Hvordan holde ut med sykdom?

[AnonymBruker]

Er så sliten, er så lei. Lei av smerter, lei av medisiner, lei av å være sliten, lei av diagnoser, lei av leger. 

Hvordan holder dere ut? Har egentlig et flott liv, men dette tærer voldsomt på meg. Går konstant rundt og er sliten, føler jeg aldri får hentet meg inn. 

Anonymkode: 5119b...bbe

[AnonymBruker]

Du må prioritere små gleder. Bare det å ta en dusj (eller, bli ferdig med dusjen!) kan være en glede. Du må tenke på hvor heldig du er, hvor godt du føler deg når du for eksempel har gjort noe som kan gi en liten glede. 

Det som er vanskelig er tankegangen. Men når du klarer å få "kontroll" på den så blir det lettere. 

For eksempel så tvinger jeg meg selv til å tenke på hvor heldig jeg er når de kjipe tankene kommer. Jeg tenker på tingene mine, familien min, vennene mine, mat i skapene og andre ting som jeg er takknemlig for. Det hjelper litt

Anonymkode: 565af...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er så sliten, er så lei. Lei av smerter, lei av medisiner, lei av å være sliten, lei av diagnoser, lei av leger. 

Hvordan holder dere ut? Har egentlig et flott liv, men dette tærer voldsomt på meg. Går konstant rundt og er sliten, føler jeg aldri får hentet meg inn. 

Anonymkode: 5119b...bbe

hatt det sånn i 20 år. av og til håper jeg at jeg får en alvorlig sykdom med død som utgang. altså at jeg dør naturlig, for å skåne mamma. og fordi jeg tør ikke gjøre noe stunt. da blir valget tatt for meg.

ellers prioriteres nattesøvn over alt. har du 4-6 timer innabords er du bedre stilt enn 0-1 time🤭😌

Anonymkode: ac329...838

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

hatt det sånn i 20 år. av og til håper jeg at jeg får en alvorlig sykdom med død som utgang. altså at jeg dør naturlig, for å skåne mamma. og fordi jeg tør ikke gjøre noe stunt. da blir valget tatt for meg.

ellers prioriteres nattesøvn over alt. har du 4-6 timer innabords er du bedre stilt enn 0-1 time🤭😌

Anonymkode: ac329...838

Vært innom de tankene selv, bare slutte med medisiner, for da vil jeg ikke overleve. Men tar meg fort i det. Har en fantastisk familie.

Har en liten på 11 måneder å ta meg av, så nattesøvn utgår innimellom og forverrer alt. 

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du må prioritere små gleder. Bare det å ta en dusj (eller, bli ferdig med dusjen!) kan være en glede. Du må tenke på hvor heldig du er, hvor godt du føler deg når du for eksempel har gjort noe som kan gi en liten glede. 

Det som er vanskelig er tankegangen. Men når du klarer å få "kontroll" på den så blir det lettere. 

For eksempel så tvinger jeg meg selv til å tenke på hvor heldig jeg er når de kjipe tankene kommer. Jeg tenker på tingene mine, familien min, vennene mine, mat i skapene og andre ting som jeg er takknemlig for. Det hjelper litt

Anonymkode: 565af...075

Må prøve å snu fokus litt 🙂 Nå føler jeg mer at jeg er en belastning for alle rundt meg. 

Anonymkode: 5119b...bbe

[AnonymBruker]

du er nok ekstra sliten nå når du har en baby. prøv å tenk på dette som en overgangsperiode som er ekstra tøff. ah så koselig med en baby. håper gleden kan overskygge det negative; til en viss grad💚

Anonymkode: ac329...838

[AnonymBruker]

Man må lære seg å sette pris på de små tingene. De små gledene. Glede seg over hva man orker, og det som er positivt. 
 

Har selv vært alvorlig syk over lang tid. Men brukte likevel tid på velvære for eksempel. En god peeling i dusjen, med en bodylotion som lukter godt etterpå. Ansiktsmaske, hårkur, neglelakken. For meg betydde det mye å i hvert fall å prøve å ikke se ut som et helvete, selv om jeg følte meg sånn. Sminket og pyntet meg de gangene jeg orket å møte folk. 
 

Ellers kan for eksempel en bukett blomster live opp litt. En god bok, med en kopp kakao eller te. 
Gjør hjemmet til et koselig sted å være. 
 

Nå vet ikke jeg hvor dårlig du er. Jeg var mye sengeliggende. Men etter hvert som jeg ble bedre begynte jeg å bruke skogen mer og mer. I Japan kaller de det faktisk skogsterapi. 
 

Vet ikke om du har vært på noe mestringskurs eller rehabilitering. Jeg lærte i hvert fall en del nyttige tips angående å leve med kronisk sykdom på rehabiliteringsopphold. 
 

Også bør man forsøke å ikke sammenligne seg med andre. Mange friske som virker vellykkede osv på de fleste områder, er likevel misfornøyde med livene sine. Det går an å leve et godt liv med kronisk sykdom og. Men det krever litt innsats. 

Anonymkode: 253b5...83a

[AnonymBruker]

Og hvis du aldri føler du klarer å hente deg inn, så kanskje du burde prøve å legge listen lavere? Ta pauser før du blir helt utslitt. Sett grenser, og si nei om du har behov for å slappe av. Ser du har er lite barn. Kan du få ordnet med litt avlastning innimellom? Mammas helse er jo også viktig for barnet. 

Anonymkode: 253b5...83a

[AnonymBruker]

Det er ikke noe valg egentlig

Jeg har ME alvorlig grad, og kan såvidt forlate huset (kun til legetimer). Alt er tatt fra meg av trening, friluftsliv, reise osv. Men jeg har igjen mine inne-hobbyer som strikking og gaming. Det gjør jeg på gode dager.

Jeg prøver å tenke hva kan jeg gjøre for meg selv i dag, for å få en bedre dag? Og for imorgen? Svaret er stort sett å hvile nok, men samtidig gjøre noe. Chatte med venner, strikke litt, se en gøy serie. Jeg kan ikke sitte lenge med hver ting, men jeg er glad når jeg kan gjøre det. Og så er det selvsagt mye tristhet og sorg på de ekstra dårlige dagene, men jeg jobber med det. Det er en skikkelig omstilling av hodet. Hele livet er jo snudd på hodet.

Det handler om glede i de små øyeblikkene for meg, nyte at det er sol ute og går mot vår, håpe på at det en dag blir bedre. Men også akseptere hvor syk jeg er nå. Jeg er veldig syk, og det er IKKE min feil. Jeg kan ikke være sint på meg selv for noe som ikke er min feil, og det var jeg i starten. Jeg har latt det gå.

Finn ut hva du syns er gøy. Finn ut hva du kan gjøre innenfor dine rammer. Ikke sammenlign deg med friske folk, men kun med deg selv. 

Anonymkode: f259b...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke noe valg egentlig

Jeg har ME alvorlig grad, og kan såvidt forlate huset (kun til legetimer). Alt er tatt fra meg av trening, friluftsliv, reise osv. Men jeg har igjen mine inne-hobbyer som strikking og gaming. Det gjør jeg på gode dager.

Jeg prøver å tenke hva kan jeg gjøre for meg selv i dag, for å få en bedre dag? Og for imorgen? Svaret er stort sett å hvile nok, men samtidig gjøre noe. Chatte med venner, strikke litt, se en gøy serie. Jeg kan ikke sitte lenge med hver ting, men jeg er glad når jeg kan gjøre det. Og så er det selvsagt mye tristhet og sorg på de ekstra dårlige dagene, men jeg jobber med det. Det er en skikkelig omstilling av hodet. Hele livet er jo snudd på hodet.

Det handler om glede i de små øyeblikkene for meg, nyte at det er sol ute og går mot vår, håpe på at det en dag blir bedre. Men også akseptere hvor syk jeg er nå. Jeg er veldig syk, og det er IKKE min feil. Jeg kan ikke være sint på meg selv for noe som ikke er min feil, og det var jeg i starten. Jeg har latt det gå.

Finn ut hva du syns er gøy. Finn ut hva du kan gjøre innenfor dine rammer. Ikke sammenlign deg med friske folk, men kun med deg selv. 

Anonymkode: f259b...5d2

❤️

Anonymkode: 5119b...bbe

[AnonymBruker]

Har kronisk sykdom og klarer å tenke at ingenting er helt konstant -det vil være svingninger. Alt er en prosess på en måte. Slik det er nå trenger ikke være sånn om ett halvt år. Er sånn jeg overlever å være kronisk syk og veldig redusert. Hodet mitt klarer aldri å være i nåtid -slik at jeg drømmer hele tiden om at det blir bedre. Dveler ikke så lenge av gangen i at jeg har en kjip situasjon som sofasliter. Men vi er jo forskjellig, noen hadde nok blitt dypt deprimert av å leve mitt liv, men jeg har det nok ikke i meg og gnage på det jeg ikke får gjort noe med.. Håper du snart får bedre dager❤️

Anonymkode: f4a32...468

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er tungt. I fjor hadde jeg jubileum, da var det ti år siden sist jeg feiret jul, var på kino, var i bursdagsselskap, var på stranden og badet eller gjorde noe annet normalt. Jeg ble syk for mer enn ti år siden, men ble brått mer alvorlig syk for ti år siden og har bare ligget i sengen enten hjemme eller på sykehjem det siste tiåret. Det var vondt å ha et sånt jubileum, det ble ekstra tydelig hvor mye jeg har gått glipp av.
Jeg har tantebarn som jeg aldri har truffet, men som er så store at de går på skolen nå. Det er veldig vondt å tenke på for meg som er en veldig familiekjær person. Har bestandig ønsket med mange barn og en stor familie, men det ønsket får jeg jo ikke oppfylt. 
Utdanning og karriere blir det heller aldri noe av. Har ikke fått gjort noen av de tingene jeg ønsket å gjøre med livet mitt. Synes det er vanskelig å akseptere at dette er alt, at det er slik jeg skal leve hele mitt voksne liv. Hvordan skal jeg orke å holde ut i enda 30-40 år når livet mitt har så få gleder. 
De gangene jeg får bo på sykehjemmet er jeg for syk til å klare å ha noen glede av det, og klarer ikke sitte ute i stuen og være litt sosial. Hjemme ligger jeg bare i sengen og venter på at hjemmesykepleien skal komme innom, men de har så dårlig tid så de løper igjen med en gang. Savner veldig det å være sosial, å le sammen med noen, og å ha frihet til å gjøre som jeg selv vil. Frihet til å gå ut og sitte i solveggen, eller frihet til å ta en dusj hvis jeg har svettet mye. Misunner friske folk så dypt og inderlig. Hadde gladelig gitt en arm for å få et høyere funksjonsnivå og mer frihet.

Anonymkode: 4f0d7...165

[AnonymBruker]

Det er fortvilende å være syk og ikke bli bedre 💐Da jeg er på mitt verste har jeg det så ille, men i de bedre stundene minnes jeg de verste, og blir da glad for at jeg ikke er så fryktelig dårlig. Min sykdom påvirker også hjernen med bla en depresjonsliknende tilstand, og det på toppen, er ikke lett. Fysisk syk og samtidig aldri kunne kjenne på lyspunkt eller glede når de er der. Slik livet føles nå er det litt over, lite håp. Lever nærmest som en som er 30 år eldre enn meg.. Men dagene og hverdagen må gå rundt likevel, biter tenna sammen da jeg kan, mye å ta vare på.. God bedring til oss alle 🙏🏻❤️

Anonymkode: 49ee1...666