Studere sosialt arbeid eller sykepleie?

[Gjest SissiXxx]

Hei, jeg er en kvinne fra utlandet og vurderer å studere enten sosialt arbeid eller sykepleie til høsten. Jeg vurderer ikke andre studier pga min personlig situasjon.

- Jeg er interessert i helse og medisin. Jeg synes at sosialfag er også interessant, men i mindre grad enn sykepleie.

- Jeg vil ha mange forskjellige jobbmuligheter etter fullførte studier

- Jeg vil ta bare bachelor, ikke noe master eller videreutdanning

- Jeg liker å hjelpe mennesker, MEN.... Jeg vil ikke leke superhelt eller Moder Teresa. Jeg ønsker meg IKKE en stressende jobb med meget mye ansvar for andres liv og død. Jeg er empatisk og hjelpsom, MEN jeg vil ikke ha en tung og hard jobb. 

- Jeg har null toleranse for vold rettet mot personale på jobb. Jeg ønsker derfor ikke å jobbe med voldelige pasienter /brukere

- Jeg vil ha mulighet for en kontorjobb i tilfelle jeg blir lei av veldig mye nær kontakt med mennesker

[mjauritz]

Da anbefaler jeg deg å velge noe helt annet. Begge jobbene innebærer både stress, ansvar og mulighet for vold mot personalet. Du kan få kontorjobb ved sosialt arbeid, men det fyller ikke de andre kravene dine.

Barnehagelærer eller noe sånt kanskje? Hvis du vil jobbe med mennesker, men fylle kravene dine. 

[Gjest SissiXxx]

mjauritz skrev (Akkurat nå):

Da anbefaler jeg deg å velge noe helt annet. Begge jobbene innebærer både stress, ansvar og mulighet for vold mot personalet. Du kan få kontorjobb ved sosialt arbeid, men det fyller ikke de andre kravene dine.

Barnehagelærer eller noe sånt kanskje? Hvis du vil jobbe med mennesker, men fylle kravene dine. 

Til og med de som jobber i blomsterbutikker kan oppleve stress og ansvar... Det jeg snakker om er mye ansvar. Du kan ikke sammenligne ansvaret en intensivsykepleier har med ansvaret til en sykepleier som jobber i en bedriftshelsetjeneste. Barnehagelærere er blant de som er mest utsatt for vold på jobb. Det er mange grunn til at jeg ikke vurderer andre yrker enn sykepleier/ sosionom. 

[mjauritz]

SissiXxx skrev (Akkurat nå):

Til og med de som jobber i blomsterbutikker kan oppleve stress og ansvar... Det jeg snakker om er mye ansvar. Du kan ikke sammenligne ansvaret en intensivsykepleier har med ansvaret til en sykepleier som jobber i en bedriftshelsetjeneste. Barnehagelærere er blant de som er mest utsatt for vold på jobb. Det er mange grunn til at jeg ikke vurderer andre yrker enn sykepleier/ sosionom. 

Ok, jeg er sosionom selv. Jeg har blitt utsatt for vold (både fysisk og psykisk) av ungdommer på jobb på barnevernsinstitusjon. Når jeg jobbet i bvtj opplevde jeg et enormt ansvar, og vanvittig mye stress, og det var vanvittig tungt. Vet ikke om en eneste sosionom jeg kjenner som ikke har opplevd lignende. Du kan få en kontorjobb uten dette, men ingen ansetter en nyutdannet i disse jobbene. Krever lang tid å bygge opp kunnskap og erfaring når du ikke er villig til å studere lenger enn bachelor. Nå spørs det jo hvor du bor i landet, men har ikke møtt mange nyutdannede sykepleiere i bedrifthelsetjenesten...

Sykepleiere har nok en av landets tyngsten og mest stressende jobber, så hvorfor du vurderer det med kravene dine skjønner jeg ikke. 

Jeg syntes at begge yrkene burde gjøres av mennesker som ikke setter den kravlista du har før du engang har begynt på utdanningen. Da syntes jeg du burde finne deg noe annet! Det er mennesker du skal jobbe med, og du blir en vanvittig viktig person med mye makt over en annens liv. 

[Gjest SissiXxx]

mjauritz skrev (15 minutter siden):

Ok, jeg er sosionom selv. Jeg har blitt utsatt for vold (både fysisk og psykisk) av ungdommer på jobb på barnevernsinstitusjon. Når jeg jobbet i bvtj opplevde jeg et enormt ansvar, og vanvittig mye stress, og det var vanvittig tungt. Vet ikke om en eneste sosionom jeg kjenner som ikke har opplevd lignende. Du kan få en kontorjobb uten dette, men ingen ansetter en nyutdannet i disse jobbene. Krever lang tid å bygge opp kunnskap og erfaring når du ikke er villig til å studere lenger enn bachelor. Nå spørs det jo hvor du bor i landet, men har ikke møtt mange nyutdannede sykepleiere i bedrifthelsetjenesten...

Sykepleiere har nok en av landets tyngsten og mest stressende jobber, så hvorfor du vurderer det med kravene dine skjønner jeg ikke. 

Jeg syntes at begge yrkene burde gjøres av mennesker som ikke setter den kravlista du har før du engang har begynt på utdanningen. Da syntes jeg du burde finne deg noe annet! Det er mennesker du skal jobbe med, og du blir en vanvittig viktig person med mye makt over en annens liv. 

Ifølge SSB opplever ikke mer enn ''bare'' 18% av sosionomer fysisk vold på jobb. Så det at du ikke kjenner en eneste sosionom som ikke har blitt slått eller sparket på jobb har jeg lite tro på. Som sosionom har du et hav av jobbmuligheter, hvorfor byttet du ikke til en jobb uten ''vanvittig'' mye ansvar og vold? Jeg har stor respekt for din jobb, men la oss være ærlig - stress og ansvar finnes i ALLE yrker. Men man kan jo ikke sammenligne ansvar en nevrokirurg har til ansvar i barnevernstjenesten... 

Lavbetalt kontorjobb på NAV er inne noe ''all verdens'' og ja, jeg kjenner noen som i løpet av studiet hadde praksis på NAV og det har vært hennes eneste arbeidsplass etter studier. 

Hvorfor vurderer jeg sykepleie? Fordi jeg er interessert i medisin og helse.

Jeg synes at begge yrkene burde gjøres av mennesker som er først og fremst faglig dyktig. Selvrespekt og det å ha noen krav til fremtidens arbeidsplass har ikke noe å si om man er en god sykepleier eller sosionom.

Endret 4. mars 2021 av SissiXxx

[AnonymBruker]

SissiXxx skrev (26 minutter siden):

Ifølge SSB opplever ikke mer enn ''bare'' 18% av sosionomer fysisk vold på jobb. Så det at du ikke kjenner en eneste sosionom som ikke har blitt slått eller sparket på jobb har jeg lite tro på. Som sosionom har du et hav av jobbmuligheter, hvorfor byttet du ikke til en jobb uten ''vanvittig'' mye ansvar og vold? Jeg har stor respekt for din jobb, men la oss være ærlig - stress og ansvar finnes i ALLE yrker. Men man kan jo ikke sammenligne ansvar en nevrokirurg har til ansvar i barnevernstjenesten... 

Lavbetalt kontorjobb på NAV er inne noe ''all verdens'' og ja, jeg kjenner noen som i løpet av studiet hadde praksis på NAV og det har vært hennes eneste arbeidsplass etter studier. 

Hvorfor vurderer jeg sykepleie? Fordi jeg er interessert i medisin og helse.

Jeg synes at begge yrkene burde gjøres av mennesker som er først og fremst faglig dyktig. Selvrespekt og det å ha noen krav til fremtidens arbeidsplass har ikke noe å si om man er en god sykepleier eller sosionom.

Det er stor forskjell på offentlige tall og mørketall. Jeg har jobbet som sykepleier på somatisk avdeling i mange år, absolutt alle mine kolleger har opplevd trusler og/eller vold på jobb. Slag, spark, spytting, kloring, seksuelle tilnærmelser, trusler om bank/voldtekt/annen skade, trusler om anmeldelse fra pårørende som ikke får viljen sin ect. Nesten ingen har meldt det, kun ett tilfelle ble anmeldt, mørketallene er veldig store og sånn er det nok for mange yrkesgrupper. 

Sykepleie er for øvrig en stressende jobb med ansvar for liv og død, enten du jobber i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Dagene går selvfølgelig opp og ned, men du har mye ansvar for andres velbefinnende, og feilvurdering kan medføre alvorlig skade eller tap av liv. At sykepleie er tung og hardt er vel heller ingen ukjent ting, lav bemanning og mange arbeidsoppgaver er ingen heldig kombo. Du velger ikke pasientene din, du velger arbeidsplass. Noen arbeidsplasser har nok statistisk høyere risiko for å få pasienter som reagerer med vold/utagering, men uansett hvor du jobber så er risikoen der for vold så lenge det er mennesker involvert. At du ikke vil ta videreutdanning/master innen sykepleier reduserer sjansen din for å få kontorjobb eller de "lette" jobbene f.eks på poliklinikk. Helt ærlig tror jeg ikke noen av yrkene passer deg særlig godt slik du fremstiller kravene dine i denne tråden. 

Anonymkode: ad688...57f

[AnonymBruker]

Det å bli sykepleier i bedriftshelsetjenesten uten videreutdanning kan du bare glemme. De krever som oftes tilleggsutdanning innenfor HMS eller bedriftssykepleie.

Du har et snevert syn på hva det innebærer å være sykepleier eller sosionom. Generelt hele utdanningssystemet i Norge. Du kan ikke bare lene deg på SSB som en trofast kilde.

Anonymkode: 3fa3f...f93

[AnonymBruker]

Du kommer ikke så langt med en bachelor i sosialt arbeid, altså. "Alle" har en master.

Anonymkode: 90799...0cb

[AnonymBruker]

SissiXxx skrev (50 minutter siden):

Ifølge SSB opplever ikke mer enn ''bare'' 18% av sosionomer fysisk vold på jobb. Så det at du ikke kjenner en eneste sosionom som ikke har blitt slått eller sparket på jobb har jeg lite tro på. Som sosionom har du et hav av jobbmuligheter, hvorfor byttet du ikke til en jobb uten ''vanvittig'' mye ansvar og vold? Jeg har stor respekt for din jobb, men la oss være ærlig - stress og ansvar finnes i ALLE yrker. Men man kan jo ikke sammenligne ansvar en nevrokirurg har til ansvar i barnevernstjenesten... 

Lavbetalt kontorjobb på NAV er inne noe ''all verdens'' og ja, jeg kjenner noen som i løpet av studiet hadde praksis på NAV og det har vært hennes eneste arbeidsplass etter studier. 

Hvorfor vurderer jeg sykepleie? Fordi jeg er interessert i medisin og helse.

Jeg synes at begge yrkene burde gjøres av mennesker som er først og fremst faglig dyktig. Selvrespekt og det å ha noen krav til fremtidens arbeidsplass har ikke noe å si om man er en god sykepleier eller sosionom.

Spesielt å sidestille nevrokirurgi med å jobbe i bvt. Det er stress og ansvar på helt ulike måter, men likefullt høyt press. Arbeidsmengden, ansvaret og ikke minst svært krevende og sammensatte arbeidsoppgaver og vurderinger samt samfunnets forventninger gjør at den jobben ikke er for alle

Anonymkode: f0088...185

[AnonymBruker]

SissiXxx skrev (1 time siden):

Hei, jeg er en kvinne fra utlandet og vurderer å studere enten sosialt arbeid eller sykepleie til høsten. Jeg vurderer ikke andre studier pga min personlig situasjon.

- Jeg er interessert i helse og medisin. Jeg synes at sosialfag er også interessant, men i mindre grad enn sykepleie.

- Jeg vil ha mange forskjellige jobbmuligheter etter fullførte studier

- Jeg vil ta bare bachelor, ikke noe master eller videreutdanning

- Jeg liker å hjelpe mennesker, MEN.... Jeg vil ikke leke superhelt eller Moder Teresa. Jeg ønsker meg IKKE en stressende jobb med meget mye ansvar for andres liv og død. Jeg er empatisk og hjelpsom, MEN jeg vil ikke ha en tung og hard jobb. 

- Jeg har null toleranse for vold rettet mot personale på jobb. Jeg ønsker derfor ikke å jobbe med voldelige pasienter /brukere

- Jeg vil ha mulighet for en kontorjobb i tilfelle jeg blir lei av veldig mye nær kontakt med mennesker

På bakgrunn av det du skriver vil jeg fraråde deg å søke noen de to utdanningene. Tåler du ikke stress, mas, jag bør du ikke utdanne deg i yrker som i all hovedsak har med nær kontakt til klienter/pasienter/brukere å gjøre. Helse og sosialfaglige yrker KAN være, og er ofte, tunge. Det høres mer ut som om du burde jobbe på et laboratorie, eller med saksbehandling et eller annet sted.

 

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Du kommer ikke så langt med en bachelor i sosialt arbeid, altså. "Alle" har en master.

Anonymkode: 90799...0cb

Dette er pissprat.

Anonymkode: 30537...277

[AnonymBruker]

Hei ts, hvordan går det med deg i dag? Endte du opp med å velge en av studiene? 🙂

Anonymkode: ce59e...be4

[AnonymBruker]

Om dette er dine kriterier, må du styre unna begge disse to utdanningene. 

Anonymkode: ca10e...568

[AnonymBruker]

Kan du bli ergoterapeut? 

Anonymkode: ae7a9...9a2

[AnonymBruker]

Med de kriteriene og de to valgene, definitivt sykepleie. Så spesialisere deg etterpå.

 

Anonymkode: d8111...bcf