Beholde barnet eller ta abort?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er gravid, alle tegnene er tilstede, oppblåshet, slapp og trøtt, mister lett følelsen i bena osv. Det var akkurat slik sist også. Jeg har ett barn fra før, som er såvidt 1 år. 

Jeg er gift, men mannen har ikke jobb pga koronaen, jeg har en sikker og stabil jobb. Vi bor i ett fint barnevennlig strøk, men vi bor i en 3 roms. Vi har greit med sparepenger pga arv. 

Jeg har veldig lyst på ett barn til, men jeg er samtidig veldig sliten, føler jeg har ingen tid til overs. Sjonglerer mellom en svært krevende jobb, småbarnsfasen og manglende søvn. Mine foreldre bor i nærheten, men begge i full jobb, de stiller opp så mye de kan. Men det er ikke ofte de har mulighet. Mine svigerforeldre bor langt unna og har aldri vist interesse. For å gjøre det hele mer komplisert så har ikke jeg og mannen det beste forholdet heller, vi går til parterapi og vurderer separasjon. 

Midt oppi dette så er det ikke fornuftig å få enda en unge, mannen (vi er gift) er heller ikke interessert.  Samtidig er jeg veldig imot abort og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hva hadde dere gjort? Hjertet sier behold, mens fornuften sier at dette vil aldri gå.

Anonymkode: 1d04c...a24

[AnonymBruker]

Ser ikke at det spiller verdens største rolle om dere potensielt bryter opp et forhold med ett eller to barn. 

Anonymkode: fd7b9...bd5

[AnonymBruker]

Behold barnet !!

Anonymkode: 0384f...1de

[AnonymBruker]

Jeg ville funnet ut om jeg ville skille meg først.
Finn deg heller evt en ny mann som ønsker familie å lage barn nr 2 med om det skulle gå den veien

Anonymkode: 66de2...998

[AnonymBruker]

Hvis hjertet ditt sier behold, så beholder du! En abort er en stor påkjenning for kroppen, og det følger med en sorg over noe som ikke ble - særlig hvis du egentlig ønsker barnet. 

Det er til syvende og sist bare opp til deg selv, men om du og mannen går fra hverandre så er det krevende uansett. 

Anonymkode: 9f1c7...a45

[AnonymBruker]

Jeg var i helt samme situasjon som deg for noen år siden. Kunne vært meg som skrev. Forskjellen var at mannen i tillegg støttet meg 100% i å valget om å evt beholde. Men vi ville slitt økonomisk fordi jeg ikke ville fått foreldrepenger siden jeg skulle ha 8 måneder ulønnet permisjon og fikk ikke gjort om på denne. Jeg var også svært sliten og ofte syk. Så det endte med abort.

Ble gravid igjen ca 1 år senere. Da var alt mye bedre tilrettelagt. Overskuddet var tilbake og økonomien bra.
 

Tenker likevel fortsatt en del på den lille broren eller søsteren vi aldri fikk..

Følelsen av at vi skulle vært 3, ikke 2. Nå er det for sent.

Anonymkode: 8248f...098

[AnonymBruker]

Det der er fryktelig vanskelig. Hvertfall når du er så usikker. Jeg er redd at for din del så bør du beholde barnet. Er tungt å angre på en abort, men du angrer aldri på ett barn.

Jeg vurderte abort selv med nr 3. Bare den tanken i dag gir meg grøssninger. Jeg er så glad for at jeg beholdte. Selv om jeg ikke gjennomførte det merker jeg at tanken på det og hvor alvorlig jeg vurderte det har påvirket meg i ettertid. Det gjør vondt å tenke på det nå som jeg har gullet i armene mine ❤️ 

Positive er at barnet ditt får et helsøsken. Om dere skiller dere så blir det kanskje barn med en annen mann. Men om dere skilles blir det selvfølgelig tøft for deg, men han må ta sin del av omsorgen så førstefødte blir mest sannsynlig å dra til far annenhver uke. Så bare der får du avlastning. Pluss regner med at barnet går i barnehagen. Far må også betale barnebidrag om dere skilles. 

Dette klarer du. Å du skriver at du har veldig lyst på et barn til og er så dumt å ta abort om du egentlig føler det motsatte. Tror du vil angre på det og det vil være enda vanskeligere for deg psykisk. 

 

Anonymkode: 10691...f38

[AnonymBruker]

Du kommer alltid til å angre hvis du tar abort. Bare ikke gjør det ❤

Anonymkode: 8c8cf...18c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må snakke med noen. Om det er fastlegen, eller amatea eller noen helt andre er ikke så farlig. Men du må få luftet tankene dine. 

Det kan være svært vanskelig å leve med en abort når du egentlig ønsker deg barn. 

Så og si alle parforhold får en krise med barn nr 1. Som regel ordner det seg. Kanskje dere skal snakke med noen? Første barnet er tøft. Ettåring er tøft. Å miste jobben er tøft. -det er jo ikke rart dere sliter akkurat nå! (Men dette er ting som vil gå over!).

Det økonomiske skyldes jo korona, det kommer ikke til å vare evig. Og barn koster ikke så mye når de er små- ihvertfall ikke når du allerede har alt av klær og utstyr. Og dere kan klare dere i mange år med ett for lite soverom!  

Anonymkode: 73534...018

[AnonymBruker]

To barn er mer jobb enn ett, men ikke dobbelt så mye. Fordelen med to tette er at de kan aktivisere hverandre etter hvert. Som skilsmissebarn var det en fordel å ha et helsøsken.

Følg hjertet.

Anonymkode: 04694...a51

[AnonymBruker]

Man burde ikke få fra hverandre med barn under to år. Det er unntakstilstand. Likte dere hverandre før barn klarer dere godt mulig å komme tilbake dit.

Anonymkode: fc910...896

[AnonymBruker]

Ikke gå fra hverandre når barnet er så lite. De første årene er forferdelig vanskelige. Man skal aldri ta en stor avgjørelse når man befinner seg i krise. En ødelagt familie får man aldri tilbake.

Snakk med mannen din om at du muligens er gravid. Og oppsøk eventuelt hjelp.

Anonymkode: c82a9...814

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort ja. Du har et barn på 1 år, jobb, er sliten, mannen vil ikke ha barnet og dere sliter i forholdet. Det blir ikke noe bedre med enda et barn, det blir vanskeligere. 

Anonymkode: be1a4...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det der er fryktelig vanskelig. Hvertfall når du er så usikker. Jeg er redd at for din del så bør du beholde barnet. Er tungt å angre på en abort, men du angrer aldri på ett barn.

Jeg vurderte abort selv med nr 3. Bare den tanken i dag gir meg grøssninger. Jeg er så glad for at jeg beholdte. Selv om jeg ikke gjennomførte det merker jeg at tanken på det og hvor alvorlig jeg vurderte det har påvirket meg i ettertid. Det gjør vondt å tenke på det nå som jeg har gullet i armene mine ❤️ 

Positive er at barnet ditt får et helsøsken. Om dere skiller dere så blir det kanskje barn med en annen mann. Men om dere skilles blir det selvfølgelig tøft for deg, men han må ta sin del av omsorgen så førstefødte blir mest sannsynlig å dra til far annenhver uke. Så bare der får du avlastning. Pluss regner med at barnet går i barnehagen. Far må også betale barnebidrag om dere skilles. 

Dette klarer du. Å du skriver at du har veldig lyst på et barn til og er så dumt å ta abort om du egentlig føler det motsatte. Tror du vil angre på det og det vil være enda vanskeligere for deg psykisk. 

 

Anonymkode: 10691...f38

Du kan umulig vært her inne lenge. Det er overraskende mange som angrer på ungene sine.

Anonymkode: be1a4...2f5

[AnonymBruker]

Hvis du kunne velge å knipse med fingrene, og ikke være gravid lenger - ville du gjort det? 

Anonymkode: 99fa8...6cf

[AnonymBruker]

Beholde eller ta abort? Du vet ikke om du er gravid engang! Ta en test før du lager en stor sak ut av noe som kanskje ikke finnes..

Anonymkode: 0ef66...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du kunne velge å knipse med fingrene, og ikke være gravid lenger - ville du gjort det? 

Anonymkode: 99fa8...6cf

Hva skal det hjelpe henne? 

 

Jeg ble uplanlagt gravid som ung student. Hadde jeg kunne knipse med fingrene og endre virkeligheten så hadde jeg jo gjort det. 

Men jeg hadde likevel aldri tanker om abort. 

Anonymkode: 73534...018

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tror jeg er gravid, alle tegnene er tilstede, oppblåshet, slapp og trøtt, mister lett følelsen i bena osv. Det var akkurat slik sist også. Jeg har ett barn fra før, som er såvidt 1 år. 

Jeg er gift, men mannen har ikke jobb pga koronaen, jeg har en sikker og stabil jobb. Vi bor i ett fint barnevennlig strøk, men vi bor i en 3 roms. Vi har greit med sparepenger pga arv. 

Jeg har veldig lyst på ett barn til, men jeg er samtidig veldig sliten, føler jeg har ingen tid til overs. Sjonglerer mellom en svært krevende jobb, småbarnsfasen og manglende søvn. Mine foreldre bor i nærheten, men begge i full jobb, de stiller opp så mye de kan. Men det er ikke ofte de har mulighet. Mine svigerforeldre bor langt unna og har aldri vist interesse. For å gjøre det hele mer komplisert så har ikke jeg og mannen det beste forholdet heller, vi går til parterapi og vurderer separasjon. 

Midt oppi dette så er det ikke fornuftig å få enda en unge, mannen (vi er gift) er heller ikke interessert.  Samtidig er jeg veldig imot abort og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hva hadde dere gjort? Hjertet sier behold, mens fornuften sier at dette vil aldri gå.

Anonymkode: 1d04c...a24

hmm. Har helt ærlig ingen gode råd å komme med

Endret 19. mars 2021 av Maleficenta

[AnonymBruker]

Tenker du burde ta en test først.. 

Anonymkode: 12cb5...033

[AnonymBruker]

Ville definitivt beholdt barnet. 

Prøv å se langsiktig. Det blir slitsomt de første årene, men så blir det nok veldig fint. De kommer til å leke mye sammen. Barna blir helsøsken.

Gi deg selv litt slakk, og ta f.eks. litt lengre, ulønnet permisjon med nr 2 så du kommer deg ordentlig til hektene igjen. 

Du skriver at du har en krevende jobb. Jeg ville heller revurdert denne, da du uansett vil måtte kombinere jobb med småbarnsliv. Hva veier tyngst for deg? Kan du sette det på vent i et par år?

Ellers er jeg enig i at dere ikke burde gjøre noe drastisk akkurat nå, det er en hard omstilling å få barn. Kjemp for forholdet! 

Anonymkode: ac6ca...06e