Nabobråk, er dette normalt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja fordi min nabo har truet meg. Jeg har god grunn for å være redd. 

Anonymkode: 7b0c1...bda

Fordi naboen din representerer alle andre ikke sant?🙄

Anonymkode: 40fb5...bf8

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Da har man iallefall prøvd, og gjort naboen oppmerksom på at man følger med. Men for all del, sitt hjemme og tvinn tommeltotter mens spekulerer i om naboen banket ungene sine. Folk er forskjellige.

Anonymkode: 054b1...6ea

Om man har en mistanke om vold så er det riktige å tipse barnevernet eller politiet. Du som nabo får ikke gjort noe ved å spør og la dem vite at du er oppmerksom. Det kan føre til at de blir enda mer diskre når det kommer til vold. 

Anonymkode: 47a6e...048

[Kremmeren]

Ja det er normalt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Fordi naboen din representerer alle andre ikke sant?🙄

Anonymkode: 40fb5...bf8

Klarer du å lese? 

Anonymkode: 7b0c1...bda

[OlsenHansen]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

 

Hvor hjelpesløs er det mulig å være, det er bare å ringe på og si "Hei, jeg hørte mye bråk far leiligheten og ville bare sjekke at alt er bra med dere?"

Anonymkode: 054b1...6ea

Og hva forventer du skal skje? En voldelig mor innrømmer rett ut at ja "nå har jeg skambankt barna mine"?

Hva med heller å la naboene være i fred når de en sjelden gang i blant bråker litt.

[AnonymBruker]

Gå opp og spørre om du kan bidra med hjelp til barna mens mor få ta seg en tur ut? Det er stor bekymringskultur i Norge, men folk vil bare bekymre seg, ikke hjelpe. En sliten mor med barn hjemme på 10 dagen vil kunne rakne. Det beste du gjør, er å tilby din hjelp- ikke øke stresset med bekymring. Du ville bli svært forbauset over hvor mye det kunne hjelpe. 

Anonymkode: d9139...d99

[AnonymBruker]

Dette er første gang på et år at du hører noe slikt? I så fall tenker jeg at det var en enkelthendelse. Men hvis du skulle høre lignende lyder igjen synes jeg du bør kontakte Barnevernet slik at de får undersøkt om familien eventuelt trenger litt støtte.

Anonymkode: 8e73f...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei det er ikke skadelig for barn å bli kjeftet på eller snakket til en gang i blant. Gud bedre.

Den dagen du får unger vil du forstå. Hvertfall når man går hjemme dag ut og dag inn. Er dager der jeg kunne kastet barna mine på dør fordi de krangler, trasser og gjør alt motsatt av det jeg ønsker.

Men jeg gjør det ikke. Nå som de er store nok sender jeg de ut når jeg ikke orker mer. Denne moren har tydeligvis ikke denne muligheten og hun står i det. Det er krevende psykisk og fysisk med små barn. Hvertfall hvis man står uten jobb i tillegg. 

 

Anonymkode: fd34d...27a

Den form for skriking og kjefting som ts snakker om er psykisk vold. Et voksent menneske med hodet på plass klarer å gi beskjed til ungene sine om når nok er nok uten at det skrikes til barnet.

Jeg er mamma selv, og uansett hvor mye ungene mine bråker har jeg aldri kjent på behovet for å kaste barna på dør for det.

 

 

Ts: Du bør faktisk tipse politiet om dette. Det kan gjøres anonymt på nettsiden deres. Mye bedre at politiet dukker opp og tar en sjekk på situasjonen enn at du går og banker på selv. Du vet aldri hva som møter deg og du er ikke i den situasjon at du vet hvordan du skal takle situasjonen og tolke det. Og som noen sier, voldsutøvere kan bli på vakt når naboer kommer slik og utvikler det til mer stille vold.

Anonymkode: 810f4...394

[Gjest Fnuggolina]

Jeg har barn selv, har vokst opp i hjem med voldsutøvelse (ikke mot meg direkte).

Dette høres for meg ut som sistnevnte.

Jeg tror mor her fikk et sammenbrudd.

Barn som hyler vilt er «dessverre» normalt innimellom - men ikke at foreldre skriker/gråter selv lenge og at det høres ut som møbler raseres. 

Jeg hadde ringt på og sagt at jeg fikk en litt dårlig magefølelse, og lurte på om det hadde skjedd noe spesielt - og sett an responsen hennes. 

Jeg tror dette er noe du bør melde en bekymringsmelding på. Det kan tenkes at de er i statistikken som opplever vold først nå under korona, og at moren trenger hjelp. 

[Gjest WhisperingWind]

Hvor gamle er ungene? 

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den form for skriking og kjefting som ts snakker om er psykisk vold. Et voksent menneske med hodet på plass klarer å gi beskjed til ungene sine om når nok er nok uten at det skrikes til barnet.

Jeg er mamma selv, og uansett hvor mye ungene mine bråker har jeg aldri kjent på behovet for å kaste barna på dør for det.

 

 

Ts: Du bør faktisk tipse politiet om dette. Det kan gjøres anonymt på nettsiden deres. Mye bedre at politiet dukker opp og tar en sjekk på situasjonen enn at du går og banker på selv. Du vet aldri hva som møter deg og du er ikke i den situasjon at du vet hvordan du skal takle situasjonen og tolke det. Og som noen sier, voldsutøvere kan bli på vakt når naboer kommer slik og utvikler det til mer stille vold.

Anonymkode: 810f4...394

Hadde ringt politiet og sagt husbråk med barn involvert. Da er politiet pliktet å sjekke. 

[AnonymBruker]

Å ringe barnevernet for det der må du aldri finne på å gjøre. For alt du vet kan det hende storebror holdt på å stikke ut øyet på lillebror med saks han veivet rundt med. Og at mor fikk panikk. Man må ha noe mer enn en enkelt episode med bråk. 

Anonymkode: 3ade5...459

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg bor i en ganske lytt leilighet, og har et par over meg som har to små barn. Jeg kjenner de ikke, men vet at moren (hvertfall for tiden) går hjemme med de, da jeg er mye hjemme på dagtid på hjemmekontor. Jeg hører vanligvis litt småskriking og småkjefting oppe, men ikke noe mer enn hva jeg anser som normalt. Jeg har bodd her i over ett år. 

I dag derimot, ble det plutselig et rabalder oppe på dagtid, så mye at jeg skvatt til. Jeg hørte unger som løp og gråt, og moren som hylte og kjeftet og det hørtes ut som om ting ble kastet veggimellom. Det hørtes ut som om leiligheten ble rasert. Det roet seg etterhvert, men gråtingen fra barna og kjeftingen fra mor varte lenge. Jeg har aldri vært borti noe lignende. 

Jeg tenker jo at dette sikkert er helt vanlig fra tid til annen og at dette ikke er noe spesielt. Jeg har ikke barn selv, så klarer ikke helt å sette meg inn i det. Men samtidig sitter jeg med en liten guffen følelse i magen. Er det mulig at barna ble utsatt for vold? Eller er det vanlig med litt bråkete utbrudd med småbarn, uten at det er noe alvorlig eller skadelig som ligger til grunn? 

Anonymkode: d2f5c...286

Når det er lytt vet man ikke hva man hører. Fra rommet til sønnen min er det veldig lytt ned til stua der vi ofte sitter. Det høres ut som om han hopper fra to meters høyde og ned på gulvet, men så danser han bare vanlig til videoer. 

Kanskje ungene puttet metall i mikroen eller annet farlig så ble det oppstandelse. 

Anonymkode: 5a76e...f48

[AnonymBruker]

Og hvordan vet du at det ikke var et av barna som fikk raserianfall og kastet ting? Her kan 4åringen fint kaste lekene sine feks om han blir skikkelig frustrert. Det er en engangs hendelse, og som du sier så er det lydt. Kan høres mye verre ut enn det er. Ring på om du mener det er noe å være bekymret for. Så ser du hvordan hun reagerer og hvordan hun er. Regner med du har møtt på de før, og opplevd hvordan de er, når dere har bodd så tett i over ett år. 

Anonymkode: 957a0...0d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Å ringe barnevernet for det der må du aldri finne på å gjøre. For alt du vet kan det hende storebror holdt på å stikke ut øyet på lillebror med saks han veivet rundt med. Og at mor fikk panikk. Man må ha noe mer enn en enkelt episode med bråk. 

Anonymkode: 3ade5...459

Ja,for da kommer bv og fjerner unga på flekken. Dumme,dumme kg-folk. 
 

Anonymkode: 85f42...724

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme, og gikk faktisk opp og ringte på. Det viste seg at minstemann hadde brukt en usikret Billy-hylle som stige, og den hadde veltet. Ungen var uskadd, men mor var nærmest hysterisk og kjeftet og gråt om hverandre, og begge ungene gråt.

Anonymkode: 570c6...eab

[IDGAF]

WhisperingWind skrev (1 time siden):

Hvor gamle er ungene? 

Ikke helt sikker, men den ene er kanskje 1,5-2 år, og den andre kanskje 3-4 år. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at så lenge man hører barna rope og skrike er det ok. Det gjør barn. Men hører du voksene også rope og skrike er det ikke ok. Voksene skal ikke rope og skrike til barn.

Anonymkode: 67f74...1eb

[AnonymBruker]

Gosh. Du har hørt veldig mye bråk/gråting en gang. Du har bodd der et år. Unger finner på mye rart innimellom. Og noen ganger farlige ting som skremmer foreldre ut av sitt gode skinn. Alle kan miste hodet litt og kjefte skikkelig da. Har selv opplevd at barna ville fekte med skarpe kjøkkenkniver de forsynte seg med mens jeg var på do. En annen gang ville eldste hive mellomste ut et vindu fordi de kranglet. Jeg var ikke akkurat så pedagogisk da, det ble høylytt, men herregud foreldre er mennesker altså. Vi går ikke rundt og er perfekte til enhver tid. Og ja, alle barna lever i beste velgående og vi har det bra som familie. Kan for øvrig sitere en historie min venninne som jobber i bv fortalte. Hun skrek til barna og kastet sko etter dem en dag hun ikke klarte å holde masken selv. Det viktigste er at en prater med barna og forklarer når man finner igjen roen etterpå hvis en har hatt en overreaksjon. Ingen er perfekte hele tiden De som sier de er det lyver. 

Anonymkode: 28796...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Gosh. Du har hørt veldig mye bråk/gråting en gang. Du har bodd der et år. Unger finner på mye rart innimellom. Og noen ganger farlige ting som skremmer foreldre ut av sitt gode skinn. Alle kan miste hodet litt og kjefte skikkelig da. Har selv opplevd at barna ville fekte med skarpe kjøkkenkniver de forsynte seg med mens jeg var på do. En annen gang ville eldste hive mellomste ut et vindu fordi de kranglet. Jeg var ikke akkurat så pedagogisk da, det ble høylytt, men herregud foreldre er mennesker altså. Vi går ikke rundt og er perfekte til enhver tid. Og ja, alle barna lever i beste velgående og vi har det bra som familie. Kan for øvrig sitere en historie min venninne som jobber i bv fortalte. Hun skrek til barna og kastet sko etter dem en dag hun ikke klarte å holde masken selv. Det viktigste er at en prater med barna og forklarer når man finner igjen roen etterpå hvis en har hatt en overreaksjon. Ingen er perfekte hele tiden De som sier de er det lyver. 

Anonymkode: 28796...276

DETTE.👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼

Anonymkode: 40fb5...bf8