Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)

'''

Endret av Jandia
Videoannonse
Annonse
Gjest LoisLane
Skrevet

Skjønner godt at du er skuffa.

Husk også på at når man er gravid kommer det nesten litt ut av proporsjon, i hvert fall for min del. Jeg ble veldig, veldig opptatt av hva som skjedde, leste masse, tenkte på det hele tida. Det er ikke lett for andre å leve opp til det, selv ikke partneren. Hvis det ikke synes noe særlig ennå, kan det bli veldig fjernt for de som er rundt en.

Det kan jo også hende at dette med aborten sitter dypere enn hun selv vil innrømme.

Kan du spørre henne hvorfor hun ikke er så engasjert?

Skrevet

Andre menneskers graviditet er egentlig ikke så veldig spennende som mange gravide tror. Brutalt, men sånn er det. Jeg har aldri brydd meg. Gledet meg og fulgt med, ja, selvsagt. Men ikke noe utover det.

Andre kan ha en sting av sjalusi og misunnelse i seg, som gjør det vanskelig å snakke om og følge opp. Hva hun sier, er en ting, men du skal ikke se bort fra at det ligger noe der som hun kanskje ikke selv har ord på en gang.

Uansett, så skjønner jeg du er skuffet, men du må bare la henne være i fred og la henne komme til deg. Så må du snakke med andre om det som nå overtar hverdagen din og det miraklet som vil være en del av deg for resten av livet.

Gjest Gamle Alex
Skrevet

Kjøp " Det Nye" . Det har en kjempe fin artikkel om akkurat dette. Vet akkurat hvordan du har det. Jeg var første mann ut , har nå fått nr 2 og først nå venter en av venninnene mine sitt første.

Det største problemet hennes er nok at hun ikke kan relatere seg til noe av det du går igjennom

Skrevet

Sier meg enig i andre her. Jeg har ikke barn og er ikke gravid, men har veldig lyst på. Kjenner bare som det bruser inne i meg når jeg får vite at andre rundt meg er gravide. Blir litt misunnelig ja. Tror ikke jeg hadde innrømmet det altså.. Så er det jo begrenset hvor interessant alt er når en selv ikke kan forestille seg hvordan det er...

Skrevet
Husk at vi er her, Jandida ;)

:) Tuuusen takk... Skal huske på det.

Skrevet

Jeg har en venninne som er gravid, men vi snakker ikke noe særlig om det..

1. Jeg vet ikke hva jeg skal si/ spørre om

2. Jeg regner med at hun er lei av folk som "graver og spør"

3. Jeg er redd for å sin noe "negativt" (da jeg mener hun godt kunne ventet et års tid..)

4. Jeg er i grunne lite interessert..

Skrevet (endret)

''

Endret av Jandia
Gjest På sidelinjen
Skrevet
Andre menneskers graviditet er egentlig ikke så veldig spennende som mange gravide tror. (...)

Så må du snakke med andre om det som nå overtar hverdagen din og det miraklet som vil være en del av deg for resten av livet.

Jeg har ingen barn og har en venninne som er blitt mor. Hun var så klok av seg selv at hun bruket "Gravid-forum" av mange slag (og KG) til å dele erfaringer og skravle om alt hun hadde av tanker og følelser og erfaringer rundt graviditeten, og ikke oss barnløse.

Jeg som ikke ønsker barn selv, kan dessverre ikke sette meg så inni hennes situasjon til å stille de rette spørsmålene til den gravide.

Jeg har faktisk veldig stor respekt for at min venninne gjorde det slik, også av hensyn til oss rundt. Og hun fant de rette stedene å få feedback på.

Lykke til med magen!

Skrevet

Det er fult mulig å ikke syens det er "koselig" selv om man ikke er missunnelig (hvorfor tror "alle" bestandig at andre er så missunnelige hele tiden..??)

Det finnes utrolig mye interessant å snakk om som to personer har til felles (i stedet for å snakke mye om noe som bare gjelder den ene)

Hvor mye er det egentlig å si om en graviditet...? Det er vel først når det kommer et barn det blir noe å snakke om?

Det er nesten den som vet noe om det og som det angår som må "ta opp" slike temaer.

Skrevet

Naar det faktisk er snakk om en bestevenninne, og ikke bare en bekjent, saa synes jeg faktisk at man skylder aa snakke/spoerre om graviditet, selv om en ikke skulle vaere saa interessert selv. Ikke noe er mer gjennomgripende enn at et nytt menneske blir til, og hvis man ikke klarer aa skjoenne det saa er det noe galt med empatien. Hadde virkelig vurdert vennskapet hvis min beste venninne ignorerte min graviditet. Selv hadde jeg syntes det var veldig interessant og koselig hvis hun skulle bli gravid, selv om jeg ikke var det! (haaper vi blir gravide samtidig slik som moedrene vaare! )

Skrevet

Det ganske langt mellom å "ignorere" og å "være kjempeinteressert", da Popelka..

Selv ville jeg aldri ignorere, men ikke være kjempeinteressert heller..

Skrevet

Jeg har hatt et par venninner som har gått gravide, og selv om jeg prøver å spørre, være interessert (jeg _er_ det jo også), inrømmer jeg at det av og til var vanskelig å vite hva man spørr om. Jeg vet jo ikke når man har UL eller hvor mye babyen vokser fra uke til uke (eller husker nøyaktig hvilken uke de var i heller).

Men jeg lytter alltid, og spurte jo litt uansett da. Og i tillegg var mine venninner at typen som ønsket å snakke om noe annet også da, så jeg tror det gikk greit :)

Som bestevenninne må man jo kunne snakke om ting som bare opptar den ene. Jeg ville jo f.eks snakke om bryllup når jeg skulle gifte meg, selv om ikke mine venninner gikk med slike planer...

Men uansett. Jeg ville tro at i akkurat dette tilfellet (Jandia og venninnen) er det kanskje aborten som er medvirkende til at hun er så uinteressert.

Da vi var yngre tok en av mine venninner abort (selvbestemt). Alltid når vi spurte henne i tiden etterpå hvordan det gikk, sa hun alt var fint og var tilsynelatende seg selv igjen. Flere år senere har hun innrømmet at det gikk hardere inn på henne enn hun hadde villet innrømme. Og spesiellt tiden fram til fødselen skulle ha vært var hard. Hun fikk liksom alltid rundt å tenkte at "så og så stor skulle magen min ha vært nå" Jeg tror også hun angret på at hun ikke beholdt barnet.

Kanskje skjer det noe lignende med din venninne, Jandia? Du skriver at det bare er 6mnd siden hennes egen abort. Det kan jo være rett og slett for nermt hennes opplevelse, til at hun klarer å glede seg på dine vegne. nettopp fordi det minner henne på om at hun skulle hatt veldig stor mage/liten baby nå.

Jeg skjønner likevel at det er sårt for deg som vil så gjerne dele med henne dine opplevelser, men jeg håper du får utløp for din "deletrang" hos andre (her f.eks :)) og kanskje heller senere kan snakke med din venninne og finne ut hvorfor hun er så uinteressert.

Skrevet

Dette er jo omtrent samme diskusjonen som var inne på bryllupsforumet, der ei var lei seg fordi venninden ikke brydde seg noe særlig om å spørre etter detaljer, selvom hun til og med var forlover. Konklusjonen ble vel at det er greit å få ristet av seg det meste inne på et forum for likesinnede, slik at man får dekket behovet der. Men klart at en bestevenninde burde engasjere seg. Skulle bare mangle.

Skrevet
Naar det faktisk er snakk om en bestevenninne, og ikke bare en bekjent, saa synes jeg faktisk at man skylder aa snakke/spoerre om graviditet, selv om en ikke skulle vaere saa interessert selv. Ikke noe er mer gjennomgripende enn at et nytt menneske blir til, og hvis man ikke klarer aa skjoenne det saa er det noe galt med empatien. Hadde virkelig vurdert vennskapet hvis min beste venninne ignorerte min graviditet. Selv hadde jeg syntes det var veldig interessant og koselig hvis hun skulle bli gravid, selv om jeg ikke var det! (haaper vi blir gravide samtidig slik som moedrene vaare! )

Helt enig. Jeg har en del venninner som fikk barn før meg og jeg har alltid vist interesse (det har de sagt til meg). For meg er det så enkelt som at man som venninner skal ta del i hverandres liv, spesielt ved så store milepæler som barn, bryllup etc. Jeg har nesten opplevd motsatt problemstilling enn hovedinnlegger, at venninner med barn har "stengt meg ute" av den delen av livet sitt. De har kanskje trodd at de burde skåne meg for barneprat siden jeg ikke har hatt barn selv og innimellom har vært singel mens de har vært etablert. Det har vært litt sårt.

Selv følte jeg meg veldig entusiastisk da jeg endelig fikk oppleve å bli gravid for første gang, men følte da at enkelte venninner oppførte seg litt rart og ikke helt delte entusiasmen. Jeg har konkludert med at folk er forskjellige og at "på seg selv kjenner man ingen andre." Dvs at selv om man behandler andre slik man gjerne vil bli behandlet selv, så er det ikke alltid man får forventet respons. Takk og pris for internett da! ;)

Skrevet

Hei Vennen.

:klem:

Jeg leste inlegget ditt og blei trist på dine vegne. Jeg mener hun burde ha vært litt intrisert i hva du hadde å fortelle og spørre hvordan du har det.

Men, vennen du får iallefal fortalt det ut til meg og jeg er over glad for å høre hvordan du har det og det vet du.

Skriver litt i morgen.

Stor :klem: Lene.

Skrevet

Intressert - ja

Men ikke overintressert heller. Jeg lar dem fortelle det de vil fortelle også snakker vi om det. Men jeg er ikke hyperintressert i at andre er gravide. Sånn er det bare

Skrevet

Jeg er enig i det som skrives ovenfor her. Kanskje hun ikke helt klarer å sette seg inn i din situasjon fordi hun ikke har barn selv? Kan jo være vanskelig for andre ettersom de rett og slett ikke vet. Kanskje aborten hennes har noe å si? Det er ikke sikkert hun er helt over det enda.

Jeg tror nok hun kommer til å bli mer interessert når barnet er født, men jeg forstår jo såklart at du er skuffet.

Skrevet

Jeg er heller ikke sånn i overkant interessert i andres graviditeter. Jeg spør når de har vært hos legen/ultralyd, jeg spør om navnevalg og jeg besøker når de blir født. Mer enn det klarer jeg ikke. Andres barn er sjelden interessante før de når en viss alder, jeg liker ungen jeg kan prate med jeg.

Har et godt forhold til mine venninners barn, er fadder for en av de, men jeg tar ikke helt av for det

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...