Dere voksne/foreldre som ikke har venner...

[AnonymBruker]

..merker barna deres dette? Når har de evt. begynt å undre seg og spørre om det?

Anonymkode: 0969a...8f2

[AnonymBruker]

Jeg har bodd hos min far nesten hele livet, da mamma bodde et annet sted noen timer unna. Jeg merket rimelig raskt at pappa ikke hadde så stor omgangskrets - men jeg hadde ikke samvittighet til å spørre. Jeg var da kanskje 8-9 år gammel. Det var da min far flyttet sammen med min tidligere stemor at jeg skjønte tegninga, for HVER gang han så fotballkamp med sin eneste kompis, så var det høylytt krangling under taket. 

Anonymkode: c9613...a91

[AnonymBruker]

De har ikke bemerket det😊

Jeg og mannen er bestevenner og gjør alt sammen.

Tror ikke de tenker på det engang.

Anonymkode: 5f79b...e9a

[AnonymBruker]

Det tror jeg barn ikke bryr seg med. Hvorfor i alle dager skal de bru seg med det? I disse korona-tider er det jo status å ha så liten vennekrets som mulig. 

Anonymkode: e21c0...78b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De har ikke bemerket det😊

Jeg og mannen er bestevenner og gjør alt sammen.

Tror ikke de tenker på det engang.

Anonymkode: 5f79b...e9a

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 0969a...8f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det tror jeg barn ikke bryr seg med. Hvorfor i alle dager skal de bru seg med det? I disse korona-tider er det jo status å ha så liten vennekrets som mulig. 

Anonymkode: e21c0...78b

For noen barn vil det sikkert være naturlig å undre seg over at mamma/pappa aldri får besøk e.l.
Så håper jeg ikke korona-varer for evig.

Anonymkode: 0969a...8f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For noen barn vil det sikkert være naturlig å undre seg over at mamma/pappa aldri får besøk e.l.
Så håper jeg ikke korona-varer for evig.

Anonymkode: 0969a...8f2

Korona restriksjoner må vi nok leve med i flere år til. Nei dette tror jeg ikke barn bryr seg om. Venner er ofte oppskrytt uansett. Kvinne er kvinne værst sies det. Satt på spissen. 

Anonymkode: e21c0...78b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Korona restriksjoner må vi nok leve med i flere år til. Nei dette tror jeg ikke barn bryr seg om. Venner er ofte oppskrytt uansett. Kvinne er kvinne værst sies det. Satt på spissen. 

Anonymkode: e21c0...78b

Du drar den litt langt, men ok.

Anonymkode: 0969a...8f2

[AnonymBruker]

Det tror jeg barn legger merke til ja. Rart hvis ikke. 

Anonymkode: 0afb7...743

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Venner er ofte oppskrytt uansett.

Er det det dere føler, dere som har mann og barn? Da er det vel ikke noe vits for meg å leve videre da, siden jeg er singel og barnløs, og mine venner er det viktigste jeg har i livet.

Anonymkode: 1d1c8...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det tror jeg barn legger merke til ja. Rart hvis ikke. 

Anonymkode: 0afb7...743

Det er det jeg tror og. Lurer bare på fra hvilken alder det blir åpenlyst for dem.

Anonymkode: 0969a...8f2

[AnonymBruker]

Trives selv som regel med ganske lite kontakt i hverdagen. Tenker ungene heller ikke tenker særlig over at jeg er Viggo Venneløs i det daglige.

Føler det derimot sårt på 17. Mai og andre anledninger hvor det er mer forventninger rundt at flere familier kommer sammen... For meg er dette utenforskapet selvforskyldt. De kan nok ikke like lett skjønne hvorfor "alle andre" helt naturlig stadig er på bryllup, hytteturer og grilling 💔Relasjoner må pleies og det ville vært lite konstruktivt å gå rundt med bitterhet for at det ikke dukker opp instant-friends når det måtte passe... Jeg ødelegger og velger bort påbegynte vennskap i mørke perioder...

Jeg vet ikke hva som går mest utover ungene, min ikke optimale psykiske helse i seg selv, eller konsekvensene av denne, f.eks. null nettverk 😕 It takes a village, sier man jo... Ungene sier ikke noe men jeg frykter at det preger dem. 8 og 4 år. 

Anonymkode: 12694...08d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Trives selv som regel med ganske lite kontakt i hverdagen. Tenker ungene heller ikke tenker særlig over at jeg er Viggo Venneløs i det daglige.

Føler det derimot sårt på 17. Mai og andre anledninger hvor det er mer forventninger rundt at flere familier kommer sammen... For meg er dette utenforskapet selvforskyldt. De kan nok ikke like lett skjønne hvorfor "alle andre" helt naturlig stadig er på bryllup, hytteturer og grilling 💔Relasjoner må pleies og det ville vært lite konstruktivt å gå rundt med bitterhet for at det ikke dukker opp instant-friends når det måtte passe... Jeg ødelegger og velger bort påbegynte vennskap i mørke perioder...

Jeg vet ikke hva som går mest utover ungene, min ikke optimale psykiske helse i seg selv, eller konsekvensene av denne, f.eks. null nettverk 😕 It takes a village, sier man jo... Ungene sier ikke noe men jeg frykter at det preger dem. 8 og 4 år. 

Anonymkode: 12694...08d

Er sikker på at du gir barna dine det de trenger uten a village😊

Jeg trives best i eget selskap jeg også, og får nok sosial input på jobb. Er også litt som deg at jeg brenner påbegynte vennskap i de periodene jeg ikke er på topp. Jeg tenker at barna må merke vennemangelen på et eller annet tidspunkt, selv om vi har nettverk i form av familie og slekt.

Anonymkode: 0969a...8f2

[AnonymBruker]

Problemet er vel ikke om de spør/er bevisst på det fra ung alder, men hvordan det påvirker dem i lengden? Hva gjør det med deres egen evne til å danne vennskap, delta i sosiale settinger, ha nære relasjoner? Det er jo fint med hytteturer, besøk, nyttårsfeiringer, turer, besøk.  Så er jo ikke «jo flere, jo bedre» sant heller. Barn lærer av sine foreldre, og er de relasjonene som finnes, gode (som foreldrenes forhold, øvrig familie, bekjente), kan det gå bra. Har foreldrene dårlig med nettverk og er dårlige på sosiale relasjoner generelt , er det selvsagt ikke noe positivt. Men om de spør og hva man skal svare, det er vel ikke problemstillingen? Mange vil jo ikke legge merke til det før man blir kjent med andre familier der de voksne har mange gode vennskap, og om det er i 8-årsalderen eller når man er voksen selv, vil variere. 

Anonymkode: 02fa7...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Korona restriksjoner må vi nok leve med i flere år til. Nei dette tror jeg ikke barn bryr seg om. Venner er ofte oppskrytt uansett. Kvinne er kvinne værst sies det. Satt på spissen. 

Anonymkode: e21c0...78b

Venner er jo et av livets aller største goder. Jeg har venner, men vi treffes jo ikke så ofte (også når det ikke er korona). Hverdagen er hektisk og helger som regel fulle av barnas aktiviteter. Tror ikke barna mine reflekterer over min vennekrets overhode.

Anonymkode: 069d5...e79

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og har introverte venner. Solide vennskap.Vi treffes få ganger i løpet av året og vi trives med det . Da barna var små sosialiserte jeg oftere men nå som de er voksne er det en lettelse å slippe. Jeg har nettvenner utenom de jeg treffer og vi snakker/tekster daglig.Nei befri meg for ekstroverte ned jabbingensin som mener at deres måte er den eneste som duger!

Anonymkode: 7fc48...570

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg syntes det var rart når jeg var barn/ungdom, foreldrene mine ble sammen når moren min var 16 år, så fikk de familie tidlig og venner forsvant. Jeg spurte mye om dette, og det var fordi fokuset var på familien. Nå er jeg over 40 år og har fortsatt mine barndomsvenninner, og det er jeg glad for.

Anonymkode: 3165c...4ee

[ukjentjente]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det det dere føler, dere som har mann og barn? Da er det vel ikke noe vits for meg å leve videre da, siden jeg er singel og barnløs, og mine venner er det viktigste jeg har i livet.

Anonymkode: 1d1c8...611

Den som skrev dette er jo i en helt annen livssituasjon og greier sikkert ikke huske hvordan det var eller sette seg inn i din livssituasjon  jeg er som deg, (men for meg er familien også veldig viktig, søsken osv) og for meg er de få men veldig gode vennene jeg har ekstremt viktig for meg. Jeg mener at gode vennskap er sterkt undervurdert og tror aldri jet hadde passet i å være i en situasjon der mannen og barna var de eneste jeg var med. Jeg tror at de som mener at venner er oppskrytt  aldri har opplevd å Ha virkelige gode venner som kan være like viktig som familie. Jeg blir også overrasket over å lese her og andre steder hvor mange som har dårlige venner og som de gidder å pleie kontakt med..hadde heller vært alene for å si det sånn.

jeg har en veldig nær venn som er så nær at jeg ikke visste hva et virkelig godt vennskap var før jeg traff denne personen❤️Og tror langt ifra alle er så heldig å få en så nær venn, gode vennskap vokser ikke på trær etter min erfaring! Men skjønner at det ikke er lett å ha masse venner i tillegg til familie med barn osv, og at man kanskje ikke ser behovet for å ha masse venner når man har fått sin familie. Da er det på den annen side vanskelig for meg å sette meg inn i det. selv jeg som er barnløs og singel har ikke masse venner og får masse sosialt gjennom jobb og for meg holder det å ha noen få gode venner og familie som jeg er med noen ganger i uka.så selvfølgelig er det en stor vits for deg i å leve videre og kose deg med og væte glad for de vennene du har  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det tror jeg barn ikke bryr seg med. Hvorfor i alle dager skal de bru seg med det? I disse korona-tider er det jo status å ha så liten vennekrets som mulig. 

Anonymkode: e21c0...78b

Jeg la merke til det, syntes det virket trist å bli voksen. Foreldrene mine hadde noen få venner som de besøkte, men veldig få. Syntes synd på dem husker jeg. Og det fantes et liv før korona og det vil snart bli ett liv etter korona. 

Anonymkode: 3ab96...374

[AnonymBruker]

Klart de legger merke til det, men ikke sikkert de bryr seg

Anonymkode: 5d07f...801