Beholde barnet eller ta abort?

[Amatariel]

Følg hjertet ❤️
Det vil garantert bli tungt, men helt sikkert verdt det. Om noen få år kommer du til å være såå glad for at du beholdte. Uavhengig om forholdet til pappaen ikke fungerte. Det er tøft i småbarnstiden uansett, med mangel på søvn og alt.

Enn så lenge er dere gift nå, så krev at mannen (som ikke har jobb) tar mye av belastningen med hus og hjem, og barnet dere har. Det er ikke godt å føle seg så sliten og utilstrekkelig. Du kan kanskje også på noen tilpasninger på jobb? Nå tenker jeg dersom du faktisk er gravid ja. Ta aller først en test! Lykke til

[AnonymBruker]

Ta en test.

Anonymkode: d1e43...fe3

[AnonymBruker]

Av erfaring ... hvis en er veldig, veldig usikker så  behold barnet . 
En kan få seg årevis med anger hvis en ikke er sikker i sin sak 

Anonymkode: 5e018...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Av erfaring ... hvis en er veldig, veldig usikker så  behold barnet . 
En kan få seg årevis med anger hvis en ikke er sikker i sin sak 

Anonymkode: 5e018...9f7

Pluss at man har mange måneder på seg til omstille tankegangen før barnet kommer. TS føler seg garantert mer klar når fødselen nærmer seg

Anonymkode: ac6ca...06e

[Ulrikke]

Ta en test. 

Er du usikker er sjansen større for t du angrer på en abort. 

Og å gå fra hverandre når man har en ettåring er tidig. De første par årene er unntakstilstand. Kommer selvfølgelig an på årsaken til at forholdet skranter, men om det ikke er alvorlige saker ville jeg bare ha avventet. 

Forøvrig kjenner jeg mange skilsmissebarn som er glade for at de har hatt et søsken i samme situasjon. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Pluss at man har mange måneder på seg til omstille tankegangen før barnet kommer. TS føler seg garantert mer klar når fødselen nærmer seg

Anonymkode: ac6ca...06e

Ja, det er faktisk mulig å snu dette til noe godt. ❤️

Anonymkode: 5e018...9f7

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror jeg er gravid, alle tegnene er tilstede, oppblåshet, slapp og trøtt, mister lett følelsen i bena osv. Det var akkurat slik sist også. Jeg har ett barn fra før, som er såvidt 1 år. 

Jeg er gift, men mannen har ikke jobb pga koronaen, jeg har en sikker og stabil jobb. Vi bor i ett fint barnevennlig strøk, men vi bor i en 3 roms. Vi har greit med sparepenger pga arv. 

Jeg har veldig lyst på ett barn til, men jeg er samtidig veldig sliten, føler jeg har ingen tid til overs. Sjonglerer mellom en svært krevende jobb, småbarnsfasen og manglende søvn. Mine foreldre bor i nærheten, men begge i full jobb, de stiller opp så mye de kan. Men det er ikke ofte de har mulighet. Mine svigerforeldre bor langt unna og har aldri vist interesse. For å gjøre det hele mer komplisert så har ikke jeg og mannen det beste forholdet heller, vi går til parterapi og vurderer separasjon. 

Midt oppi dette så er det ikke fornuftig å få enda en unge, mannen (vi er gift) er heller ikke interessert.  Samtidig er jeg veldig imot abort og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hva hadde dere gjort? Hjertet sier behold, mens fornuften sier at dette vil aldri gå.

Anonymkode: 1d04c...a24

Mannen din må jo bare ta seg selv i nakken. Blir dere separert, så blir det vel slik at han før eller senere må ta 50% ansvar for barnet uansett? Om dere går fra hverandre så får du nok en del ekstra fra NAV. Undersøk med de nå hva det eventuelt vil bli og i en slik situasjon med to barn. Kanskje det er nok til at du kan jobbe kun 80% en stund? Så lenge du ikke hadde en veldig fæl fødsel med nr. 1, så ser jeg ikke noen grunn som er god nok til at du ikke kan beholde dette barnet. Strøket dere bor i er kanskje ikke veldig relevant her, hvis dere skal separeres? Da må kanskje en av dere, eller begge, flytte? Har du råd til å bli værende der? Er arven dine eller din manns penger? 

Anonymkode: 7e190...f51

[AnonymBruker]

Man klarer det meste og tilpasser livet sitt i de fleste situasjoner. 
 

Nå er det kun du som kan avgjøre om du skal beholde eller ta abort. Spørsmålene mine til deg er: 

- kommer du til å angre på barnet? Mest sannsynligvis ikke. 
- kommer du til å angre på en abort? Mest sannsynligvis. 
 

Hva kan du leve med ? 

Anonymkode: 906f8...d16

[AnonymBruker]

Er i nogenlunde samme situasjon. Her er det samboer med full, fast jobb og jeg jobber ca 80%. 

Vi har ett barn på 2 år og jeg er gravid med nummer To. Forholdet vårt har sett bedre dager, og jeg er ganske sikker på at barn nummer to kommer til å velte lasset. Tenker uansett at vi ikke holder i lengden, så da tar jeg heller to barn og helsøsken fra Forholdet, og sier meg fornøyd med det. 

Anonymkode: 325b7...e60

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Hva skal det hjelpe henne? 

 

Jeg ble uplanlagt gravid som ung student. Hadde jeg kunne knipse med fingrene og endre virkeligheten så hadde jeg jo gjort det. 

Men jeg hadde likevel aldri tanker om abort. 

Anonymkode: 73534...018

Jeg ble også gravid som student og tok abort. Har aldri angret et sekund. Har tre barn i dag da, men tenker aldri på det barnet som aldri ble, bare glad at det aldri ble. Ikke alle angrer på en abort. 

Anonymkode: e04f6...0d0

[Jytte]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg tror jeg er gravid, alle tegnene er tilstede, oppblåshet, slapp og trøtt, mister lett følelsen i bena osv. Det var akkurat slik sist også. Jeg har ett barn fra før, som er såvidt 1 år. 

Jeg er gift, men mannen har ikke jobb pga koronaen, jeg har en sikker og stabil jobb. Vi bor i ett fint barnevennlig strøk, men vi bor i en 3 roms. Vi har greit med sparepenger pga arv. 

Jeg har veldig lyst på ett barn til, men jeg er samtidig veldig sliten, føler jeg har ingen tid til overs. Sjonglerer mellom en svært krevende jobb, småbarnsfasen og manglende søvn. Mine foreldre bor i nærheten, men begge i full jobb, de stiller opp så mye de kan. Men det er ikke ofte de har mulighet. Mine svigerforeldre bor langt unna og har aldri vist interesse. For å gjøre det hele mer komplisert så har ikke jeg og mannen det beste forholdet heller, vi går til parterapi og vurderer separasjon. 

Midt oppi dette så er det ikke fornuftig å få enda en unge, mannen (vi er gift) er heller ikke interessert.  Samtidig er jeg veldig imot abort og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hva hadde dere gjort? Hjertet sier behold, mens fornuften sier at dette vil aldri gå.

Anonymkode: 1d04c...a24

Behold. Da har dere to barn, og de vil på sikt ha glede av hverandre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du kommer alltid til å angre hvis du tar abort. Bare ikke gjør det ❤

Anonymkode: 8c8cf...18c

Har aldri angret på min abort! Alle angrer ikke!

Anonymkode: 1e18f...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Av erfaring ... hvis en er veldig, veldig usikker så  behold barnet . 
En kan få seg årevis med anger hvis en ikke er sikker i sin sak 

Anonymkode: 5e018...9f7

Eller man tenker ikke noe særlig på ddt

Anonymkode: 96a2b...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ta en test.

Anonymkode: d1e43...fe3

Testet i dag, og den er positiv, som forventet.  Mensen er 5 dager forsinket og alle tegnene er tilstede.

Anonymkode: 1d04c...a24

[AnonymBruker]

Jeg sier dette med ett tungt hjertet. Dette er nok det tøffeste valget jeg har tatt noen gang, men jeg velger abort. Hovedgrunnen til dette er ikke økonomi eller at vi bor i en 3-roms. For det hadde uansett ordnet seg, vi kunne ha flyttet ut av Oslo, og økonomisk vil vi få det bedre når mannen får jobb. Han forblir ikke arbeidsledig hele livet. 

Men vi valgte abort fordi vi ikke fungerer sammen som par, det er vår største utfordring. Enda en unge vil forverre alt ytterligere og skape mer stress i en allerede slitsom hverdag. Alle barn tåler å dele rom, arve tøy av hverandre og økonomisk vil vi selv med bare min lønn, alltid klare oss. Men vi har ikke tid, krefter eller forhold stabilt nok til å få barn.  

Anonymkode: 1d04c...a24