Barnet mitt er flinkere enn ditt barn

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, men moren til klassens flinkeste og mest populære hadde hemmelig forhold med klasseforstanderen i min datters  klasse. Begge godt gifte. Hun dattern fikk toppkarakterer selv i timer hun skulket hun. Litt frustrerende for min datter og hennes venninner som jobbet hardt med skolearbeidet. Hjalp lite å si fra om forskjellsbehandling. Fikk forøvrig vite om dette flere år etter da familieidyllen begynte å slå sprekker. 

Anonymkode: 2bb32...e02

[AnonymBruker]

Dette er litt gøy å lese, egentlig. Er ikke lærer men leggr merke til at enkelte overvurderer myrsnipeungene sine til det parodiske, kanskje særlig de som har høye ambisjoner på vegne av ungene. 

Hva er det verste tilfellet av overvurdering av eget barn som dere har sett?

Anonymkode: 2fad9...e56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

To av mine barn følger pensum og undervisning 2 år over sitt klassetrinn i hvert sitt fag. De kjedet rett og slett vettet av seg i timene, så da fikk de kartleggingsprøver og fordi de scora fullt på sitt trinn fikk de bøkene for trinnet over, og gjeste undervisningen der. Det ble også i enkleste laget, så begge fikk ny kartleggingsprøve etter ca 8 uker. Ny full pott, og rykket opp enda et årstrinn. For den ene innebærer det ungdomsskole pensum og bøker på barneskolen, men skolen tilrettelegger så langt det lar seg gjøre, og så ligger det litt ekstra på oss som foreldre å følge opp. 

Men dette er det få som vet, de tas ut av klassen på samme måte som de som ligger litt bak, så jeg tror ikke det snakkes så mye om...

Anonymkode: 23080...b83

Kartleggingsprøver sier mest om de svakeste elevene, og sier lite om hvor høyt nivå elever ligger på. Jeg forventer full pott fra stort sett alle elevene mine, bortsett fra de som ikke henger helt med.

Anonymkode: 0a8b9...87f

[AnonymBruker]

Oh yes, har en mor til en av jentene i klassen til datteren min (ungdomsskole). Hun har alltid slitt faglig, men nå har mor kjørt på med ekstraundervisning, og ikke måte på hvor flink hun er litt, hun skryter av at hun er på topp i alle fag. Det var en sannhet helt til datteren viste karakterkortet sitt til de andre, de i klassen ser jo også hvordan hun er i timene.. De har gått sammen og vært venner siden barnehagen, og hun har alltid hengt etter de andre faglig. Nesten trist å se at moren opphøyer henne i stedet for å anerkjenne henne som hun er. I tillegg ser moren på datteren som et spesielt talent og unikum i idretten sin (den vet ikke jeg så mye om) Men det er bare måten ting blir sagt på. Foran jenten, venner og foreldre. Blir bare helt kleint. Når vennene reagerer begynner det også å bli trist.

Anonymkode: fbc6b...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette er litt gøy å lese, egentlig. Er ikke lærer men leggr merke til at enkelte overvurderer myrsnipeungene sine til det parodiske, kanskje særlig de som har høye ambisjoner på vegne av ungene. 

Hva er det verste tilfellet av overvurdering av eget barn som dere har sett?

Anonymkode: 2fad9...e56

Litt på siden. Men jeg har en kollega som ikke bare skryter uhemmet av barna sine, til og med familie hunden er et unikt talent;)

Anonymkode: d0090...8e2

[Vera Vinge]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi har skoleflinke barn. Og ja vi er strenge og setter krav. Men vi har 3 barn og syns ikke noen av dem er så spesielle at vi gidder å fremheve det hele tiden. De har jo alle hver sine ting de jobber med på andre områder. Det har jo alle mennesker. Syns gjerne det er foreldre med kun et barn som ikke gjør noe annet enn å snakke om de fantastiske barna sine. Med tre barn selv blir det litt kjedelig i lengden å høre om andres barn. Vil helst snakke om andre ting. 

Anonymkode: ad856...c16

Haha, det siste kjenner jeg igjen😄 Har også tre barn, og merker interessen for detaljene i hva hvert enkelt barn foretar seg hele tiden, hva de andre barna i samme årskull driver med osv er litt dalende... Men det er jo naturlig, da. Har andre interesser enn barna, selv om de er en enormt stor og viktig del av livet litt. Er sikkert litt forskjell der også, på hva man har av andre ting som opptar en utenom barna.

Når det er sagt, ligger barna mine godt an faglig, men det ville ikke falle meg inn å drive å snakke med andre om det. Det er mange skoleflinke barn i mine barns klasser, er mitt inntrykk, og jeg har ikke noen forestillinger om at mine er spesielt begavede i forhold til de andre skoleflinke barna. Husker særlig en mor som snakket mye om sønnens leseevner tidligere, og ja, det er riktig at han leste veldig bra tidlig. Jeg stusset litt på behovet for å nevne det stadig vekk, men så ser jeg jo at han sliter litt sosialt, og kanskje trengte hun å snakke om det som var bra når andre ting var vanskeligere.

Men sånn generelt, forstår jeg ikke behovet for å være så opptatt av at barna skal være så innmari flinke til alt mulig. Jeg ville jo ønske at barna gjør sitt beste på skolen og at de får et godt grunnlag for å bli et opplyst menneske og for å gjøre det de vil i framtiden mtp jobb og studier. Det er gøy at de har glede i å få til ting, men min stolthet over barna handler om helt andre ting enn hvor gode de er til diverse.

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er den mammaen som forventer at de gjør litt ekstra for mitt barn, eller det vil være lærerens vinkling. Mens helsesøster og rektor var enig med meg. Men sånn fra lærerens ståsted så er jeg den vanskelige moren som forventer ekstra. 

 

Anonymkode: 5e75e...bc2

Hva er galt med ungen din siden helsesøster mener at den trenger noe ekstra?