Hvordan kvitte seg med ting ?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg skal flytte. Frem til nå har jeg kastet og gitt bortendel, men hatt fokus på å få alt pakket ned i esker da det ikke er så lenge til flytting. Når jeg nå ser alle eskene det blir her, har jeg bare lyst til å kvitte meg med alt jeg har..  Føler jeg drukner i greier. (sluttet å kjøp greier men sparer på mye fra langt tilbake. Her er ,minner, kategorien: kan få brukt for og mengder av det , affeksjonsverdi-greier og ting som ikke lett kan erstattes.)

Vil ikke ha det sånn. Men, når jeg åpner en eske og skal prøve tynne ut mer, er jeg så knyttet til alt mulig  og det hele bare forvirrende. Skjønner ikke hvordan tenke og blir galt uansett.  Blir jeg lei meg om jeg har tingene og lei meg om jeg kvitter meg med dem. Drømmer om å eie lite, men samtidig vil jeg ta vare på det som betyr mest for meg. Og får rett og slett angst om jeg føler jeg har tatt vekk for mye.

 Hvordan vite hva som er viktig nok til å få bli ?. Er nok spesielt knyttet til ting. De minner meg om ting. Om hvem jeg er og var og om drømmer og interesser. Har prøvd å tenke: gjør denne meg lykkelig ,slit som en anbefales å tenke.. men.. Klarer ikke tenke riktig. Redd for jeg vil angre når jeg gir noe bort. Samtidig sitter det hardt i meg en ikke skal kaste ting som er helt og funker... om så en kulepenn ( har en hel pose) Hvordan finne ut hva som er riktig grunn for å kvitte seg med noe eller ha noe. Kjennes komplisert. 

Jo da. Skikkelig i-landsproblem. Flaut det er med: å neeeei har sååå myyyye. Men kan noen smarte hoder her hjelpe en litt frustrert flytter ?

 

Anonymkode: 59ce8...760

[AnonymBruker]

oj.. ble langt. sorry. Noe frustrert he he.

Anonymkode: 59ce8...760

[Dise]

Lest/hørt om Konmari-metoden? Anbefales! 

[GammelKaktus]

Ta bilder av dritten og kast det, sannsynligheten for at du for bruk for ting du ikke bruker jevnlig er jo forsvinnende liten.  Du tar det som du vet du ikke kan erstatte og beholder det, en pose med kulepenner kan du kaste. 😄 

[AnonymBruker]

Dise skrev (8 minutter siden):

Lest/hørt om Konmari-metoden? Anbefales! 

Skal sjekke ut. Takk

Anonymkode: 59ce8...760

[AnonymBruker]

Ting som lett kan erstattes er det enkleste. Da kan du tenke «skal jeg virkelig ta vare på denne fordi jeg kanskje kan spare 50kr engang i framtiden?» Det skal du selvfølgelig ikke, du gir den bort, og føler du et akutt behov for å ha en sånn ting i framtiden kan du kjøpe en ny.

Samme med klær som er helt ok, men som du egentlig aldri har lyst til å bruke; «fortjener dette plagget egentlig å bo i skapet mitt?» Bøker som du har lest, eller har planlagt å lese en gang i framtiden kan du også kvitte deg med, det finnes biblioteker der boka kan lånes når som helst, og leveres tilbake når du er ferdig eller har gått lei.

Ting med affeksjonsverdi er vanskeligst. For noe er helt klart verdt å ta vare på. Samtidig er du ikke tjent med at hjemmet ditt blir et museum over den du var. For da blir det så lite plass igjen til den du er nå, og den du kan bli.

Anonymkode: dad60...e40

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (9 minutter siden):

Ta bilder av dritten og kast det, sannsynligheten for at du for bruk for ting du ikke bruker jevnlig er jo forsvinnende liten.  Du tar det som du vet du ikke kan erstatte og beholder det, en pose med kulepenner kan du kaste. 😄 

Ja du sier noe.. Ta bilde av ting er en god ide.

Føles så umoralsk å kast en pose med kulepenner og alle andre poser med brukbare ting. Er det lov altså ? høres digg ut.. hm. 

Hu hei du er hard i klypa. Må vel bli det jeg også. hm

Bare at når jeg står med den der boka i hånda som de ikke har på biblioteket men som jeg aldri har lest... noe rart skjer. Føler meg ribba på ett vis om kaster mye. Hater den følelsen. Mulig den jeg er redd

Takk for svar ( og ja jeg er en nervøs grubler ha ha)

Anonymkode: 59ce8...760

[saltyliquorice]

Min metode er å tenke over om jeg har brukt en gjenstand de siste 6 månedene, og om jeg i det hele tatt  kommer til å bruke den i løpet av de neste 6 (avhenger litt av hva det er selvfølgelig). Er svaret nei så hiver jeg det, selger eller gir bort. Kjøper veldig mye mindre "tull" etter at jeg begynte med det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei. Jeg skal flytte. Frem til nå har jeg kastet og gitt bortendel, men hatt fokus på å få alt pakket ned i esker da det ikke er så lenge til flytting. Når jeg nå ser alle eskene det blir her, har jeg bare lyst til å kvitte meg med alt jeg har..  Føler jeg drukner i greier. (sluttet å kjøp greier men sparer på mye fra langt tilbake. Her er ,minner, kategorien: kan få brukt for og mengder av det , affeksjonsverdi-greier og ting som ikke lett kan erstattes.)

Vil ikke ha det sånn. Men, når jeg åpner en eske og skal prøve tynne ut mer, er jeg så knyttet til alt mulig  og det hele bare forvirrende. Skjønner ikke hvordan tenke og blir galt uansett.  Blir jeg lei meg om jeg har tingene og lei meg om jeg kvitter meg med dem. Drømmer om å eie lite, men samtidig vil jeg ta vare på det som betyr mest for meg. Og får rett og slett angst om jeg føler jeg har tatt vekk for mye.

 Hvordan vite hva som er viktig nok til å få bli ?. Er nok spesielt knyttet til ting. De minner meg om ting. Om hvem jeg er og var og om drømmer og interesser. Har prøvd å tenke: gjør denne meg lykkelig ,slit som en anbefales å tenke.. men.. Klarer ikke tenke riktig. Redd for jeg vil angre når jeg gir noe bort. Samtidig sitter det hardt i meg en ikke skal kaste ting som er helt og funker... om så en kulepenn ( har en hel pose) Hvordan finne ut hva som er riktig grunn for å kvitte seg med noe eller ha noe. Kjennes komplisert. 

Jo da. Skikkelig i-landsproblem. Flaut det er med: å neeeei har sååå myyyye. Men kan noen smarte hoder her hjelpe en litt frustrert flytter ?

 

Anonymkode: 59ce8...760

Del det inn i gi bort, selge og kaste kategorier. Selv synes jeg det er lettere om jeg får solgt det siden jeg da ikke får så dårlig samvittighet, men husk smittevernreglene! Be om forskuddsbetaling og sett det utenfor døren, eller la de betale etter at de har fått sett på det eller snakk gjennom vinduet. 

Anonymkode: 94344...471

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ting som lett kan erstattes er det enkleste. Da kan du tenke «skal jeg virkelig ta vare på denne fordi jeg kanskje kan spare 50kr engang i framtiden?» Det skal du selvfølgelig ikke, du gir den bort, og føler du et akutt behov for å ha en sånn ting i framtiden kan du kjøpe en ny.

Samme med klær som er helt ok, men som du egentlig aldri har lyst til å bruke; «fortjener dette plagget egentlig å bo i skapet mitt?» Bøker som du har lest, eller har planlagt å lese en gang i framtiden kan du også kvitte deg med, det finnes biblioteker der boka kan lånes når som helst, og leveres tilbake når du er ferdig eller har gått lei.

Ting med affeksjonsverdi er vanskeligst. For noe er helt klart verdt å ta vare på. Samtidig er du ikke tjent med at hjemmet ditt blir et museum over den du var. For da blir det så lite plass igjen til den du er nå, og den du kan bli.

Anonymkode: dad60...e40

Mye klok. Det er de bøkene de ikke har på biblioteket som er ett problem. De andre forsvant. det latterlige: jeg har aldri lest dem. men jeg vil lese de. (herregud ja)

Jaaaa. ting som er bruksting kan bli det letteteste ja. Takk for inspisrasjon.

Affeksjonsverdi: hmmm.. Mulig det er en åpning der en ikke trenger ha flere ting som minner en om det samme.. ja og ta bilder..

Anonymkode: 59ce8...760

[AnonymBruker]

saltyliquorice skrev (3 minutter siden):

Min metode er å tenke over om jeg har brukt en gjenstand de siste 6 månedene, og om jeg i det hele tatt  kommer til å bruke den i løpet av de neste 6 (avhenger litt av hva det er selvfølgelig). Er svaret nei så hiver jeg det, selger eller gir bort. Kjøper veldig mye mindre "tull" etter at jeg begynte med det. 

Takk Kjøper nesten ikke noe. og bruker fint lite av det jeg har. Tror jeg har tingene litt for trygghet. Høres det rart ut ? 

Ja eller så er det bare det at når jeg konfronteres med en gjenstand så.. blir så mye tanker i hodet og får ikke tatt en avgjørelse. det ugjenkallelige i å kvitte seg med noe er skummelt.. ?? hm. Tenker for mye og blir rar av det. Så ungår jeg hele greie når det blir for ubehagelig

Anonymkode: 59ce8...760

[saltvann]

Man må lære seg å ikke ha følelser for ting. Samtidig merker jeg at det er ekstra vanskelig å kvitte seg med ting når man ikke har god råd (for da er det kjipt å bruke penger på noe du en gang hadde).
Du må bare prøve å tenke logisk. Hva har du bruk for.

Hva gjør at jeg ønsker å beholde denne tingen etter foreldrene mine? Prøv å tenk over hva som har betydning for deg.

Det er vanskelig å både selge, kaste og gi bort ting. Det er jo så mye man har! Så mye bortkasta penger og.. Men så må man nesten kvitte seg meg mye, så blir man flinkere til å tenke mer igjennom hva man kjøper i fremtiden. Så setter man mer pris på det man har

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Del det inn i gi bort, selge og kaste kategorier. Selv synes jeg det er lettere om jeg får solgt det siden jeg da ikke får så dårlig samvittighet, men husk smittevernreglene! Be om forskuddsbetaling og sett det utenfor døren, eller la de betale etter at de har fått sett på det eller snakk gjennom vinduet. 

Anonymkode: 94344...471

Takk for innspill.  Har solgt endel. Hm

Anonymkode: 59ce8...760

[saltyliquorice]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk Kjøper nesten ikke noe. og bruker fint lite av det jeg har. Tror jeg har tingene litt for trygghet. Høres det rart ut ? 

Ja eller så er det bare det at når jeg konfronteres med en gjenstand så.. blir så mye tanker i hodet og får ikke tatt en avgjørelse. det ugjenkallelige i å kvitte seg med noe er skummelt.. ?? hm. Tenker for mye og blir rar av det. Så ungår jeg hele greie når det blir for ubehagelig

Anonymkode: 59ce8...760

Syns ikke det er så rart, nei det kan jo til og med være emosjonelt tungt å kvitte seg med ting. 

[AnonymBruker]

saltvann skrev (1 minutt siden):

Man må lære seg å ikke ha følelser for ting. Samtidig merker jeg at det er ekstra vanskelig å kvitte seg med ting når man ikke har god råd (for da er det kjipt å bruke penger på noe du en gang hadde).
Du må bare prøve å tenke logisk. Hva har du bruk for.

Hva gjør at jeg ønsker å beholde denne tingen etter foreldrene mine? Prøv å tenk over hva som har betydning for deg.

Det er vanskelig å både selge, kaste og gi bort ting. Det er jo så mye man har! Så mye bortkasta penger og.. Men så må man nesten kvitte seg meg mye, så blir man flinkere til å tenke mer igjennom hva man kjøper i fremtiden. Så setter man mer pris på det man har

Takk for kloke ord...  

Har nok alltid hatt for mye følelser for ting. 

 

Hm. Vil jo gjerne huske de gode tingene. Og tingene minner med på dem. det kan spilles av filmer i hodet mitt når tar i en ting. men kan ha færre for hvert minne. Mine foreldre kan minne i en liten dings og ikke en kasse med greier, Osv

Har bra økonomi så det er ikke en hindring å gi vekk ting som er erstattelig. Godt å ha tenkt  motiverende

Ja jeg tenker nå nøøøøye over om jeg skal kjøpe noe. (blir jo ikke kvitt det igjen ha ha. )

Igjen takk  

Anonymkode: 59ce8...760

[AnonymBruker]

saltyliquorice skrev (4 minutter siden):

Syns ikke det er så rart, nei det kan jo til og med være emosjonelt tungt å kvitte seg med ting. 

Phu..takk. Føler meg passe sprø og tåpelig her..

Anonymkode: 59ce8...760

[AnonymBruker]

Takk for mye fine råd.

Det slår meg at det jeg beholder faller i noen spesifikke forkjellige kategorier. (som dere antyder) Mulig det blir mer oversiktlig, for meg, å navngi dem og ha forskjellige regler for de forskjellige kategorier. 

hu. Skummelt 😂

Anonymkode: 59ce8...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for mye fine råd.

Det slår meg at det jeg beholder faller i noen spesifikke forkjellige kategorier. (som dere antyder) Mulig det blir mer oversiktlig, for meg, å navngi dem og ha forskjellige regler for de forskjellige kategorier. 

hu. Skummelt 😂

Anonymkode: 59ce8...760

Å kvitte seg med ting blir lettere etter hvert, det lover jeg deg. Jeg har en del ting jeg har gått gjennom for å kaste flere ganger, og det tynnes ut i det jeg beholder hver gang jeg går gjennom det.

Men jeg opplever at det er en prosess, og den prosessen går lettere etter hvert. Jeg har et skap som var fullt av ting jeg hadde masse minner knyttet til, nå etter 2-3 år er det nesten tomt. Jeg tok bilder av det som var vanskeligst å kvitte seg med, men jeg har ikke følt behov for å se på bildene. Og jeg har aldri angret på at jeg kvittet meg med ting heller. 

Jeg tok eierskap over prosessen kan jeg vel si. Eier jeg tingene (og kan dermed gjøre hva jeg vil med dem) eller eier tingene meg? 

Tror nok at jeg følte trygghet ved å ha mange ting, men nå føler jeg frihet ved å kvitte meg med veldig mye!

Anonymkode: 6863a...eb3

[Gjest Lunaris]

Tenk at noen ganger er det bedre med luft og ro i sjela enn masse rot som kveler en... 

[AnonymBruker]

Øvelse gjør mester - og det gjelder faktisk her også  Jo mer du kvitter deg med, desto lettere blir det å rydde og kaste i fremtiden. 
Høres ut som om du har ekstra lett for å knytte deg til ting og legge følelser i dem. Husk at du ikke kvitter deg med minnene ved å kvitte deg med gjenstanden. Gjenstander er bare én av mange «minne-triggere». Se om du kan få tak i aktuelle bøker og filmer digitalt, så tar det ikke opp plass. 
som en skriver over her så kan det være lurt å pakke ting du er usikker på i en eske og la det marinere litt. Ta den frem en gang annenhver måned eller noe sånt og gå gjennom. Så vil du gradvis kvitte deg med flere ting i esken etterhvert. 

Anonymkode: 930e8...fc9