Hjelp til å stoppe meg i å klage

[AnonymBruker]

Jeg har en familie hvor store deler ca aldri tar kontakt. Dette har vært svært skuffende og leit for meg, etter at jeg flyttet svært langt for å være nærmere familie etter at jeg ble alene med begge barna etter at faren døde for noen år siden. Så jeg har nok gått inn i en depresjon, mye fordi jeg hadde forventninger om noen familierelasjoner og en interesse fra familien som aldri kom. Men jeg har gode venner, og har god evne til å skaffe nye venner. Men det jeg merker, er at jeg klager til mine venner over min familie sin manglende interesse. Jeg føler at jeg lar denne sorgen over familiens manglende initiativ, tar over gleden over å ha gode venner, og at mitt fokus på dette forsurer relasjonen med mine venner. At jeg klager, heller enn å finne morsomme ting å snakke om. Så nå er jeg redd for å miste mine venner også. Så jeg vil gjerne ha hjelp av dere kloke folk på kg. 

1. Hvordan bli flinkere til å fokusere på det jeg faktisk har (gode venner jeg har god kjemi med og føler meg bra med), foran det jeg ikke har (interessert/ engasjert familie)

2. Hvordan stopper man seg selv når man kommer inn i en klagemodus? Hvordan skifter jeg temaet?

Anonymkode: 0abd9...b0a

[AnonymBruker]

Blir egentlig bare et svar på spm 2: Jeg anbefaler at du tar opp med venninnene at noen ganger blir du så oppslukt av alt vanskelig uten at du merker det, og du ønsker at de sier ifra slik at dere kan bytte tema til noe koseligere. Etter noen sånne påminnelser blir man bedre på å kjenne igjen situasjonene selv etter hvert. ❤️

Anonymkode: 92388...394