Trassalder og konsekvenser

[AnonymBruker]

Min snart 3 åring tester mye grenser om dagen og han gjør det med et lurt smil. Det er altså ikke situasjoner hvor han trenger å roe ned eller få trøst, men mer lære at dårlig oppførsel får en konsekvens.

Ødelegger han en leke eller leker med noe han ikke får lov til, så tar vi gjenstanden bort (og så videre). Men hva når gutten roper med utestemme og vi ber han bruke innestemme? Når han bare øker volumet for å vekke en reaksjon? Hvordan vil dere løse slike situasjoner? Hva er den (logiske) konsekvensen av slikt trass?

Anonymkode: 2c7cd...913

[AnonymBruker]

Hva jeg gjorde var det motsatte av hva ungen ville. 

Skrik - ingorering helt til ungen stopper, ELLER tar litt ordentlig hardt i armen og sier strengt "NEI". 

Ikke vil gi fra seg ting - ta det fra h*n med styrke, si "NEI!" 

Det høres ganske brutalt ut på papiret, men barnet vårt var utrolig trygge på oss og kunne finne på å le når vi sa "Nei!". Med andre ord, barnet ble ikke skremt, bare flau. H*n assosierte ordet med flauhet. 

Noen ganger funker det bare ikke å ignorere. I tillegg til det så får du ikke respekt fra barnet. Å vise hvem som er sjef noen ganger hjelper faktisk. 

Får sikkert noen på halen nå som mener det var mishandling, men barnet har det helt fint den dag i dag. Ingenting knuste, barnet var en engel med andre, snill og omtenksom. Husk at empati er noe man lærer seg! 

Anonymkode: 5e9f0...1a8

[jabx]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

ELLER tar litt ordentlig hardt i armen og sier strengt "NEI". 

Ikke vil gi fra seg ting - ta det fra h*n med styrke, si "NEI!"

Ikke riktig måte å gjøre det på.

[Jytte]

Sier bruk innestemme eller gå inn på rommet ditt. Men har aldri hatt en ulydig unge på den måten. 

Søskensjalusi?

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

...tar litt ordentlig hardt i armen og sier strengt "NEI". 

Ikke vil gi fra seg ting - ta det fra h*n med styrke, si "NEI!" 

 

Husk at empati er noe man lærer seg! 

Anonymkode: 5e9f0...1a8

Jeg får ikke de to første setningene til å samsvare med den siste. 

Anonymkode: 13fa7...6f5

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hva jeg gjorde var det motsatte av hva ungen ville. 

Skrik - ingorering helt til ungen stopper, ELLER tar litt ordentlig hardt i armen og sier strengt "NEI". 

Ikke vil gi fra seg ting - ta det fra h*n med styrke, si "NEI!" 

Det høres ganske brutalt ut på papiret, men barnet vårt var utrolig trygge på oss og kunne finne på å le når vi sa "Nei!". Med andre ord, barnet ble ikke skremt, bare flau. H*n assosierte ordet med flauhet. 

Noen ganger funker det bare ikke å ignorere. I tillegg til det så får du ikke respekt fra barnet. Å vise hvem som er sjef noen ganger hjelper faktisk. 

Får sikkert noen på halen nå som mener det var mishandling, men barnet har det helt fint den dag i dag. Ingenting knuste, barnet var en engel med andre, snill og omtenksom. Husk at empati er noe man lærer seg! 

Anonymkode: 5e9f0...1a8

Dere burde hatt foreldre veiledning. 

[AnonymBruker]

Jytte skrev (28 minutter siden):

Sier bruk innestemme eller gå inn på rommet ditt. Men har aldri hatt en ulydig unge på den måten. 

Søskensjalusi?

Blir storebror nå ja. Merket endring nå. Men det er alltid med et lurt smil. Har aldri hatt noe sinneutbrudd eller melt-down som andre her inne opplever. Det er kun å pushe grenser forsiktig. Skal liksom finne ut hvilket volum som er over grensen, så øker litt og litt og litt med et lurt smil. Sånn er det med andre ting også. Strikken skal tøyes til det ikke er greit.

ts 

Anonymkode: 2c7cd...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva jeg gjorde var det motsatte av hva ungen ville. 

Skrik - ingorering helt til ungen stopper, ELLER tar litt ordentlig hardt i armen og sier strengt "NEI". 

Ikke vil gi fra seg ting - ta det fra h*n med styrke, si "NEI!" 

Det høres ganske brutalt ut på papiret, men barnet vårt var utrolig trygge på oss og kunne finne på å le når vi sa "Nei!". Med andre ord, barnet ble ikke skremt, bare flau. H*n assosierte ordet med flauhet. 

Noen ganger funker det bare ikke å ignorere. I tillegg til det så får du ikke respekt fra barnet. Å vise hvem som er sjef noen ganger hjelper faktisk. 

Får sikkert noen på halen nå som mener det var mishandling, men barnet har det helt fint den dag i dag. Ingenting knuste, barnet var en engel med andre, snill og omtenksom. Husk at empati er noe man lærer seg! 

Anonymkode: 5e9f0...1a8

Hjelpes. 

Anonymkode: ec715...b25

[Jytte]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Blir storebror nå ja. Merket endring nå. Men det er alltid med et lurt smil. Har aldri hatt noe sinneutbrudd eller melt-down som andre her inne opplever. Det er kun å pushe grenser forsiktig. Skal liksom finne ut hvilket volum som er over grensen, så øker litt og litt og litt med et lurt smil. Sånn er det med andre ting også. Strikken skal tøyes til det ikke er greit.

ts 

Anonymkode: 2c7cd...913

Det kan bli verre når barn nummer to kommer. Ville kanskje innført gå på rommet nå, og ikke når babyen opptar plass. 

Man trenger ikke si gå på rommet i en streng tone, bare si at nå bråker du og da synes jeg du kan gå på rommet ditt for jeg er sliten i hodet akkurat nå. 

 

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare sette ham ut hvis han bruker utestemme? Så får han komme inn igjen hvis han demper seg?

Anonymkode: e033c...73d

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva jeg gjorde var det motsatte av hva ungen ville. 

Skrik - ingorering helt til ungen stopper, ELLER tar litt ordentlig hardt i armen og sier strengt "NEI". 

Ikke vil gi fra seg ting - ta det fra h*n med styrke, si "NEI!" 

Det høres ganske brutalt ut på papiret, men barnet vårt var utrolig trygge på oss og kunne finne på å le når vi sa "Nei!". Med andre ord, barnet ble ikke skremt, bare flau. H*n assosierte ordet med flauhet. 

Anonymkode: 5e9f0...1a8

Å gjøre barnet flau høres ut som noe du syntes er positivt?

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

nHva jeg gjorde var det motsatte av hva ungen ville. 

Skrik - ingorering helt til ungen stopper, ELLER tar litt ordentlig hardt i armen og sier strengt "NEI". 

Ikke vil gi fra seg ting - ta det fra h*n med styrke, si "NEI!" 

Det høres ganske brutalt ut på papiret, men barnet vårt var utrolig trygge på oss og kunne finne på å le når vi sa "Nei!". Med andre ord, barnet ble ikke skremt, bare flau. H*n assosierte ordet med flauhet. 

Noen ganger funker det bare ikke å ignorere. I tillegg til det så får du ikke respekt fra barnet. Å vise hvem som er sjef noen ganger hjelper faktisk. 

Får sikkert noen på halen nå som mener det var mishandling, men barnet har det helt fint den dag i dag. Ingenting knuste, barnet var en engel med andre, snill og omtenksom. Husk at empati er noe man lærer seg! 

Anonymkode: 5e9f0...1a8

At barnet ditt har empati har ingenting med den oppdragelsen å gjøre, og det er vel og grundig forsket på at barn ikke lærer noe av dette.

Det du lærte barnet ditt var redsel og frykt, og at noen ting er assosiert med sinne. 

Det er for tidlig å forvente at et barn skal forstå logiske konsekvenser i en alder av 2, snart 3 år.

Jeg har sagt slipp og nei selv, men klyper ikke barn - kjefter ikke unødig, og gjør dem ikke redde for å sette et eksempel. Er det virkelig verdt det?

Ville du gjort en voksen redd femten ganger om dagen? Om dette var et seriøst innlegg trenger dere kurs og veiledning. 

Anywho: 

Man får ikke gjort så mye annet enn å rydde bort gjenstander man er redd for/som ungen har hangup på. Sett grenser, og forhold deg nøytralt.

Barn som roper mye bør man sjekke hørselen på før man antar det er kun «med vilje». Barn har forøvrig høyere volum enn vokse ofte. 

Om barnet nettopp har fått søsken er jo dette åpenbart en måte å få oppmerksomhet på, og fra foreldre som har hendene fulle med jobb/permisjon osv er ofte dette «eneste» måte å få full oppmerksomhet på. 

Smil = «se på meg, nå får jeg respons fra deg», ikke «jeg prøver være slem». 

Endret 19. mars 2021 av Fnuggolina

[Sirinna]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min snart 3 åring tester mye grenser om dagen og han gjør det med et lurt smil. Det er altså ikke situasjoner hvor han trenger å roe ned eller få trøst, men mer lære at dårlig oppførsel får en konsekvens.

Ødelegger han en leke eller leker med noe han ikke får lov til, så tar vi gjenstanden bort (og så videre). Men hva når gutten roper med utestemme og vi ber han bruke innestemme? Når han bare øker volumet for å vekke en reaksjon? Hvordan vil dere løse slike situasjoner? Hva er den (logiske) konsekvensen av slikt trass?

Anonymkode: 2c7cd...913

Lurt smil = invitasjon til lek. Forklar at du mener alvor og at dere ikke leker nå. Eventuelt godta invitasjon til lek dersom situasjonen tillater det.

Ødelegger leker, dere fjerner leken. Hva med å istedet forklare at han må være forsiktig med tingene sine. At dere ikke kan kjøpe leker dersom han ikke tar vare på de. Ødelegger han den og den leken kan han følgelig ikke leke med den noe mer. Forklar på hans nivå. 

Roping er det bare å ignorere til han er ferdig.  Når han gir seg setter du deg ned med ham og spør hvorfor han roper sånn. Når vi er inne kan vi ikke drive å rope, det gjør vi ute når vi leker. 
 

Han oppnår jo noe ved denne oppførselen, ettersom han fortsetter med den. Det er ALDRI greit å ta i barnet fysisk (som foreslått ovenfor), barn som blir behandlet slik lukker seg og lærer at de ikke kan kommunisere med foreldrene sine. 

[AnonymBruker]

Jytte skrev (1 time siden):

Sier bruk innestemme eller gå inn på rommet ditt. Men har aldri hatt en ulydig unge på den måten. 

Søskensjalusi?

Men så er det vel en stund siden du hadde småbarn også, kanskje du har glemt hvordan det var? :-)) 

Anonymkode: 58e33...d8b

[Årolilja]

Ved roping gir jeg først beskjed om at han må dempe seg, fordi det er for høyt og gjør vondt i ørene.

Bedrer det seg ikke, får han én advarsel: "Her i stua må vi ta hensyn til hverandre. Hvis du vil fortsette å rope, må du gjøre det på rommet ditt/ute i hagen."

Trosser han advarselen så fører jeg han til rommet/hagen som jeg har sagt. Han får komme tilbake når han har dempet seg. Tar gjerne en ekstra prat om innestemme vs utestemme og hvorfor han måtte på rommet etterpå. Bare vær konsekvent og ikke la deg provosere

[Årolilja]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Blir storebror nå ja. Merket endring nå. Men det er alltid med et lurt smil. Har aldri hatt noe sinneutbrudd eller melt-down som andre her inne opplever. Det er kun å pushe grenser forsiktig. Skal liksom finne ut hvilket volum som er over grensen, så øker litt og litt og litt med et lurt smil. Sånn er det med andre ting også. Strikken skal tøyes til det ikke er greit.

ts 

Anonymkode: 2c7cd...913

Dette har jeg forresten skjønt at er ganske normalt for små barn. De er ikke nødvendigvis ute etter å irritere, men bare genuint nysgjerrige på akkurat hvor grensa går. "Det var visst ikke lov, men hva sier mamma hvis jeg heller gjør sånn mon tro?"

Denne kommentaren var ikke ment som en unnskyldning for å ikke veilede og sette grenser, jeg bare gjør oppmerksom på at vi som voksne ikke alltid vet hva slags intensjoner barna våre har. 

[jabx]

Jytte skrev (På 19.3.2021 den 18.57):

Sier bruk innestemme eller gå inn på rommet ditt. Men har aldri hatt en ulydig unge på den måten. 

Man kutter ikke et barn fra sosial kontakt på den måten. Et barn med kroppen full av følelser trenger hjelp til å takle følelsene sine, ikke avvisning og isolering.

[Boblerone]

Jytte skrev (På 19.3.2021 den 19.36):

Det kan bli verre når barn nummer to kommer. Ville kanskje innført gå på rommet nå, og ikke når babyen opptar plass. 

Man trenger ikke si gå på rommet i en streng tone, bare si at nå bråker du og da synes jeg du kan gå på rommet ditt for jeg er sliten i hodet akkurat nå. 

 

Ville aldri brukt rommet som straff. Det har vel de fleste forstått for lenge siden.

[AnonymBruker]

Boblerone skrev (4 minutter siden):

Ville aldri brukt rommet som straff. Det har vel de fleste forstått for lenge siden.

Foreldrene mine brukte rommet som straff da jeg var liten og vanskelig. 
 

ikke at jeg fatter hvorfor, det var jo en frihet for meg å få være der alene når jeg hadde det vanskelig (og derfor oppførte meg vanskelig). 
det var enklere å ha det vanskelig alene på rommet enn å ha det vanskelig med foreldre som ikke forsto meg. 
 

Anonymkode: d7a14...059

[Jytte]

jabx skrev (14 minutter siden):

Man kutter ikke et barn fra sosial kontakt på den måten. Et barn med kroppen full av følelser trenger hjelp til å takle følelsene sine, ikke avvisning og isolering.

Mine foreldre brukte aldri rommet som en straff. Bra vi er forskjellige: Men barn tåler å høre at de må gå på rommet etter å ha prøvd å skrike i en halv time, så langt som de skjønner at det er en konsekvens. ? 

Boblerone skrev (6 minutter siden):

Ville aldri brukt rommet som straff. Det har vel de fleste forstått for lenge siden.

En konsekvens, håper de fleste foreldre har lært barn at rommet er forbundet med leker, lese og kos.