Datteren min har ingen venner.

[AnonymBruker]

Hun er 17 år og går andre klasse på videregående. Hun er hjemme 24/7 utenom skolen. Når jeg spør om hvordan hun har det på skolen, så sier hun at det er kjempefint. Hun har mange å være med, og de er liksom en gjeng som holder sammen der. Hun må reise et stykke for å komme til skolen, men det er ingen problem å skulle treffes på fritiden. Hun sier at ingen gjør det. Det synes jeg er så rart. De hun går sammen med kommer fra forskjellige plasser og er ikke utelukkende grupper fra byen de går på skole i. Men det hadde vel vært naturlig at de hun trives best sammen med, kanskje hadde avtalt noe en helg? Bare sitte hjemme hos noen og se film eller finne på noe annet. 

Hun har ingen venner fra verken barne-eller ungdomsskolen. De har kuttet kontakten med henne.  Jeg vet hun gikk for å være veldig stille og sjenert da, men det er INGEN som tar kontakt i det hele tatt. 

Er ikke dette litt spesielt? 

Anonymkode: d25e1...266

[AnonymBruker]

Kanskje hun føler seg ferdig sosialisert etter en lang skoledag og ikke savner å ha noen å henge med på fritiden?

Det kan jo være så mange grunner til at hun heller holer seg hjemme. Virker det som om hun blir mobbet? Og virker det som hun savner å ha noen å være med? Hva er grunnen til at de fra ungdomsskolen har kuttet kontakten?

Jeg hadde heller ingen venner da jeg var på hennes alder ( og har det fremdeles ikke nå som jeg er 30 ). Det kom mye av at jeg har aspergers, og også det t en skoledag med sosialisering var for meg mer enn nok så jeg orka ikke å skulle sosialisere meg etter skoletid og i helger.

Anonymkode: 2f0cd...b1b

[AnonymBruker]

Litt spesielt er det, men på ingen måte noe unik situasjon. Noen velger å ha det slik, andre klarer ikke å få innpass hos de andre elevene og blir dermed tvunget til å ha det slik. Sistnevnte har som regel en del de må jobbe med for å forstå de sosiale kodene.

Anonymkode: 30741...8dd

[AnonymBruker]

For min del så var det likt på vgs. "Ingen" møttes etter skolen, tross alt så hadde vi allerede tilbrakt 7 timer sammen den dagen. Da folk begynte å bli 18 og gamle nok til å kjøpe alkohol så ble det til at folk møttes for å feste eller drikke, men ingen møttes bare for å se film med mindre alkohol var inkludert. 

Anonymkode: b0346...c9e

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om hun savner det å ha noen å være sammen med. Jeg tror ikke det. Hun virker fornøyd nok med å bare være sammen med folk på skolen. Og det er kanskje mer meg som synes det er leit, enn det hun gjør. Men likevel så tenker jeg en hel sommerferie uten å være sammen med noen andre. Jeg antar hun ser jevnaldrende på snap og sosiale medier som er sammen. De er litt trist å være bare sammen med oss hver eneste bidige helg hele året. Hun blir myndig iår, så jeg tenker at det er en uheldig utvikling på en måte. 

Grunnen til at vennene forsvant var fordi de synes hun var for stille og sjenert. Hun sa visst sjelden noe, og holdt seg alltid i bakgrunnen. Jeg hadde håpt på at videregående skulle bli en ny start, og at hun ville få nye venner. Det sier hun jo at hun har, på skolen, men det er ingen som inviterer til noe utenom. 

HI

Anonymkode: d25e1...266

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hun er 17 år og går andre klasse på videregående. Hun er hjemme 24/7 utenom skolen. Når jeg spør om hvordan hun har det på skolen, så sier hun at det er kjempefint. Hun har mange å være med, og de er liksom en gjeng som holder sammen der. Hun må reise et stykke for å komme til skolen, men det er ingen problem å skulle treffes på fritiden. Hun sier at ingen gjør det. Det synes jeg er så rart. De hun går sammen med kommer fra forskjellige plasser og er ikke utelukkende grupper fra byen de går på skole i. Men det hadde vel vært naturlig at de hun trives best sammen med, kanskje hadde avtalt noe en helg? Bare sitte hjemme hos noen og se film eller finne på noe annet. 

Hun har ingen venner fra verken barne-eller ungdomsskolen. De har kuttet kontakten med henne.  Jeg vet hun gikk for å være veldig stille og sjenert da, men det er INGEN som tar kontakt i det hele tatt. 

Er ikke dette litt spesielt? 

Anonymkode: d25e1...266

Jeg har en 17 åring og han er også alltid hjemme. men det er jo pga korona, og han sier at ingen andre møtes heller. det er merkelige tider for ungdommen vår. men så lenge de virker ok og ikke deprimerte el så tenker jeg det mestrer det så godt de kan.

Anonymkode: 0de1d...b05

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre ikke der er så mye du kan gjøre med dette, TS. Hvis du maser om sosialisering legger du jo bare en sten til (den eventuelle) byrden. Ville kanskje oppfordret jenta til å begynne å på en fritidsaktivitet, eventuelt få en deltidsjobb, så hun får litt flere arenaer å vokse på (når koronaen er over). Folkehøyskole kan jo også være en ide etter VGS, får å få mengdetrening på sosialisering. (For min egen del løste studietiden mye, men om hun er veldig sjenert kan det hende fhs er bedre som en start hjemmefra - spørs hva hun er motivert for:) 

Anonymkode: b6db0...89d

[AnonymBruker]

Er ikke alle som treffer noen de kan være sammen med på fritiden på videregående. Selv hadde jeg folk i klassen jeg hang med på skolen, men vi fant aldri på noe på fritiden, da vi egentlig ikke hadde så mye til felles, og bare ikke «klikket» helt.

Jeg hadde rundt 5 venner fra ungdomsskolen. For min del ble alt bedre på universitetet. Der var det en større populasjon med mennesker og jeg fant folk som jeg resonnerte med. Blant annet min aller beste venninne. Har bare kjent henne i 5 år nå, men er den som jeg virkelig har «klikket» med.

Anonymkode: b4c5b...afd

[Trolltunge]

Min datter er lik, og jeg fortviler litt også, men hun gir på lik linje med din datter utrykk for å trives og ha rikelig med venner på skolen. 

Mor til hennes beste venninne gjennom barndom (og fremdeles, selv om de stort sett bare treffes på skolen) gir uttrykk for det samme. 

Min datter hevder at hun er tilstrekkelig sosial på skolen, og så er det lekser og hun leser mye. Hun har det bra. 

Jeg har nå valgt å respektere dette, men jeg blir veldig glad hver gang hun faktisk gjør noe sosialt etter skolen. 

 

[AnonymBruker]

Men er det vanlig at ungdom i den alderen henger så mye sammen på fritiden da? Jeg gikk ut av videregående for rundt 13 år siden, og det var overhode ikke vanlig å henge sammen etter skolen med mindre det skulle drikkes på fest. Folk var slitne etter lange skoledager, og de fleste hadde deltidsjobb eller fritidsaktiviterer etter skoletid og var avhengig av å få hvilt seg når de kunne.

Så lenge hun trives så ser jeg ikke problemet, bare pass på at du ikke blir for trist på hennes vegne hvis hun faktisk har det bra. Det er utrolig slitsomt ( og ofte både vondt og flaut) når man trives sånn som man er mens mor sitter og sammenligner sitt eget liv hun hadde på 70-80 tallet og ser på ungen med store triste øyne og forteller hvor trist det er at ungen hennes er viggo venneløs. Jeg snakker av erfaring som lærer, og som ett tidligere barn som hadde mer enn nok med å være sosial på skolen.

Anonymkode: f78ad...28f

[AnonymBruker]

Takk for innspill😊 jeg reagerer vel mest på at hun ikke har noe å gjøre i helgene. Og i ferier. Ingen å være sammen med. Er det virkelig så vanlig å sitte hjemme? 

Anonymkode: d25e1...266

[AnonymBruker]

Har en sønn på 18 år som er helt sånn. Han ble sånn da han startet på videregående. Hadde noen venner på ungdomsskolen, men han kuttet dem ut når han begynte på videregående. Jeg trodde han skulle få seg nye venner på skolen, men det har ikke skjedd. Han sier også at han er fornøyd, og ikke savner noe. Mener han er introvert. Jeg synes det er rart, for han hadde alltid venner gjennom hele grunnskolen og var mye sammen med andre. Jeg skjønner det ikke, men har gitt opp å snakke mer om det. Nå er det jo også korona, noe som ser ut til å passe helt fint for han. Jeg håper bare han får noen venner senere når han flytter og skal studere. Venner er jo viktig selv om man er litt introvert. Tror ikke det er så mye du kan gjøre med det når de er så store. De må bare finne sin egen vei, og jeg tror det endrer seg litt når de blir eldre og flytter ut. 

Anonymkode: 6a44f...434

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for innspill😊 jeg reagerer vel mest på at hun ikke har noe å gjøre i helgene. Og i ferier. Ingen å være sammen med. Er det virkelig så vanlig å sitte hjemme? 

Anonymkode: d25e1...266

Det er klart mest vanlig å ikke sitte hjemme, men det er en del som gjør det, av ulike årsaker. Noen velger det selv, fordi de er introvert og får mer enn nok sosial omgang i hverdagen, andre fordi de sliter med å få innpass.

Anonymkode: 30741...8dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for innspill😊 jeg reagerer vel mest på at hun ikke har noe å gjøre i helgene. Og i ferier. Ingen å være sammen med. Er det virkelig så vanlig å sitte hjemme? 

Anonymkode: d25e1...266

Jeg har en sønn på 20, som har hatt det sånn siden han var 14. Da forsvant alle vennene når de begynte på ungdomsskolen, klassene ble oppdelt og mange nye elever på ny skole. Ingen venner igjen, og han har heller ikke fått noen nye. De gamle vennene hans ble opptatt av jenter, festing, fotball. Min sønn satt fortsatt med pc-spill og interesserte seg ikke for alt det de andre likte - så da ble de borte, en etter en. Fra å være en sosial, populær gutt helt fra barnehagen av, ble han plutselig helt venneløs som fjortenåring.

Etter at han sluttet skolen og begynte som lærling har det heller ikke blitt noen nye venner. Han sitter på rommet sitt i alle ledige stunder, gamer og spiller og snakker med amerikanske venner over nettet som han spiller med og er blitt kjent med der. Den sosiale biten der er nok for han, og han gir aldri uttrykk for å ville noe annet eller savne virkelige venner å omgås med fysisk. Jeg bekymrer meg jo som du gjør, men hva kan man gjøre som forelder? Ingenting. Man kan ikke gå ut og kjøpe dem omgangsvenner heller.

Nå er det jo dessuten koronatider, så alt er på en måte litt i pauseland. "Ingen" omgås særlig mye på fritiden, i hvert fall ikke i byer pga reglene.

Anonymkode: e5d29...b5b

[AnonymBruker]

Jeg har tvillinger i den alderen. Der den ene er ekstremt sosial. Hen har alltid besøk eller på besøk med venner, trener med laget osv. Virker som hen ikke har behov for alene tid og er alltid på farten.

Men den andre tvillingen virker fornøyd etter en dag på skolen og liker å slappe av hjemme. Tvilling 2 treffer venner i ny og ne, trener også med laget og egen trening med noen andre venner. Men virker som hen ikke har behov for å være sosial hele tiden.

Jeg er litt slik selv, slapper godt av i mitt eget selskap, og det er få folk jeg orker å omgås med.  Noen gir meg masse energi å omgås, men andre må jeg ha energi for å treffes, for visst ikke så er jeg helt tappet etterpå

Anonymkode: aba20...cf5

[AnonymBruker]

Nei, vanlig er det nok ikke. Selv om noen kanskje «trøster» seg med det. Ja, ungdom har veldig mye kontakt på sosiale medier, men de treffes også fysisk. Spesielt i helger. Selv om det er corona treffes ungdom, drikker litt (mye), er ute og griller, lager mat sammen, ser film + + + 

Jeg har selv ungdom i hus, og jobber med ungdom. Hører hva de forteller fra helger og sosiale sammenkomster. Min jente er 18 år, ikke veldig sosial, men er med på det som skjer i helgene. I ukedagene har hun nok med skole. 
 

Jeg forstår at du lurer, og at du bekymrer deg.. Ingen vil jo at barna skal være helt alene. Men ikke så mye å få gjort 😔

Anonymkode: 7803a...23c

[Sensi]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg tror dessverre ikke der er så mye du kan gjøre med dette, TS. Hvis du maser om sosialisering legger du jo bare en sten til (den eventuelle) byrden. Ville kanskje oppfordret jenta til å begynne å på en fritidsaktivitet, eventuelt få en deltidsjobb, så hun får litt flere arenaer å vokse på (når koronaen er over). Folkehøyskole kan jo også være en ide etter VGS, får å få mengdetrening på sosialisering. (For min egen del løste studietiden mye, men om hun er veldig sjenert kan det hende fhs er bedre som en start hjemmefra - spørs hva hun er motivert for:) 

Anonymkode: b6db0...89d

Enig med deg. 
Hjelp henne heller mot å ta gode valg når hun skal videre i livet. Vennskap er viktig men det er ikke for sent å få varige og gode vennskap. 

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Takk for innspill😊 jeg reagerer vel mest på at hun ikke har noe å gjøre i helgene. Og i ferier. Ingen å være sammen med. Er det virkelig så vanlig å sitte hjemme? 

Anonymkode: d25e1...266

La oss si at hun er den eneste som ikke blir invitert (det er forøvrig korona og få møtes uansett 🤷‍♀️).

Nå føler hun en viss inkludering på skolen.

Du begynner å stille mye spørsmål, og får henne til å føle at det ikke er godt nok = hun føler seg enda mer mislykka. 

Hva tenker du oppnå med det?

Hvorfor ikke heller bare akseptere dette? Og la henne være fornøyd med at hun iallefall ikke er fullstendig ekskludert også PÅ skolen? 

Dette får du ikke gjort noe med dessverre, og kanskje behovet ikke er like stort hos henne som hos deg?

[Gjest 92-68]

.

Endret 19. august 2022 av 92-68

[AnonymBruker]

Det er jo forskjell på å like seg i eget selskap,til ikke å ha noen å henge med på fritiden. På skolen snakker man ikke sammen på samme måte man gjør med en venninne alene. Som mamma hadde jeg vært bekymret. Er absolutt ikke normalt å være tenåring og helt asosial. 

Anonymkode: b4c44...30e