du jobber. 

Anonymkode: e9757...436

Selvfølgelig, og det er ikke det samme som å opplyse om noe som en vedtatt sannhet.

Å være samarbeidspart, betyr ikke at man har inngående og riktig kjennskap til barneverntjenestens mandat og lovverk. Finnes nok eksempler på samarbeidspartnere som ikke overholder meldepliktens vilkår (selv om det ikke er bvts ansvar, dog) og som melder over forhold som ikke er omfattet av lov om barneverntjenester men av annet lovverk, med forventninger om et samarbeid og tiltak fra barneverntjenesten selv der det ikke foreligger svikt ved omsorgen. 

Takk og pris for samarbeidspartnere. De er viktige og de er gode på sitt felt, men kan ofte ikke nok om det barnevernfaglige og dens juridiske forankring

Anonymkode: c07d8...f38

[MiaHI]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Einig i at dette kan vere tilfelle. På den andre sida, dersom det er slik at ts er meldt "for å vere på den sikre sida", utan at det er mistanke om omsorgssvikt, så er det alvorlig. Og da er ho er i sin fulle rett til å vere sint (som eg har skrive før, så må ho så klart ikkje vise sinne i møte med bv 🙂) 

Vi har ikkje oversikt over situasjonen, og det kan så kart vere slik at DPS har gjort rett ved å melde. Men det er ikkje alle som melder til barnevernet som er klar over kvar grensene mellom teieplikt og meldeplikt går. At man jobber i helsetenesta er ingen garanti for at man har jus'en klart for seg, dessverre. Eg har sjølv opplevd å bli meldt av helsepersonell utan at det var mistanke om omsorgssvikt (ikkje psykisk i mitt tilfelle da). Så temaet misforstått meldeplikt engasjerer meg. 

Anonymkode: 50916...fdf

Jeg er enig i det du sier, men ønsker å tilføye at DPS er et psykisk helsevern som vanligvis bare tar for seg akutte/krise-tilfeller. Er du mildere psykisk syk og blir henvist til DPS, så vil du i de fleste tilfeller etter utredning bli avvist og bedt om å søke annen psykiatrisk hjelp. De som står for utredning på DPS er psykiatere (i alle tilfeller jeg vet om), så de er nok kunnskapsrike både innenfor psykiatri og tilknyttet jus. Jeg ville veid en bekymringsmelding fra en som utreder på DPS tyngre enn en bekymringsmelding fra annet helsepersonell som er mindre kunnskapsrik på området. 

Endret 26. mars 2021 av MiaHI

[AnonymBruker]

MiaHI skrev (2 minutter siden):

Jeg er enig i det du sier, men ønsker å tilføye at DPS er et psykisk helsevern som vanligvis bare tar for seg akutte/krise-tilfeller. Er du mildere psykisk syk og blir henvist til DPS, så vil du i de fleste tilfeller etter utredning bli avvist og bedt om å søke annen psykiatrisk hjelp. De som står for utredning på DPS er psykiatere (i alle tilfeller jeg vet om), så de er nok kunnskapsrike både innenfor psykiatri og tilknyttet jus. Jeg ville veid en bekymringsmelding en som utreder på DPS tyngre enn en bekymringsmelding fra annet helsepersonell som er mindre kunnskapsrik på området. 

Aha. Takkar for oppklaring. Eg har ikkje kjennskap til DPS. Eg meiner uansett at sjølv om mor er innlagt for psykisk sjukdom, så er det ikkje gitt at barna tar skade av dette, så lenge dei er hos far. Men vi får jo aldri vite korleis den som meldte har tenkt i dette tilfellet. Det er forhåpentligvis gjort riktige vurderingar 🙂 

Anonymkode: 50916...fdf