Retroaktiv sjalusi

[AnonymBruker]

Er det andre her som lider av dette? Retroaktiv sjalusi er at man er sjalu på partnerens fortid, på kvinner/menn hen har møtt før deg.

Det er en barnslig, men likevel vond, følelse. Og jeg vet det ikke er rettferdig mot kjæresten å bruke fortiden mot ham, å føle meg sjalu på alle han har møtt før meg, at jeg ønsker han aldri hatt møtt A, B og C f.eks., men kun meg.

Noen som har kommet over sånne følelser? Sist helt ble det krangel igjen pga. dette, og jeg nærmest krevde å høre at nei, han var ikke forelsket i B som han møtte i 2017 f.eks. Hans første reaksjon var å si at nei, jeg vil ikke svare på mer om min fortid, den skal være lukket nå. Og da klikket det for meg, og jeg sa han ville selvsagt si han ikke forelsket i B om han er glad i meg og bryr seg om meg.

Endte med at han sa nei, han var ikke forelsket. Han fikk meg til å si før han svarte, at om han svarte så skulle det ikke bli flere spørsmål. Men selvsagt, inni meg hadde jeg tusen flere spørsmål, men klarte heldigvis å holde de inni meg, for nå i alle fall.

Han mener jeg bare skal slutte å tenke på fortiden hans, fordi det er vi som er sammen. Han har sagt jeg er den beste kjæresten jeg har hatt, og jeg burde sikkert bare avfinne meg med det.

Jeg er redd dette kan ødelegge hele forholdet på sikt, selv om han er mitt livs store kjærlighet. Han har sikkert en grense for hvor mye "kjeft" og kritiske spørsmål angående fortiden sin han orker. Så og si alle våre krangler har handlet om hans fortid, og at jeg har stilt spørsmål. Skal sies at det ikke kom helt ut av det blå, siden han nevnte en del ting om noen ekser før vi ble ordentlig kjærester, mens vi "bare" møttes for å ha sex og var egentlig FF en periode på et par-tre uker. Så mange av spørsmålene dreier seg om ting han nevnte i den perioden, som er mer enn ett år siden nå.

Noen som har klart å komme seg over og forbi denne typen sjalusi? Det spiser meg opp innvendig noen ganger føles det som, og jeg vil legge det bak meg.

 

Anonymkode: 13522...913

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det, jeg som var den sjalue. Vi var av og på i 6 år. Jeg har aldri vært sjalu i andre forhold, men med denne fyren var det ekstremt. Han løy om ting tidlig i forholdet, noe som gjorde at jeg aldri klarte å ha tillit til han. Og blei sjalu for alt, til og med hans ekser. Det er avsluttet for lengst og jeg er så glad det er over. Har møtt en ny fyr, og jeg finnes ikke sjalu på fortid eller noe som helst. 

Jeg håpet med eksen min, at det skulle gå over da vi var sammen, men det gjorde aldri det. Kanskje i gode perioder. 

Anonymkode: 78c10...697

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har opplevd det, jeg som var den sjalue. Vi var av og på i 6 år. Jeg har aldri vært sjalu i andre forhold, men med denne fyren var det ekstremt. Han løy om ting tidlig i forholdet, noe som gjorde at jeg aldri klarte å ha tillit til han. Og blei sjalu for alt, til og med hans ekser. Det er avsluttet for lengst og jeg er så glad det er over. Har møtt en ny fyr, og jeg finnes ikke sjalu på fortid eller noe som helst. 

Jeg håpet med eksen min, at det skulle gå over da vi var sammen, men det gjorde aldri det. Kanskje i gode perioder. 

Anonymkode: 78c10...697

Ok, om partneren lyver så blir det vel mye verre. Her har han ikke løyet heldigvis, men likvel kjenner jeg iblant en sterk, nærmest ukontrollbar sjalusi mot de han har møtt før meg.

Anonymkode: 13522...913

[AnonymBruker]

Uff jeg vet hvordan du har det. Det er ikke godt. Hverken for deg eller din partner. Tro meg han føler seg nok veldig urettferdig jaktet og det må du sette en stopper på fort som faen. Før du ødelegger alle følelser og han ender med få avsky for deg som person. 
 

Jeg og mannen min fortalte veldig mye om våre fortid til hverandre i den første perioden vi statet å date. Ting i detalj som jaktet oss begge lenge etterpå. Jeg var mye mer ille enn han med spørsmål og spekulasjoner og alt som var irrelevant fortid. Når jeg tenker over det, så var det nok fordi jeg oppriktig var usikker på mitt ståsted. Jeg var og er så forelsket i han at jeg ikke klarte å tro at han var min. Han er det vakreste menneske jeg har møtt og jeg er redd for å miste han hver eneste dag (gift i to år nå). 
 

Jeg synes det er flaut å innrømme men jeg fikk en reality check og kom over det når det ble slutt for to år siden og vi var fra hverandre i to-tre dager. Han håpet at jeg skulle innse at han er sammen med meg fordi det er meg han ønsker å være sammen med. Og at det ikke er en selvfølge hvis vi ikke er snille med hverandre. Jeg lovet å aldri nevne noe slikt igjen. Og det har jeg ikke uansett hvor fristende.  
 

Jeg håper du kan starte å se din posisjon, ts, og din verdi. For hvis han ønsket å være sammen med noen andre enn deg så hadde ikke dere vært sammen nå. Ikke ødelegg det du har, for noe som kanskje har vært.

Sjalusi på den måten får en til å skape ting i eget hode og gjøre ting mye større enn hva de er eller har vært. Hvis du ikke har noen ekser som du bryr deg om, hvorfor skulle han? Renger med du ikke er nyfødt heller og har også holdt på med andre enn han. 
 

lykke til❤️❤️❤️

Anonymkode: 8d3b9...965

[Lava Anne]

Finnes det et begrep for denne følelsen, altså? Dette er dessverre svært vanlig hos mennesker som er usikre på seg selv. Du er nødt til å jobbe med deg selv og søke hjelp for det. Du bør også si til ham at du ønsker å jobbe med dette så han vet at du gjør en innsats, for ja - det kan ødelegge forholdet ditt.

Endret 4. mars 2021 av Lava Anne

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (3 minutter siden):

Finnes det et begrep for denne følelsen, altså? Dette er dessverre svært vanlig hos mennesker som er usikre på seg selv. Du er nødt til å jobbe med deg selv og søke hjelp for det. Du bør også si til ham at du ønsker å jobbe med dette så han vet at du gjør en innsats, for ja - det kan ødelegge forholdet ditt.

Også folk som har opplevd mye avvisning og har relasjonsproblematikk. Man bør seriøst vurdere om det er lurt å være i det spesifikke forholdet, da det nødvendigvis ikke vil bli bedre på sikt. Blir en vond spiral hvor du spør og han etterhvert lyver for å slippe reaksjonene i etterkant. 

Anonymkode: 8c070...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har opplevd det, jeg som var den sjalue. Vi var av og på i 6 år. Jeg har aldri vært sjalu i andre forhold, men med denne fyren var det ekstremt. Han løy om ting tidlig i forholdet, noe som gjorde at jeg aldri klarte å ha tillit til han. Og blei sjalu for alt, til og med hans ekser. Det er avsluttet for lengst og jeg er så glad det er over. Har møtt en ny fyr, og jeg finnes ikke sjalu på fortid eller noe som helst. 

Jeg håpet med eksen min, at det skulle gå over da vi var sammen, men det gjorde aldri det. Kanskje i gode perioder. 

Anonymkode: 78c10...697

Uff. Hva løy han om i begynnelsen? 
hvordan var det av og på? Du som gjorde det slutt hver gang eller han? Hva førte til av periodene ?

Anonymkode: 8d3b9...965

[AnonymBruker]

Huff det der høres slitsomt ut for dere begge, tror du burde søke profesjonell hjelp, du kommer til å jage han bort. Jeg hadde aldri orket en som var sjalu på fortiden min. Ja jeg har elsket før med trykk på FØR, det betyr at jeg vet hva å elske noen faktisk er, er ikke det bare en positiv ting. Å mase om fortiden fjerner den ikke, han kan ikke reise tilbake i tid og endre den, eller hva han følte heller. Du må bare akseptere at det har vært noen før deg, hvis ikke kommer det til å bli noen etter deg også, og det er vel det motsatte av det du ønsker.

Anonymkode: c3b47...612

[AnonymBruker]

Min kjæreste hadde mye ulike typer sjalusi og usikkerhet i starten. Jeg holdt på å bli stein hakke gal av alle detaljspørsmål og mistenksomhet. Delte med vilje mye mindre enn jeg har gjort i andre forhold pga. han blei bare mer sjalu av å høre detaljene. Til slutt var jeg bare sånn: du skal få svar på alt det viktige, men denne nitidige gravinga slutter NÅ. Det var egentlig det som snudde det. At jeg hverken var ydmyk eller sint men bare NOK NÅ. Han har fortsatt ting han tenker på, men det er liksom ikke så akutt.

Anonymkode: dfb81...71a

[AnonymBruker]

Har det helt likt som deg, ts. Til slutt måtte jeg bare ende forholdet etter 3 år.. For mye krangling og for lite tilitt. Det er tungt, men føler meg mye bedre nå. Man blir helt utslitt av sånt.. Var aldri sjalu i mine tidligere forhold, men med han ble dette veldig trigget. Har ingen gode råd å komme med, men føler virkelig med deg 🌹

Anonymkode: ab19d...bd3

[Havbris]

Dette er jo bare destruktivt, og det vet du jo. Og hvis du ikke tar noen skikkelige grep så vil dette etter hvert ødelegge forholdet. Har du noen formening om hva det er som har trigget dette? Dette gjør ikke bare noe med forholdet, men det vil jo påvirke han også.

Han får tyn fordi han har hatt forhold før deg. Han får tyn når han ikke vil fortelle hva han følte for en ex.  Og det han har fortalt deg i en helt annen kontekst blir nå brukt mot han.  Han blir heller ikke respektert for sitt ønske om å lukke fortiden. hvordan tror du dette oppleves.

Du er nødt til å lære deg å svelge kamelene dine - dvs ta kontroll over egne tanker og behov for å grave og spørre. Start med å forsøke å ta hans perspektiv.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Uff jeg vet hvordan du har det. Det er ikke godt. Hverken for deg eller din partner. Tro meg han føler seg nok veldig urettferdig jaktet og det må du sette en stopper på fort som faen. Før du ødelegger alle følelser og han ender med få avsky for deg som person. 
 

Ja, jeg er klar over dette og innser at jeg må ta meg sammen, bare jeg klarer det.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og mannen min fortalte veldig mye om våre fortid til hverandre i den første perioden vi statet å date. Ting i detalj som jaktet oss begge lenge etterpå. Jeg var mye mer ille enn han med spørsmål og spekulasjoner og alt som var irrelevant fortid. Når jeg tenker over det, så var det nok fordi jeg oppriktig var usikker på mitt ståsted. Jeg var og er så forelsket i han at jeg ikke klarte å tro at han var min. Han er det vakreste menneske jeg har møtt og jeg er redd for å miste han hver eneste dag (gift i to år nå). 
 

Kjenner meg veldig igjen i dette. Som deg, er jeg også veldig forelsket i kjæresten min. Har aldri vært så forelsket i noen tidligere. Samtidig så virker det helt surrealistisk og fantastisk at han faktisk er min. Det føles rett og slett for godt til å være sant. Jeg har opplevd en del vanskelig i livet, og har liksom aldri forestilt meg at noen kunne elske meg, oppleve gjensidig kjærlighet på denne måten. Iblant får jeg for meg at han umulig kan tenke at jeg er bra nok for han, at han må ha noen andre han også møter, eller planlegger å møte.

Han er veldig kjekk, har høy, vanskelig utdanning og krevende jobb, han er morsom, omsorgsfull, snill, tålmodig...Han er alt jeg har drømt om, og at jeg liksom kan være nok for han, virker så urealistisk. Han har hatt mange kjærester og FFs før meg, og det gjør eg usikker og sjalu Noen ganger føler jeg på en redsel for at kanskje en eks dukker opp og ønsker han tilbake, og hva da? Han har sagt det er uaktuelt, men jeg tenker likevel på det.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes det er flaut å innrømme men jeg fikk en reality check og kom over det når det ble slutt for to år siden og vi var fra hverandre i to-tre dager. Han håpet at jeg skulle innse at han er sammen med meg fordi det er meg han ønsker å være sammen med. Og at det ikke er en selvfølge hvis vi ikke er snille med hverandre. Jeg lovet å aldri nevne noe slikt igjen. Og det har jeg ikke uansett hvor fristende.  
 

Kjenner meg igjen i dette også. For noen uker siden hadde vi vår kanskje største, alvorligste krangel. Startet med at jeg igjen stilte masse spørsmål om forhold i fortiden, og så ble han til slutt veldig irritert og sint. Jeg gråt, han var sint, og jeg ble sint. Da sa han at vi kan ikke fortsette sånn, det er ikke sunt å krangle om fortiden, det er bortkastet og destruktivt sa han. Ikke godt for noen. Han sa at hverken han eller jeg kan ha det slik i livet, om vi ikke slutter å krangle om dette, kan v ikke være sammen lenger. Vi må være snille mot hverandre. Da begynte jeg å gråte enda mer, kjente på en veldig frykt for at ja, kanskje han forlater meg nå, eller neste gang vi krangler om tidligere forhold han har hatt.

Så jeg håper og tror at det ble en skikkelig og brutal wake-up call for meg, og jeg ønsker å bli bedre. Han fortjener jo ikke å bli kritisert for ting som han har gjort før vi møtte hverandre. Han har ikke kritisert meg for min fortid, og jeg føler meg alltid så slem etter at vi har hatt en krangel om fortiden hans, men jeg har bare ikke klart å stoppe likevel.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg håper du kan starte å se din posisjon, ts, og din verdi. For hvis han ønsket å være sammen med noen andre enn deg så hadde ikke dere vært sammen nå. Ikke ødelegg det du har, for noe som kanskje har vært.

Sjalusi på den måten får en til å skape ting i eget hode og gjøre ting mye større enn hva de er eller har vært. Hvis du ikke har noen ekser som du bryr deg om, hvorfor skulle han? Renger med du ikke er nyfødt heller og har også holdt på med andre enn han. 
 

lykke til❤️❤️❤️

Anonymkode: 8d3b9...965

Han har sagt til meg flere ganger at han bare vil ha meg, at han ikke ønsker eller leter etter andre. Jeg prøver å tro på det, men det kommer til å ta tid kjenner jeg. Er livredd for å miste han.

Anonymkode: 13522...913

[AnonymBruker]

Havbris skrev (48 minutter siden):

Dette er jo bare destruktivt, og det vet du jo. Og hvis du ikke tar noen skikkelige grep så vil dette etter hvert ødelegge forholdet. Har du noen formening om hva det er som har trigget dette? Dette gjør ikke bare noe med forholdet, men det vil jo påvirke han også.

Han får tyn fordi han har hatt forhold før deg. Han får tyn når han ikke vil fortelle hva han følte for en ex.  Og det han har fortalt deg i en helt annen kontekst blir nå brukt mot han.  Han blir heller ikke respektert for sitt ønske om å lukke fortiden. hvordan tror du dette oppleves.

Du er nødt til å lære deg å svelge kamelene dine - dvs ta kontroll over egne tanker og behov for å grave og spørre. Start med å forsøke å ta hans perspektiv.

 

Ja, jeg prøver å la være. Det som trigger det er at jeg er usikker, på meg selv, og klarer ikke helt tro på at en så bra mann som  han virkelig kan elske en som meg.

Anonymkode: 13522...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har det helt likt som deg, ts. Til slutt måtte jeg bare ende forholdet etter 3 år.. For mye krangling og for lite tilitt. Det er tungt, men føler meg mye bedre nå. Man blir helt utslitt av sånt.. Var aldri sjalu i mine tidligere forhold, men med han ble dette veldig trigget. Har ingen gode råd å komme med, men føler virkelig med deg 🌹

Anonymkode: ab19d...bd3

Jeg har heller ikke følt på noen spesiell sjalusi i tidligere forhold. Men denne mannen, jeg er så overveldende forelsket i ham at jeg iblant ikke vet hva jeg skal gjøre. Har fortalt det til ham, og han er veldig forståelsesfull og tålmodig, men selv han har en grense. Jeg er ofte stresset og helt "on edge" fordi jeg er redd for at han skal forlate meg, finne en ny, at en eks plutselig dukker opp og vil ha ham tilbake etc.

Anonymkode: 13522...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Også folk som har opplevd mye avvisning og har relasjonsproblematikk. Man bør seriøst vurdere om det er lurt å være i det spesifikke forholdet, da det nødvendigvis ikke vil bli bedre på sikt. Blir en vond spiral hvor du spør og han etterhvert lyver for å slippe reaksjonene i etterkant. 

Anonymkode: 8c070...6ff

Jeg ønsker veldig å være i dett forholdet, og det er ikke et dårlig forhold, tvert imot. Det er det beste forholdet jeg har vært i, den eneste mannen jeg har klart å elske. Han har ikke gjort noe galt, jeg vil veldig gjerne beholde ham.

Anonymkode: 13522...913

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (3 timer siden):

Finnes det et begrep for denne følelsen, altså? Dette er dessverre svært vanlig hos mennesker som er usikre på seg selv. Du er nødt til å jobbe med deg selv og søke hjelp for det. Du bør også si til ham at du ønsker å jobbe med dette så han vet at du gjør en innsats, for ja - det kan ødelegge forholdet ditt.

Ja, jeg er veldig usikker og han vet det, og jeg har sagt at jeg skal prøve å forbedre meg. Han har svart diplomatisk at vi begge kan bli bedre, så det er det jeg/vi skal prøve på.

Anonymkode: 13522...913

[PM75]

Prøv å finne en måte å avlede deg selv på, hver gang du kjenner på trangen til å grave i kjærestens fortid. Eksempelvis - sett deg en regel om å telle til tusen, gå en lang tur eller liknende. 

[Havbris]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg prøver å la være. Det som trigger det er at jeg er usikker, på meg selv, og klarer ikke helt tro på at en så bra mann som  han virkelig kan elske en som meg.

Anonymkode: 13522...913

Du har ikke mange valg med mindre du kjører løpet helt ut og kan få bekreftet det du tenker om deg selv: - at du ikke er verdt å bli elsket. Hvis du ikke kan tro på det han sier - hva skal du forholde deg til da? Du blir jo ikke mindre sjalu av at han åpner døra og forteller.

Gjør et forsøk på å lage en avtale med han, som kanskje kan lage noen grenser for han. Dere må være enige om at denne ballen nå legges død, og at du ikke lenger får noen anledning til å grave i fortiden. Så forholder han seg til dette og minner deg på det hvis du starter på igjen. Så får du bare gråte osv og bli fortvilet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg er ofte stresset og helt "on edge" fordi jeg er redd for at han skal forlate meg, finne en ny, at en eks plutselig dukker opp og vil ha ham tilbake etc.

Anonymkode: 13522...913

Hva tror du selv dere kan gjøre for å skape mer tillit sammen? 

Anonymkode: dfb81...71a

[AnonymBruker]

Mange som hører om dette er veldig dømmende, skikkelig trist! Det er ordentlig vondt å leve med, gjort det selv så lenge jeg kan huske. Det var bedre i mitt nyeste forhold, men ikke perfekt. Jeg spurte sikkert ut som en gal i hvert fall det første halvåret. Gått i terapi for det ganske lenge også, har blitt en liten grad bedre, men dette tar laaang tid å jobbe med er jeg redd... Det er veldig vondt, så jeg håper du klarer å få hjelp

Anonymkode: 7cc5a...02e