Trassalder og konsekvenser

[jabx]

Jytte skrev (På 22.3.2021 den 22.37):

Mine foreldre brukte aldri rommet som en straff. Bra vi er forskjellige: Men barn tåler å høre at de må gå på rommet etter å ha prøvd å skrike i en halv time, så langt som de skjønner at det er en konsekvens. ?

Nei, det er jo å straffe dem ved å kutte dem av fra sosial kontakt når det nettopp er støtte og hjelp til å takle situasjonen de trenger aller mest. Å bruke eget rom som straff er ikke oppskrift på et mentalt balansert barn. Ikke at de nødvendigvis blir direkte psykisk syke av det, men det er ikke positivt for et barn i det minste.

[jabx]

Rosa Dartle skrev (21 timer siden):

Det er forskjell å putte barnet sitt på rommet som straff, stenge det inne eller lignende, enn å gi det en mulighet til å skrike og rope der hvis det trenger å få utløp for det, samt å si at det kan komme ut igjen når det er ferdig med å rope.

Hva mener du med "gi det en mulighet"? Å be barnet gå på rommet eller vise det dit er ikke å gi det mulighet.

Hvis barnet derimot selv føler behov for å være i fred så er det noe annet.

[jabx]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Her på kvinneguiden har alle veloppdratte barn som aldri skriker eller trasser... 

det er slemt å si nei, det er slemt å sende dem på rommet, det er mishandlig å ta noen i armen...

Latterlig og løgnaktig stråmannargumentasjon. Ingen har påstått at de har barn som aldri "skriker eller trasser". Ingen har sagt at det er slemt å si nei heller.

Men ja, å isolere et lite barn sosialt er negativt, og det å ta noen i armen som beskrevet her er en form for fysisk mishandling. Det er ikke annet enn å påføre dem smerte/ubehag som straff for at de har gjort noe man mener de ikke skulle gjort.

Man kan fint ha barn som ikke oppfører seg som engler hele tiden, og likevel strebe etter å unngå å bruke sosial isolasjon og fysisk og psykisk mishandling.

[AnonymBruker]

jabx skrev (3 minutter siden):

Hva mener du med "gi det en mulighet"? Å be barnet gå på rommet eller vise det dit er ikke å gi det mulighet.

Hvis barnet derimot selv føler behov for å være i fred så er det noe annet.

Jeg vil tro at hun mener at man gir barnet en mulighet,  hvis man f.eks sier: "Her inne på stua må vi snakke med rolige stemme/innestemme. Hvis du vil rope og bråke, så vil jeg at du skal gjøre det på rommet ditt. Da har barnet en mulighet til å velge.

Anonymkode: 6b4f3...504

[Jytte]

jabx skrev (9 timer siden):

Nei, det er jo å straffe dem ved å kutte dem av fra sosial kontakt når det nettopp er støtte og hjelp til å takle situasjonen de trenger aller mest. Å bruke eget rom som straff er ikke oppskrift på et mentalt balansert barn. Ikke at de nødvendigvis blir direkte psykisk syke av det, men det er ikke positivt for et barn i det minste.

Ser den, mente ikke å stenge barn inne på rommet sitt, ville gått inn etter kort tid og tatt en prat. Barn er forskjellige, min hadde lite trass, tror ikke jeg trasset mye selv, men sånt husker man jo ikke. I følge min mor var jeg brysom og sta. Nå heter jo det selvstendighetsalder, men det er fremdeles lov å skrive ordet trassalder.