Hvorfor har dere valgt 1 eller 2 barn?

[AnonymBruker]

Fikk barn nr. 2 fordi vi ønsket å ha et søsken til barnet vårt, fordi jeg ønsket en ny permisjon og babytid☺️ Fordi vi ønsket å få oppleve å bli foreldre igjen. Vi fikk ikke nr. 3 fordi mannen min ikke ønsket flere. 

Anonymkode: 59c57...02e

[AnonymBruker]

Har en. Ønsker ikke å få mer av flere grunner:

Mannen jobber i en annen by og er borte 4-5 dager i uken + har perioder der han er 3-6 uker på sjøen. Til gjengjeld så tar han selvfølgelig mesteparten av ansvar i helger, ferier og lengre avspaseringsperioder men kapasiteten min er sprengt når han har den jobben. 

Jeg fikk skader under fødsel som har krevd sin behandlingstid. Hadde store smerter og sleit med å gå på do i mange måneder. Ett nytt svangerskap/fødsel vil kunne gjøre dette betraktelig mye verre.

Nekter forøvrig å gå gjennom en graviditet til som var preget av ekstrem kvalme/oppkast til uke 20, deretter bekkenplager og svangerskapsforgiftning. 

Ellers føler jeg bare at kapasiteten vår passer best med ett barn. 

Men ja, føler press på å få flere. Alle i familien begynte å snakke om nr 2 før jeg hadde presset ut nr 1. De spøker til tider med når nr 2 skal komme, og jeg vet de kommer til å komme med skremselspropaganda når de innser at vi ikke ønsker flere. 

Anonymkode: bd6bf...e2c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Har en. Ønsker ikke å få mer av flere grunner:

Mannen jobber i en annen by og er borte 4-5 dager i uken + har perioder der han er 3-6 uker på sjøen. Til gjengjeld så tar han selvfølgelig mesteparten av ansvar i helger, ferier og lengre avspaseringsperioder men kapasiteten min er sprengt når han har den jobben. 

Jeg fikk skader under fødsel som har krevd sin behandlingstid. Hadde store smerter og sleit med å gå på do i mange måneder. Ett nytt svangerskap/fødsel vil kunne gjøre dette betraktelig mye verre.

Nekter forøvrig å gå gjennom en graviditet til som var preget av ekstrem kvalme/oppkast til uke 20, deretter bekkenplager og svangerskapsforgiftning. 

Ellers føler jeg bare at kapasiteten vår passer best med ett barn. 

Men ja, føler press på å få flere. Alle i familien begynte å snakke om nr 2 før jeg hadde presset ut nr 1. De spøker til tider med når nr 2 skal komme, og jeg vet de kommer til å komme med skremselspropaganda når de innser at vi ikke ønsker flere. 

Anonymkode: bd6bf...e2c

Hadde akkurat samme forløp på svangerskap, fødsel og plager etterpå. Aldri mer!

Anonymkode: 8f693...df5

[AnonymBruker]

Vi har valgt ett barn.

- Jeg føler jeg ikke har kapasitet til å følge opp mer enn ett barn ordentlig. Selv om jeg bor med pappaen og han gjør like mye som meg

- Å være mor er mer bekymringsfullt enn jeg trodde. Tar ikke sjansen på et barn til med tanke på mobbing, overgrep og diverse andre ting man kan bekymre seg for

-Ett barn gir far og meg god frihet til egentid

-Vårt barn trives i ro, og har aldri ønsket søsken. (Har mange venner, så han er ikke ensom i helger/ferier.)

Anonymkode: b4fc7...688

[AnonymBruker]

Har to. Jeg ønsker flere, men ikke mannen min. Så med mindre han ombestemmer seg, blir det bare to på oss, dessverre.

Tror ofte det er mannfolkene som står i veien for å få flere.

Anonymkode: 03ef1...e8f

[AnonymBruker]

Når det kommer til barn eller hvor mange barn man får, så bør man ihvertfall være moden nok til å gi en lang f i hva "samfunnet mener".. Man bør få det som passer for seg og sitt liv. Jeg har 2 barn, akkurat det jeg så for meg og ønsket. Jeg ville ha et søsken til eldste, men ville også oppleve det å få et barn til. Var bestemt på å ikke få flere barn enn hva jeg kunne håndtere alene, for livet har ingen garantier. Så ble jeg også skilt og er glad jeg ikke har flere små enn det jeg har. 

Anonymkode: 430d4...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har valgt ett barn.

- Jeg føler jeg ikke har kapasitet til å følge opp mer enn ett barn ordentlig. Selv om jeg bor med pappaen og han gjør like mye som meg

- Å være mor er mer bekymringsfullt enn jeg trodde. Tar ikke sjansen på et barn til med tanke på mobbing, overgrep og diverse andre ting man kan bekymre seg for

-Ett barn gir far og meg god frihet til egentid

-Vårt barn trives i ro, og har aldri ønsket søsken. (Har mange venner, så han er ikke ensom i helger/ferier.)

Anonymkode: b4fc7...688

Jeg beklager, men jeg synes det er egoistisk å velge å ha ett barn. Ikke fordi barnet blir ensomt (barn tilpasser seg), men fordi det barnet skal innfri alle forventninger foreldrene har til barn, og det er mye å legge på et barns skuldre. Dessuten vil barnet være helt alene med å ta av seg foreldrene når de blir gamle og er helt alene når de dør. Argumentet med at foreldrene skal få tid til egne aktiviteter osv har jeg aldri skjønt - det er vel 10 maks 15 år man er mye bundet  som omsorgsperson. Resten av livet kan man gjøre som man vil.

Anonymkode: 9906d...95b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg beklager, men jeg synes det er egoistisk å velge å ha ett barn. Ikke fordi barnet blir ensomt (barn tilpasser seg), men fordi det barnet skal innfri alle forventninger foreldrene har til barn, og det er mye å legge på et barns skuldre. Dessuten vil barnet være helt alene med å ta av seg foreldrene når de blir gamle og er helt alene når de dør. Argumentet med at foreldrene skal få tid til egne aktiviteter osv har jeg aldri skjønt - det er vel 10 maks 15 år man er mye bundet  som omsorgsperson. Resten av livet kan man gjøre som man vil.

Anonymkode: 9906d...95b

Hvorfor bryr deg om hva andre ønsker med sine liv? Burde de få en til bare i tilfelle noe skulle skje når de selv blir eldre? 

Anonymkode: a1daf...dd4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg beklager, men jeg synes det er egoistisk å velge å ha ett barn. Ikke fordi barnet blir ensomt (barn tilpasser seg), men fordi det barnet skal innfri alle forventninger foreldrene har til barn, og det er mye å legge på et barns skuldre. Dessuten vil barnet være helt alene med å ta av seg foreldrene når de blir gamle og er helt alene når de dør. Argumentet med at foreldrene skal få tid til egne aktiviteter osv har jeg aldri skjønt - det er vel 10 maks 15 år man er mye bundet  som omsorgsperson. Resten av livet kan man gjøre som man vil.

Anonymkode: 9906d...95b

Tja, her er det vel like mange sannheter som det et mennesker. Jeg har et søsken. Jeg kan med hånden på hjertet si at mitt liv hadde blitt enklere uten. Og jeg hadde nok trivdes veldig godt som enebarn. Skulle selvfølgelig ikke ønske henne død, vi har et godt forhold. Men jeg hadde hatt det bedre uten søsken. 

Anonymkode: 4d0d9...e18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor bryr deg om hva andre ønsker med sine liv? Burde de få en til bare i tilfelle noe skulle skje når de selv blir eldre? 

Anonymkode: a1daf...dd4

Når de har valgt å få barn, bør de gjøre det de kan for at det barnet får et best mulig liv. Jeg tror ikke det er å gjøre det til enebarn. Kan man ikke få fler har man jo ikke noe valg. Men å si at du vil ha tid til egne aktiviteter i de få årene barna tar mye tid, det er et valg jeg ikke skjønner.

Anonymkode: 9906d...95b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg beklager, men jeg synes det er egoistisk å velge å ha ett barn. Ikke fordi barnet blir ensomt (barn tilpasser seg), men fordi det barnet skal innfri alle forventninger foreldrene har til barn, og det er mye å legge på et barns skuldre. Dessuten vil barnet være helt alene med å ta av seg foreldrene når de blir gamle og er helt alene når de dør. Argumentet med at foreldrene skal få tid til egne aktiviteter osv har jeg aldri skjønt - det er vel 10 maks 15 år man er mye bundet  som omsorgsperson. Resten av livet kan man gjøre som man vil.

Anonymkode: 9906d...95b

Jeg er enebarn selv pg har et enebarn. Kan med hånden på hjertet si at jeg har hatt en fantastisk barndom og aldri har opplevd noe press eller forventninger. 

Anonymkode: b8fdc...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Når de har valgt å få barn, bør de gjøre det de kan for at det barnet får et best mulig liv. Jeg tror ikke det er å gjøre det til enebarn. Kan man ikke få fler har man jo ikke noe valg. Men å si at du vil ha tid til egne aktiviteter i de få årene barna tar mye tid, det er et valg jeg ikke skjønner.

Anonymkode: 9906d...95b

Hva synes du er viktigst: å få et søsken ELLER ha foreldre som er lykkelige med overskudd og energi? Det er nemlig ikke sikkert at man har like mye energi og overskudd hvis man får flere barn enn kapasiteten tilsier. Og det igjen kan gå utover psykisk helse på en negativ måte. Folk er forskjellige og for noen er egentid kjempeviktig for å ha god livskvalitet. 

Anonymkode: a27fc...871

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg beklager, men jeg synes det er egoistisk å velge å ha ett barn. Ikke fordi barnet blir ensomt (barn tilpasser seg), men fordi det barnet skal innfri alle forventninger foreldrene har til barn, og det er mye å legge på et barns skuldre. Dessuten vil barnet være helt alene med å ta av seg foreldrene når de blir gamle og er helt alene når de dør. Argumentet med at foreldrene skal få tid til egne aktiviteter osv har jeg aldri skjønt - det er vel 10 maks 15 år man er mye bundet  som omsorgsperson. Resten av livet kan man gjøre som man vil.

Anonymkode: 9906d...95b

 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Når de har valgt å få barn, bør de gjøre det de kan for at det barnet får et best mulig liv. Jeg tror ikke det er å gjøre det til enebarn. Kan man ikke få fler har man jo ikke noe valg. Men å si at du vil ha tid til egne aktiviteter i de få årene barna tar mye tid, det er et valg jeg ikke skjønner.

Anonymkode: 9906d...95b

Jeg er enig i at foreldre bør gjøre det de kan for at det barnet skal få et best mulig liv, men søsken vil ikke være det evige fasitsvar på akkurat det. Å få ingen, ett eller flere barn er egoistiske valg. Det er mitt egoistiske valg om å få en arving som har ført til at sønnen min ble født. Å sørge for at han ikke blir overveldet av forventinger innad i familien er mitt ansvar som forelder (kan ikke si at det lettet på presset for meg da min søster er høyt utdannet og har god jobb - føler mer press for å henge med). 

Dessuten er 10-15 år lenge å være ulykkelig og utslitt (for de som kjenner på det) og kan ødelegge andre arenaer som er viktig for barnet/barna.

Jeg håper virkelig at moren min ikke fikk meg for å avlaste søsteren min når hun blir gammel😅 (for å sette på spissen). 

Anonymkode: bd6bf...e2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg beklager, men jeg synes det er egoistisk å velge å ha ett barn. Ikke fordi barnet blir ensomt (barn tilpasser seg), men fordi det barnet skal innfri alle forventninger foreldrene har til barn, og det er mye å legge på et barns skuldre. Dessuten vil barnet være helt alene med å ta av seg foreldrene når de blir gamle og er helt alene når de dør. Argumentet med at foreldrene skal få tid til egne aktiviteter osv har jeg aldri skjønt - det er vel 10 maks 15 år man er mye bundet  som omsorgsperson. Resten av livet kan man gjøre som man vil.

Anonymkode: 9906d...95b

Hvorfor tenker du at dette med forventninger er noe annerledes for enebarn? Jeg antar de fleste foreldre har forventninger basert på barnet forutsetninger og ønsker, og ikke bare lever via barna. Om du gjør det vil jeg hvertfall ikke anbefale mange barn...

Til det andre: tenker du at å føle at man ofrer livet sitt i 10-15 år, og kanskje ha lite overskudd til barna er en positiv ting? Når man kunne hatt et barn og faktisk hatt tid og overskudd til å både forbli seg selv og være god forelder.

Enebarn pleier å være ganske gode til å omgi seg med venner, og ha de som utvidet familie, så de blir som regel ikke ensomme når foreldrene dør, da har man jo typisk egen familie. Og det er jo ikke vanlig at barna er de som tar seg av eldre på fulltid, så det vil ikke gjøre livet til de voksne barna noe mer slitsomt.

Det koker heller ned til om man synes det er verdt å ha lite tid til aktiviteter i alderen 25-40, mot at man kanskje er mer ensom i alderen 75-90, fordi man med flere barn har litt større sjanse for besøk. Og det er jo to like egoistiske grunner til å få flere barn.

Anonymkode: 33ef2...dd6

[AnonymBruker]

Har bare råd til en

Anonymkode: 4c222...fd0

[Frøkenfryd30]

Jeg har alltid ønsket meg 2 barn og da helst to litt tette. Har 1 barn og har prøvd på nr. 2 i seks år. Har veldig lyst å gi barnet vårt et søsken, men må nok snart innse realiteten at det ikke blir flere.. 😕

[AnonymBruker]

Har 1. Ville egentlig ha 2, men nå tror jeg ikke jeg vil det (men man vet aldri) 

Føler ingen press, hvorfor skulle jeg det? 🙃

Anonymkode: 80986...436

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg beklager, men jeg synes det er egoistisk å velge å ha ett barn. Ikke fordi barnet blir ensomt (barn tilpasser seg), men fordi det barnet skal innfri alle forventninger foreldrene har til barn, og det er mye å legge på et barns skuldre. Dessuten vil barnet være helt alene med å ta av seg foreldrene når de blir gamle og er helt alene når de dør. Argumentet med at foreldrene skal få tid til egne aktiviteter osv har jeg aldri skjønt - det er vel 10 maks 15 år man er mye bundet  som omsorgsperson. Resten av livet kan man gjøre som man vil.

Anonymkode: 9906d...95b

Jeg ville ha 2, men nå som jeg har 1 tror jeg ikke at jeg ønsker fler. Kommer da ikke få barnet til å føle at forventningene mine har noe å si! Barnet kan bli akkurat det den vil og mer. 
Håper også barnet har ektefelle og barn når jeg er gammel, skal da ikke være alene? 
Er egoistisk av meg å få FLER fordi jeg da ikke føler jeg har kapasitet til å følge opp begge like godt. Mulig jeg får et til, men det er isåfall fordi jeg virkelig ønsker det, ikke fordi sånne som deg mener alle bør få fler enn ett barn. 

Anonymkode: 80986...436

[AnonymBruker]

Vi har to. Vi flyttet i nytt hus da eldstemann var to, og plutselig føltes det som om det skulle være en til i familien. Mannen var egentlig fornøyd med bare ett, men ombestemte seg da han så hvor lei meg jeg ble (jeg sa jeg ikke skulle presse ham; men at det måtte være rom til at jeg fikk sørge over å ikke få en til). Både mine og hans søsken har to, så det er litt «normen», men selv om vi var sist ut følte jeg ikke noe press utenfra. 

Anonymkode: 7aaeb...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg valgte å få to barn fordi jeg alltid har ønsket meg det. Passet på å få dem så tett (20 mnd mellom dem) at de fikk "nytte av hverandre". De er nå 10 og 11 år, og i et tiår har se hengt sammen og hatt glede av hverandre hver dag. Selv om de dyrker forskjellige interesser og liker forskjellige ting, er det enkelt å ta dem med på ferier og aktiviteter- de er tross alt i samme alder.

Begge to har hver sin bestevenn som lenge var enebarn. Disse enebarna fikk søsken da de var i skolealder, og har derfor ikke fått samme nytten av søskenet sitt som mine barn har. Jeg ser at begge de to vennene kan bli litt masete i relasjonene til mine barn; det er til tider vanskelig for dem å godta at mine barn bruker tid med hverandre i stedet med dem. Og spesielt i den ene relasjonen er det mas om at mitt barn skal være med på ting den andre familien gjør, for ellers er deres barn ensomt. (Det kan være aktiviteter som slalåm, skøyter, båtturer, badeland osv. I feriene liker jeg å ha med mine to på slikt sammen, for da har de så utrolig fint samspill se to. Det er jo nettopp derfor jeg fikk to). Jeg har jo gjort et valg nettopp fordi jeg ønsket at min førstefødte IKKE skulle være ensom, og i min familie har det vært en helt riktig avgjørelse🙂

Anonymkode: c12ab...a20

Rart.. jeg har 4 barn. Både 2 tette (15 mnd) og med opptil 8 års forskjell. Kan ikke si at de med stor aldersforskjell er mindre knyttet enn de tette. De er nok opptil hver søskeflokk. 

Anonymkode: f1c37...dfc