svigerfamilie..

[Anede]

jeg blir så kuffa over dem..

de vet vi skal gifte oss til sommeren, men ingen av de har giddet å sagt gratulerer eller noenting, de bare later som ingenting har skjedd!!

Jeg blir skikkelig såret av det!!!

Vet at jeg ikke burde bry meg, ( han sier at han bryr seg ikke hva de mener, han vil gifte seg med meg og det er alt som betyr noe), men det er vanskelig å ikke bry seg og!

Min familie gratulerte oss og spør om ting hele tiden. ( bestemor var litt imot med engang, men har nå snudd) og de later som ingenting!!

BLIR SÅ SINT!!!

hvorfor kan de ikke glede seg sammen med oss??

Er det andre med lignede historier??

Hadde vært godt å høre om andre har opplevd lignende!

klemz

[Imax]

er faktisk litt enig med din tilkomne - gi beng! Dere får glede dere - så hva de gjør er uinteressant. Dessuten må du huske på at det er en del folk som synes det er vanskelig å si "gratulerer" osv og synes det er vanskelig å delta osv. Jeg spurte f.eks. svigemor om hvilket tidspunkt hun syntes vi skulle ha vielsen (ville være inkluderende med hans familie også, spesielt siden de bor langt, langt borte - og familien hans er positive til at vi skal gifte oss) og fikk bare til svar "dere får jo velge selv". Jeg ble litt paff, men det er sikkert ikke vondt ment.

Så hold hodet høyt og gled deg, det finnes alltid idioter der ute (enten det er familie, svigerfamilie eller venner) som ikke klarer å dele gleder med deg. Så da må du bare heve deg over det!

[Anede]

Tusen takk!!!

Det er godt å få oppmuntring av og til..

Det hjalp meg!!! :D

Klemz

[Mistyen]

Jeg hadde det litt sånn med min svigermor også. Hun var veldig reservert i forhold til meg i førsten, og det var ikke noen gratulasjoner hverken da vi forlovet oss, eller kommentarer da vi ga dem datoen vår. Hvertfall ikke til meg. Ettersom min mann bodde på andre siden av landet (og det gjør de også) var det jo han som snakket mest med de i den perioden,men han ga aldri uttrykk for at de hadde antydet at de gledet seg på våre vegne.

Men - da dagen nærmet seg, var de like spente som oss, og det ble en fantastisk dag for alle involverte.

Tror det er litt slik at svigermødre må ha en tilvenningstid, de oppdager liksom plutselig at sønnen er blitt "stor" og skal starte på sitt eget liv. Akkurat som de ikke er viktigst for han lenger, enn en annen kvinne skal ta hennes plass. Det kan sikkert være litt tungt å svelge for noen og enhver i samme situasjon. Vi får unnskylde dem med det, og det retter seg stort sett etterhvert, ikke sant?

Lykke til

[Gjest Ikke innlogget Lula]

Bare en liten egenerfaring:

Min bror skal gifte seg neste år. Han er den første av oss 3 søsken som gifter seg og jeg er selvsagt sjeleglad på han og hans forlovedes vegne.

MEN, jeg passer på å ikke "synse" for mye eller komme med forslag til gjennomføring til stadighet.

Jeg er rett og slett litt redd for å havne i en situasjon der brudeparet føler at jeg blander meg for mye. Jeg har selvsagt MASSE ideer, men mener at brudeparet får sette en "standard" for hvordan de ønsker sitt bryllup, før jeg "blander" meg (hvilket jeg KUN gjør om de spør).

Bruden er en ganske forsiktig og beskjeden person, mens min bror og vi andre i hans familie kan virke ganske dominerende på andre. Jeg ønsker rett og slett ikke at hun skal føle at VI styrer hvordan hennes/deres dag skal bli.

Jeg ønsker å respektere at det er DE som skal gifte seg på SIN måte. Derfor prater jeg ikke så mye om bryllupet når jeg snakker med dem.

SELVSAGT skal jeg hjelpe til med alt mulig de måtte ønske, og det har jeg også gitt beskjed om. I mellomtiden holder jeg en litt lav profil.

Kanskje de synes at jeg virker lite engasjert, fordi jeg har valgt en lav profil??????