Krever jeg for mye av venninner?

[AnonymBruker]

Opplever at jeg ikke kan ringe venninne som jeg trodde jeg stod nærmest. Vet at de begge har vansker med å finne jobb, er usikker på fremtid og at det er tøft der ute nå.

Selv gjennomgår jeg å være dumpet av en gutt, og jeg tar dette veldig tungt. Det er ikke ofte jeg faller for en gutt, viste seg at han kun ville ha sex. Han var tydelig med dette, og det gjør vi ikke mindre vondt at jeg var den klassiske jenta, som trodde jeg kunne snu han. Ønsker ikke få få tilbakemeldinger på den, vet selv...

Tenkte at vi kunne være der for hverandre ,og hver gang jeg melder eller spør om å ringe så skjer en av to ting: enten så får jeg ikke svar, ellers så hører jeg at hun ikke er i humør.

Jeg vet ikke om jeg skal ta opp dette?

Er det for mye å kreve?

Relativt nye bekjentskaper, men vi har snakket om ting som at de begge har lite nettverk og anser dette som intime ting. Derfor at det burde være innafor, tenker jeg. virker som at når det virkelig viser seg å være tøft og at det kansje har vært en stund også, for oss alle. Så er de jo ikke der...

Mulig jeg har et sterkere behov for nærhet,men samtidg så vet jeg ikke hva jeg skal tro om hun ene, som viser seg at hun ikke melder om mer enn at tinger vanskelig, og at vi ikke kan møtes enda..

Tenker at ingen vet hvor og når det løser seg, derfor så må vi jo før eller senere møtes, hittil har vi egentlig kun hatt kontakt over nett, faktisk aldri møttes i person enda. Paga corona, så er det jo også vanskligre, men det vil jo snart ikke være mye å si.Rett og slett fordi hun ikke sier mer enn at det er vanskelig akkurat nå,men møtes snart vil hun jo..Med hjerte bak. Tror på henne,når hun sier det, men føler bare at det ikke er noe søærlig å hente her? Om vi ikke skal kunne snakke om hverdagen,hva som skjer altså hvordan den oppleves-Hva er da igjen liksom?

Føler dessuten at det begynner å bli vondt at jeg ikke "slipper inn" og heller at jeg ikke får snakket om hvor tøft jeg har det. Trodde vi skulle stille opp for hverandre. 

Har ikke familie å snakke med, derfor er venner min familie, og ikke alle er like nære, føler meg tvunget til å snakke med dette med de jeg ikke opplever like mye nærhet til, og som jeg ikke vil skal vite dette om meg.

Opplever at jeg har misforstått dette med dating og å finne noen. Føler meg så naiv som aldri har tenkt tanken på at du skal ha de rette venninnene, livet og å være mer der hvor du selger deg selv.

Han er flinkere på dette og det er sånn vi ser livet annerledes. Han har vel aldri kjent på å la seg stoppe av karakterer,det å ikke ha noe å gjøre på nyttårsaften og 17 mai paga et lite nettverk paga at du ikke går på skole enda. Er jo sårbar når de få venninene du har, er i forhold og etablerte, og velger å sitte å se på tv og være med familie.Alltid følt på den, og nå, for første gang på lenge, har jeg flere singel venninner og flere venniner å melde. Er bare ikke like nær og føler på kjemien med alle.

Venninnene mine synes han trodde denne gutten mente han var noe. Jeg er sånn selv. Så ejg forstår han. Snakker med gutter jeg ikke liker, så er ikke enig i dette. Er derfor også jomfru, og synes det er kjempeflaut!

Tenker hele tiden på gutten jeg var interessert i og akkurat nå så har jeg kun skole og møter noen som potensielt vil bli nye venninner. Ellers skjer det ikke mye, og det er jo også vondt.

Derfor har jeg også lyst til å bare skrike stopp!

Men jeg kan ikke, fordi jeg har ikke noe valg!

Jeg har ikke venninner å snakke med, tyderligvis. Heller  ikke familie.

Misunner den venninne som jeg trodde var nær. De virker til å kunne ha luksusen til å trekke seg tilbake og slutte å snakke. Jeg må bare fortsette med å lese, fortsette med å finne nye venninner og fortsette å søke etter jobber.

Jeg kan ikke stoppe. Gjør jeg det,så har jeg ingenting å gå til.

Må finne nye venninner, må finne jobb, og jeg må komme over han!

Derfor at det er vanskelig fordi han har til dels rett i hva han mener han har sett. Jeg har ikke det beste livet, med de beste opplevelsene og den beste ferien. Jeg har vært isolert lenge og aldri hatt en gjeng og er derfor ekstremt sårbar. Er også gammel, noen år over 30 nå..

Altså jeg er ikke der hvor jeg er den pakkeløsningen eller type kvalitet han så etter. Ikke hva han sa, men sånn jeg tolker han, etter hva jeg har forstått av hvorfor han gikk. Han ville ikke si hva,han mente vi var for forskjellige. Men føler jo på det selv, så tenker at det må være. Pluss at en venninne også trodde det.

Klarer ikke å få han ut av hodet bare ,og tenker på han hele tiden. Har aldri hatt kjæreste og er eksra vondt at jeg opplevde selv at jeg aldri har vært så nær. Han var tydelig på det, og vi hadde ikke sex, men er så sykt vodnt likevel, fordi jeg virkelig åpnet meg og jeg vil jo så gjerne. 

Noen som har tips og råd til meg?

Anonymkode: 893c7...094

[AnonymBruker]

Her var det veldig mye tankekjør og endel surr, fram og tilbake mellom my forskjellig. Har du noengang gått til terapeut for hjelp til å sortere tankene dine? 

Anonymkode: 8fefd...acf

[AnonymBruker]

Høres ut som om det blir veldig mye for venninnen din. Uansett hvor gode venner man er, er det slitsomt med venner som ringer hele tiden for å snakke om egne problemer. 

Anonymkode: 94a84...c89

[AnonymBruker]

Er du fra et annet land opprinnelig?

Anonymkode: 40028...236

[AnonymBruker]

Mye forskjellig her. Du har venninner du ikke har møtt enda, og du forventer at dere skal være nær, selv om dere ikke har møttes? 

Snakker dere om andre ting enn hva som er vanskelig med livet? Prøver du å ringe kun for å snakke om hva du sliter med, eller ringer du og tilbyr en skulder å gråte på? 

Et vennskap er ikke bare å dele sorger, og det er ikke enveis. Det tar også tid å bygge opp et vennskap. Et godt forhold handler ikke bare om "vi har begge lite nettverk, så kanskje vi skal være venner?". Et vennskap må bygges opp over tid, og det handler om å gi og ta. 

Anonymkode: 560af...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her var det veldig mye tankekjør og endel surr, fram og tilbake mellom my forskjellig. Har du noengang gått til terapeut for hjelp til å sortere tankene dine? 

Anonymkode: 8fefd...acf

Nå må du slutte å nevne terapeut for alle.

Anonymkode: 2b4df...13a

[Aragorn ll Elessar]

Ja du krever for mye

[AnonymBruker]

Det ble for krevende å lese all den teksten, jeg tipper ja. 

Anonymkode: a49d6...274

[AnonymBruker]

Vanskelig å gi deg svar, det var endel hopping mellom emner her, men jeg skjønner at du sliter og jeg håper det løsner for deg❤

Anonymkode: 35ce4...d40

[Mjart]

Du kan ikke kreve noe som helst av andre.  Det er det fint å lære seg så fort som mulig  

Ser ut ifra teksten din at du sitter med mange tanker. Sender deg en klem og håper at det ordner seg for deg. ❤️

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå må du slutte å nevne terapeut for alle.

Anonymkode: 2b4df...13a

Hæ?

Anonymkode: 8fefd...acf

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt! Her er det viktig at du trekker deg tilbake og forsøker å puste ut og bearbeide din side av alt. Du har ikke møtt disse vennene i real life, så du vet igrunn ingenting om de. Ville vært mye bedre at du forsøker å bli kjent med noen i ditt område, by eller tettsted.

Trist at du ble utnytta, men det er noe vi alle må igjennom. Det er en del av livets læringsprosess. At du fortsatt er jomfru det skal du aldri skamme deg over. Akkurat som andre som ikke er jomfru lenger aldr skal skamme seg over det.

Jeg tror du bærer på en sorg, og den må du få ut. Og husk at livet er uendelig mye mer enn bare det som har hendt hittil. Ditt viktigste øyeblikk er alltid her og nå. Det som er hendt får du ikke gjort så mye med, det som kommer har du bare til en viss grad kontroll på. Gled deg over de små tingene i din hverdag så godt du kan. Smil til andre mennesker og se at de smiler tilbake. Fremmede som litt kjente.

Du skal finne dine grenser, og du skal se andres grenser, men samtidig er det en prøve og feile periode, av og på gjennom hele livet. Jo tryggere du blir på deg selv, jo enklere er det å gi slipp og se hvem som du kan stole på.

Tillat deg å slippe alt ut, legg deg ned og hør på instrumental meditasjnsmusikk mens du forsøker å slappe av så godt du kan. Gjør dette gjerne hver dag. Forsøk å gi slipp på alle bekymringer. Om det hjelper deg å skrive, skriv en dagbok der du river sund arkene etter en tid når du har lest over det du skrev. Gi slipp på skamfølelsen du evt måtte kjenne ved å lese dine egne ord. Og husk, du er aldri virkelig helt alene. Vi er mange som har og har hatt det som deg.

Meditasjonsmusikk

 

Anonymkode: 7fb1c...a24

[AnonymBruker]

Ja, du krever for mye. Det du skriver er rotete og selvsentrert og om det er representativt for hvordan du møter venninner og snakker, så er det krevende for dem å skulle sortere og støtte. Og prøver å ikke dømme her, men du har i stor grad lagt opp til denne kjærlighetssorgen selv, om jeg forstår det riktig. Du har nok snakket mye om det allerede, og blitt behørlig advart. Han var ikke interessert i mer enn sex, du gikk i klassisk felle og trodde du kunne endre han likevel...  

Jeg ser også du er over 30 år... Først tenkte jeg du var sikkert knapt ute av videregående. Kanskje du ska ta kontakt med studiehelsetjenesten hvis du studerer? Det virker som du sliter med mye og kunne ha nytte av å organisere tankene. I mellomtiden er jeg enig i at dagbok er en god ide, bare for å tømme hodet. 

Anonymkode: cda8f...8e4

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke lese alt. Det jeg leste, viser at JA, du krever for mye. Dette er ikke gamle venner som har stått deg nær vel og lenge. Dere har ingen betydelig relasjon (enda), og forventer at de skal åpne seg som "eagle death". Selv om du er såpass åpen, så tar det vanligvis lang tid å bygge en såpass nær relasjon at man klarer å åpne seg, og også ta innpå seg andre (dvs at du er ekstremt overveldende og slitsom å snakke med for disse jentene, nettopp fordi de ikke er klare for den relasjonen du mener dere skal ha). 

Altså... En relasjon må bygges opp over tid. Den ikke "poff" er der, fordi dere er enige om å ha lite nettverk, ingen venner eller hva som er dilemmaet her. Alle forhold går gjennom faser, og deres relasjon er ikke så nær som du ønsker helt enda.

Tenker som flere andre her, at det er mye tankekjør. Det er rotete skrevet, hopping mellom emner og ja, jeg slutta å lese til slutt. Det er veldig vanskelig å forholde seg til noen som er såpass "flyktig" i tankene, og kanskje synes også dine venninner det. 

Jeg mener du bør gi dem tid, og fokusere på å bygge en relasjon før du forventer "eagle death" åpenhet. 

Anonymkode: 77755...42f

[AnonymBruker]

Hvorfor har du vært isolert lenge? Det er du som har skrevet her før sant? Med han gutten fra Instagram som du aldri traff IRL?

Anonymkode: a6f3e...626