Hvordan oppleves flashbacks når man har ptsd?

[AnonymBruker]

Hvordan oppleves flashbacks når man har ptsd? Noen som kan forklare? Er det som å tenke på eller få minner om det som skjedde?

Anonymkode: 25d61...236

[AnonymBruker]

Det kan være forskjellig fra person til person. Jeg har flash backs i form av følelse. Har også slitt med gjentagende mareritt over mange mange år. Tror det og er en form for flashback

Anonymkode: b9f8e...a7c

[AnonymBruker]

Flere som kan svare?

Anonymkode: 25d61...236

[AnonymBruker]

Jeg havner på en måte tilbake i tid til når flashbackset hendte, kanskje en form for dissosiasjon egentlig.

Anonymkode: 9df22...256

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan oppleves flashbacks når man har ptsd? Noen som kan forklare? Er det som å tenke på eller få minner om det som skjedde?

Anonymkode: 25d61...236

Flashbacks vil si å gjenoppleve det som skjedde i nåtid. Jeg kan enten se det som skjedde i form av «videoklipp» hører ord som ble sagt når hendelsene skjedde eller få en fysisk av følelsen av f.eks hender på kroppen. Så det å tenke på det som skjedde er ikke flashbacks 

Anonymkode: 174da...a9b

[Fru2020]

For meg kommer det som en minnefilm som jeg kaller det. Kommer også over meg når jeg kjenner spesielle lukter. Da er det ikke som en film, men et kort tilbakeblikk som på tross av at det ikke varer så lenge gjør at jeg blir satt ut i lang tid etterpå

[AnonymBruker]

For meg handler det om å bli overveldet av følelsene som jeg hadde da traumet skjedde. De kan blir fremprovosert av en helt annen situasjon som kanskje ikke ligner en gang, men noe ved den situasjonen trigger de følelsene. Det er veldig vanskelig. 
Andre ganger havner jeg på en måte tilbake i traumet med noe som ligner mer som en film og veldig sterke følelser. 

Anonymkode: 5de77...b5c

[Skriblerinna]

Jeg får emosjonelle flashbacks der jeg får overveldende sterke følelser og blir satt tilbake i form av at jeg f eks føler meg like hjelpeløs og oversett eller forlatt som da jeg levde under traumatiske forhold. Kompleks PTSD her da, mulig det er annerledes om man har PTSD etter å ha vært med i en bileksplosjon liksom. 

[Skriblerinna]

Kan legge til at jeg ikke nødvendigvis vet at det er et flashback jeg opplever mens det skjer. Jeg blir noen ganger bare sendt inn i det, med påfølgende irrasjonelle reaksjoner på situasjoner som nok ikke er helt sånn jeg tror. Tankene ruser av gårde og jeg blir i en slags veldig slitsom beredskap som ødelegger nattesøvnen og gjør det vanskelig å ta gode valg for meg selv og vanskelig å snu. Jeg lærer meg bedre og bedre å gjenkjenne det da, men det krever veldig mye energi og jobbing med meg selv. 

[AnonymBruker]

For meg, så havner jeg rett tilbake i situasjonen, som om det skjer meg der og da, og jeg kjenner på den fullstendige panikken og skrekken over det grusomme som skjer. Det er virkelig ikke gøy, får jo full panikk og angstanfall. 

Anonymkode: 242cb...e67

[AnonymBruker]

Jeg får klipp, bilder som flasher i ett av tidligere opplevelser. De har ikke noe med hverandre å gjøre men det er helt jævlig fordi man  får ikke stoppet det. Samtidig får jeg fysiske smerter, blir helt utslitt, sover nesten ikke, har mareritt hver gang jeg sovner, sliter med å spise og er mye svimmel og får skygger i sidesynet.  

Anonymkode: 2531a...c31

[AnonymBruker]

Jeg blir helt satt ut av lukten av svidd plast (bilbrann) og lyden av sentrallåsen som klikker ned på en bil (taxivoldtekt). Har fortrengt situasjonene og får ingen «bilder»/minner sånn sett, men lukten/lyden gjør meg dritstressa/overveldet og jeg har veldig smerter i kroppen etterpå pga muskelspenninger.

Er under utredning for kompleks PTSD, har en god del barndomstraumer og et par andre seksuelle overgrep i bagasjen også.

Anonymkode: e6cf6...ffc

[AnonymBruker]

En følelse av overveldende og ekstrem smerte, selv om situasjonen i seg selv ikke tilsier det. Hjernen henger seg opp i smerten. Det forsvinner hvis jeg blir avledet av at noen vennlige mennesker tar kontakt med meg. Det er også forebyggende når jeg føler meg inkludert i et vennlig fellesskap av mennesker. 

Hadde det ikke sånn før, da hadde jeg spiseforstyrrelse. Fikk god hjelp og behandling for den. Da jeg ble kvitt den kom smerten. Har ikke fått hjelp for den enda tross at jeg har grått over den til tre ulike psykologer. 

Anonymkode: 85751...019

[AnonymBruker]

Det er som en film som ruller, ser alt jeg så den gang. Lukter og ting som minner om det kan sette meg tilbake dit.

Kjenner meg iskald og på samme måte jeg følte det da. 

Jeg fikk hjelp til å «pynte» på bildene, drt hjalp litt. Klarer å leve med det greit nå. 

Anonymkode: 6c928...45c