AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #41 Skrevet 4. mars 2021 Beklager, da du skrev at ungene er store og du har mye frihet feiltolket jeg at de hadde flyttet ut. Snakk med mannen din, ta en periode med brainstorming sammen. Ikke la dere begrense av hva samfunnet mener at et forhold skal være. Finn løsninger som funker for dere. Jeg heier på alle som finner sin egen vei, og tør å trå opp nye stier. Er sikker på at dere kan finne ut av dette på en måte begge blir fornøyd med. Anonymkode: ddd9b...6b8 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #42 Skrevet 4. mars 2021 Jeg forstår deg utrolig godt TS. Selv har jeg mange ganger følt på det at det hadde vært så mye bedre, om jeg hadde vært isolert - og hatt null kontakt med andre mennesker. Det handler nødvendigvis ikke om det å være alene i seg selv, men det å kunne kjenne på følelsen om at jeg er isolert - uten noen kontakt med andre rundt meg. Når man er vandt til å ha mennesker rundt seg nesten konstant. Alle vil ha en del av deg, og du får aldri fred. Så kan det noen ganger oppleves som en frihetsfølelse å isolere seg. Anonymkode: 0a8ca...7dd 3
Gjest O.G. Skrevet 4. mars 2021 #43 Skrevet 4. mars 2021 AnonymBruker skrev (19 timer siden): Leser utrolig mange tråder om ensomhet her på KG. Hver gang tar jeg meg i å ønske at jeg kunne få være litt ensom. Jeg har et fint liv, mann og barn, eier hus, har en jobb jeg liker og mye personlig frihet. Framstår nok sosial og veltilpasset, har frivillge verv både i skole og idrettslag som gjør meg synlig i lokalmiljøet. Har mange venner og bekjente, familie og svigerfamilie som jeg er glad i. Jeg liker mennesker, og å møte venner og kolleger tilfører masse positivt i livet mitt. Men i sjelen er jeg egentlig en solid einstøing. Skulle jeg levd livet mitt på nytt, ville jeg valgt å leve alene på en øde gård et sted uten naboer. Jeg tror jeg ville klart meg vanvittig lenge uten å savne sosial kontakt, men slik livet mitt er nå, med mann og barn er det helt umulig. Jeg elsker dem naturligvis altfor høyt til at jeg kan se for meg livet mitt uten dem. Likevel tenker jeg altså stadig vekk på at det måtte vært deilig å være helt, helt alene... Andre som har det sånn? Anonymkode: 2425d...99f Hva gjør du for å skaffe deg ensomhet da?
Gjest Anonymus Notarius Skrevet 4. mars 2021 #44 Skrevet 4. mars 2021 Jeg har også mann og barn, og tenker ofte at det hadde vært deilig å være mer alene. Tror det er normalt når man vanligvis har folk oppå seg hele tida. Er ikke sikkert jeg hadde tenkt sånn hvis jeg faktisk hadde vært alene hele tida, og det gjelder vel deg også, TS. Man ønsker seg ofte det motsatte av hva man har.
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #45 Skrevet 4. mars 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Har det ofte som deg, med en indre lengsel etter fred og ro, og å være helt alene, langt borte fra alt og alle. Har av og til lurt på om det er et slags dødsønske. Tenker at det er en konsekvens av dagens prestasjonssamfunn. Anonymkode: 3c78f...621 Hva tenker du om livet generelt? Jeg elsker livet, selv om jeg ikke tror det egentlig har noen opphøyd mening, tror ikke på noen gud eller skjebne. Men jeg elsker å oppleve, er livsglad og takknemlig for at jeg er så heldig som jeg er. Jeg er bare ikke så veldig sosial! 😄 Jeg har derfor ikke tenkt på dette behovet som noen form for dødsønske, men det er nok en faktor at samfunnet vårt er som det er. Jeg misliker intenst hvordan vi lever i dag, og ønsker meg tilbake til noe med rotfestet og grunnleggende. Ts. Anonymkode: 2425d...99f 1
Rogadame Skrevet 4. mars 2021 #46 Skrevet 4. mars 2021 Djises ! folk som får avspore en enkelt spørsmål pga ordfeil i hovedinnlegg. 🙄 Men det er så jævla typisk Kvinneguiden- en gang holdt det på i 2 sider pga jeg brukte feil smiley i et enkelt spm om økonomi. Jeg forsto hva du mener TS. Jeg har også mann , barn og hus , men er egenlig introvert og savner alenetid. Spar til microhus elns ?-putt det i skogen laaang vekk fra folk. Så får du reist bort kun for å være med deg selv 1
SPOCA Skrevet 4. mars 2021 #47 Skrevet 4. mars 2021 (endret) Jeg elsker å være alene, men jeg misliker sterkt ensomhet. For meg er det to veldig forskjellige ting. Ensomhet er for meg å være ufrivillig alene, fordi man ikke har noe valg. Som da jeg ble mobbet. Jeg elsker alenetid, men det er fordi jeg velger alenetid, ikke fordi jeg må det (som i at jeg ikke har noen alternativer utover å være alene). Ingenting er verre, synes jeg, ennå ikke han noen alternativer, dvs når alenetiden faktisk ikke er et frivillig valg. Det vel kanskje derfor enkelte reagerer på innlegget ditt, for i mitt hode bruker du ensomhet som ord på en helt feil måte. Ensomhet er negativt ladet og ufrivillig. Uansett. Jeg er helt enig med deg ellers: å være alene er deilig og herlig. Jeg har trivdes veldig godt under koronaen, uten særlig kontakt med andre. Har rett og slett ikke hatt behov for å være sosial, og synes vel egentlig det bare er deilig å slippe unna alle sosiale aktiviteter som ellers forventes av en. Endret 4. mars 2021 av SPOCA 2
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #48 Skrevet 4. mars 2021 SPOCA skrev (7 minutter siden): Jeg elsker å være alene, men jeg misliker sterkt ensomhet. For meg er det to veldig forskjellige ting. Ensomhet er for meg å være ufrivillig alene, fordi man ikke har noe valg. Som da jeg ble mobbet. Jeg elsker alenetid, men det er fordi jeg velger alenetid, ikke fordi jeg må det (som i at jeg ikke har noen alternativer utover å være alene). Ingenting er verre, synes jeg, ennå ikke han noen alternativer, dvs når alenetiden faktisk ikke er et frivillig valg. Det vel kanskje derfor enkelte reagerer på innlegget ditt, for i mitt hode bruker du ensomhet som ord på en helt feil måte. Ensomhet er negativt ladet og ufrivillig. Uansett. Jeg er helt enig med deg ellers: å være alene er deilig og herlig. Jeg har trivdes veldig godt under koronaen, uten særlig kontakt med andre. Har rett og slett ikke hatt behov for å være sosial, og synes vel egentlig det bare er deilig å slippe unna alle sosiale aktiviteter som ellers forventes av en. Dette kan diskuteres. Mange ensomme sjeler, spesielt på KG roper ut at de er så ensomme - men så fort de får råd og tips eller en invitasjon er det ikke bra nok. Så jo, da er de på en måte frivillig alene. De har et valg om å ikke være ensom. Selvfølgelig finnes det ensomme, som prøver å ta kontakt med andre - men som blir ignorert eller utestengt når de prøver å opprette kontakt. Anonymkode: 0a8ca...7dd 1
SPOCA Skrevet 4. mars 2021 #49 Skrevet 4. mars 2021 AnonymBruker skrev (57 minutter siden): Dette kan diskuteres. Mange ensomme sjeler, spesielt på KG roper ut at de er så ensomme - men så fort de får råd og tips eller en invitasjon er det ikke bra nok. Så jo, da er de på en måte frivillig alene. De har et valg om å ikke være ensom. Selvfølgelig finnes det ensomme, som prøver å ta kontakt med andre - men som blir ignorert eller utestengt når de prøver å opprette kontakt. Anonymkode: 0a8ca...7dd Vel, det kan jo være ufrivillig hvis de f.eks har noe som forhindrer dem fra det, f.eks angst eller andre lidelser. Men ja, det vil jo alltid være unntak selvfølgelig. Jeg snakket vel mer i generelle termer, slik jeg ser det.
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #50 Skrevet 4. mars 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hva tenker du om livet generelt? Jeg elsker livet, selv om jeg ikke tror det egentlig har noen opphøyd mening, tror ikke på noen gud eller skjebne. Men jeg elsker å oppleve, er livsglad og takknemlig for at jeg er så heldig som jeg er. Jeg er bare ikke så veldig sosial! 😄 Jeg har derfor ikke tenkt på dette behovet som noen form for dødsønske, men det er nok en faktor at samfunnet vårt er som det er. Jeg misliker intenst hvordan vi lever i dag, og ønsker meg tilbake til noe med rotfestet og grunnleggende. Ts. Anonymkode: 2425d...99f Vanskelig å skrive tanker om livet her. I det daglige er jeg livsnyter og takknemlig for dagen i dag. Har stor famile som er på vei ut av redet. Og føler snart jeg er «ferdig» på hjemmebane. Jeg forsøker å vende meg innover med meditasjon og for å finne roen i livet. Der er det godt å være helt alene. Anonymkode: 3c78f...621 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #51 Skrevet 4. mars 2021 AnonymBruker skrev (21 timer siden): Nei. Barna mine er store, og jeg har masse alenetid. Mannen min er ofte borte på reise. Før korona reiste jeg mye, uten familien, og uten mannen min. Jeg har all mulig anledning til å disponere egentid. Ts Anonymkode: 2425d...99f Nei, ts. Det vet ikke hva det er å være ufrivillig singel og venneløs. Du har ikke opplevd det, så du tror at det er så hyggelig.... Anonymkode: 4dfc7...60f 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #52 Skrevet 4. mars 2021 AnonymBruker skrev (21 timer siden): Som ensom, ufrivillig barnløs og med lite nettverk så blir jeg litt provosert av å lese dette Anonymkode: f43e1...bc5 Som frivillig ensom og frivillig barnløs med et lite nettverk, blir jeg provosert av å lese kommentaren din. Vi har alle ønsker og drømmer om hva vi ønsker ut av livet vårt. Jeg har null interesse i mann og barn. Mine nærmeste venner har mann og barn, og stortrives med det. Ingen av oss tenker at den andre parten lever livet 'feil' Anonymkode: 898d9...19b 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #53 Skrevet 4. mars 2021 Jeg vil være alene, ikke ensom. Jeg er aldri alene. Drømmen er å være alene hjemme en helg. Den ultimate drømmen er å bo alene på en øy. Men ikke være ensom. Jeg er glad jeg har mange jeg er glad i, og som er glade i meg. Jeg vil bare være alene bittelitt 😆 Anonymkode: eeb3a...1f5 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #54 Skrevet 4. mars 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Dette kan diskuteres. Mange ensomme sjeler, spesielt på KG roper ut at de er så ensomme - men så fort de får råd og tips eller en invitasjon er det ikke bra nok. Så jo, da er de på en måte frivillig alene. De har et valg om å ikke være ensom. Selvfølgelig finnes det ensomme, som prøver å ta kontakt med andre - men som blir ignorert eller utestengt når de prøver å opprette kontakt. Anonymkode: 0a8ca...7dd Dette (uthevet) har jeg også tenkt på. Og det er naturligvis et minefelt, fordi det er snakk om så vonde og såre følelser. Ens egen opplevelse blir lett at man ikke har noen alternativer, og at det er ytre faktorer som gjør at man er ensom. Men kanskje blir man blind på de alternativene man faktisk har? F.eks har jeg som nevnt flere frivillige verv. Dette er i organisasjoner som finnes de aller fleste steder, og felles for ALLE er at de skriker etter folk som kan bidra. Idrettslag, velforeninger, kirkesamfunn, veldedighet, bruktbutikker, Dyrebeskyttelsen.. jeg syns det er vanskelig å se for seg at noen skal bli avvist på steder som dette, så hvorfor ikke ta kontakt for å se om man kan bidra med noe? Det kan være en start i alle fall? Jeg mener ikke å overforenkle ensomhetsfølelsen, det er en kompleks situasjon som kanskje også henger sammen med andre ting. Angstlidelser og somatisk sykdom vanskeliggjør naturligvis ethvert initiativ. Men om ens problemer med ensomhet koker ned til selve muligheten for å treffe andre mennesker, så kan akkurat den delen være mulig å løse. Men ofte er vel bildet større enn det. Anonymkode: 2425d...99f
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #55 Skrevet 4. mars 2021 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Nei, ts. Det vet ikke hva det er å være ufrivillig singel og venneløs. Du har ikke opplevd det, så du tror at det er så hyggelig.... Anonymkode: 4dfc7...60f Hvorfor tenker du at din opplevelse av en situasjon automatisk lar seg overføre til noen du ikke kjenner? I mitt tilfelle ville jeg vært helt frivillig alene. Som flere har påpekt tidlig i tråden, det er noe annet enn å være ensom og ufrivillig isolert. Ts Anonymkode: 2425d...99f 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #56 Skrevet 4. mars 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Som frivillig ensom og frivillig barnløs med et lite nettverk, blir jeg provosert av å lese kommentaren din. Vi har alle ønsker og drømmer om hva vi ønsker ut av livet vårt. Jeg har null interesse i mann og barn. Mine nærmeste venner har mann og barn, og stortrives med det. Ingen av oss tenker at den andre parten lever livet 'feil' Anonymkode: 898d9...19b Tror du har misforstått, å være ensom handler ikke nødvendigvis om å ikke om å stifte familie.. Anonymkode: c40d0...f42
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #57 Skrevet 4. mars 2021 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Dere siste her, tusen takk for at dere forstår hva jeg prøvde å få fram i HI Jeg har et veldig godt ekteskap, og vi gir hverandre masse frihet. Akkurat nå er han på tur selv, utenfor dekning i et øde område i flere dager. Han er imidlertid langt mer sosialt anlagt enn meg, og reiser sammen med flere andre. Jeg har tenkt i de baner selv i det siste, at jeg burde legge til rette for å leve ut denne trangen til å være for meg selv. Jeg vet at mannen min ville forstått det, han kjenner meg godt. Har også ofte tenkt at særbo hadde vært perfekt for meg, men det ville gjort økonomien min trang (hvis jeg ikke faktisk tok steget og flytta ut i en gammel campingvogn eller noe, haha) Barna bor for øvrig fortsatt hjemme, men de er snart flybedyktige så en dag vil jo den situasjonen endre seg uansett. Jeg ELSKER "Der ingen skulle tru..." 😄😄 Anonymkode: 2425d...99f Haha, du er som meg. Nå er jeg singel da, men bor ekstremt øde til😁. Kun 12 fastboende her. Men jeg er mye borte siden jeg jobber skift. Men du verden så godt det er å komme hjem til stillheten, fjellene og skogen. Egentlig reiser jeg mye i friperiodene i utlandet, men i disse tider er det jo blitt fint lite av det. Da er det godt å ha naturen og teltet å ty til:-) Anonymkode: b35ed...94b 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #58 Skrevet 4. mars 2021 O.G. skrev (9 timer siden): Hva gjør du for å skaffe deg ensomhet da? Her må du ikke finne på å bruke det ordet. Da smeller det:-)! Anonymkode: b35ed...94b 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2021 #59 Skrevet 4. mars 2021 Jeg er veldig mye alene. Mer enn ganske mange andre faktisk. Enda jeg bor i tjukkeste byen. Og slik har det vært i noen år nå. Allikevel hadde det ikke gjort meg noe om det var færre mennesker rundt meg, slik at de eneste gangene jeg treffer på folk er når jeg skal handle mat etc. Bare å gå tur og treffe på andre mennesker er et øh.. jeg skulle gjerne sluppet det og gå ifred. Leker med tanken på en eiendom langt ute i gokk jeg også. Jeg har ikke det samme behovet for å ha andre mennesker rundt meg lenger. Skjønner deg derfor veldig godt ts! Anonymkode: 98289...198 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå